Nasjonal Referansegruppe og Direktoratsgruppa for implementeringen av Vanndirektivet

Transkript

1 Referat Møte om: Til stede: Nasjonal Referansegruppe og Direktoratsgruppa for implementeringen av Vanndirektivet Geir Solberg (Kystverket), Synnøve Lunde (Kystverket), Johan Kollerud (SLF), Ingvild Marthinsen (SFT), Per Fredrik Brun (VRM Møre og Romsdal), Geir Taugbøl (EBL), Kristin Haaland (NHO), Kjell Olav Gammelsæter (KS Bedrift), Nicolay Bjørn Lian (KS Bedrift) Anja Skiple Ibrekk (NVE), Larus Kristjansson (Fiskeridirektoratet), Jørn Arntsen (Vegdirektoratet), Einar Dahl (HI), Anders Iversen (DN), Ola Skauge (DN), Line Fjellvær (DN) Ikke til stede: Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Vann, Norsk Havneforbund, Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening, Norges Fiskarlag. Referent: Line Fjellvær Møtested: Kystverkets Hovedkontor, Ålesund Dato: 9. september 2008 Side 1 av: 6 Kopi til: Miljøverndepartementet Møte mellom Nasjonal Referansegruppe og Direktoratsgruppa 1. Presentasjon av Kystverket v Roar Johansen Kystverkets mål: sikker seilas, rent miljø, fra vei til sjø, livskraftige kystsamfunn, kvalitet i alle ledd, alltid til stede. Budsjett fra staten ca 1,4 milliard (60% av totale budsjettet). Brukerfinansiering (40% av totale budsjettet) bla knyttet til los, fyr med mer. Lostjenesten er 100% brukerfinansiert. Kystverket har 5 regionkontor. Regionale oppgaver fungerer som kompetansesentre og utfører nasjonale oppgaver. Døgnkontinuerlig forvaltning med ca 130 på jobb hele døgnet. Rent miljø: beredskap, opplæring og øvelser med mer. Meldingssystem SSN obl for alle fartøy som fører farlig eller forurensende last. Satelittovervåkning for bla overvåkning av oljeutslipp. Bølge og strøm-varsling; Slepeberedsskap i Nord-Norge. Nødhavner: redusere skadeomfang ved forurensing; Kystinfo karttjeneste: Arealsinteresser: farleder, ankringsområder. Kart og bilder. Tematisk. Se kystverket.no 2. Godkjenning av referat Form og lengde grei. Ingen kommentarer. Referatet ble godkjent. 3. Status i arbeidet Anders Iversen (DN) presenterte status for hva som skjer i vanndirektivarbeidet regionalt (utarbeidelse av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer) og sentralt (arbeid med st.prop., klassifiseringssystem og veiledere). Referansegruppa ønsker å stå på kopilista når det sendes ut e-post med sentrale tilrådninger. Det kom spørsmål om mulig tilgang til Direktoratsgruppas prosjekthotell. Dette er et internt arbeidsverktøy for Direktoratsgruppa og Departementsgruppa og inneholder møtepapirer. Papirer og referater som skal være offentlig tilgjengelig finnes på Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonferanse: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no

