FOR RÅDAL SENTRUM/LAGUNEN PLANPROGRAM

Transkript

1 Dato REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR RÅDAL SENTRUM/LAGUNEN PLANPROGRAM

2 PLANPROGRAM 2 Revisjon 02 Dato Utført av Bente Karlsen. Rambøll Norge as Kontrollert av Gyda Strømmen Godkjent av Beskrivelse Planprogram Vår ref. P

3 PLANPROGRAM 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Kommuneplanens arealdel PLANOMRÅDET I DAG Generelt Delområder Bebyggelse Trafikk Kollektivtilbud Eiendomsforhold MÅL FOR UTVIKLING AV OMRÅDET Hovedmål Delmål Mål for planarbeidet ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT Organisering Medvirkning Fremdriftsplan OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER Statlige og regionale føringer Kommuneplanens arealdel ( ) Transportsystemet Fanavegen/Apeltunvegen E39 - Rv 580 Rådal Sørås Bybanen/trafikkterminal Gangvegsystemet Reguleringsplaner FREMTIDIG UTVIKLING Generelt Utbyggingspotensial Parkering Infrastruktur Landskapsverdier /grønne verdier Mulighetsstudier parallelle oppdrag Ghilardi Hellsten arkitekter og A-lab RW Arkitekter og Agraff as Transform Cobe Grassat...24

4 PLANPROGRAM Rambøll Norge og Riss Landskap Videre planarbeid UTREDNINGSBEHOV Krav om konsekvensutredning Alternativer som skal vurderes Forslag til utredningstema Bystruktur, byform og byliv Trafikk og parkering Støy- og luftforurensning Grønnstruktur og landskap Grunnforhold og forurenset grunn, flom Handelsanalyse Kulturminner...27

5 PLANPROGRAM 5 1. SAMMENDRAG Rådal sentrum/lagunen er i kommuneplanens arealdel avsatt som sentrumsområde (S21). De overordnede mål for utvikling av planområdet er fastlagt i kommuneplanen. Området skal, sammen med Nesttun, fungere som bydelssentrum for Fana og Ytrebygda. Målsetningen for bydelssentrene er at de skal utvikles til urbane, aktive og attraktive møtesteder for bydelen. De skal i tillegg til handel ha et mangfold av funksjoner som et bydelssenter bør inneholde, blant annet boliger, servicefunksjoner og arbeidsplasser og rekreasjonsområder. For å bidra til en utvikling i samsvar med kommuneplanens målsetninger, samt å håndtere konsekvensene av nye infrastrukturtiltak, skal det utarbeides en offentlig reguleringsplan for området. Planen vil bli utarbeidet som områdeplan etter plan og bygningslovens Hensikten med planarbeidet er å konkretisere og detaljere arealbruken nærmere slik at kommuneplanens mål kan oppnås. Det legges på sikt opp til en vesentlig fortetting av området. En utvikling i samsvar med kommuneplanens arealdel vil kunne åpne for en tredobling av eksisterende bebyggelse. For å få til det må parkeringen legges under bakken eller i parkeringshus. Dette vil frigjøre areal både til ny bebyggelse og nye byrom. Planlagt bybane og kollektivterminal for Rådal/Lagunen ligger innenfor planområdet, og er en viktig premiss for dette planarbeidet. Det er et mål å integrere bybanestoppet/terminalen i en fremtidig byromsstruktur, og sikre god visuell og funksjonell forbindelse til bybane og buss. Kommunen har invitert tre firma til å utarbeide ideer og skisser for utvikling av sentrumsområdet. De parallelle oppdragene er ment som innspill til det videre arbeid med utvikling av Rådal sentrum. Det er ikke mulig å vise alt det materialet som er utarbeidet i forbindelse med de parallelle oppdragene i planprogrammet, og de leverte forslagene presenteres derfor bare kort her. Forslagene vil være utstilt i Lagunen Storsenter i høringsperioden for planprogrammet. De parallelle oppdragene har konsentrert seg om flaten som omfatter de to delområdene Laguneparken og Lagunen Storsenter. Planprogrammet er første fase i planarbeidet. Hensikten med planprogrammet er å avklare rammer og premisser og å klargjøre formålet med planarbeidet. Videre skal planprogrammet også avklare hvilke tema som skal inngå i konsekvensutredningen. Utredningsprogrammet foreslår følgende tema: Bystruktur, byform og byliv Trafikk og parkering Støy- og luftforurensning Grønnstruktur og landskap Grunnforhold og forurenset grunn, flom

