Revisjon Plan til høring 2.gangsbehandling Dato Utarbeidet av Bente Karlsen Revidert av Gyda Strømmen Gyda Strømmen Beskrivelse

Transkript

1 November 2013

2

3 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Områdeplan Rådal sentrum/lagunen Dokument nr.: Filnavn: Planbeskrivelse og KU Revisjon Plan til høring 2.gangsbehandling Dato Utarbeidet av Bente Karlsen Revidert av Gyda Strømmen Gyda Strømmen Beskrivelse Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F

4 4 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 FORORD Områderegulering for Rådal sentrum/lagunen utarbeides for å tilrettelegge for utvikling av området som et attraktivt bydelssentrum, i samsvar med overordnede føringer. Plan og bygningslovens kap. 14 stiller krav om utarbeidelse av konsekvensutredning for planer med vesentlig utbyggingspotensial, og slik utredning er gjennomført som del av planarbeidet. Planen er utarbeidet av Etat for plan og geodata, som en offentlig områdeplan. Plan og utredning er gjennomført i tråd med Planprogram for Rådal sentrum/lagunen, datert , vedtatt av byrådet Planarbeidet er gjennomført i nært samarbeid med grunneiere i området, med Lagunen Eiendom as som den mest sentrale aktøren. Lagunen Eiendom har benyttet Hille Melbye Arkitekter som arkitekt og planlegger for sine eiendommer, og flere av illustrasjonene i denne rapporten er utarbeidet av dem. Illustrasjoner av Rema Eiendom sitt prosjekt er utført av Artec. Ny bebyggelse er på dette stadiet ikke prosjektert, og 3D perspektivene er først og fremst ment å illustrere byrom og tilliggende bygningsvolum og høyder. De viser ikke endelig utforming av planlagt bebyggelse. Rambøll Norge as har bistått kommunen i planarbeidet, og har utarbeidet plandokumentene fram til offentlig høring. Planen har vært til høring i perioden Det er gjort noen endringer i planen som resultat av innspill i høringsperioden, og planen legges nå fram for sluttbehandling. Kontaktperson for planen er Gyda Strømmen ved Etat for plan og geodata. E-post: gyda.strommen@bergen.kommune.no, eller telefon: Bergen,

5 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 5 INNHOLD SAMMENDRAG... 7 Bystruktur og transportløsninger... 7 Konsekvensutredning... 7 DEL 1 PLANBESKRIVELSE BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANEN Rådal sentrum/lagunen Målsetting Planavgrensning Planprosess Organisering av planarbeidet OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Statlige og regionale føringer Kommuneplanens arealdel ( ) Andre tiltak/planer som legger føringer for planarbeidet BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Bystruktur og formål Transportsystemet Gjennomføring/rekkefølge DEL 2 KONSEKVENSUTREDNING BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV Fra planprogrammet Generelt Presentasjon parallelle oppdrag Metode for vurdering av konsekvenser Hovedgrep bebyggelsesstruktur Oppsummering av konsekvenser for bystruktur, byform og byliv TRAFIKK OG PARKERING Fra Planprogrammet Metode Planforslaget vurdert i forhold til mål for utvikling av området Kjøresystem Trafikksikkerhet Trafikkvolum og kapasitet på vegnettet dagens situasjon Viktige premisser for fremtidig trafikkavvikling i området Fremtidig situasjon med fullt utbygd område Mellomfase med delvis utbygging før ny E39 er etablert Oppsummering trafikk og parkering... 76

6 6 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI STØY OG LUFTFORURENSNING Fra planprogrammet Støy Luftforurensning GRØNNSTRUKTUR OG LANDSKAP Fra planprogrammet Topografi/landskap Apeltunvassdraget Oppsummering av konsekvenser for landskap og grønnstruktur RISIKO OG SÅRBARHET Metode Oppsummering av resultater Grunnforhold og flom HANDELSANALYSE Fra planprogrammet Formålet med handelsanalysen Metode Oversikt bydeler i Bergen Datagrunnlag og forutsetninger Analyse av Rådal sentrum/lagunen på kort sikt Analyse av Lagunen/Rådal på lang sikt Kommentarer Oppsummering handelsanalyse KULTURMINNER Fra planprogrammet Beskrivelse av eksisterende bebyggelse Verneverdi Osbanetraseen Oppsummering konsekvenser for kulturminner

7 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 7 SAMMENDRAG Målsettingen for planarbeidet er at Laguneområdet skal utvikles til et levende, miljøvennlig og aktivt bydelssentrum, i samsvar med overordnede føringer i kommuneplanen. Området skal, sammen med Nesttun, fungere som bydelssentrum for Fana og Ytrebygda, og være et møtested og knutepunkt for service og rekreasjon, handel og næring, kollektivtransport. Kommunen ser det som avgjørende for et levende sentrum at det også kommer en større andel boliger i området. Bystruktur og transportløsninger Planforslaget legger til rette for en vesentlig grad av utbygging og fortetting, og den nye bebyggelsen er organisert i en tett urban struktur med kvartal, gater og byrom. Plassen ved Apeltunvannet skal opparbeides til park, mens området rundt Råtjønn beholdes som naturområde. Store deler av sentrumsområdet reguleres for sentrumsformål der både forretning, bolig, kontor og tjenesteyting inngår. Med unntak av noe kantparkering langs gater legges alt parkeringsareal under bakken. Utnyttingsgraden for ny bebyggelse varierer mellom 105 og 540 % BRA. Byggehøydene varierer fra tre til ni etasjer. Planforslaget bygger på følgende prinsipper når det gjelder transport: - Bybane, bussterminal og anlegg for innfartsparkering sentralt i området. - Gang-/ og sykkelvegnett med god forbindelse til målpunkt og lokalvegnettet i og utenfor området, gjennomgående gågate fra bybanestoppet til Råtjønn. - Gatenett med fortau inne i området. - Biltilkomst fra hovedvegnettet/fanavegen til sentrumsområdet fordelt på fire rundkjøringer: ved Kalgahaugen i nord, ved kollektivterminalen, ved Lagunevegen sentralt i området og ved Flyplassveien i sør. - Parkeringsanlegg under bakkenivå. Rask tilkomst til P-anlegg fra det overordnede vegnettet. - Fremtidig tunnelinnslag til Apeltunvegen er flyttet litt sørover, for bedre tilpasning til gatestrukturen. - Gjennomgående kjøregater i sentrumsområdet gir fleksibel tilkomst i begge retninger. Konsekvensutredning Bystruktur, byform og byliv Planforslaget har fulgt opp de føringer som er fastsatt i kommuneplanen for bydelssentrene og planprogrammets mål for utvikling av området. Planen legger til rette for en gradvis transformasjon av området til et bydelssentrum med bymessig struktur, møteplasser, funksjonsmangfold og høy tetthet. Sentrumsområdet har god sammenheng med omgivelsene og omkringliggende boligområder. Sammenlignet med dagens situasjon vil planforslaget ha positiv konsekvens for tema bystruktur, byform og byliv. Trafikk og parkering Målene for utvikling av planområdet, fastsatt i planprogrammet, er fulgt opp i planen. Kollektivterminalen ligger sentralt i området med god tilknytning til gang/sykkelvegnettet i området og mot omkringliggende boligområder. Parkering er plassert i anlegg under bakken, med rask innkjøring fra hovedvegnettet.