2 Presentasjon av Vannregion Møre og Romsdal Per Fredrik Brun, Areal og Miljøvernavdelingen, Møre og Romsdal Fylke presenterte VR Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylke er et administrativt forsøk som forberedelse av regionreformen. Det blir sannsynligvis ikke reform men omforming, noe som tyder på at forsøket avsluttes etter Positivt med denne organiseringen er at vi har gode relasjoner i forhold til fylkesdelplan arbeidet allerede. God samhandlingsarena. Midler fra fylkeskommunen har kompensert for manglende midler. Regionen er preget av at dette er et kystfylke. Det er lagt frem forslag til 7 vannområder som alle går fra hav/fjord og opp til fjellet. VR dekker litt mer areal enn MR fylke. Tre vannområder i første planperiode: Litldalsvassdraget (Revisjon), Aura/Eira (50 år revisjon av Aurautbyggingen, Aursjøen hovedmagasin - får en del gratis ved å samkjøre med VRO), Revidering av konsesjonen samordnes med utarbeidelse av forvaltningsplan. Opplever godt samarbeid med NVE her. Høye forventninger fra fiskeinteresser. Søndre Sunnmøre (Grønne korridor, utfardsområde, djupe fjorder, skipsverft, akvakultur, lakseinteresser i vassdragene); 7 kommuner i MR 2 kommuner i SFJ. Mye opdrett, landbruk, kommunal kloakk; Runde Miljøsenter nyetablert ressurssenter i gang med overvåkning av den Grønne Korridor synergieffekter og utbyttelse av ressurser. Arbeidsprosesser frem til nå: Vannområdeutvalg er valgt for alle tre områdene. For Eira/Aura og Litledalen er utvalgene små og kan samtidig brukes som arbeidsgrupper For Søndre Sunnmøre er utvalget stort på grunn av mange kommuner og de kan bli holdt løpende orientert når de har møter i regionrådet. Det har vært flere møter i de enkelte kommunene på Søndre Sunnmøre Høring på vesentlige spørsmål: Gitt utsatt frist Ressursbruk: Møter/høringer/drift (saksbehandler(e)) Fullkarakterisering (eget fast personell) Grunnvannsforekomster (Cowi AS) Overvåking Sunnmøre (Runde Miljøsenter) Samfunnsvirkninger i Aura (Møreforskning) Tiltaksanalyse Eira/Aura/Litjdalselva (engasjert konsulent) Vannregionmyndigheten i Møre og Romsdal mangler for tiden prosjektleder; Tiltaksanalyser skal være ferdig innen 31.august noe er mottatt men mye mangler. Det har vært varierende oppslutning fra kommunene men også fra de regionale statsetatene; KS stilte spørsmål om kommunene og finansiering av tiltak. Brun forklarte at en like viktig utfordring er at kompetansen i kommunene mangler eller forvitrer. Dette er et kjempeproblem i kommunene. Miljøvernlederne var tidligere en tverrfaglig person, slik er det ikke nødvendigvis lenger. DN kommenterte at det systematiske tilnærmingen og fristene i vanndirektivet kan føre til at kommunene får oppgaver og utlegg i raskere tempo enn forventet. Dette er en oppgaveportefølje som trolig må finansieres utenfor statsbudsjettet. Uheldig hvis kommunene ikke er godt involvert i