6 PLANPROGRAM 6 2. BAKGRUNN 2.1 Kommuneplanens arealdel Rådal sentrum/lagunen er i kommuneplanens arealdel definert som sentrumsområde (S21). Området skal, sammen med Nesttun, fungere som bydelssentrum for Fana og Ytrebygda. Målsetningen for bydelssentrene er at de skal utvikles til urbane, aktive og attraktive møtesteder for bydelen. Det er en utfordring for alle bydelssentrene å bli mer flerfunksjonelle, med tettere og mer urbane strukturer. Boligandelen bør økes, det skal legges vekt på å utvikle bydelsparker og offentlige utearealer, redusere flateparkeringen og plassere kollektivterminaler mest mulig sentralt i senterområdet. Om Rådal sentrum/ Lagunen sier kommuneplanen følgende: Rådal (Laguneparken) fungerer som bydelssenter for både Ytrebygda og Fana bydel. Som bydelssenter mangler Laguneparken flere viktige funksjoner som f. eks offentlige tilbud, arbeidsplassintensive virksomheter og boliger i de sentrale delene av området. Området er dominert av biltrafikk og lite brukervennlige gangakser. Behovet for et fullverdig bydelssenter er økende. Det er behov for å sikre Apeltunvatnet som bydelspark for offentlig tilgjengelighet og bruk. For å bidra til en utvikling der disse manglene utbedres, og der man sikrer en oppnåelse av kommuneplanens mål, er det ønskelig med offentlig planinnsats for å avklare arealbruken. Avgrensningen av planområdet, vist med svart stiplet strek under, følger i hovedsak kommuneplanens avgrensning for senterområdet S21, men med noen utvidelser. Fig. 1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel med plangrensen inntegnet.

7 PLANPROGRAM 7 3. PLANOMRÅDET I DAG Fig. 2 Skråfoto av området sett fra øst 3.1 Generelt I dag er Lagunen et handlesenter, dominert av store forretningsbygg og parkeringsflater. I tillegg er det noen servicefunksjoner, som f eks bank, bensinstasjon og legesenter. Lagunen er det største handelssenteret i Bergen, målt i omsetning, og trekker til seg kunder fra hele regionen. Kundetall for Lagunen viser at ukentlige besøkstall ligger mellom og Utover næringsvirksomhet har området ingen tilbud. Planområdet strekker seg imidlertid ut over selve handelsarealet og omfatter Kalganehaugen i nord og Råtjønn i sør. Området vest for Fanavegen inngår også i planområdet. Fanavegen fungerer som en trafikal barriere og skiller dette arealet fra resten av planområdet. Den sterkt trafikkerte Fanavegen strekker seg fra nord til sør gjennom planområdet, med atkomst via to rundkjøringer. Nærområdet til Lagunen består i hovedsak av boligområder, som Sørås, Nordås, Skjold, Apeltun og Rådal.

8 PLANPROGRAM Delområder Planområdet har en størrelse på rundt 390 daa, og kan deles inn i fire delområder: Kalganehaugen Vestsiden Lagunen Storsenter Laguneparken Fig. 3. Planområdet med delområder 3.3 Bebyggelse Kalganehaugen i nord er en vegetasjonskledd høyde med rundt 20 boliger, hvorav flere er forutsatt fjernet som følge av reguleringsplan for bybanen. På Vestsiden ligger Rå skole og Rå barnehage, samt noen få boligeiendommer. Også noen av disse forutsettes fjernet som følge av reguleringsplan for bybanen. I nord er delområdet dominert av veganlegg. Næringsvirksomheten er konsentrert om delområdene Lagunen Storsenter og Laguneparken, som er de delområdene som er mest utbygd. Med en bebyggelse på rundt m 2 BRA og 2000 parkeringsplasser ( m 2 ) har disse områdene samlet en utnyttingsgrad på ca. 105 % BRA.

9 PLANPROGRAM Trafikk Trafikkbelastningen er betydelig i området. Dette gjelder langs Fanaveien og Flyplassveien. Gjennom planområdet, mellom Søråskrysst og Rådalskrysset, har Fanaveien en ÅDT på mellom og kjt/døgn. Konsentrasjonen av kryss kombinert med store trafikkmengder på samtlige tilfarter i Lagunekrysset og Rådalskrysset skaper trafikkavviklingsproblemer på denne strekningen til tross for at vegen har fire felt. Fanaveien har en ÅDT på kj/døgn fra Søråskrysset i retning Nesttun. Dette er over anbefalte grenseverdier for tofeltsveier med tanke på trafikksikkerhet og fremkommelighet. Det vil kunne oppstå enkelte køer og forsinkelser i Flyplassveien som følge av høy trafikkbelastning og tilbakeblokkering fra Sandslikrysset i morgenrushet og Rådalskrysset i ettermiddagsrushet. Trafikkavviklingen preges av vanskelige trafikkforhold i morgen og ettermiddagsrush. Dette gjelder spesielt i Rådals- og Lagunekrysset hvor de konflikterende trafikkstrømmende er betydelige. Reguleringsplan for ny E39/Rv 580 Rådal Sørås er vedtatt, og planlagt gjennomført innen Dette medfører at Fanavegen vil frigjøres for gjennomgangstrafikk mellom Flyplassvegen og sentrum, men det vil fortsatt være en trafikkmengde på ca ÅDT gjennom planområdet Lagunen Veg- og trafikkvurderinger Rådal sentrum - Lagunen Dagens trafikksituasjon ÅDT, [kjt/døgn] m m OLK/ OLK/ / / Fig 4. Årsdøgnstrafikk dagens situasjon

