Erfaringer fra vegsektoren

Transkript

1 Erfaringer fra vegsektoren Jørn Arntsen Miljøseksjonen DN/Trondheim

2 Hvem er jeg og hvorfor er jeg her? Statens vegvesen Vegdirektoratet, Miljøseksjonen Har jobbet mer og mer med vannrelaterte ting siden 2003 Er med i direktoratsgruppa t for vannforskriften Problemeier i alle fylker Vegsektoren er enkel: enkle problemstillinger, enkle løsninger, få involverte parter. Kraft, fisk, landbruk er mer komplisert Ansvaret for mange riksveger overføres til FK fra

3 Hvilke spørsmål har dere? FK som miljømyndighet: 1. Hvordan jobber Statens vegvesen med vann? 2. Hva er problemene med veg og vann? 3. Hvilke konkrete tiltak kan settes i verk? FK som vegeier: Hva bør FK bestille fra vår felles vegadministrasjon? 4 Hva forventer vi fra dere og hva kan 4. Hva forventer vi fra dere og hva kan dere forvente av oss?

4 Del 1. Forvaltningsreformen Hva med FKs veger? Store deler av riksvegnettet overføres til FK FK blir miljømyndighet ifht vannforskriften Arbeidsdeling/ansvarsdeling med SVV?

5 Felles vegadministrasjon på regionalt nivå. Skisse. STORTINGET Regjering To hatter: Miljøog veg- myndighet Samferdselsdepartement Vegdirektorat Ulike arenaer for statlig styring av kommunal sektor Lover og bevilgninger. Kommuneprp. m.m. m FYLKESTING Ulik organisering av politiske organer Fylkesrådmannen eller annen adm. leder Regionvegsjef Sams vegadministrasjon ( hører under, vegl. 10 og instruksen)

6 Mer fylkesveg mindre riksveg etter 2010 OFFENTLIG VEGNETT I DAG Riksveger Fylkesveg Kommunal veg km km km km OFFENTLIG VEGNETT ETTER Stamveg Øvrig riksveg Riksveg km (Vegdirektoratets høringsutkast) Fylkesveg veg Km Kommunal veg Km

7 St.prp.68 om deling av oppgaver og kostnader Utgifter til felles vegadministrasjon dekkes av staten. Felles vegadministrasjon er knyttet til vegforvaltning og administrasjon av riks- og fylkesvegnettet og består av et bredt spekter av oppgaver, blant annet:...registrering...innsamling g g av data...byggherreoppgaver... Byggherreoppfølging etc Utgifter til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av fylkesveger dekkes av FK, riksveger av staten (jfr veglovens 19 og 20)

8 Råd til FK som vegeier: SVVs erfaringer Be vegadm. om beskrivelse av hvordan oppgaven bør løses Send gode bestillinger Tre samarbeidsarenaer: Fylkesrådmannskollegiet og SVVs etatsledelse Kontaktutvalg (leder FK-kollegiet, leder samf.sjef-kollegiet, vegdirektør, en regionsjef + sekretær Fylkesrådmann og regionvegsjef (viktigst) Vær ute i god tid med alle bestillinger, fordel at felles vegadministrasjon kan gjøre jobbene samlet for FV og RV Grundig forarbeid reduserer kostnader og stress! Forankring av arbeid og kostnader ved god informasjon om forskriften internt i FK SVV har med hell hatt en Vannkontakt-gruppe på nasjonalt nivå for felles avklaringer, samkjøring etc.

9 Ferdig med del 1: Forvaltningsreformen og fylkeskommunen som vegeier Ansvar Samhandling Råd til videre arbeid Bakteppet er på plass?