3 vannmiljøovervåkningen. DN oppfordrer KS til å ta et krafttak i forhold til miljøkompetansen i kommunene. Utfordringer som Vannregionmyndigheten møter: Kommunene mangler tid til prioritering av oppgavene. Bidrag fra de statlige regionene svært varierende. Bidrag fra kommuner og sektorer er nødvendig. Det forventes at etatene stiller opp på møtene i Vannregionutvalg. NVE uttrykte at det er en mismatch med forventninger ulik virkelighetsforståelse. Det er viktig at Vannregionmyndigheten sjekker kommunikasjonen mot de regionale sektorene og sørger for at bestillingene er konkrete. Fiskeridirektoratet uttrykte at de sentralt prøver å følge med på hva som skjer i regionene og ser at det er veldig varierende hvordan regionene arbeider. Regionene burde bli samordnet sterkere. EBL påpekte at arbeidet med tiltaksplaner, som er under oppstart, er sentralt for gjennomføringen av direktivet i praksis. Det bør følges en logisk gang i arbeidet, i tråd med direktivet, der faglig basert problemforståelse må etableres før tiltak lanseres. Tiltakene må dessuten formuleres, og analyseres, på et presisjonsnivå som ikke bryter med forutsetningen i forskriften og dens forarbeider om at skjønnsrommet for sektorbehandlingen av tiltaksgjennomføring blir vesentlig redusert. Det må ikke oppstå et konkurrerende, men supplerende planregime, gjennom vanndirektivet. EBL anbefaler også at det legges arbeid i å samstemme prosesser og arbeidsform mellom regionene slik at det ikke blir mange varianter som det blir vanskelig å forholde seg til. Det er bl. a. ulik praksis i regionene mht. involvering, og det er for eksempel vanskelig å finne ut hvordan regulantene er involvert, noe som kan være bekymringsfullt for medvirkningen. Det er veldig viktig med medvirkning også på lokalt nivå. Fiskeridirektoratet påpekte at kjennetegnet for mange av prosessene er mangel på ressurser og personell. Medvirkning er en av de viktigste delene i direktivet. DN påpekte at den norske forskriften gjør at Norge skal gjøre unna planforberedelsene på to år der andre land har hatt fem år, og at vi har flere løp samtidig som ideelt skulle gått etter hverandre. Før neste runde må veiledningsmateriale som er lagd justeres i lys av erfaringene som er gjort til nå. Det er positivt at vi gjennomfører første runde med et mindre antall vannområder slik at vi kan lære, ha innvirkning på prosessene i EU, og justere arbeidet før hele landet (alle vannområdene) skal med i prosessen fra Kystverket presiserte at det er veldig viktig for etatene å få høre hva det forventes at sektorene skal gjøre. Møtet kom inn på viktigheten av best mulig samordning mellom revisjonsprosessene for vassdragskonsesjoner og forvaltningsplanarbeidet etter vanndirektivet, slik at de to prosessene kan styrke hverandre gjensidig. Vannregionmyndigheten stilte spørsmål ved om veiledningsmaterialet er godt nok. DN forklarte at det fra enkelte vannområdeutvalg kan komme forslag til tiltak som det er for høye forventninger til. Veldig viktig at vannområdeutvalget skal sette dette sammen til et program som det er realistisk å få gjennomført i denne perioden, dvs at virkemidlene finnes både i regelverk, teknisk og økonomisk. Det er viktig at vannområdeutvalget føler seg som et kollegium som kan samarbeide om dette. Informasjon om SFT seminar 9-10 oktober om næringssalter på kysten. Se

4 4. Tiltaksanalyser og tiltaksprogrammer Line Fjellvær orienterte fagsamling om tiltaksanalyser, tiltaksprogrammer og forvaltningsplaner som ble holdt i Stjørdal august. Jørn Arntsen presenterte Vegvesenet og Vegvesenets arbeid med tiltak i regionene. Sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem 5 regioner, 31 distrikter, regionene er veldig selvstendige. Blir en stor endring i Hvilke vannmiljø-påvirkninger står vegsektoren for? Kjemisk påvirkning salt, avrenning fra veg (olje, PAH, metaller), såper, maling, impregnering, metaller fra vegutstyr etc. til innsjøer, elver, grunnvann Fysisk påvirkning Kulverter som stenger vandringsveg i elver Fyllinger som stenger vannstrøm (sjøer/fjorder) Inngrep i elv (plastring, utfyllling, brokar, etc) Partikler som kan ødelegge gyteplasser (Strandsoneinngrep og terrestriske vandringsveger langs veg) Hvor påvirker vi (kjemisk og fysisk)? Saltet vegnett: lavt sør, vest, midt, punktvis nord Innsjøer nær saltet veg Grunnvann vannverk, enkeltbrønner, avvente grunnvannskartlegging, Gardermoen og andre spesielt viktige grunnvannsforekomster, geografisk fordeling: Østlandet tykk umettet sone og lite nedbør gjør det mer sårbart, Tunneler med utslipp til sårbare resipienter Fyllinger i sjø (fjordarmer, ut mot øyer, innsjøer) Hindre fiskevandringer a. Kulverter: Vannspeil, Strøm, Bunnsubstrat, Skrot, stein, kvist & kvast i. 2 mill. stikkrenner & kulverter ii. Se i sammenheng med andre påvirkninger i elven iii. Fisken er flink til å forsere hindre! b. Strandsone: Erosjonssikring, Flomsikring i. Problemstilling i Klima og transport Partikler på gyteplasser: kan hindre gytegroper a. Ingen oversikt, trolig ikke stort problem b. Vil framkomme av biologisk overvåking? Tiltaksutredninger o Kartlegging Vegsalt og planteplankton i innsjøer. Rapport. Også andre rapporter. Økologisk kartlegging. Veg kontra naturtype. Skal være ferdig i desember Salt smart: grønn/gul/rød strekningsinndeling?= operativ verktøykasse o Tiltak: Bilologisk nedbrytbare alternativer o Tiltak: Håndbok 242: Veger og dyreliv o Tiltak grunnvann:/ tiltak rensebasseng o Tiltak: Kunnskap o Tiltak: Veileder: Veinære brønner forurenset av salt