10 PLANPROGRAM Kollektivtilbud Kollektivtrafikken binder sammen Lagunen med Bergen sentrum via Nesttun og via søndre innfartsåre (Fanaveien og Fjøsangervegen) og videre nordover mot Åsane og vestover mot Ytre Laksevåg/Sotra. Holdeplasslokaliseringen er vist i hvor holdeplassene for Lagunen er lokalisert like nord for Lagunerundkjøringen. Dette er en viktig holdeplass da den betjener Lagunen og boligområdene øst og vest for Fanaveien. Fig. 5 Rutekart Lagunen 2009

11 PLANPROGRAM 3.6 Eiendomsforhold Figur 6. Eiendomskart 11

12 PLANPROGRAM MÅL FOR UTVIKLING AV OMRÅDET 4.1 Hovedmål Rådal/Lagunen skal utvikles som et attraktivt bydelssentrum, med urbane løsninger, gode offentlige møtesteder og et mangfold av funksjoner. Det skal tilrettelegges for høy arealutnyttelse og gode kvaliteter for brukere og beboere. Sentrumsområdet skal ha god sammenheng med omgivelsene og omkringliggende landskap, og videreutvikles som knutepunkt for kollektiv- og gangtrafikk. 4.2 Delmål Planen skal legge til rette for realisering av trinnvis utbygging, og det skal legges vekt på løsninger som er realistiske og gjennomførbare. Planområdet kan deles i fire; Kalganehaugen, Lagunen Storsenter, Laguneparken og vestsiden av Fanavegen. Planen skal sikre sammenheng mellom delområdene, men kan også åpne for eget særpreg og ulike hovedfunksjoner i hvert av delområdene. Generelt for hele planområdet: Det skal sikres en bymessig struktur, gode offentlige byrom, aktive fasader mot offentlige byrom, funksjonsmangfold og høy tetthet. Området skal være aktivt og attraktivt også utenfor handletiden. Det skal vurderes om det kan innpasses signalbygg, herunder bygg med større høyde enn omgivelsene. Universell utforming legges til grunn for planen. Byrom: Det bør tilrettelegges for ett sentralt byrom som møtested for området, med gater og andre byrom tilknyttet dette. Boliger: Det skal tilrettelegges for mer boliger, med variasjon i boligtypene. Boligene skal ha gode bokvaliteter mht. støy, uteareal, solforhold m.v. Næring: Handelstilbudet skal videreutvikles, samtidig som man tilrettelegger for andre typer arbeidsplassintensiv næring. Kommunikasjonssystem: Hovedtrekk i dagens kjøresystem skal opprettholdes, men med ny adkomst til Kalganehaugen fra nord. Vegsystemet internt i området bør i hovedsak framstå som gater. Det skal etableres en kollektivterminal, med god tilknytning til bybane, buss, sentrumsområdet, gang-/sykkelnett og parker & reis-anlegg. Gang-/sykkelsystemet skal gi god sammenheng mot omliggende boligområder, og fram til og gjennom sentrumsområdet. Etter at ny hovedveg Rådal Sørås er bygd skal barrierevirkningen av Fanavegen reduseres. Det skal sikres funksjonell varelevering til næringsvirksomhet i området. Grønnstruktur og landskap: Det skal tilrettelegges for en bydelspark ved Apeltunvannet, og etablering av lagune skal vurderes som del av denne. Vassdraget fra Råtjønn til Apeltunvannet skal vurderes åpnet. Det skal sikres sammenheng mot Fana stadion. Energi og miljø: Det skal tilrettelegges for lavt energiforbruk og miljøvennlige energikilder. Parkering: Parkering skal på sikt i hovedsak skje i anlegg under bakken, under bebyggelse eller i bygg. Parkeringsanlegg bør ikke ha fasade mot offentlige byrom.

13 PLANPROGRAM Mål for planarbeidet Tilrettelegge for samordning med prosessen for prosjektering og realisering av bybanen og kollektivterminal. Utarbeide utbyggingsavtale parallelt med reguleringsplanen. Reguleringsarbeidet skal foregå i nær dialog med grunneierne/utbyggerne i området. Planarbeidet skal foregå i en åpen prosess der det tilrettelegges for medvirkning både fra innbyggere, grunneiere/utbyggere og andre interesserte.