8 8 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 Det er gjort tiltak som bidrar til redusert bilbruk: Bedre gang og sykkelveinett Bedre kollektivtilbud Fortetting Funksjonsmangfold med forretning/bolig/arbeidsplasser samlet Redusert parkeringsdekning Det er gjort tiltak som bedrer trafikksikkerheten: Redusert biltrafikk inne i området - bilene ledes raskt fra hovedvegnettet og inn i parkeringsanlegg Bygater med tydelig skille mellom kjørefelt og gangarealer/fortau Byområde med redusert hastighet for biltrafikken (30 km/t) Bedre utbygget gang/sykkelvegnett Eget gjennomgående sykkelfelt for transportsykling Egne gågater Flere gangbroer over Fanavegen Det er gjort tiltak for å bedre trafikkavviklingen i området, og gjennomført beregninger av trafikkavvikling for en fremtidig situasjon med full utbygging med ny E39 og for en mellomfase med delvis utbygging før ny E39 er etablert. Beregningene viser at det vil være god trafikkavvikling i en fremtidig situasjon med full utbygging forutsatt at ny E39 er på plass. Før den tid vil det være betydelige avviklingsproblemer i området, noe som er spesielt uheldig for fremføringshastigheten til bussen. Planen prioriterer derfor å legge til rette for et midlertidig kollektivfelt mellom Rådalskrysset og Lagunerundkjøringen for å bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten. Dette er spesielt viktig når ny kollektivterminal er på plass, hvor god regularitet blir ekstra viktig med tanke på skifte fra buss til bane og motsatt. Handelsanalyse Planforslaget legger til rette for m² nytt forretningsareal. Dette er noe mer enn det handelsanalysen har beregnet at det vil være behov for i løpet av de neste 20 år, men godt innenfor den usikkerhetsmarginen som handelsanalysen opererer med. Grønnstruktur og landskap Planforslaget har fulgt opp mål for utvikling av området. Det skal tilrettelegges for en park ved Apeltunvannet. Området rundt Råtjønn beholdes som grøntområde. Det er vurdert å gjenåpne vassdraget mellom Råtjønn og Apeltunvannet, men dette er ikke funnet å være hensiktsmessig. Hovedtrekk i landskapet blir bevart. Den største endringen i forhold til dagens situasjon er at Kalgahaugen blir bygget ut. Det er ikke avdekket negative konsekvenser for tema landskap og grønnstruktur. Grunnforhold/flom Det er varierte grunnforhold i planområdet, med fast fjell i dagen i nordlig og vestlige områder, mens det i den lavereliggende delen av området er tidligere tjern som er fylt ut, og det er løsmasse med inntil 20 m dybde. Dette er imidlertid forhold som kan ivaretas gjennom tekniske løsninger i prosjekterings- og byggefasen, og det utgjør ingen begrensning for utbyggingsmuligheten. Flomsituasjonen i området blir sterkt påvirket av overvannsløsninger for ny E39 sør for planområdet. Valgte løsninger for dette prosjektet gjør at overvannet i stor grad føres gjennom vegtunnelen med utslipp i Nordåsvannet, og at det dermed ikke blir flomfare i planområdet Rådal sentrum/lagunen.

9 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 9 Kulturminner Vurdering av kulturminner i området ble senest gjort i forbindelse med Bybane i Bergen og fremkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun Rådal. Kulturminneutredning i denne planen er derfor begrenset til områder som vil bli berørt av nye utbyggingstiltak, og som ikke inngår i bybanens kulturminneutredning. Dette gjelder området på vestsiden av Fanavegen. Byggene som blir berørt er ordinære boligbygg, typiske for sin tid, men uten spesiell verneverdi. Det er ikke avdekket negative konsekvenser for tema kulturminner.

10 10 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 DEL 1 PLANBESKRIVELSE Plankart. Hovednivå (vertikalnivå 2)

11 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANEN 1.1 Rådal sentrum/lagunen Rådal sentrum/lagunen er i kommuneplanens arealdel definert som sentrumsområde (S21). Om Rådal sentrum/ Lagunen sier kommuneplanen følgende: Rådal (Laguneparken) fungerer som bydelssenter for både Ytrebygda og Fana bydel. Som bydelssenter mangler Laguneparken flere viktige funksjoner som f. eks offentlige tilbud, arbeidsplassintensive virksomheter og boliger i de sentrale delene av området. Området er dominert av biltrafikk og lite brukervennlige gangakser. Behovet for et fullverdig bydelssenter er økende. Det er behov for å sikre Apeltunvannet som bydelspark for offentlig tilgjengelighet og bruk. I dag er Lagunen et handlesenter, dominert av store forretningsbygg og parkeringsflater. I tillegg er det noen servicefunksjoner, som f. eks. bank, bensinstasjon og legesenter. Lagunen er det største handelssenteret i Bergen, målt i omsetning, og trekker til seg kunder fra hele regionen. Kundetall for Lagunen viser at ukentlige besøkstall ligger mellom og Planområdet i dag sett fra øst. Planområdet strekker seg imidlertid ut over det som i dag er handelsarealet og omfatter Kalgahaugen i nord og Råtjønn i sør. Området vest for Fanavegen, mellom Fanavegen og Steinsvikvegen inngår også i planområdet. Her ligger bl. a. Rå skole og Rå barnehage. Den sterkt trafikkerte Fanavegen går fra nord til sør gjennom planområdet, og deler området i to. Det forventes at gjennomgangstrafikken vil bli vesentlig redusert som følge av ny hovedveg Rådal-Sørås (E39). Byggetrinn 2 for Bybanen, fra Nesttun til Lagunen, åpnet i juni 2013.