5 Lokale erfaringer: Alle regionene i SVV har kommet godt i gang med arbeidet Kvalitet på samarbeidet med vannregionsmyndighetene er avhengig av deres engasjement, god dialog og klare mål gjør arbeidet lettere for oss. Mangler i Finnmark Lokal forankring og lokalkunnskap er viktig Hvis veg ikke anses som et viktig problem = vi gjør ikke mer før vi får beskjed Har vært på befaringer med noen FM for å plukke ut noen problemområder/kulverter Lager tiltaksutredninger noen steder etter forespørsel tidligere i samarbeidet Noen steder er vegprosjekter endret i anleggsfasen pga vannfokus Noen steder gjør vi tiltak selv om FM ikke har kommet på banen enda Oppsummering av videre arbeid: Fortsatt følge med på nasjonalt nivå (Dir.gruppa) Fortsatt følge med på regionalt nivå (VRM) Fortsatt følge med på distriktsnivå der veg er et tema for FM Fortsatt utrede overordnede, nasjonale tiltak (verktøykasse) Lage lokale tiltaksplaner ved etterspørsel Fortsette med egeninduserte tiltak uavhengig av VRM/VRU Følge med på SMVF-utpeking og effekter av fysiske tiltak pga store konsekvenser for oss Unngå nye feil, vann er med fra KU og nedover i planhierarkiet, samt i miljøplanen som lages for alle utb-prosj + alle nye D/V-kontrakter EBL spurte om hva slag kost-nytte vurdering som er gjort. Vegvesenet svaret at tiltakene er satt sammen med samferdselsetatene. Nå prøver vi å få dette inn i handlingsprogrammene med 4 årig budsjetter og estimerer behov der. Må gjøre den sammen med miljømyndighetene. Ikke laget system for dette. NVE spurte hva Vegvesenet gjør med utpeking av SMVF. Vegvesenet svarte at dette gjøres regionalt ikke sentralt. NVE påpekte at det er viktig at Vegvesenet kommer med kommentarer til høringen som nå er ute, og kommer med egne eksempler til Sterkt Modifiserte vannforekomster. DN må følge opp og sørge for at Veg, Kyst og Landbruk er involvert i SMVF arbeidet. KS spurte om Vegvesenets kontakt mot kommunene. Vegvesenet svarte at de sitter i VRU og har gjennom dem kontakt med kommunene. 5. Eventuelt fra Referansegruppa EBL tok opp temaet Generelt om informasjon og vannportalen. Det bør settes inn mer ressurser til oppdatering av vannportalen. Det finnes enda udaterte dokumenter og det er vanskelig å holde seg oppdatert om alt det som skjer. Referansegruppa ønsker å se på hva som kan legges inn av styringsinformasjon som sendes mellom myndighetene og vannregionene, og ber DN sende kopi av relevante e-poster. NVE stilte spørsmål ved om den nasjonale referansegruppa er godt nok representert fra de ulike stakeholders? EBL spurte også om hva som er gjort med kontakt mot FRIFO og SABIMA. KS, EBL og NHO uttrykte at dette møtet hadde vært bra, med en fin møteform som vi fortsetter med. Bra å høre alle innspill. KS vil ta initiativ til at KS innkaller de kommunene som har vært med i de første 30 vannområdene for å se på kostnader og erfaringer og diskutere problemstillinger. DN ønsker også å være med på møte med kommunene.

6 Neste møte 2.desember i Oslo hos SFT (Helsfyr) Møtetemaer til neste gang: - Overvåkning - Norsk EU-deltakelse/Common Implementation Strategy - Unntaksordningene - Tiltaksprogram arbeidet