Formål: å lese for å lære å lese ulike typer tekster fra ulike tider å skrive egen fagtekst ved hjelp av eksempeltekst og læringsfremmende respons

Transkript

1 Lesestrategier og skriving av fagartikkel Tidsbruk: tre økter á 60 minutter Formål: å lese for å lære å lese ulike typer tekster fra ulike tider å skrive egen fagtekst ved hjelp av eksempeltekst og læringsfremmende respons Økt 1 Utstyr: Skriveredskaper: blyant/penn/skrivebok eller PC/Mac/iPad Kopiark 1.1: Den første siden av teksten «Påkledningsværelset» av Bill Bryson (til hver elev). Læreren starter med en kort innledning om strukturen i en fagartikkel, om avsnitt, temasetninger og kommentarsetninger. Aktivitet som aktiverer elevenes egen refleksjon og forkunnskap (10 min) Læreren skriver ordet «fransk mote» på tavla, uten forklaring. Elevene bes om å tenkeskrive i tre minutter om hva de forbinder med formuleringen «fransk mote». Elevene setter seg i grupper på fire og deler det de har skrevet. (Disse gruppene skal benyttes videre i arbeidet, og kan derfor gjerne settes sammen på forhånd). En på gruppen forteller til slutt klassen litt om hva medlemmene har skrevet. Læreren deler ut kopi av den første siden av teksten «Påkledningsværelset» av Bill Bryson til hver elev.

2 Aktivitet som støtter elevenes leseforståelse (30 min) Tekstens struktur: Be gruppene se på tekstens struktur sammen. Hvor mange avsnitt er det? Finner de temasetninger og kommentarsetninger? Rollelesing: Elevene leser den første siden i teksten hver for seg med ulike lesebestillinger, også kalt «lesing i roller». Hver elev får et nummer som tilsvarer en av rollene. Rollelesing 1. Ordleter: Finner viktige begrep og vanskelige ord i teksten. Skriver dem ned og prøver å finne definisjoner ut i fra det som står i teksten. 2. Spørrer: Lager fem spørsmål fra teksten, ett for hvert avsnitt. Gruppa skal få svare på spørsmålene etter lesing. 3. Tegner: Lager en eller flere illustrasjoner som passer til teksten. Forklarer illustrasjonene etter lesing. 4. Sammendrager: Skriver stikkord under lesingen og forbereder et muntlig sammendrag som blir gitt etter lesing. Etter lesing går hver elev gjennom det de fant etter tur fra 1 til 4, og resten av gruppa svarer og samtaler. Be gruppene til slutt foreslå en overskrift til hvert avsnitt (f.eks: «Meningen med mote», «Stivelse», «Knapper», «Den første parykken» og «Jo større, jo bedre»).

3 Økt 2 Utstyr: Skriveredskaper: blyant/penn/skrivebok eller PC/Mac/iPad Tilgang til Tekstbanken og hele tekstutdraget «Påkledningsværelset» av Bill Bryson på Kopiark 1.2: Skriving av fagartikkel (til hver elev). Kopiark 1.3: Vurderingsskjema, fagartikkel (til hver elev). Lesing av resten av hele tekstutdraget i Tekstbanken (30 min) Vis ordforklaringene som ligger til slutt i teksten. Les deretter hele teksten høyt, eller la elevene lese hver for seg. Under lesingen bør elevene eller høytleser stoppe opp etter hvert avsnitt for å notere en tittel. Førskriving til egen saktekst (10 min) Gruppene skal lage disposisjon sammen til en fagartikkel i fem avsnitt med tittelen «Upraktisk mote i dag». Gruppen diskuterer innhold til hvert av de fem avsnittene, gjerne etter mønster for vurderingsskjema, fagartikkel fra 8, side 110 (se også kopiark 1.3). Elevene skriver individuelle førsteutkast (20 min) Elevene leser kopiark 1.2 «Skriving av fagartikkel» og følger instruksjonene med veiledning. Elevene leverer førsteutkastet til lærer.

4 Økt 3 Utstyr: PC/Mac/iPad og printer Kopiark 1.2: Skriving av fagartikkel (til hver elev). Kopiark 1.3: Vurderingsskjema, fagartikkel (til hver elev). Oppsummering og diskusjon (20 min) Læreren oppsummerer det som har vært gjort og viser noen teksteksempler fra det elevene skrev i forrige økt. Diskuter hva en god innledning er, hvordan en kan skape god sammenheng i teksten og hvordan en kan avslutte. Elevene skriver andreutkast (20 min) Elevene arbeider i par og individuelt med revidering av teksten (20 min) Elevene går sammen to og to, helst fra ulike firergrupper. En leser, mens den som hører på skal lytte spesielt etter oppbygging og sammenheng i teksten. Lytteren skal gi to konkrete råd til forbedringer. Elevene reviderer og leverer teksten ved hjelp av vurderingsskjemaet (fra 8, side 110, uten krav om kildebruk). Dersom denne teksten skal vurderes med karakter i skriftlig norsk hovedmål, kan elevene få en ekstra mulighet til å revidere språket.