10 Det meste kan sies med skilt:

11 Nytt tema: Vegvesenets miljøarbeid med fokus på vann, overordnet nivå

12 Del 2: Statens vegvesen & miljøet (felles vegadministrasjon og miljøet) Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller miljø

13 Sektorenes miljøansvar Regjeringens miljøvernpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har: 1. selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet 2. oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren og har selv ansvar for å gjennomføre tiltak innen eget ansvarsområde 3. ansvar for rapportering om miljøutviklingen og om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak

14 1. Vannmiljø på systemnivå i SVV Regjeringens miljøvernpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har: 1. selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet Miljøkrav i Nasjonal Transportplan (egne forslag som endres eller stadfestes i regjeringens NTP) og handlingsprogrammer, penger i budsjettene. Miljøkrav i planleggingsfasen HB 140 om KU HB 242 Veger og dyreliv HB 261 Vannbeskyttelse i planlegging, bygging og drift av veger (utkast) HB 151 Styring av utbyggings-, drifts og vedlikeholdsprosjekter YM-plan pa (ytre miljø-plan) pa

15 Vannmiljø på systemnivå forts. Alle sektorer skal ha: 2. oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren og har selv ansvar for å gjennomføre tiltak innen eget ansvarsområde Kartlegger kulverter som kan være vandringshinder, fyllinger som kan være strømningshinder Kartlegger saltbruk Kartlegger natur som er sårbar for saltbruk Har laget utslippsfaktorer for kjemisk forurensning H i f i tål (d tt ikk SVV Har en viss formening om tålegrenser (dette er ikke SVVs ansvar alene)

16 Vannmiljø på systemnivå forts. Alle sektorer skal ha: 2. oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren og har selv ansvar for å gjennomføre tiltak innen eget ansvarsområde Tiltak: Rensebasseng ved høytrafikkerte, nye veger Vannbeskyttelse i anleggsfasen (redusere erosjon, sedimenteringsbasseng, syredosering etc) Salt SMART finne sårbar natur, utvikle saltbesparende snø/isfjerningsmetoder, utvikle styringsdokumenter/kontrakter Klima og Transport drenering, rassikring, erosjonssikring, renseløsninger i endret klima Rett-tidig tidig tømming av sandfang og sedimentasjonsbasseng Utbedre kulverter i elver Åpne fyllinger (Tautra, Svolvær, Strengelvåg etc)

17 Vannmiljø på systemnivå forts. Alle sektorer skal ha: 3. ansvar for rapportering om miljøutviklingen og om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak Rapportering til Samferdselsdepartementet Rapportering til FM/FK/VRM Intern rapportering til VD fra regionene

18 Erfaringer på systemnivå: vi er (stort sett) forberedt Forskriftsformen er vi vant til fra forskrift om luftforurensning og støy fra 1997 (nå kapittel 5 og 7 i Forurensningsforskriften) Resipientorientert Samarbeid på tvers av sektorer/stat/kommune Samfunnsøkonomisk vurdering av hvilke tiltak som skal gjøres Betydning for nyanlegg: mer av det samme, ikke noe vi ikke har ambisjoner om å gjøre Betydning for eksisterende veganlegg: opprydding som neppe hadde fått samme oppmerksomhet og omfang? Betydning for drift/vedlikehold: mer av det samme, sannsynligvis strengere krav enn vi ville stilt til oss selv? Alle typer tiltak har vært iverksatt tidligere, uten vannforskriften (kulverter, åpne fyllinger, saltreduksjon/forbud). Må forbedres, spes. salt Forskriften gir arbeidet bedre forankring og bedre gjennomslag i organisasjonen (alle kostnader omregnes i km midtdeler og ny asfalt)

19 Del 2b: Deltagelse i arbeid med forskriften

20 Forskriftens mål nr 1: samordne vannforvaltningen Regjering (kongen), Storting : Helhetlig politikk Miljøverndepartementet Landbruksdepartementet Fiskeridepartementet Helsedepartementet Samferdsel Olje- og energidepartementet Dep.grp SFT DN FD SLF KyD Mat H.til Vegdir NVE Dir.grp Regkont Reg.kont. FYLKESMANNSEMBEDET (18) Miljøvernavd. Landbruksavd. Fylkeskommune (19) Fylkeslege Mattilsynets regionkontor Reg.kont NVEs regionkontorer (5) VRM/VRU Kommune (435) Teknisk etat Landbrukskontor m.fl Mattilsynets lokalkontor Helsetjeneste Distrikt VOU Kommune- og fylkesplanlegging etter PBL. Samordning

