Intro i hvordan bruke Vann-Nett

Transkript

1 Intro i hvordan bruke Vann-Nett Vannforvaltningen i Norge samler miljødata om vann i databasen Vann-Nett. Alle registrerte data er tilgjengelige for allmennheten dvs at det er mulig å gå inn og se på den informasjon som er lagt inn for en bekk, elv, fjord eller innsjø. Det er fylkesmannen, med assistanse fra kommunene, som har hovedansvaret for å samle inn data om alle vannforekomster 1. Hvorfor bruke vann-nett? Det har vist seg at det finnes en god del kunnskap i lokale fiskerlag, turlag, lokallag til naturvernforbundet, elveeierlag osv. som ikke alltid er registrert eller kjent hos kommunene. Og siden mye av datainnsamlingen i Vann-Nett baserer seg på hva kommunene rapporterer inn betyr det at slik «lokal kunnskap» risikerer ikke å komme med. Det kan dreie seg om alt fra vandringshinder for fisk, avløp fra hytter, avrenning fra gamle søppelanlegg eller forekomst av fremmede arter som mangler. Privatpersoner, lokale lag og foreninger kan gi innspill og melde fra om ting som mangler eller som man mener er feil. Det skal sies at det kan ta litt tid å bli kjent med hvordan databasen Vann-Nett fungerer men det kan være verdt å gå inn og se litt nærmere på hva som er lagt inn for de vann og vassdrag du er best kjent med/mest interessert i. Hvis det er noe du ønsker å gi innspill/melde fra om så kan du enten bruke verktøylinjen «Tilbakemelding» i selve databasen eller sende en e-post/ringe til fylkesmannen, eller til den som er prosjektleder for vannområdet (oftest ved kommunen). De som har ansvaret for datainnsamlingen er da bare takknemlige for at de blir gjort oppmerksomme på slikt! Vann-Nett Vann-Nett har følgende tre innganger: (se utførligere beskrivelse på de kommende sidene.) Vann-Nett Portal ( er hovedinngangen i Vann-Nett og samler alle verktøy under en adresse. På portalen finner du bl.a. faktaark, enten for en hel vannregion 2, for et vannområde 3 eller en enkelt vannforekomst 1. Du kan også velge å se på data for en kommune eller et fylke. (Faktaarkene gir ikke alltid komplett informasjon. Man kan for eksempel få frem at det er registrert data under fisk som viser en god tilstand, men ingen informasjon om hva tilstanden er basert på. For å se dette, må man inn i Vann-Nett Saksbehandler (under påvirkning og/eller miljøtilstand). Vann-Nett Statistikk ( som gir statistiske data for en vannforekomst, et vannområde, en vannregion, en kommune eller et fylke. Vann-Nett Saksbehandler ( er, som navnet tilsier, den versjon som brukes av saksbehandlere i forvaltningen, hvor de legger inn og redigerer data. Det fine er dog at all informasjon på siden er tilgjengelig også for allmennheten. Man trenger altså ikke logge inn for å kunne se hvilke data som er lagt inn for en vannforekomst. Det er her man kan se hva som er lagt in for et enkelt vann eller vassdrag. 1 Vannforekomst er en geografisk definert enhet vann. Det kan være en innsjø, en elv, et kystvann eller en grunnvannsforekomst, eller avgrenset del derav. Hver definert strekning av en elv, eller del av en sjø, fjord etc. utgjør altså en egen vannforekomst og har et eget ID-nummer. (ID-nummer som slutter på R er elver (fra river ), de som slutter på L er innsjøer (fra lake ), de som slutter på C er kystvann og fjorder (fra coastal water ) og G er for grunnvann.) 2 Vannregion: Norge er delt inn i 11 vannregioner. Hver vannregion består av et eller flere nedbørsfelt. (Se vannportalen.no og velg «Regionale sider» for mer informasjon.) 3 Vannområder: hver vannregion er så delt inn i flere vannområder, også de basert på avrenningsområder. Totalt er Norge delt inn i drøyt 100 vannområder.

