Hvem er du? Hva skal du huske fra forelesningen? Miljøhensyn i vegdriften. Høgskolen i Narvik. Jørn Arntsen, Miljøseksjonen

Transkript

1 Miljøhensyn i vegdriften Høgskolen i Narvik Jørn Arntsen, Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Februar 2008 Hvem er du? Høgskolestudent nå En som bestiller D/V om noen år? En som skriver kontrakter? En som utfører eller leder arbeidet? Hva har du bruk for å vite? Forventninger om miljøhensyn Regelverk, håndbøker, kontrakter Hvorfor ta miljøhensyn, praktiske ting Hva skal du huske fra forelesningen? 1. Vegvesenets holdning til miljøet 2. Samfunnets forventninger 3. Alle aktører har selvstendig ansvar 4. Beskytte helse, beskytte natur, redusere kjemikaliebruk og avfall, beskytte kulturminner Noen temaer: Støvdemping/feiing, Valg av strømiddel, Støyskjermer, Brøyting, Viltfremkommelighet, Salt, Kantslått og sprøyting, Uønskede arter, Valg av kjemikalier, Avfall, Kulturminner 5. Hvor finner du informasjon om punkt 1,2,3,4 6. Sjekkliste 1

2 Statens vegvesen & miljøet Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller miljø Endring i samfunnets forventning 1. Strengere krav til samferdsel F-loven: Støy, Luft (egne kapitler i F-lovsforskriften) Vann (egen forskrift, delhjemmel i F-loven) Resipientorientert, selvbærende Naturvernloven, Kulturminneloven, Naboloven, etc 2. Sektorenes selvstendige miljøansvar Miljømyndighetene = tilsyn 3. Entreprenører/andres selvstendige miljøansvar Systematisk miljøarbeid (oversikt) 1. Stortingsmeldinger (om miljø og NTP) Instruks/tildelingsbrev fra Samferdselsdepartementet 2. Lover og forskrifter 3. Håndbøker 4. Kontrakter 5. Kontrollsystemer 2

3 Systematisk miljøarbeid (1) Stortingsmeldinger Instruks/tildelingsbrev fra Samferdselsdepartementet Nasjonal transportplan (samferdsel de neste 10 år, konkrete mål) Noen miljømeldinger Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Norsk klimapolitikk Sammen for et giftfritt miljø Resept for et sunnere Norge Bedre miljø byer og tettsteder Biologisk mangfold Systematisk miljøarbeid (1 forts.) Tildelingsbrev: mer fokus på kvalitet Miljø er en del av kvalitetsbegrepet Miljøstyringssystem Statens vegvesen er representant for staten følger lojalt statens retningslinjer og intensjoner til beste for samfunnet Systematisk miljøarbeid (2) Lover og forskrifter Forurensningsloven Har Samle-forskrift, enklere oversikt Støy, luft, vannforurensning, avfall Produktkontroll-loven Kjemikalier, substitusjonsplikten 3a Naturvernloven leveområder, smittespredning, vern av arter eller områder 3

4 Systematisk miljøarbeid (2 forts) Kulturminneloven Fredning/automatisk fredning Vegvalg nasjonal verneplan Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Naboloven Systematisk miljøarbeid (3) Håndbøker HB151 Styring av prosjekter Ytre miljøplan HB111 Drift og vedlikeholdsstandard Krav som det henvises til i kontrakt Temahefte til HB111 Spesifikasjon av krav i HB111 Systematisk miljøarbeid (4 og 5) Kontrakter Kontraktsmaler Henviser til lover, forskrifter, håndbøker Selvstendig ansvar for å følge loven og lovenes intensjoner Kontroll av levert kvalitet ISO 9000 ISO