21 Vannforvaltningsforskriften Faser: Kartlegging Første runde: Andre runde: Tiltaksutredning t i Tiltaksprioritering } Forvaltningsplan Tiltaksgjennomføring Enkel og ufullstendig oversikt over problemet Testrunde: få på plass kunnskap, k deltagelse l og rutine Bedre oversikt over problemet Kapasitet til 100% Bedre oversikt over problemet. Kapasitet til 100% av VF og tiltaksgjennomføring blir utfordringene

22 Planer og gpenger NTP Fylkesplaner ? Handlingsprogram Handlingsprogram 12-15? Årlige budsjetter Årlige budsjetter Det som ikke står i budsjetter blir ikke gjort Svært vanskelig å anslå kostnader! Spes. for salting og åpning av fyllinger

23 Erfaringer: Arbeidsbeskrivelse (VD til regionene, basert på NVEs mal. Noe FK bør se på til bestillling til vegadministrasjonen?) Ressursbruk i regionene Fra 4 til 8 mnd-verk pr år pr region, kartlegging kommer i tillegg (0 til 4-5 sommerhjelper pr år pr region) Passe i forhold til problemomfanget? Deltagelse og involvering: Har lagt vekt på involvering og deltagelse i første fase, viktig med god kontakt med miljømyndighetene og god forståelse for hva som forventes av oss. Reduserer heller deltagelsen når vi får erfaring med problemene og arbeidet rundt. Alle regioner har vært med i VRU, alle regioner har vært med på noen VOU Bestillinger fra VRM har vært klare nok. Frister har vært tydelige nok (men noen har ikke fått verken bestillinger eller frister). Har FK vært på åb banen som vegeier? FK har ikke bestilt, men vegadministrasjonen har levert uoppfordret (kartleggingsresultater, forventede kostnader). Godt samarbeid.

24 Erfaringer forts. Forvaltningsplanenes beskrivelse av Statens vegvesens oppgaver burde også omfatte FK: Må ha nok kompetanse og nok penger Ha oversikt over viktigste miljøvirkninger Oversikt over sårbar natur langs veger Bygge riktige nyanlegg Gjennomføre tiltak

25 Ferdig med del 2: vårt arbeid med forskriften Miljøvisjon og sektorenes selvstendige miljøansvar Deltagelse i forskriftens fora Ef Erfaringer som vegeier

26 Del 3: konkrete miljøutfordringer

27 Mål: oppnå naturtilstand Fysisk påvirkning Kulverter som stenger vandringsveg i elver Fyllinger som stenger vannstrøm (sjøer/fjorder) j Inngrep i elv (plastring, utfyllling, brokar, etc) Partikler som kan ødelegge gyteplasser Endret grunnvannsbalanse (tunneler) Strandsoneinngrep og terrestriske vandringsveger langs veg Kjemisk påvirkning salt, avrenning fra veg (olje, PAH, metaller), såper, maling, impregnering, metaller fra vegutstyr, etc til innsjøer, elver, grunnvann

28 Fysiske inngrep: Grovkartlegging g Fysisk kartlegging: kulverter og fyllinger + Saltstrekninger Kvalitetssikring t ik i lokalt lt Grunnlag for kostnads- Estimat Problemet så stort ut!

29 Fysiske inngrep: detaljkartlegging g Sommerjobb til studenter Bruk brukeveiledning for registreringsskjema for kulverter eller tilsvarende og kartlegg kulverter med mistenkte vandringshinder Vurder om kulvertene er vandringshinder SVV og FMs miljøvernavdeling Klassifiseringssystem for hydromorfologiske støtteparametre t Vi trenger å fortsatt bruke FM selv om FK blir miljømyndighet P bl f t k b t d li d b k bi l i k Problemomfanget krymper betydelig ved bruk av biologisk kompetanse

30 Fysiske tiltak: utbedring av kulverter

31 Fysiske tiltak: utbedring av kulverter

32 Fysiske tiltak: slik skal det gjøres! Nok vann Lite vann Strømningshastighet i h Vandringshinder = høyde x dyp kulp x stor fisk? Naturlig elvebunn er det beste!