14 PLANPROGRAM ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT 5.1 Organisering Kommunen vil være ansvarlig for gjennomføring av arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning. Det vil bli nyttet ekstern konsulentbistand til og utarbeidelse av plandokument og utredningsoppgaver. Styringsgruppe Kommunaldir. Byutvikling, klima og miljø - Edel Eikeseth Etatsleder Mette Svanes Etat for plan og geodata Konserndirektør Øystein Trøseid - Olav Thon Gruppen Direktør Knut Eliassen - Lagunen Eiendom Intern arbeidsgruppe Etat for plan og geodata Offentlige etater/ høringsinstanser Arbeidsgruppe Prosjektleder Gyda Strømmen Etat for plan og geodata Direktør Knut Eliassen - Lagunen Eiendom Plankonsulent Rambøll Norge as Deltakelse ved behov: Andre grunneiere, offentlige myndigheter, andre konsulenter/arkitekter Innbyggere, velforeninger, næringsdrivende og andre interesserte 5.2 Medvirkning Planen vil bli utarbeidet i samråd med kommunale og fylkeskommunale etater. Det vil bli etablert samarbeid med Byantikvaren, Grønn etat, Samferdselsetaten, VA-etaten og ev. andre kommunale etater ved behov. Det skal også etableres et samarbeid med seksjon for eiendomsutvikling og utbyggingsavtaler. Kontakt med regionale og statlige myndigheter som berøres gjøres gjennom regionalt planforum. Det vil bli arrangert åpne informasjonsmøter for innbyggere og interessegrupper i bydelene. Disse vil inviteres til å komme med innspill til planarbeidet. De vil også ha mulighet for å påvirke planarbeidet gjennom behandling i bydelsstyrene. Resultatet fra parallelle oppdrag (se kap. 7) vil bli utstilt på Lagunen Storsenter i høringsperioden for planprogrammet.

15 PLANPROGRAM Fremdriftsplan April sept Januar 2009 Innledende arbeid Mulighetsstudie parallelle oppdrag Utarbeide planprogram Møte planforum Vedtak om oppstart /offentlig ettersyn av forslag til planprogram Feb - mars 2010 Høring av forslag til planprogram Februar 2010 Informasjonsmøte om planprogrammet August 2010 Fastsettelse av planprogram Vår - sommer 2010 Utarbeide forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning 4. kv Planforslag og konsekvensutredning - vedtak om offentlig ettersyn Nov 2010 Jan 2011 Planforslag og konsekvensutredning til høring I høringsperioden Feb - mars 2011 Informasjonsmøte om planforslaget og konsekvensutredning Åpen dag for spørsmål om og merknader til planforslaget Revisjon av planforslag og ev. konsekvensutredning Mai - juni 2011 Politisk behandling av planforslag og konsekvensutredning Medio 2011 Endelig vedtak bystyret

16 PLANPROGRAM OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 6.1 Statlige og regionale føringer Fra statlig hold gis det ulike lover, rundskriv, retningslinjer og veiledninger som gir føringer for kommunal utvikling og planlegging. I dette området er blant annet rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og for barn og unges interesser sentrale. De statlige føringene som er relevante i dette området er innarbeidet og konkretisert i fylkeskommunens plandokumenter og i kommuneplanens arealdel, som det redegjøres for nedenfor. Fylkeskommunen har også utarbeidet flere planer som gir føringer for kommunal planlegging, og her nevnes de som er mest relevante for dette planarbeidet. Fylkesplanen for Hordaland er forlenget, og gjelder fortsatt som overordnet føring for kommunale planer. I de arealpolitiske retningslinjene i planen defineres senterstrukturen i fylket, mens bydelssentre og lokalsentre forutsettes fastlagt i kommuneplanen. I fylkesplanens retningslinjer fastsettes videre at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede og trafikkskapende tiltak som hovedregel skal legges til sentre som tilsvarer nivået i strukturen. Videre sier fylkesplanen at det skal tilrettelegges for en detaljhandel som er tilpasset kundegrunnlaget i handelsområdet. Publikums- og arbeidsplassintensiv service bør legges innenfor det sentrale handelsområdet i sentre. Videre legger planen vekt på at det bør legges boliger i eller i nærheten av sentre og knutepunkt. Fylkeskommunen har også utarbeidet Fylkesdelplan Deltaking for alle, om universell utforming, vedtatt i I de tematiske målsetningene i planen inngår blant annet at alle reguleringsplaner skal ha bestemmelser om universell utforming, og om at 2/3 av alle nye boliger skal ha universell utforming. Videre fastsettes at all infrastruktur for samferdsel skal ha universell utforming. Fylkesdelplan for klima, som nylig er vedtatt i fylkestinget, setter mål for utvikling mht. klimagassutslipp, energi og klimatilpasning. Her inngår blant annet målsetninger for redusert energibruk, bruk av fornybare energikilder, miljøvennlig materialbruk og redusert transportbehov. 6.2 Kommuneplanens arealdel ( ) Rådal sentrum/lagunen er, som tidligere nevnt, definert som sentrumsområde (S21) i kommuneplanens arealdel. Området skal, sammen med Nesttun, fungere som bydelssentrum for Fana og Ytrebygda, jf. kap 4. Andre aktuelle bestemmelser i kommuneplanen: - Byggehøyden skal tilpasses høydene i eksisterende bebyggelse, og være maksimalt 10 m høyere enn tilgrensende bebyggelse, og samtidig varieres innenfor hvert enkelt prosjekt. Innenfor denne rammen gjelder følgende byggehøyde og utnyttingsgrad: Byggehøyde: 5-7 etasjer, maksimalt 22 m over terreng. Utnyttingsgrad: % BRA = 250 % - Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom, og ha et sammenhengende fasadeliv - Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, oppholdsareal langs vassdrag, og evt. kulturminner, og skal ta utgangspunkt i viktige utsyn/ siktlinjer til omgivelsene. - Byromsnettet skal være finmasket og områdetilpasset, med kvartalslengder på maks. 70 m

