Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler

Transkript

1 Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet DN,

2 Hvem er vegvesenet? En etat underlagt Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen Vegdirektoratet Styring av vegvesenet, fagetat for Samferdselsdepartementet Statens vegvesens ytre organisasjon 5 regioner 30 distrikter Alt fysisk arbeid bestilles fra entreprenører

3 Oppgave: Forvalte vegnettet (bygge og drifte) Europaveger, riksveger Fylkesveger på oppdrag fra fylkeskommunen Trafikantrettet virksomhet Trafikkstasjoner (registrering, førerkort etc) Kontroller Trafikksikkerhet

4 Hva skal vi levere? Sikkerhet, blant annet v. hjelp av: God friksjon Forutsigbarhet mhp kjøreforhold Fremkommelighet Vitale samfunnsfunksjoner, buss, ambulanse, brannvesen, politi, ferskvarer på trailere Forutsigbarhet, Just in time Utenlandske lastebiler (enkelt hjulpar, kjetting)

5 Styring av vegvesenet Stortingsmelding Nasjonal transportplan 10 år, nå jobber vi med Handlingsprogram 4 år, nå jobber vi med Statsbudsjettet Vi har levert vårt forslag for 2008

6 Problem: Parallelle løp NTP og Forvaltningsplaner ferdig i 2009 Kan ikke vente på VRM, må ta høyde for tiltak i 10- årsperioden Har antatt kostnader på rundt 500 millioner til fysiske tiltak (EV, RV, FV), tør foreløpig ikke gjette på pris for kjemiske tiltak Hvordan vurderer VRM problemomfanget, hvem skal gjøre tiltak, hvilke tiltak må gjøres i hvor stort omfang? Mange tiltak må ut på EU-anbud, det tar tid. STERKT BEHOV FOR SAMARBEID OG LØPENDE INFORMASJON!!

7 Når må vi ta hensyn til vann? Nye veger Planlegging (trasevalg, renseløsninger) Anleggsarbeid (partikler, nitrogen, olje, høy ph etc) Eksisterende veger: Fysisk påvirkning, avbøtende tiltak Kulverter, fyllinger, brukar, strandsoner Kjemisk påvirkning Salt Miljøgifter fra trafikken (tungmetaller, PAH, annet) Vaskemidler (tunneler, skilt, vinduspylevæske etc) Avrenning fra vegutstyr (kobber fra impregnert tre, sink fra vegrekkverk etc)

8 Fysiske inngrep

9 Fysisk påvirkning planlegg riktig Håndbok 242 Veger og dyreliv Viltpassasjer generelt, mye om vann Råd om riktig bygging av kulverter

10 HB 242 om kulverter og rør, fiskepassasjer Hovedbudskap mhp kulverter i håndbok 242:

11 Kulvert med naturlig elvebunn

12 Hvileplasser for fisken

13 Kulvert for oter og smådyr

14 Kulvert for større firbeinte (og en og annen o-løper?)

15 Årungselva (E6, Vassum, Frogn/Akershus) Midlertidig omlegging i anleggsperioden

16 Kunstig elv etter flyttingen

17 Dette var de gode eksemplene... Virkeligheten er av og til slik som dette...

18 Og dette... Alt var planlagt riktig, med naturlig bunn og gangveg for smådyr, men ingen hadde tenkt på at vegfyllingen hevet bekkeleiet noen meter...

19 Fysiske tiltak: Kartlegging Fant krysningspunkter veg/vann på kart Inspeksjon og bilder Mange studenter har hatt dette som sommerjobb de siste par årene

20 Viktighet av inngrep kulverter og stikkrenner, veldig mange er uten vannføring Vi har mistanke om brudd i vannspeil i ca av dem Kjenner ikke alvorlighet: gytebekk eller fisketomt? Støtter DNs planlagte arbeid med kategorisering av alvorlighet Alvorlighetsvurdering sammen med VRM, sett i sammenheng med andre verdier i vassdraget

21 Tiltak: liten oppdemming med trappetrinn Dere husker denne?

22 Fyllinger hindrer vannutskifting Tautra: Øy i Frosta kommune, Nord- Trøndelag. Bygget 3 km lang fylling ut til øya i problemer: naturreservat på øya, rovdyr vandret ut Ramsarområde i viken bak moloen Veldig ufullstendig kartlegging

23 Kjemisk påvirkning

24 Grunnvannsforurensning Ikke kartlagt ennå. Bidrar med 200 til NVE for å framskaffe grov oversikt over størrelse/kvalitet på vegpåvirkede grunnvannsforekomster. Bekymring Magnor/Lillehammer/G.moen Mange private enkelthusbrønner har vært saltpåvirket. For smått for vanndirektivet, håndteres etter naboloven.

25 Overflatevann - saltpåvirkning Salt er den største kjemiske påvirkningen. Vi har funnet 1200 innsjøer nærmere saltet veg enn 200 meter.

26 Innsjøundersøkelse innsjøer nærmere enn 200 meter Trengte hjelp fra NIVA til undersøkelse: 59 innsjøer grundig undersøkt (+ 59 kontroll) Salt/ledn.evne gjennom hele profilet Tungmetaller i sedimenter

27 Effekt- og kontrollsjøer plassering

28 Konklusjoner om metaller Med unntak av Cu og Ni i vann og Cr i sediment, var metallkonsentrasjonene stort sett lave i effektsjøene Pb og Cd hadde høyere konsentrasjoner i kontrollsjøene enn i effektsjøene. Det var en tydelig sammenheng mellom fordelingen av Cu og Ni - konsentrasjoner i vannet og ÅDT. Cu - gradienten i sedimentet kan også i stor grad forklares med ÅDT. Mange innsjøer hadde PAH forurenset sediment. Det var regionale forskjeller. PAH nivåene kunne ikke forklares med ÅDT.