12 12 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Målsetting Rådal/Lagunen skal utvikles som et attraktivt bydelssentrum, med urbane løsninger, gode offentlige møtesteder og et mangfold av funksjoner. Det skal tilrettelegges for høy arealutnyttelse og gode kvaliteter for brukere og beboere. Sentrumsområdet skal ha god sammenheng med omgivelsene og omkringliggende landskap, og videreutvikles som knutepunkt for kollektiv- og gangtrafikk. Følgende delmål ble vedtatt gjennom planprogrammet: Planen skal legge til rette for realisering av trinnvis utbygging, og det skal legges vekt på løsninger som er realistiske og gjennomførbare. Planområdet kan deles i fire; Kalgahaugen, Lagunen Storsenter, Laguneparken og vestsiden av Fanavegen. Planen skal sikre sammenheng mellom delområdene, men kan også åpne for eget særpreg og ulike hovedfunksjoner i hvert av delområdene. Generelt for hele planområdet: Det skal sikres en bymessig struktur, gode offentlige byrom, aktive fasader mot offentlige byrom, funksjonsmangfold og høy tetthet. Området skal være aktivt og attraktivt også utenfor handletiden. Det skal vurderes om det kan innpasses signalbygg, herunder bygg med større høyde enn omgivelsene. Universell utforming legges til grunn for planen. Byrom: Det bør tilrettelegges for ett sentralt byrom som møtested for området, med gater og andre byrom tilknyttet dette. Boliger: Det skal tilrettelegges for mer boliger, med variasjon i boligtypene. Boligene skal ha gode bokvaliteter mht. støy, uteareal, solforhold m.v. Næring: Handelstilbudet skal videreutvikles, samtidig som man tilrettelegger for andre typer arbeidsplassintensiv næring. Kommunikasjonssystem: Hovedtrekk i dagens kjøresystem skal opprettholdes, men med ny adkomst til Kalgahaugen fra nord. Vegsystemet internt i området bør i hovedsak framstå som gater. Det skal etableres en kollektivterminal, med god tilknytning til bybane, buss, sentrumsområdet, gang-/sykkelnett og parker & reis anlegg. Gang-/sykkelsystemet skal gi god sammenheng mot omliggende boligområder, og fram til og gjennom sentrumsområdet. Etter at ny hovedveg Rådal Sørås er bygd skal barrierevirkningen av Fanavegen reduseres. Det skal sikres funksjonell varelevering til næringsvirksomhet i området. Grønnstruktur og landskap: Det skal tilrettelegges for en bydelspark/lokalpark ved Apeltunvannet, og etablering av lagune skal vurderes som del av denne. Vassdraget fra Råtjønn til Apeltunvannet skal vurderes åpnet. Det skal sikres sammenheng mot Fana stadion. Energi og miljø: Det skal tilrettelegges for lavt energiforbruk og miljøvennlige energikilder. Parkering: Parkering skal på sikt i hovedsak skje i anlegg under bakken, under bebyggelse eller i bygg. Parkeringsanlegg bør ikke ha fasade mot offentlige byrom.

13 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Planavgrensning Kommuneplanen har definert senterområdet for Rådal sentrum/lagunen. Plangrensen er noe endret i forhold til det som kommuneplanen fastsatte, bl. a med utvidelse i nord for å inkludere krysset Steinsviksvegen/Nordåsvegen. I sør ble planområdet utvidet for kunne legge til rette for et bedre gang/sykkelvegsystem rundt Rådalskrysset. Denne utvidelsen kom som et resultat av innspill til planprogrammet. Gjennom planprosessen er det gjort en videre detaljering av plangrensen med tilpasninger til tilliggende planer og/eller til eiendomsgrenser. Plangrense i vedtatt planprogram 1.4 Plangrense høringsforslag Planprosess Planarbeidet ble innledet med en åpen og kreativ idefase, der ulike muligheter for fremtidig utvikling blir belyst. Kommunen inviterte tre firma til å utarbeide hver sitt forslag til hovedgrep for en bymessig utvikling av området. De parallelle oppdragene var ment å belyse muligheter og visjoner for hvordan området kan utvikle seg for å oppnå målsettingen om et urbant, aktivt og attraktivt møtested for bydelene Fana og Ytrebygda. Planarbeidet ble kunngjort igangsatt den , og planprogram for planarbeid og konsekvensutredning vedtatt av byrådet den Planen var til offentlig høring i perioden Høringen medførte noen endringer, blant annet endringer i vegløsninger i den sørlige delen som medførte behov for ny høring.

14 14 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 Fagetaten har gjennom planprosessen hatt dialog og samarbeid med offentlige etater og andre berørte parter i planområdet. Bybanen går tvers gjennom planområdet, og det har vært tett dialog med Bybanekontoret for å komme frem til løsninger for hvordan bybanestoppet/ bussterminalen skal kunne integreres i en fremtidig bystruktur. Videre har det vært flere møter med Statens vegvesen om løsninger for transportsystemet, inkludert gang/sykkelveger. Det har også vært avklaringer med kommunale etater som Grønn etat, Samferdselsetaten og Seksjon for eiendomsutvikling og utbyggingsavtale. Samarbeidet med de mest sentrale grunneierne er formalisert i en arbeidsgruppe, hvor også andre myndigheter har deltatt etter behov. Dialog med øvrige grunneiere har foregått i direkte møter og samtaler. Saken har vært drøftet med fylkesmyndighetene i Planforum. Det ble avholdt åpent informasjonsmøte i høringsperioden for planprogrammet den , og ved offentlig høring den Senere har det også vært eget møte med representanter for beboere i tilgrensende områder. 1.5 Organisering av planarbeidet fram til offentlig høring Styringsgruppe Kommunaldir. Klima, miljø og byutvikling - Edel Eikeseth Etatsleder Mette Svanes Etat for plan og geodata Konserndirektør Øystein Trøseid - Olav Thon Gruppen Direktør Knut Eliassen - Lagunen Eiendom Intern arbeidsgruppe Etat for plan og geodata Offentlige etater/ høringsinstanser Arbeidsgruppe Prosjektleder Gyda Strømmen Etat for plan og geodata Direktør Knut Eliassen - Lagunen Eiendom Petter Hjortland Rema Eiendom Plankonsulent Rambøll Norge as Deltakelse ved behov: Andre grunneiere, offentlige myndigheter, andre konsulenter/arkitekter Innbyggere, velforeninger, næringsdrivende og andre interesserte

15 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET 2.1 Statlige og regionale føringer Fra statlig hold gis det ulike lover, rundskriv, retningslinjer og veiledninger som gir føringer for kommunal utvikling og planlegging. I dette området er bl.a. rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og for barn og unges interesser sentrale. De statlige føringene som er relevante i dette området er innarbeidet og konkretisert i fylkeskommunale plandokument og i kommuneplanens arealdel, som det redegjøres for nedenfor. Fylkeskommunen har også utarbeidet flere planer som gir føringer for kommunal planlegging, og her nevnes de som er mest relevant for dette planarbeidet. Fylkesplanen for Hordaland er forlenget, og gjelder fortsatt som føring for kommunene. I de arealpolitiske retningslinjene er senterstrukturen i fylket definert, mens bydelsog lokalsentre forutsettes fastlagt i kommunedelplanen. I fylkesplanens retningslinje fastsettes videre at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede og trafikkskapende tiltak som hovedregel skal legges til sentre som tilsvarer nivået i strukturen. Videre sier fylkesdelplanen at det skal tilrettelegges for en detaljhandel som er tilpasset kundegrunnlaget i handelsområdet. Publikumog arbeidsplassintensive service bør legges innenfor det sentrale handelsområdet. Videre legger planen vekt på at det bør legges boliger i og i nærheten av sentre og knutepunkt. Andre sentrale fylkeskommunale planer er Fylkesdelplan Deltaking for alle om universell utforming og Fylkesdelplan for klima, som setter mål redusert energibruk og transportbehov, bruk av fornybare energikilder, og bruk av miljøvennlig materialer. Det er behov for å redusere klimagassutslipp Universell utforming