17 PLANPROGRAM 17 - Gesimshøyde skal være maks. 110 % av byrommenes bredde. - I bebyggelsen mot byrommene skal minimum 10 % av fasadelengden tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet, med stor etasjehøyde, maksimalt vindusareal og adkomst direkte fra gateplan. - Parkeringsplasser skal anlegges i underjordiske anlegg, kjellere eller i bygg som ikke har fasade mot byrom. - Det skal legges vekt på god sykkelparkering Tematiske bestemmelser til kommuneplanens arealdel ( 7-20) gir blant annet følgende føringer: - Bergens egenart og byform: All ny bebyggelse skal underordnes lesbarheten og opplevelsen av Bergens kulturhistoriske landskap. Nye tiltak skal utformes bevisst i forhold til terreng og bygde omgivelser, og god arkitektur og estetisk kvalitet skal vektlegges. - Universell utforming skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandling. - Minstekrav til utendørs oppholdsareal for boliger skal tilfredsstilles. - Barnehagedekning skal vurderes ved planer om nye boliger. - Nye boliger og annen støyfølsom bebyggelse skal sikres akseptable støyforhold. - Det er tilknytningsplikt for fjernvarme i området. - Kommunens parkeringsnormer skal oppfylles. - VA-rammeplan skal utarbeides som del av nye reguleringsplaner. 6.3 Transportsystemet Det er et mål for planarbeidet å finne løsninger for transportsystemet som gir god trafikkavvikling/ trafikksikkerhet. Eksisterende vegsystem sammen med nye vedtatte samferdselsprosjekt skal i hovedsak legges til grunn for planarbeidet, men også nye tiltak vil bli vurdert dersom det viser seg hensiktsmessig Fanavegen/Apeltunvegen Adkomsten til planområdet skjer i dag fra to rundkjøringer i Fanavegen. Disse to rundkjøringene antas å bli de viktigste adkomstene til sentrumsområdet også i fremtiden. For den nordlige delen av planområdet, Kalganehaugen, vil adkomsten mest sannsynlig skje fra en ny arm i rundkjøring nord i området, i krysset Fanavegen x Fritz Riebersveg. Fra boligområdene øst for Apeltunvannet er det planlagt en ny vegforbindelse. Den er vedtatt å gå i tunnel under Krohnåsen, og komme ut i Lagunevegen ved krysset med Krohnåsvegen. Antatt trafikkmengde er 6000 ÅDT E39 - Rv 580 Rådal Sørås. Det er nylig vedtatt en reguleringsplan for ny E39/Rv 580 Rådal Sørås. Planen medfører at ny hovedveg fra Os legges i tunnel forbi planområdet, med tilknytning til Flyplassvegen i et nytt kryss i fjell. Prosjektet forventes å være ferdigstilt Dette medfører at Fanavegen vil frigjøres for gjennomgangstrafikk mellom Flyplassvegen og sentrum, men det vil fortsatt være en trafikkmengde på ca ÅDT gjennom planområdet Bybanen/trafikkterminal Reguleringsplan for Bybane i Bergen og fremkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun Rådal ble vedtatt av bystyret Detaljprosjektering starter opp høsten 09. Planen viser holdeplass for bybanen, kollektivterminal for buss og parkeringsanlegg for park & ride ved Lagunen. Banen kommer inn og får holdeplass mellom Kalganehaugen og Lagunen Storsenter. Kollektivterminalen er lokalisert mellom Fanaveien og parkeringshuset, mens nytt parkeringsanlegg for park & ride er lokalisert på andre siden av Fanaveien, med avkjørsel fra Steinsviksvegen.