33 Eksempel: Kulverter i Finnmark 80 sprang i vannoverflate funnet i sommer Problem? Se veileder: Høyde Berørt strekning Dyp kulp Vannhastighet Utpring (ål) Grøtneselva Rv 94 Hammerfest/Kvalsundbrua

34 Eksempel: D/V-tiltak i Finnmark 36 drift/vedlikeholdstiltak funnet i år Problem? Lett å rette opp? Gjermundbyelva på E6 mellom Talvik og Isnestoften

35 Noen kulverter tettes av andre grunner...

36 Eksempel: Strømningshastighet g i Finnmark Små fisk klarer ikke å forsere sterk strøm For trang kulvert øker vannhastigheten h t 27 innsnevringer funnet Problem? Økseelva på Rv 890 mot Berlevåg

37 Eksempel: Skadet kulvert i Finnmark 16 skadede kulverter funnet Problem? Kjæsdalen på Fv183 mellom Børselv og Veidnesholmen

38 Eksempel: Tørr kulvert i Finnmark 8 tørre kulverter Problem? Sandvika på Fv 102 mellom Breivikbotn og Sørvær

39 Fysisk påvirkning

40 Åpning av fyllinger

41 Eksempel: Strømningshindre i Finnmark 12 funnet i sommer Problem/Hensiktsmessig å utbedre? Ev 69 Kjeftavannet Honningsvåg/ Nordkapp

42 Kjemisk påvirkning

43 Enkelt tiltak! Kanskje sikkert nok her, men for dårlig ved høy trafikk og mye næringsvirksomhet

44 Kjemisk påvirkning: sprengning og anleggsarbeid Syredoseringsanlegg Partikler, olje, nitrogen, forhøyet ph (11 12)

45 Tiltak kjemisk påvirkning

46 Kjemisk påvirkning: rensebasseng OBS: renser ikke salt, men kan fortynne

47 Kjemisk påvirkning: salt

48 Innsjøer Salt i innsjøer kan gi stillestående dødt bunnvann 1200 sjøer mindre enn 200 meter fra saltet veg Grundig undersøkelse i innsjø Fant 18 innsjøer med stagnerende salt bunnvann. Foreløpig ikke kritisk i noen av dem, men Foreløpig ikke kritisk i noen av dem, men uheldig trend

49 Saltpåvirkning av brønner: naboloven, ikke vannforvaltningsforskriften

50 Avslutning: 1 God tid og grundig forarbeid er viktig. Bruk samarbeidsforaene. Forskriften betyr: mer av det samme Viktig for oss å samarbeide med FMs miljøkompetanse Lag en god bestilling til vegadministrasjonen Vi er klare, men: 250 vannområder: ganske uaktuelt Må gi standard innspill (standard miljøvurderinger, standard kostnadsoverslag) Problemkartlegging g og tiltaksovervåking må baseres på modeller og/eller representativitet Regionene våre må se helhet og overordnede miljøvurderinger, (dvs delta i VRU, fylkesleddene må være de utførende og i noen tilfeller delta i VOU)

51 Avslutning: 2 Forskriften hjelper oss til å ta ansvar, og også til å unngå overoppfyllelse l av miljømål Har egennytte av å være godt med i starten, og heller redusere aktiviteten etter hvert Ønsker å ha åpenhet og tillit til miljømyndighetene og forventer det samme tilbake Ønsker å ta vår del av et felles ansvar, viktig for våre fremtidige investeringer og vårt omdømme Det er billigere å forebygge enn å reparere

52 Blir arbeidsmengden med vannforskriften for stor etter 2010? Rasjonaliser og bruk riktig metode! Takk for oppmerksomheten