16 16 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Kommuneplanens arealdel ( ) Rådal sentrum/lagunen er, som tidligere nevnt, definert som sentrumsområde (S21) i kommuneplanens arealdel. Området skal, sammen med Nesttun, fungere som bydelssentrum for Fana og Ytrebygda. Utsnitt fra høringsforslag til kommuneplanens arealdel ( ) Aktuelle bestemmelser i kommuneplanen: - Byggehøyden skal tilpasses høydene i eksisterende bebyggelse, og være maksimalt 10 m høyere enn tilgrensende bebyggelse, og samtidig varieres innenfor hvert enkelt prosjekt. Innenfor denne rammen gjelder følgende max. byggehøyde og utnyttingsgrad: Byggehøyde: 22 m over terreng. Utnyttingsgrad: % BRA = 250 % - Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom, og ha et sammenhengende fasadeliv - Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og kulturminner, oppholdsareal langs vassdrag, og skal ta utgangspunkt i viktige utsyn/ siktlinjer til omgivelsene. Gangakser skal lede til og gjennom sentrale byrom. - Byromsnettet skal være finmasket og områdetilpasset, med kvartalslengder på maks. 70 m - Gesimshøyde skal være maks. 110 % av byrommenes bredde. - I bebyggelsen mot byrommene skal minimum 10 % av fasadelengden tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet, med stor etasjehøyde, maksimalt vindusareal og adkomst direkte fra gateplan. - Parkeringsplasser skal anlegges i underjordiske anlegg, kjellere eller i bygg som ikke har fasade mot byrom. Det skal legges vekt på god sykkelparkering

17 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Andre tiltak/planer som legger føringer for planarbeidet Det pågår arbeid med andre planer og tiltak i planområdet og i tilliggende områder, som legger føringer eller vil få betydning for dette planarbeidet: Bybanen/bussterminal Reguleringsplan for Bybane i Bergen og fremkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun Rådal ble vedtatt av bystyret Planen viser holdeplass for bybanen, kollektivterminal for buss og parkeringsanlegg for parker & reis ved Lagunen. Banen kommer inn og får holdeplass mellom Kalgahaugen og Lagunen Storsenter. Kollektivterminalen er lokalisert mellom Fanavegen og parkeringshuset, mens nytt anlegg for innfartsparkering er lokalisert på andre siden av Fanavegen, med avkjørsel fra Steinsviksvegen. Bybanen åpner i juni E39 Rv 580 Rådal Sørås. Reguleringsplan for ny E39/Rv 580 Rådal Sørås er vedtatt. Planen medfører at ny hovedveg fra Os legges i tunnel forbi planområdet, med tilknytning til Flyplassvegen i et nytt kryss i fjell. Dette medfører at Fanavegen vil frigjøres fra en betydelig del av gjennomgangstrafikken mellom Flyplassvegen og sentrum, men det vil fortsatt være en trafikkmengde på min ÅDT på Fanavegen gjennom planområdet Sykkelstrategi for Bergen Sykkelstrategi for Bergen kommune ble vedtatt i bystyret , og handlingsprogrammet for sykkeltiltak ble vedtatt Målet med strategien er å tilrettelegge for at det skal være attraktivt og trygt å sykle i Bergen, og at sykkelandelen skal øke til minst 10 % av alle reiser. Ytrebygda/Fana har en topografi som gjør den godt egnet for sykling, og det bor mange mennesker innenfor en akseptabel sykkelavstand til Rådal sentrum. Det mangler imidlertid en del viktige traseer og krysningspunkt for å danne et sammenhengende sykkelnett. Rapporten viser anbefalt sykkelvegnett, med hovedruter og lokalruter. Utsnitt av sykkelvegnett for Fana og Ytrebygda. Rød rute er hovedveg, blå er lokalveg.

18 18 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Fremtidens byer Bergen kommune deltar i det nasjonale samarbeidet kalt Fremtidens byer. Prosjektet har fire innsatsområder; areal- og transport, stasjonær energi, forbruksmønster og avfall og tilpasning til klimaendringer. På dette plannivået er det særlig innsatsområdet areal- og transport som er relevant. Prioriterte prosjekter på dette området er blant annet bybane, fortetting i knutepunkter og utvikling av sykkeltilbudet, og reguleringsplanen for Rådal sentrum/lagunen bidrar til en utvikling i samsvar med målene på disse områdene.

19 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsplanen er utformet med sikte på at området gradvis skal utvikles mot et mer mangfoldig, aktivt og urbant sentrumsområde, i samsvar med fastsatte målsettinger. Planens anbefaling for å nå disse målsettingene knytter seg til følgende hovedpunkter: Ny utbygging planlegges med bystruktur, offentlige byrom og en forholdsvis høy tetthet. Bybaneholdeplass/kollektivterminal får en sentral beliggenhet i byromsstrukturen. Nye byrom og gater tilfører området offentlige møtesteder som grunnlag for sosial interaksjon også utenfor forretningenes åpningstid. Nye parkeringsløsninger under bakken gir mulighet for å redusere bilens dominerende rolle i bybildet, samtidig som det gir et stort potensiale for ny utbygging og nye byrom. Biltrafikken til sentrumsområdet ledes raskt ned i parkeringsanleggene. Nye funksjoner som bolig, kontor, hotell og annen tjenesteyting bidrar til aktivitet og mangfold. Gang- sykkelsystemet fram til og gjennom sentrumsområdet styrkes. Omtalen av innholdet i planen er delt i tre kapitler; bystruktur/formål, transportsystem og gjennomføring/rekkefølge. Planområdet sett fra sør, ferdig utbygget.

20 20 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Bystruktur og formål Planforslaget legger til rette for en omfattende transformasjon av området med en klar bymessig struktur, større funksjonsmangfold og nye løsninger for transport og parkering. Gjennom gate- og byromsnettet er det etablert gode gang/sykkelforbindelser internt i planområdet og videre til tilliggende boligområder og andre aktuelle målpunkt Delområder Planområdet er delt inn i fire delområder som har noe ulik karakter og funksjon. Kartet under viser de ulike delområdene. Hvite områder reguleres med eksisterende eller regulert arealbruk. Kalgahaugen Kalgahaugen i nord er i dag en grønnkledd høyde. Denne planlegges i hovedsak som et boligområde og med kontor/forretningsbygg langs Fanavegen og inn mot bybanestoppet. Her skal det også etableres barnehage. Lagunen storsenter Delområdet fungerer som episenteret i området med handelsfunksjoner, bybane/ kollektivterminal og flere torg/plasser. Her ligger også hovedforbindelsen til Vestsiden og boligområdene der. Bebyggelsen består av kjøpesenter og kontor, og er det eneste delområdet uten krav om boliger. Laguneparken Delområdet planlegges for blandet sentrumsformål med forretning, kontor/ service og boliger i en kvartalsstruktur. Kvartalene langs Fanavegen får formål kontor/forretning. Området rundt Råtjønn beholdes som grøntareal. Vestsiden Området vest for Fanavegen er langsmalt og mindre egnet for større sammenhengende utbygging. Topografisk ligger området høyere enn området øst for vegen. I dette området ligger Rå skole og Rå barnehage. Vestsiden forslås bygget ut med to nye prosjekt ett kombinert bolig/kontor/ forretningsprosjekt og ett anlegg som åpner for innfartsparkering med kontor over.