18 PLANPROGRAM 18 Planlagt bybane og kollektivterminal er en viktig premiss for dette planarbeidet. Det er et mål å integrere bybanestoppet/terminalen i en fremtidig byromsstruktur for området, og sikre god visuell og funksjonell forbindelse til bybane og buss. Det skal vurderes om det kan anlegges parkering under terminalen, og ev. bygge over. Fig 7. Illustrasjonsplan bybane/kollektivterminal Gangvegsystemet Det er etablert en ny gangveg på østsiden av Kalganehaugen fram til Lagunen Storsenter, i forbindelse med legging av fjernvarmeledning på strekningen. Det skal igangsettes arbeid med videreføring av denne gangvegen langs Apeltunvannet og opp til Osbanetraséen i Rådalslien. Det er også planlagt ny gangveg langs bybanen over Fanavegen til Steinsvikvegen. Det er et mål for planarbeidet å sikre gode sammenhengende gang/sykkel forbindelser innenfor planområdet og mellom planområdet og viktige målpunkt utenfor. 6.4 Reguleringsplaner Området er regulert gjennom en rekke reguleringsplaner. Noen av disse vil bli erstattet av ny plan, mens andre vil bli innarbeidet i den nye planen. Reguleringsplaner som vil erstattes av ny plan: R Fana. Vesentlig endring av reguleringsplan for Lagunen kjøpesenter, vedtatt R Fana. Deler av Laguneparken, gnr. 119 m fl, stadfestet R Fana. Rådalsgården, Lagunen, gnr, 119, vedtatt Reguleringsplaner som vil bli innarbeidet i ny plan: R Bybane i Bergen og fremkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun- Rådal, stadfestet R Ytrebygda. Steinsvikvegen, del av gnr. 120, bnr. 118, Rå barnehage, vedtatt Tilgrensende reguleringsplaner: R Fana. Apeltunvegen og Apeltunvassdraget, gnr. 40, 48, 87, 88, 120 og 121.

19 PLANPROGRAM 19 R Fana. Rådal nord, gnr. 119, bnr. 9 m fl. Endring. R Ytrebygda. Fana-Nordås område øst. R. E39/R 580 Rådal Sørås. Nytt vegkryss. Reguleringsplaner under arbeid: P Fana. Fanavegen 87, gnr. 119, bnr. 37. Status: Kunngjort oppstart. Arealbruk for eiendommen vil bli vurdert i forbindelse reguleringsplan for Rådal sentrum/lagunen. Kalganehaugen og området vest for Fanaveien, mellom de to rundkjøringene, er uregulert.

20 PLANPROGRAM FREMTIDIG UTVIKLING 7.1 Generelt Hovedhensikten med planarbeidet er å legge til rette for Rådal/Lagunen skal utvikles som et attraktivt bydelssentrum, med urbane løsninger, gode offentlige møtesteder og et mangfold av funksjoner. Det skal tilrettelegges for høy arealutnyttelse og gode kvaliteter for brukere og beboere. De enkelte delområdene kan få ulik karakter og funksjon. Sentrumsområdet skal ha god sammenheng med omgivelser og landskap, og videreutvikles som knutepunkt for kollektiv- og gangtrafikk. 7.2 Utbyggingspotensial Kommuneplanen legger opp til en generell utnyttelsesgrad på 250 % BRA i senterområdene. Det er for tidlig å fastslå nøyaktig hva dette vil utgjøre av utbyggingspotensial for senterområdet Rådal/Lagunen, det vil avhenge av hvor mye areal som avsettes til byggeområder og hvor mye som settes av til andre formål, som byrom, grøntområder, veger etc. I dag er det kun delområdene Laguneparken og Lagunen Storsenter som kan sies å være vesentlig utbygget, med sine m 2 BRA og 2000 plasser/ m 2 parkering. Det gir en utnyttingsgrad på ca. 105 % (hvis Råtjønn holdes utenom). Kommuneplanen åpner altså for over en dobling av dagens bygningsmasse, eller rundt m 2 bare for disse to delområdene. I tillegg kommer ny utbygging på Kalganehaugen og vestsiden, som kan romme et sted mellom 50 og m 2 BRA. Kommuneplanens ramme på 250 % er generell bestemmelse som gjelder for alle senterområdene i kommunen. Reguleringsplanen vil vurdere spørsmålet om utnyttelsesgrad, tetthet og byggehøyder nærmere, i forhold til den konkrete situasjonen i Rådal/Lagunen. Det betyr f eks at noen områder kan få en høyere utnyttelse, andre lavere. 7.3 Parkering Areal til parkering inngår i beregning av utnyttelsesgraden. Det er et mål at all parkering skal legges under bakken eller i parkeringshus. Kravet til antall parkeringsplasser vil variere med fordeling av ulike byggeformål. Forretning/handlesenter har f eks høyere krav til parkeringsdekning enn kontor eller bolig. I utgangspunktet legges kommunens parkeringsnorm til grunn for parkeringskravet, men planarbeidet vil vurdere om et bedre kollektivtilbud gir grunnlag for et redusert parkeringsbehov. 7.4 Infrastruktur Trafikkbelastningen er pr i dag betydelig i området, og det er til tider store problemer med trafikkavviklingen. Rådal/Lagunen blir berørt av flere overordnede samferdselsprosjekt som vil medføre vesentlige endringer for trafikken, de viktigste her er kollektivterminal/bybane og ny E39 /Rv 580 Rådal Sørås. I forbindelse med ny kollektivterminal skal det etableres ny rundkjøring nord for terminalen. Eksisterende vegstruktur og nye vedtatte samferdselstiltak skal i hovedsak legges til grunn for planarbeidet. Et fungerende vegnett med god trafikkavvikling er viktig, og endringer på vegnettet vil bli vurdert, dersom planarbeidet avdekker behov for det. I den sammenheng kan følgende tiltak være aktuelle: Ny adkomst til Kalganehaugen fra rundkjøring i nord Søråskrysset omgjøres til rundkjøring Nytt kryss i Fanavegen Ny arm mot vest fra eksisterende rundkjøring ved ev. utbygging på vestsiden Fremtidig trasé for Apeltunvegen Utvikle sammenhengende gang/sykkelvegnett