5 Systematisk miljøarbeid oppsum. Samfunnets krav endres og blir strengere Større selvstendig miljøansvar Politiske vedtak, Lover, forskrifter, innbyggernes forventninger Miljøhensyn i håndbøker Miljøhensyn i kontrakter Kontroll av levert kvalitet Store ord i overordnede dokumenter Konkretiseres og siles i håndbøker Samles i ytre miljø-planer Fokuseres i konkurransegrunnlag og kontrakter Loven gjelder uansett hva kontrakten sier! Fungerer! Kontrolleres! (her blir vi bedre!) Hva skal du huske fra forelesningen? 1. Vegvesenets holdning til miljøet 2. Samfunnets forventninger 3. Alle aktører har selvstendig ansvar 4. Beskytte helse, beskytte natur, redusere kjemikaliebruk og avfall, beskytte kulturminner Noen temaer: Støvdemping/feiing, Valg av strømiddel, Støyskjermer, Brøyting, Viltfremkommelighet, Salt, Kantslått og sprøyting, Uønskede arter, Valg av kjemikalier, Avfall, Kulturminner 5. Hvor finner du informasjon om punkt 1,2,3,4 6. Sjekkliste 5

6 Beskytte helse Luftforurensning: avgasser og støv, hjerte & lungesykdommer, astma, ubehag Støy: stress, hjerte/kar, søvnkvalitet, psykisk helse, trivsel Drikkevann: salt, kjemikalier, miljøgifter Matkvalitet: kjemikalier på avveie Trivsel: støv/skitt, tagging Helse: Luftforurensning To typer støv: Slitasjepartikler Asfalt, bildekk, bremser, strømiddel Uforbrent drivstoff Diesel gir flere partikler enn bensin I tillegg eksosgasser (NO, NO 2, N 2 O, CO 2 ) etc Helse: Helseeffekter asfaltstøv Astma Betennelser (kreft) Forverre hjertelidelser Slimtransport Partikkel-spisere Skarpt støv skader mest Ferskt Bergartsavhengig Barn 6

7 Helse: Helseeffekter støv Partikler fra asfalt, bremser, forbrenning, bildekk Kreft: DNA-skader Fysiske skader Alléler DNA er som en glidelås Helse: Lovverkstøv(PM10) Forurensningsforskriften kapittel 7 om luft: resipientorientert, ansvars-ogkostnadsdeling. Grenseverdier: 50 mikrogram/35 døgn, 40 mikrogram som årsgjennomsnitt EU: Strengere grenseverdier fra 2010? Helse: Oppgaver og plikter (luft) Måle luftforurensning Varsle luftforurensning Redusere luftforurensning piggfrie dekk, redusert hastighet, feiing, (HB 111 og kontrakt) støvdemping med MgCl2, (kontrakt) riktig valg av materialer på strøsand og asfalt, (HB111 og kontrakt) (tekniske tiltak på biler, trafikkreduserende tiltak) 7

8 Helse: Støy og helsevirkninger Søvnproblemer Dyp søvn blir forstyrret Uopplagt, mindre trivsel Fører til stress og mindre mental balanse Stress Kan gi helseplager Hjerte/kar-sykdommer Veldig mange er plaget! Helse: Støyskjermer og asfalt Støyskjermer fungerer når de er tette! Maling for å beskytte mot råte Sprekker må tettes Må være tett helt ned til bakken Fasadeisolering av hus Støysvak asfalt Forsøk pågår Kan kreve hyppigere legging Kan være nødvendig med rensing Beskytte natur Dyreliv Vandringsveger og ulykker Villrein, Fisk, Storvilt, Smådyr, Amfibier Vann (innsjøer, grunnvann, salt og kjemikalier) Vegetasjon uønskede arter, salt og kjemikalier 8

9 Dyreliv: Lite mat på vidda Foto: Olav Strand Dyreliv: Vandring på tvers Veg som barriere: Trafikk Støy Brøytekant Flere 1000 års trekktradisjon Noen steder lages overganger. Hardangervidda, Vikafjell, Salten Reduserer fare for påkjørsler, gir dyrene større beiteareal Dyreliv: Fremkommelighet over vegen Noen steder krysser viltet uhindret selv om trafikken i seg selv kan være en barriere Utjevning av vegprofil (rails, sideterreng) Vegetasjonsrydding som alternativ til viltgjerde Vedlikehold av viltgjerder og viltsluser. 9

10 Dyreliv: Fremkommelighet under vegen Fisk må ikke hindres Dyr som lever i vannkanten må kunne passere Viltunderganger er ikke lagerplasser Pause Start del 2 for å fortsette presentasjonen 10