21 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Omtrent halvparten av planen detaljreguleres. For resten av området stilles det krav om detaljplan etter pbl 12-3 før byggetiltak kan gjennomføres. Områdene som er detaljregulert i områdeplanen er vist med svart stiplet strek Bebyggelse og formål Handel/forretning Handel er den dominerende funksjonen i området i dag. Med forventet befolkningsøkning i Fana og Ytrebygda legges det opp til en videre utvikling av handelstilbudet. Området har i dag rundt m² forretning. Planen åpner for ytterligere ca m² handel innenfor området, totalt m². Handelsfunksjonene ligger hovedsakelig i Lagunen Storsenter og Laguneparken. Det vil også være noen mindre forretningsfunksjoner i Kalgahaugen ved bybaneholdeplassen. Rema 1000 planlegger dagligvarebutikk på nærmere 5000 m² i sitt prosjekt på Vestsiden. Lagunen Storsenter vil videreføre sin funksjon som kjøpesenter, med tre forretningsetasjer. Forretningsarealene øst og vest for gågaten forbindes med en gangbro over gaten. For å gi området urbanitet er det viktig at forretningene henvender seg mot byrommene, og ikke bare mot interne gangårer. I bestemmelsene til planen stilles det derfor krav om at alle forretninger langs gågaten og Lagunevegen skal ha inngang fra gaten. I Laguneparken reguleres det i hovedsak til forretning kun i første etasje.

22 22 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 Kontor og annen offentlig/privat tjenesteyting Det er ønskelig med arbeidsplassintensiv virksomhet langs kollektivtraseene, og det legges til rette for inntil m² kontor og annen tjenesteyting, som f. eks. helserelatert virksomhet, treningssenter, bankvirksomhet, hotell etc. Kontor-/servicefunksjonene er plassert langs Fanavegen, på begge sider av vegen, slik at byggene fungerer som en støyskjerm for bebyggelsen innenfor. Felt S5 reguleres til blandet formål forretning, kontor og hotell. Det legges også til rette for kontor/service i de øverste etasjene på Lagunen Storsenter. I det sørøstlige hjørnet, mot parken ved Apeltunvannet, er det aktuelt med kino. AS2 KBA3 S6 S5 S4 S3 S2 S1 S7 BF1 Ny bebyggelse med formål

23 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Boliger Med unntak av noe småhusbebyggelse i Kalgahaugen og helt sør i planområdet, er det i dag ingen boliger i området. Skal man oppnå intensjonen om funksjonsmangfold og et levende sentrum, er det essensielt å ha en stor andel boliger. Det legges til rette for ca m² bolig i det nye Rådal sentrum. Dette vil kunne gi anslagsvis 700 nye boenheter. Feltene S1-S4 og S7 i Laguneparken planlegges som bykvartal med forretning i første og boliger i etasjene over. S7 har mulighet for forretning i to etasjer under boligene. Kalgahaugen får delvis blandet bebyggelse med kontor/bolig og delvis rene boligblokker i 4-5 etasjer plassert rundt et sentralt uteoppholdsareal. I felt KBA 3 på Vestsiden kommer det boliger der støyforholdene åpner for det. Det har vært et mål i planarbeidet å tilrettelegge for urbane strukturer. Det innebærer bl. a. at noen av gangveiene mellom boligområdene i Kalgahaugen og på Vestsiden skal være offentlig tilgjengelige. For eksisterende småhusbebyggelse i BF1, som ligger inntil S7, har man valgt å beholde gjeldende regulering til småhus. Plasseringen tilsier imidlertid at området kunne inngå i sentrumsområdet med en høyere utnytting. Det åpnes for omregulering til sentrumsformål dersom det er ønskelig fra grunneierne side. Det forutsettes at området reguleres samlet. Skole og barnehage Det ligger en ungdomsskole (Rå skole) og en barnehage (Rå barnehage) innenfor planområdet i dag. Begge ligger på Vestsiden. Disse reguleres med gjeldende bruk. I tillegg reguleres inn en ny barnehage i Kalgahaugen. Barnehagen planlegges lagt til første etasje av den nordligste boligblokken i felt B/T (bolig/tjenesteyting). For øvrig er det barneskole, ungdomsskole, videregående skole og tre barnehager innenfor en radius på inntil 900 m fra planområdet. Innfartsparkering Planen åpner for et innfartsparkeringsanlegg med inntil 500 plasser på Vestsiden, nord for bybanebroen. Innfartsparkering for inntil 400 plasser kan alternativt legges til parkeringsanlegget i Kalgahaugen i sambruk med Lagunen Storsenter, se også kap Det er satt et tak på totalt 500 plasser for innfartsparkering i planområdet, noe som betyr at begge disse anleggene ikke kan bygges fullt ut Samlet utbygging Forretning Kontor/tjenesteyting Bolig Innfartspark. Totalt Eksisterende m² 5000 m² m² Ny m² m² m² m² Totalt m² m² m² m² m² Planen legger til rette for en viss fleksibilitet i fordelingen mellom bruksformålene, og tallene for de enkelte formål i tabellen er derfor ikke absolutte.

24 24 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Utnyttingsgrad og byggehøyder Delområde Laguneparken Felt Utnyttingsgrad i % BRA Byggehøyder Ant. etasjer Byggeh. i m over gatenivå S1 420 % S2 370 % S3 345 % S4 270 % 4 15 S5 430 % S7 265 % K/T1 370 % 5 20 K/T2 540 % 5 20 F/K/T1 370 % 5 20 KBA1 490 % 6 24 BB1 300 % * 8 26 Delområde Lagunen Storsenter Felt Utnyttingsgrad i % BRA Byggehøyder Ant. etasjer Byggeh. i m over gatenivå F/K/T2 285 % 3 15 F/K/T3 560 % * S6a-e 305 % Delområde Kalgahaugen Felt Utnyttingsgrad i % BRA Byggehøyder Ant. etasjer Byggeh. i m over gatenivå S8a 410 % S8b 215 % 2 10 K/T3 425 % * 4 14 KBA2 435 % BB2 130 % B/T 105 % Delområde Vestsiden Felt Utnyttingsgrad i % BRA Byggehøyder Ant. etasjer Byggeh. i m over Fanavegen KBA3 a 7 33 KBA3 b 340 % AS2 455 % * *Parkering inkludert Parkeringsanlegg som ligger under bakken er ikke medregnet i utnyttingsgraden. Bakgrunnen for det er at det i hovedsak legges til rette for store sammenhengende anlegg som ikke er sammenfallende med byggeområde over bakken. Der parkering er plassert i underetasjer eller over bakken er dette inkludert i utnyttingsgraden.