21 PLANPROGRAM Landskapsverdier /grønne verdier Både Råtjønn og Apeltunvannet representerer viktige landskapsverdier. I utgangspunktet legges det ikke opp til inngrep i vannene, men mindre justering av strandlinjen vil kunne vurderes. Tiltak som kan bedre tilgjengeligheten til vannene, herunder å gjenopprette forbindelsen mellom dem, er et viktig tema i planarbeidet. 7.6 Mulighetsstudier parallelle oppdrag Rådal sentrum/laguneområdet står overfor store endringer, både med tanke på ny bebyggelsesstruktur, nye funksjoner og ny infrastruktur. Hva er urbanitet og hvilken form skal urbaniteten få i Fana og Ytrebygda? Kommunen har sett det som viktig å starte planarbeidet med en åpen og kreativ idefase, der ulike muligheter for fremtidig utvikling blir belyst. Kommunen har derfor invitert tre firma til å utarbeide hver sitt forslag til hovedgrep for en bymessig utvikling av området. I tillegg har kommunens plankonsulent utarbeidet en enklere skisse til hovedgrep. De parallelle oppdragene er ment som et innledende arbeid til reguleringsplanen. Det er ikke slik at ett av forslagene vil bli valgt ut som vinner, og videreført i sin helhet i reguleringsplanen. Snarere vil disse innspillene samlet kunne vise muligheter og visjoner for hvordan området kan utvikle seg for å oppnå målsettingen om et urbant, aktivt og attraktivt møtested for bydelene Fana og Ytrebygda. De parallelle oppdragene har konsentrert seg om flaten som omfatter de to delområdene Laguneparken og Lagunen Storsenter Ghilardi Hellsten arkitekter og A-lab GHA og A-lab har presentert to planforslag, som viser svært ulike strategier for fremtidig utvikling av området. Dette er gjort for å stimulere til en diskusjon av hva byutvikling er og kan være. Kvadraturen tar utgangspunkt i eksisterende bygninger og strukturerer området i tomter med store bygningsvolum i ytterkanten av området mens en sentrumsbebyggelse i mindre skala legges i midten. Lagunen ser på en total transformasjon av stedet, med et sentralt parkdrag og naturen (elvedrag, canyon) som viktige formingsreferanser. Store bygningsvolum bygges innenfor en fasade av småbutikker. Et grønt lokk over Fanaveien forbinder området med vestsiden. Fig. 8 Kvadraturen Fig. 9 Lagunen

22 PLANPROGRAM 22 Fig. 10 Lagunen sett fra nord. Fig. 11 Kvadraturen

23 PLANPROGRAM RW Arkitekter og Agraff as Reetablering av landskapet er det gjennomgripende konseptet for 3RW og Agraff sitt forslag til utvikling av området. Dette gjøres ved å gjeninnføre dalens topografi (ved å bygge seg opp mot Fanaveien og vestsiden) og styrke tilgangen til sjøen, innføre vegetasjon og etablere gode forbindelser på tvers av dalen. Et sammenhengende byrom strekker seg fra bybanestoppet via Apeltunvatnet til Råtjønn. Fig. 12. Situasjonsplan Fig. 13 Perspektiv sett fra sørøst

24 PLANPROGRAM Transform Cobe Grassat Transform har strukturert området/oppgaven ved hjelp av fire hovedgrep, illustrert ved hjelp av klare og enkle prinsippskisser. Fig. 14 Trappen. Fra et kjøpesenter på flaten til et senter som trapper seg oppover mot det nye bybanestoppet Fig. 15 Fra innadvendt kjøpesenter til aktive utadvendte funksjoner Fig. 16. Tre kulturankre - ved vannet, bybanestoppet, langs vegen Fig. 17 Situasjonsplan Situasjonsplanen viser et område som vender seg vekk fra Fanavegen, og henvender seg mot vannene og den nye kanalen mellom dem.

25 PLANPROGRAM Rambøll Norge og Riss Landskap Rambøll Norge / Riss landskap ble som plankonsulenter bedt om å gjøre en enklere mulighetsstudie for utvikling av området. Rambøll har sett på planområdet som helhet og fokusert på forbindelser og sammenhenger internt i området og mot målpunkt i omgivelsene, og hvordan bybanen kan integreres i utviklingen av Rådal sentrum/lagunen. Fig. 18. Fra byromsnett.. til ny bebyggelse 7.7 Videre planarbeid Planforslaget vil videreutvikles og utformes på bakgrunn av de føringer som er gitt i kommuneplanen, innspill til planarbeidet fra grunneiere og berørte parter, ideer og innspill fra de parallelle oppdragene, egne registreringer og veg- og trafikkanalyser. Planbeskrivelsen vil redegjøre for hvilke ulike løsninger og alternativer som har vært vurdert, og hvorfor de velges ev. avvises.