2 vannområde det dreier seg om gjennom å bruke lenken, Finn vannforekomster for område, rett under søkfeltet. Delt opp i flere vannforekomster Fjorder, elver og større vann er ofte delt inn i flere vannforekomster. Det kan være opp- og nedstrøms et vannkraftverk eller fjordarmer med ulike egenskaper osv. Søker man på Sjønståelva ser man for eksempel at den er delt inn i to delstrekninger (nedre og øvre Sjønståelva), hver og en sin egen vannforekomst. Søker man bare på Sjønstå i søkfeltet får man også opp en tredje vannforekomst, som kun heter Sjønstå. ID-numret for denne vannforekomsten slutter på G, som viser at det er en grunnvannsforekomst (se fotnot 1, sid 1). Allerede i listen over vannforekomster får man opp totalvurderingen av hver vannforekomst sitt økologiske tilstand samt en vurdering av risikoen for at man ikke vil klare å oppnå miljømålet om god tilstand til For å få frem faktaark for den vannforekomst du ønsker å se på må du klikke i kolumnen med «Vannforekomst ID», dvs den hyperlenkede blå skriften lengst til venstre på hver rad. Faktaarket viser bl.a. samlet miljøtilstand, hva slags påvirkninger der er og gir informasjon om vanntypen. 3

3 Vann-Nett Statistikk: Hvis man på siden vann-nett.nve.no/portal ser til høyre for fanene så er der en lenk til Statistikk ( Har kan du få en samlet oversikt, også for en enkelt vannforekomst. Vil du få informasjon om en vannforekomst kan du bruke søkfeltet øverst på siden. Skriv in navnet på det vann, vassdrag eller den fjord du ønsker å se på. Mange elver, fjorder og større vann er delt inn i flere vannforekomster, noe som gjør at du kan få en liste med flere søkeresultater. Hvis vi f eks skriver inn Sjønstå i søkfeltet får man opp en liste med i dette fallet 3 vannforekomster (2 elvestrekninger og en grunnvannsforekomst). Se i kart For å se en av de listede vannforekomstene i kartet klikker du på vis-i-kart -symbolet som er forstørrelsesglass over en liten globus (til høyre for kolumnen med kommunenavn). (Man trenger ikke legge vekt ved ID-numrene, men hvis man søker på et navn og får en lang liste kan siste bokstaven i ID-numrene være verdt å se på. Se fotnot 1, sid 1, om vannforekomster!) Se statistikk Hvis du vil se den samlede statistikken for en vannforekomst klikker du på symbolet som skal forestille et kakediagram, til høyre for globusen. Du får da opp en boks med 4 faner å velge mellom (Info, Samlet miljøtilstand, Miljømål og Arkiv). Hvis man f eks velger vannforekomsten Sjønståelva øvre og ser på fanen Samlet miljøtilstand, ser man at de registrerte påvirkningene som fører til at man har havnet på Dårlig er stor grad av avrenning fra gruveavfall og stor grad av vannføringsregulering uten minstevannføring. 4