25 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Byrom, parker og grønnstruktur Det er lagt opp til flere byrom med ulik størrelse og karakter i det nye bydelsområdet. Til sammen danner disse byrommene et gjennomgående byromsdrag fra Råtjønn i sør til Kalgahaugen i nord. De mest sentrale plassene er torg T4 og torg T5/6 med gågaten som binder dem sammen. Gågaten ligger på c. +43, på samme nivå som holdeplassen, og avsluttes i sør med et trappe- /rampesystem som faller ned til c. +38,5 på Torg T4. Trappe/rampeanlegget har orientering mot sør med gode solforhold og vil kunne fungere som et oppholdsareal. Den viktigste gangforbindelsen øst-vest går over Fanavegen langs bybanebroen, og er planlagt som en byromsakse. Gangveien har en bredde som sikrer god funksjonalitet, og visuell kontakt fra Steinsviksvegen til bybaneholdeplassen og videre ut mot Apeltunvannet. Bybanealmenningen og gangaksen øst-vest skal ha universell utforming. Strekningen fra bybanebroen til Steinsviksvegen er håndtert i reguleringsplan/detaljplan for Bybanen, og inngår ikke i dette planområdet. Lokalparken ved Apeltunvannet er et større areal som kan opparbeides både med harde og myke flater og tilrettelegges for ulike aktiviteter. Dette kan fungere som bydelens torg, festplass og badeplass. Det sørlige torget (T1) er en forholdsvis stor plass, med kontakt mot Råtjønn, som trolig vil få en mer lokal funksjon for tilliggende boliger og arbeidsplasser. Området rundt Råtjønn er i dag lite tilgjengelig, og fremstår heller ikke som særlig attraktivt for opphold. Tjernet er i endring ved at vannspeilet blir stadig mindre. Men det biologiske mangfoldet er fortsatt høyt, bl. a har området en rik flora av sumpplanter. Det er nødvendig med en skånsom tilrettelegging av området for at dette skal kunne bli et aktivum i bydelen. Den sørlige delen av området, som er tidligere dyrket mark og ligger på fast grunn, vil kunne tåle større grad av bearbeiding og tilrettelegging for opphold. Det skal gjøres tiltak for å stoppe gjengroingen. Det grønne området på vestsiden og langs deler av Apeltunvannet beholdes med naturlig terreng/vegetasjon. I tillegg til plasser og torg vil enkelte av gatene i området fungere som gågate/promenadegate. Lagunevegen sør og nord er brede gater (hhv. 24 og 20 m) som skal beplantes med trær. Lagunevegen sør ligger mellom Råtjønn og Apeltunvannet og vil få et 4-5 m bredt parkfelt med vannarrangement.

26 26 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 Byrom og grønnstruktur (område med gul farge viser torg og gågater)

27 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Transportsystemet Overordnet vegnett Det planlegges store tiltak i det overordnete vegsystemet for Fana/Ytrebygda som vil påvirke trafikksituasjonen i området. Med etablering av ny trase for E39 forventes det at gjennomgangstrafikken på Fanavegen, som går tvers gjennom planområdet, vil bli vesentlig redusert. Dagens situasjon Fremtidig vegnett med vedtatt ny trase for E39

28 28 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Lokalt vegsystem Atkomst fra overordnet vegnett (Fanavegen) og inn til området er planlagt med to nye rundkjøringer i tillegg til de to eksisterende, se kart neste side. Kapasitetsberegninger viser at dette gir god fordeling av trafikken. Fra Søråsrundkjøringen (1) i nord etableres ny arm inn til Kalgahaugen og bebyggelsen der, samt til parkeringsanlegg for Lagunen Storsenter. Fra rundkjøring (2) nord for kollektivterminalen er det atkomst til innfartsparkeringen på vestsiden (AS2) og til parkeringsanlegg for Lagunen storsenter. Denne rundkjøringen er allerede regulert og etableres i forbindelse bybaneutbyggingen. Den var opprinnelig planlagt som en kollektivrundkjøring for trafikk inn til bussterminalen. I denne planen foreslås utvidet bruk av rundkjøringen, slik at den også kan nyttes for trafikk til parkeringsanleggene på begge sider av vegen. Det reguleres inn en fjerde arm fra Fanavegen inn til innfartsparkeringen AS2. I bybaneplanen var dette anlegget kun tenkt å ha atkomst fra Steinsviksvegen. Fra eksisterende rundkjøring (3) går vei inn til Laguneparken i øst med tilhørende parkeringsanlegg. Det reguleres inn ny arm til Rema sitt prosjekt i vest (KBA3). Fra eksisterende rundkjøring i sør (4) via Fanavegen og inn på Lagunevegen sør. Trafikk til området ledes raskt inn i parkeringsanlegg. Lagunevegen sør vil være atkomstvei for trafikk til Krohnåsen og hovedtrasé for varebiler til Lagunen Storsenter, samt evt. atkomst til Apeltun. Tunnel for Apeltunveiens forlengelse er flyttet noe lenger vest enn det gjeldende plan for veien viser. Når Apeltunveiens forlengelse etableres vil den supplere dagens atkomstløsninger, og bidra til å spre trafikken til området. Områdeplanen regulerer også ny rundkjøring i krysset ved Nordåsvegen/Steinsviksvegen. Det er trafikksikkerhetshensyn som tilsier en rundkjøring i dette krysset Kollektivtransport Reguleringsplan for Bybane i Bergen og fremkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun Rådal ble vedtatt av bystyret Planen er innarbeidet i og tilpasset områdeplanen. Planen viser bybanen med holdeplass, kollektivterminal for buss og parkeringsanlegg for parker & reis ved Lagunen. Banen kommer inn og får holdeplass mellom Kalgahaugen og Lagunen Storsenter. Kollektivterminalen er lokalisert øst for Fanavegen, mens nytt anlegg for innfartsparkering er lokalisert vest for Fanavegen. Planlagt bybane og kollektivterminal har vært en viktig premiss for dette planarbeidet. Det har vært et mål å integrere bybanestoppet/terminalen i den fremtidige byromsstrukturen for området, og sikre gode visuelle og funksjonelle forbindelser til/fra bybane og buss. Kollektivsystemet er basert på matebusser inn mot bybanen. Fremkommelighet for buss er derfor prioritert. To av de fire kjørefeltene mellom rundkjøring 3 og 4 (se kart neste side) reserveres for kollektivtrafikk.

29 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Atkomst fra overordnet vegsystem (Fanavegen) til planområdet. Kollektivsystem vist med rød farge.