26 PLANPROGRAM UTREDNINGSBEHOV 8.1 Krav om konsekvensutredning Konsekvensutredning innebærer at planens konsekvenser for natur, miljø og samfunn skal vurderes og beskrives før det fattes vedtak. Formålet med utredningsprogrammet er å avklare hvilke tema som er relevant og skal inngå i konsekvensutredningen. 8.2 Alternativer som skal vurderes. Kommuneplanen har avklart rammene for fremtidig utvikling. Det vil i utgangspunktet bli fremmet ett planforslag, basert på de føringene som ligger i kommuneplanen, og det er konsekvensene av dette som vil bli utredet. Eventuelle alternative forslag for enkelttiltak eller mindre områder skal beskrives og det skal redegjøres for vekting av vurderingstema. 0-alternativet (= dagens situasjon) vil være referansealternativ som nytt planforslag vurderes opp mot. 8.3 Forslag til utredningstema Bystruktur, byform og byliv Dette tema omfatter forhold som: o Plassering og utforming av ny bebyggelse i forhold til gate- og byromsstruktur, siktlinjer og sol/skyggeforhold. o Byggehøyder og utnyttelse o Bebyggelsens utforming og funksjon mot gate / byrom o Områdets visuelle uttrykk i nær- og fjernvirkning o Bruk av byrommene o Boligkvalitet o Forbindelser/tilgjengelighet til målområder i og utenfor planområdet o Barn og unges interesser o Universell utforming o Hensyn til eksisterende boligbebyggelse innenfor og i nærområdet til planområdet. Disse momentene vil bli belyst og drøftet gjennom beskrivelser, bruk av overordnede konseptskisser, snitt/oppriss og 3-D visualisering. Visualiseringen vil gi et godt underlag til å vurdere konsekvensene av planforslaget. 3-D modellen som benyttes omfatter hele planområdet og områder rundt. Dette muliggjør visualisering av prosjektet fra utvalgte punkt i og utenfor planområdet Trafikk og parkering Dette tema omfatter kjøreveger, parkering, varelevering og kollektivtransporten. Trafikken internt i området vil henge nøye sammen med parkeringsløsninger. Planarbeidet vil vurdere ulike løsninger for å finne frem til overordnet struktur for veg og parkering, som gir en god trafikkavvikling både for gjennomgangs- og intern trafikk. Det skal gjøres en beregning av trafikkvolum og kapasitet. Dette må ses i forhold til parkeringsløsninger og kollektivtrafikk. Det blir sett på trafikkmengdene i form av antall kjøretøy per lenke i makstime morgen og ettermiddag og ÅDT, trafikkavvikling/belastningsgrad, analyse av eventuelle problemområder og flaskehalser og fremkommelighet for person- og næringstrafikk og kollektivtrafikk. Fremkommeligheten for kollektivtrafikken vil bli presentert ved beregnet reisetid på aktuelle lenker innenfor modellen. Beregningene vil vise trafikkbelastningen og krysskapasiteten på samtlige veger og kryss det interne vegsystemet.

27 PLANPROGRAM 27 Det skal redegjøres særskilt for tiltak som kan bidra til å redusere bilbruken. Det gjelder tilrettelegging for kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk, samt vurdering av restriksjoner på parkering, herunder parkeringsavgift. Alle trafikkløsninger skal vurderes med tanke på trafikksikkerhet Støy- og luftforurensning Trafikken er hovedkilde både til støy og luftforurensning i området. På bakgrunn av trafikkberegningene vil det bli utarbeidet støysonekart i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinje T Behov for skjerming vurderes og tiltak forslås Grønnstruktur og landskap Viktige landskapselement og grønne kvaliteter registreres og verdien vurderes. Vannene og området rundt er sentrale element her. Landskapet skal beskrives i ord og bilder. Det skal utredes hvilke konsekvenser nye tiltak i planen har for opplevelsen av landskapet - både nær- og fjernvirkning. Visuelle verktøy som 3-D og terrengsnitt bør benyttes i aktuelle landskapsretninger og i forbindelse med viktige sikt- og bevegelseslinjer Grunnforhold og forurenset grunn, flom Det gjøres rede for relevante eksisterende undersøkelser, og konsekvenser vurderes på grunnlag av disse Handelsanalyse Det skal utarbeides handelsanalyse som vurderer handelsutvikling i forhold til handelsomland Kulturminner Vurderinger av kulturminner i området ble senest gjort i forbindelse med Bybane i Bergen og fremkommelighetstiltak for buss på strekningen Nesttun Rådal. Nye kulturminneutredninger begrenses derfor til områder som blir berørt av nye utbyggingstiltak, og som ikke inngår i bybanens kulturminneutredning. Det gjelder områder på vestsiden av Fanavegen.