29 Konklusjoner om salt 18 av 59 hadde stagnerende bunnvann pga salt Forholdstallet er ikke direkte overførbart til de 1200 sjøene Små innsjøer (0,2 km2) nærmere enn 200 meter tåler sjelden mer enn 25 tonn salt pr km veg før de får stagnerende bunnvann

30 Hvorfor salter vi? Fremkommelighet Sikkerhet 20% færre dødsulykker på saltet veg Rimelig issmeltemiddel Kommer til å fortsette å salte Men forhåpentligvis gjøre det smartere!

31 Salter ikke/sjelden under -10 Salter sjelden under ÅDT 1500 Trenger mindre salt Krever met.data

32 Saltstrategier To strategier: vinterveg og barveg Vinterveg: jevnt lave temperaturer hvor det kan aksepteres/opprettholdes snøsåle Barveg: vegdekket skal være bart hele året Sikkerhet Fremkommelighet (lett trafikkaos, eks Rv 7 i helger) høy ÅDT (sliter hull i isdekket på vinterveger) Temperaturforhold (hyppige fryse/tine-episoder) Overgangssalting: salting i overgangen høst/vinter og vinter/vår. Også salting i overgangen mellom milde og kalde perioder om vinteren. Sanding: sand blåses bort etter få kjøretøy. Lite effektivt. Fastsandmetoden

33 Tiltak Fysiske inngrep Kjemisk påvirkning

34 Tiltak: fysiske inngrep Rense kulverter Bygge om kulverter (unngå brudd i vannstrøm, redusere strømningshastighet, øke vanndyp i kulvert, etablere bunnsubstrat) Åpne fyllinger (øke vanngjennomstrømming ved større diameter eller flere kulverter, bygge bru) Forbedre strandsonen ved lange utfyllinger i elv Åpne bekkelukkinger

35 Klima og transport Etatsprosjekt over 4 år 20 millioner kroner Tilpasning til endret klima Dreneringsløsninger, erosjon og plastring av elvebredder, skred, flom Får betydning for nye veger og oppgradering av gamle Hva betyr dette for vandringsveger og livsvilkår?

36 Tiltak: salt Redusere salting Bedre brøyting Optimere utleggingsteknikk og utleggingstidspunkt Strøing og/eller hastighet Alternativer til salt Ulemper: stort oksygenforbruk I innsjøer: eutrofiering, oksygenfritt bunnvann? I grunnvann: anaerob nedbryting kan gi metan, utløsing av jern og mangan, bakterievekst i rør? Pris (innkjøp: 10x?, utleggingsteknikk:?)

37 Salt-tiltak forts. Bortleding av overvann, membran i grøfter Utpumping av bunnvann, kunstig sirkulasjon

38 Salt SMART: løsningen? Strategi, Miljøvirkning, Alternativer, Reduksjon, Tiltak Naturens tålegrenser må i større grad være premiss for saltingen (men vi aksepterer ikke flere dødsulykker på vegene) Etatsprosjekt over 4 år 18 millioner kroner Opprettholde fremkommelighet og sikkerhet uten uakseptabel miljøskade Delprosjekter: Miljøvirkninger og tålegrenser, Saltreduksjon og alternativer, Strategi og styring

39 Tiltak: kjemisk påvirkning metaller PAH Rensebasseng Renser 60 90% av metaller og PAH Renser løste metaller dårlig (som er mest biotilgjengelig?) Dr. grad UMB Dyrt, plasskrevende, samler overvann til konsentrert utslipp isteden for spredt infiltrasjon i grunnen Virker ikke/dårlig mot salt Filterløsninger? Mindre bruk av såper og sprøytemidler

40 Vegvesenet og vanndirektivet

41 Vegvesenet og vanndirektivet Deltar i direktoratsgruppe Deltar i Vannregionutvalg (der vi får lov) Har kontaktpersoner for alle regioner og de fleste vannområder Kartlegging av vandringshinder og fyllinger Kartlegging av salt-problemer Delfinansierer grunnvannskartlegging Prøver å få tiltakskostnadene inn i NTP & HP Men kjenner verken problemomfang eller tiltakene... Skal lage overvåkingsprogram som passer inn i det nasjonale Skal lage tiltaksplaner i 2008

42 FoU: Salt SMART og Klima og transport Kjemisk tilstand i vegnære innsjøer Tålegrenser for planteplankton Innsjøundersøkelser (Padderudvann, + de 59) Rapportkataloger Håndbøker HB242 Vegen og dyrelivet HB261 Utkast vannbeskyttelse i planlegging, drift og bygging av veger HB 111 Standard for drift og vedlikehold (016, 017, 018, 021, 025, 066, 140, 151, 177 osv)

43 Kontaktpersoner Kontaktpersoner: Region Sør: Steinar Møll Region Øst: Turid Winther-Larsen Region Vest: Kelly Iversen/Hilde S. Nilsen Region Midt: Mario Obreque-Cardenas Region Nord: Egil Revhaug distrikskontakter utpekt Vegvesenet bruker tid på dette nå, for å være forberedt og slippe budsjettmessige og personellmessige problemer vi ikke klarer å løse innen 2012/2015.

44 Avsluttende oppfordring Ønsker å oppfylle samfunnets forventninger til oss Miljømyndighetene må forstå våre utfordringer og begrensninger. Åpen dialog, deltagelse Kontinuerlig informasjon Klare signaler Forutsigbarhet

45 Finn de fleste rapportene våre på Miljø, Vann og jord HB 242 Veger og dyreliv finnes under Fagstoff, Håndbøker