30 30 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Internt vegsystem /gatestruktur Gatene internt i området gis ulik funksjon og utforming, jfr. kart på neste side. Lagunevegen nord og sør blir brede promenadegater. Lagunevegen nord er enveiskjørt i retning vest. Gate (1) er gjennomkjøringsgate tilrettelagt for biltrafikk og varelevering. Gaten har en bredde på hhv 18 og 16 m. Tverrgaten (2) er i utgangspunktet ment å være enveiskjørt i retning øst, men kan også få toveis trafikk. Dette vurderes nærmere senest i forbindelse med etablering av Apeltunveiens forlengelse. Det planlegges en gågate fra Lagunevegen nord og til Råtjønn. Lagunevegen sør vil få funksjon som fylkesvei når Apeltunvegens forlengelse etableres. Krysset med Apeltunvegen er flyttet noe lenger sør enn i gjeldende reguleringsplan for Apeltunvegen, se kart forrige side. Reguleringsplan Apeltunvegen Regulert rundkjøring lagt inn i områdeplanen Trafikkberegninger viser at mesteparten av trafikken på Apeltunveien skal sørover. Ved å flytte krysset sørover kan man redusere gjennomgangstrafikken på Lagunevegen nord og unngå en dominerende rundkjøring inntil lokalparken. Kryssene langs Lagunevegen sør utformes som minirundkjøringer tilpasset en gatestruktur. Radius er tilpasset personbil, mens større biler vil måtte kjøre rett over. Gate (3) er toveis gate for trafikk til Kalgahaugen og parkeringsanleggene der. Den vil også fungere som kjøreatkomst til bybaneholdeplassen Varelevering Lagunen Storsenter vil med sine m² forretning stå for hovedtyngden av vareleveransene. Hovedmottaket til storsenteret ligger i et innebygget område på østsiden av bygget ved Apeltunvannet. I tillegg etableres et sekundært varemottak i nord, med atkomst under torget ved bybanen. Vareleveransene til virksomhetene i Laguneparken vil foregå fra gaten. Varebilene kan stå i parkeringsfelt langs gaten, og vil ikke være til hinder for kjøretrafikk eller for gående. Varelevering til Rema sitt prosjekt på Vestsiden vil forgå fra overdekket areal inne på eget område. Varelevering til virksomhetene i Kalgahaugen vil skje fra gate 3.

31 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Intern gatestruktur og kjøremønster

32 32 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Parkering Parkering vil i all hovedsak legges i anlegg under bakken. Innkjøring til parkeringsanleggene er plassert med kort avstand fra hovedvegnettet. Det skal også legges til rette for kantparkering langs gatene i området. Det skal være mulig å gjøre enkle innkjøp uten å måtte kjøre bilen ned i parkeringsanleggene. Kantparkering kan også nyttes for vareleveranser. Illustrasjonen under viser maksimum størrelse på parkeringsanlegg. Det er parkeringsdekning i forhold til formål/bra som vil avgjøre det endelige antall parkeringsplasser. Skissen viser maksimalt mulig omfang av planlagt parkeringsanlegg. Alle anlegg unntatt innfartsparkering vest for Fanavegen ligger under bakken.

33 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Parkeringsdekning Krav til parkering er vist i tabellen under. Tallene angir maksimum tillatt parkeringsplasser, unntatt for boliger hvor det laveste tallet angir minimumskrav og det høyeste tallet angir maksimumskrav. Beregningsgrunnlag Sykkel Bil Bolig (minimumskrav) 1000 m² BRA Forretning, handel 1000 m² BRA 6 16 Kontor/tjenesteyting 1000 m² BRA 7 6 Med eksisterende og planlagt bebyggelse vil det gi anslagsvis følgende antall parkeringsplasser: Forretning Kontor/ tjenesteyting Bolig Totalt BRA m² m² m² * m² Faktor 16/6 6/ /20 P-plasser Sykkel *Eksisterende småhusbebyggelse innenfor planområdet ikke medregnet Innfartsparkering Rådal sentrum/lagunen er et viktig knutepunkt for kollektivtrafikk, og det er ønskelig å tilrettelegge for innfartsparkering for kollektivreisende i planområdet. Kommunen fikk i 2008 utarbeidet rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet, der behov og strategier for innfartsparkering for bil og sykkel ble kartlagt. Behovet for bilparkering er vurdert ut fra observert etterspørsel, utbyggingsmønster, kollektivtilbud og plassering i byområdet, og er for Lagunen anslått til 360 plasser. Tallet er basert på at bybanen er videreført mot Flesland. Planforslaget legger også til grunn en situasjon med at banen er videreført. Det kan være behov for flere parkeringsplasser i perioden før banen til Flesland er åpnet, men behovet i overgangsfasen må i tilfelle løses med midlertidige anlegg. Det betyr at planen bør ha rom for rundt 400 plasser for innfartsparkering. Det er to områder som utpeker seg for permanente innfartsparkeringsanlegg; vest for Fanavegen og i Kalgahaugen. Det er imidlertid usikkerhet ved realiseringstidspunkt for begge. Det anbefales derfor at begge områdene, med en samlet kapasitet på ca. 900 plasser opprettholdes, men at det tillates maks. 500 plasser totalt. Det betyr at bygging av det første anlegget vil begrense eller hindre det anlegget. Det ene av områdene ligger vest for Fanavegen, og er i gjeldende reguleringsplan for bybanen regulert med parkeringshus i inntil 4 etasjer, med adkomst fra Steinsviksvegen. Dette følges nå opp ved at området AS2 reguleres til kombinert formål parkering/kontor, med rom for inntil ca. 500 innfartsparkeringsplasser. Parkeringen får adkomst også fra Fanavegen, med en ny arm i kollektivrundkjøringen.