4 Saksbehandler-versjonen ( ) Hvis du i stedet går inn i Saksbehandler (altså et av valgene på vann-nett.nve.no/portal) har du mulighet å få frem mer detaljerte opplysninger om hva som er registrert. (NB! Det er bare saksbehandlere med innloggingskonto på siden som kan endre og legge inn data, så det er ingen risiko at du endrer noe i databasen! Du har dog mulighet å se på alt som ligger her.) Naviger i kartbildet gjennom å klikke på håndsymbolet oppe til venstre. Da kan du dra kartbildet i den retning du ønsker. Scroll med musen, eller bruk + og - skalaen i venstre hjørne på selve kartet, for å zoome inn eller ut i kartet. Finn vannforekomst Du kan finne frem til den vannforekomst du ønsker å se på på to måter, enten gjennom å søke på navnet eller gjennom å finne det i kartet: Søk på et navn: Skriver du inn et navn i søkfeltet helt øverst får du antageligvis opp flere vannforekomster å velge mellom. Hvis man f eks søker på balmi får man opp en liste på de 2 vannforekomster som Balmielva er delt inn i. Dobbeltklikk på den vannforekomst i listen som du ønsker å se på. Velge vannforekomst i kartet: Hvis man vil ønsker å se hva slags data som er registrert for en vannforekomst man ser i kartet så bruker man verktøyet velg vannforekomst som ligger på blå linjen over kartet og klikker deretter i kartet på den vannforekomst man vil se på. Man må ned på ganske detaljert nivå for å kunne velge (dvs klikke på) en vannforekomst i kartet. Vannforekomsten funnet På begge måtene zoomes det da inn på vannforekomsten i kartet og dukker opp et minimert vindu, dvs en slik blå linje: For å åpne vinduet må du klikke på utvid-symbolet til høyre på linjen: Registrert miljødata Når du har valgt en vannforekomst (som beskrevet her over) må du velge hva slags data du ønsker å se på. Under fanene Miljøtilstand og Påvirkninger brukes mappesymboler, omtrent som i dokumentarkivet på en harddisk. Et plusstegn foran betyr at du kan åpne mappen, som da har en eller flere undermapper. Gul mappe betyr at der er noe registrert. Grå mappe betyr at det ikke er noe data registrert i den mappen med sine undermapper. Klikker man på en gul mappe får man opp undermappene, og kan da klikke videre på de gule mappene nedover i hierarkiet. Mappene åpnes gjennom at man klikker med musen på plusstegnet. På det laveste nivået i mappehierarkien er det de kategorier som er i fet stil og har lilla pil-symbol som innholder data. Hvis man f eks har valgt å se på Furuhaugbekken, som renner ut mitt på sørsiden av Langvatnet, ved Sulitjelma, og velger fanen Miljøtilstand ser man at den samlede miljøtilstanden er Moderat. Den øverste mappen, Økologiske kvalitetselementer, er gul og da vet man altså at der ligger noe informasjon i en eller flere undermapper. Man kan da åpne den øverste mappen gjennom å klikke på plusstegnet og så klikke seg videre ned på de gule mappene i hierarkiet. Da man åpnet mappen Metaller ser man at det er registrert data angående aluminium, jern, mangan, kobber og zink. Velger man en av de får man opp en side hvor det står at parameteren ikke oppnår godt tilstand. Vil man se mer klikker man på symbolet med penn og papir som vist her til høyre. Da får man informasjon om når målingene ble gjort, av hvem og hvem som har gjort registreringen. 5

5 Se miljødata i kartet: Innhold i kartet i menylisten til venstre kan også være interessant å kunne bruke. Her kan man velge hva slags data, dvs hvilke kategorier, man ønsker å se i kartet. Man må alltid klikke på den øverste i en gruppe for å kunne se noen av underkategoriene. Hvis du velger Temadata, og derunder Klassifisering elver og derunder Miljøtilstand (samlet tilstand) vises klassifiseringen av alle elver i det kartutsnittet du har i vinduet. Fargene betyr: Blå = svært god Grønn = god Gul = moderat Oransje = dårlig Rød = svært dårlig Grå = udefinert Dette kartet viser at de fleste elvene og bekkene rundt Langvannet fortsatt er udefinert (grå) mens Klarabekken, Giken, Lomielva, Annabekken, Langvatnet og Øvrevatnet har moderat tilstand (gul) og både øvre og nedre del av Sjønståelva har dårlig tilstand (oransje) pga vannregulering /forurensing fra gruver. Hvis du krysser for Administrative lag og deretter f eks Vannområde så ser får du også opp grensene for disse. 6