5 1.1 Påkledningsværelset Fra Bill Bryson, Hjemme. En kort historie om de nære ting, Oversatt av Gunnar Nyquist. Originaltittel: At home. A Short History of Private Life, For en rasjonelt anlagt person er moteretninger nesten umulig å begripe. I mange historiske perioder kanskje de fleste virker det som om hele vitsen med klesmoten var å se mest mulig latterlig ut. Kunne man i tillegg være mest mulig ukomfortabel, var triumfen enda større. Ved å kle seg upraktisk viser man at man ikke behøver å utføre fysisk arbeid. Gjennom historien og i mange kulturer har dette ofte vært viktigere enn å ha det behagelig. På 1500-tallet ble stivelse moderne. Resultatet var de store pipekragene kjent som piccadiller. Virkelig store piccadiller gjorde at det nesten var umulig å spise, og det måtte lages spesielle langskaftede skjeer for at middagsgjestene skulle få maten frem til munnen. Men det må ha forekommet atskillig pinlig søling og gjester som ikke ble mette under måltidene. Selv de enkleste ting hadde noe storslagent meningsløst ved seg. Da knapper ble moderne i omtrent 1650, kunne ikke folk få nok av dem, og sydde dem på i dekorative mønstre på ryggen og kragen og ermene på frakker hvor de ikke hadde noen funksjon. Et minne om dette er den korte rekken med meningsløse knapper som fremdeles sitter nederst på ermene på dressjakker. Disse har alltid vært bare til pynt og har aldri hatt noen funksjon, og likevel fortsetter vi å gå med dem etter 350 år, som om de var av største nødvendighet. Det kanskje mest irrasjonelle motepåfunnet av dem alle var da mennene gikk med parykk, noe de gjorde i rundt 150 år. Samuel Pepys var her som ellers en foregangsmann. Han noterte noe nølende ned at han kjøpte seg en parykk i 1663, da parykker ennå ikke var blitt vanlige. Det var så nytt at han var redd folk ville le av ham i kirken, og han ble desto mer lettet, og ikke så lite stolt, da de ikke lo. Han bekymret seg også unødig for at håret i parykken kanskje stammet fra pestsmittede. Neppe noe sier mer om motens makt enn at han fortsatte å gå med parykk enda han var urolig for at den kunne ta livet av ham. Parykker kan lages av nesten hva som helst menneskehår, hestetagl, bomullstråd, geiteragg, silke. Én parykkmaker averterte en modell som var laget av fin ståltråd. De kom i mange typer og fasonger vide, bølgete, campaign, grå, ramillies, blomkål, brun sløyfe, ridebølget og så videre, alle med tydelig særegen lengde, fall og krøll. En full parykk kunne koste 50 pund, og parykker var så verdifulle at de ble nevnt spesielt i testamenter. Jo større parykk, jo høyere opp på den sosiale rangstigen sto man man ble bokstavelig talt en «bigwig» (wig = parykk). Parykker var noe av det første tyver rasket med seg. Det latterlige ved altfor store parykker var naturligvis et poeng. Vanbrugh lar i teaterstykket The Relapse en av karakterene, en parykkmaker, skryte av en parykk som var «så lang og med så mye hår at den kan fungere som hatt og frakk i all slags vær». Copyright H. Aschehoug & Co

6 1.2 Skriving av fagartikkel Du skal skrive en fagartikkel i fem avsnitt etter inspirasjon fra Bill Brysons «Påkledningsværelset». Når du skal skrive en slik tekst, må du tenke på oppbygging, innhold og språk. Skriv på en slik måte at andre får lyst til å lese videre. For å få til det, er det viktig at du velger å skrive om du er opptatt av innenfor emnet. Du bør altså være litt original, samtidig som du følger oppskriften. Bruk gjerne dette skjemaet å støtte deg til under skrivingen: P oppbygging av Fagartikkel Overskrift Innledning Hoveddel Avslutning Overskriften skal fortelle hva teksten din handler om, og fange leserens interesse. Innledningen skal være kort og gi en presentasjon av det fagartikkelen handler om. Hoveddelen er den delen av teksten din der du presenterer og viser de ulike sidene av temaet du skriver om. Avslutningen oppsummerer det du har skrevet om i hoveddelen, og forteller hvilken konklusjon du har kommet fram til. Du kan bruke Bill Brysons tekst som kilde i teksten din og skrive litt om hvordan moten er i dag sammenliknet med det han skriver om. Copyright H. Aschehoug & Co

7 1.3 Vurderingsskjema: Fagartikkel Sjekkliste Ja Nei Kommentar Overskrift som vekker interesse og sier noe om innholdet Innledning med presentasjon av temaet Saklig språk Inndeling i gode avsnitt som begynner med temasetninger Tydelig avslutning med konklusjon eller oppsummering Fullstendige setninger Tegnsetting Rettskriving Copyright H. Aschehoug & Co