34 34 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 Det andre området for innfartsparkering er i Kalgahaugen, der planforslaget åpner for inntil 400 innfartsparkeringsplasser i tillegg til parkering for bebyggelsens behov. Dette baseres på kommuneplanens bestemmelser, som åpner for at det kan bygges flere parkeringsplasser enn det som framgår av normen dersom plassene brukes til innfartsparkering i sambruk med handelsparkering. Disse kan benyttes som kundeparkering for forretningene på kveldstid og i helgene, og vil ha adkomst fra rundkjøringen nord for Kalgahaugen Gang/sykkelveger og gatenett Det foreslås etablert gang/sykkelvegsystem gjennom området på langs og på tvers. I det urbane området går dette over i et gatenett med fortau. Alle fortau har en minimumsbredde på 4 m, og i Lagunevegen sør og nord er det delvis bredere fortau. Alle gang-/sykkelveier som er del av viktige gjennomgående ruter reguleres med bredde 5,5 m. Det gjelder også for Osbanetraseen. Denne kobles til en ny trase over Grimseidveien og videre over Flyplassveien til Vestsiden. Det reguleres også ny gangbro over Fanaveien, fra broen over Grimseidveien og ned ved Råtjønn. Alle forbindelsene på tvers av området er planlagt som kombinerte gang/sykkelveier. Utfordringen i forbindelse med tilrettelegging for myke trafikanter i området er forbindelsen øst vest, som krever kryssing av Fanavegen/Flyplassvegen. Trafikkmengden på vegen tilsier planskilt kryssing. I dette tilfelle ligger for så vidt forholdene til rette for planskilt kryssing fordi området på Vestsiden ligger vesentlig høyere enn Fanavegen. Det vil bli totalt fire gangbroer over Fanavegen en ny som etableres i forbindelse med bybanen, en eksisterende til kollektivterminalen, en ny fra Remaprosjektet (KBA3) til Laguneparken, samt eksisterende bro helt i sør over Flyplassvegen. I tillegg kommer ny gangbro over Fanavegen i retning Stend Sykkelveger Separate sykkelfelt etableres langs bybanesporet og Apeltunvannet og videre langs Lagunevegen sør til Flyplassvegen. Det skal også etableres sykkelfelt langs Fanavegen, men her har det ikke vært mulig å få til en sammenhengende trase. Langs kollektivterminalen er det ikke plass til eget sykkelfelt, og i tillegg er det av trafikksikkerhetsmessige hensyn problematisk å føre sykkelfeltet gjennom de to rundkjøringene. Planen åpner for innfartsparkering for sykkel ved kollektivterminalen og bybaneholdeplassen. Gjennom reguleringsbestemmelsene stilles det krav om sykkelparkering i tilknytning til alle byggeprosjekt. Disse skal plasseres og utformes på en måte som er hensiktsmessig for syklistene.

35 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Gang og sykkelveger (fortau innenfor bystrukturen ikke medtatt)

36 36 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Gjennomføring/rekkefølge Rekkefølgebestemmelsene gir føring for når tiltak i planen skal gjennomføres. Et sentralt rekkefølgekrav er knyttet til ferdigstilling av ny E39 Rådal Sørås. Med unntak av ny bebyggelse i Kalgahaugen og området rundt bybane/kollektivterminal tillates ikke videre utbygging før ny trasé for E39 er ferdigstilt. Bestemmelsene åpner likevel for at det kan tillates mer utbygging dersom det kan dokumenteres at utbyggingen ikke forverrer trafikkavviklingen i området. For øvrig er det krav om opparbeiding/oppgradering av nye veger og kryss som er nødvendig for tilkomst og trafikkavvikling. Andre viktige rekkefølgebestemmelsene knytter seg til opparbeiding av offentlige områder som gater, torg, grøntområder og gang/sykkelveger. Det er utarbeidet en rekkefølgematrise som skal sikre opparbeiding av disse formålene, se bestemmelse 2.4. Det er også tatt inn et rekkefølgekrav som skal sikre at det blir bygget boliger samtidig med andre formål. Områdeplanen er en langsiktig plan som legger til rette for en etappevis utbygging og endring fra handelssenteret Lagunen til bydelssenteret Rådal sentrum. Transformasjon av området vil by på en rekke utfordringer i gjennomføringsfasen. Det er krevende å holde på med omfattende byggeog anleggsarbeid, samtidig som den daglige driften i virksomhetene skal opprettholdes. Det skal anlegges store parkeringsarealer under bakken, og bakkenivå på gater og plasser skal heves i forhold til dagens situasjon. For en illustrasjon av størrelsen og omfanget av områdeplanen er plangrensen lagt oppå Bergen sentrum. Omriss av områdeplanen lagt oppå Bergen sentrum

37 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI Faseplan Ny bebyggelse på vestsiden av Fanavegen omfattes i utgangspunktet av rekkefølgekravet om ny E39. Med mindre det dokumenteres at ny bebyggelse ikke gir vesentlig negativ påvirkning på trafikken, vil eiendommen til Rema Eiendom, KBA3, måtte avvente E39. Dette prosjektet antas å bli bygd i ett byggetrinn. Det er ikke avklart når evt. ny bebyggelse på område AS2 igangsettes. Lagunen Eiendom har laget en faseplan for utvikling av sin del av området. Denne er ikke bindende, men gir en illustrasjon av mulig utbyggingsrekkefølge. Oversikt utbyggingsfaser for Lagunen Eiendom

38 38 (112) PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI 13 DEL 2 KONSEKVENSUTREDNING

39 PLANBESKRIVELSE OG KU JUNI BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV 4.1 Fra planprogrammet Mål for utvikling av området Rådal/Lagunen skal utvikles som et attraktivt bydelssentrum, med urbane løsninger, gode offentlige møtesteder og et mangfold av funksjoner. Det skal tilrettelegges for høy arealutnyttelse og gode kvaliteter for brukere og beboere. Sentrumsområdet skal ha god sammenheng med omgivelsene og omkringliggende landskap, og videreutvikles som knutepunkt for kollektiv- og gangtrafikk. Planen skal legge til rette for realisering av trinnvis utbygging, og det skal legges vekt på løsninger som er realistiske og gjennomførbare. Det skal sikres en bymessig struktur, gode offentlige byrom, aktive fasader mot offentlige byrom, funksjonsmangfold og høy tetthet. Området skal være aktivt og attraktivt også utenfor handletiden. Det skal vurderes om det kan innpasses signalbygg, herunder bygg med større høyde enn omgivelsene. Universell utforming legges til grunn for planen. Det bør tilrettelegges for ett sentralt byrom som møtested for området, med gater og andre byrom tilknyttet dette. Det skal tilrettelegges for mer boliger, med variasjon i boligtypene. Boligene skal ha gode bokvaliteter mht. støy, uteareal, solforhold m.v. Utredningsbehov Dette tema omfatter forhold som: o Plassering og utforming av ny bebyggelse i forhold til gate- og byromsstruktur, siktlinjer og sol/skyggeforhold. o Byggehøyder og utnyttelse o Bebyggelsens utforming og funksjon mot gate / byrom o Områdets visuelle uttrykk i nær- og fjernvirkning o Bruk av byrommene o Boligkvalitet o Forbindelser/tilgjengelighet til målområder i og utenfor planområdet o Barn og unges interesser o Universell utforming Disse momentene vil bli belyst og drøftet gjennom beskrivelser, bruk av overordnede konseptskisser, snitt/oppriss og 3-D visualisering. Visualiseringen vil gi et godt underlag til å vurdere konsekvensene av planforslaget. 3-D modellen som benyttes omfatter hele planområdet og områder rundt. Dette muliggjør visualisering av prosjektet fra utvalgte punkt i og utenfor planområdet. 4.2 Generelt Å omforme dagens bilbaserte handelsområde til et aktivt bydelssentrum med et mangfold av funksjoner krever en stor endring som det vil ta mange år å gjennomføre. Den foreslåtte løsningen er et resultat av en lang prosess der mange muligheter har vært vurdert, og der ulike forslag er bearbeidet eller forkastet gjennom arbeidet.