Finansiell rådgiver AFR

Transkript

1 1

2 Finansiell rådgiver AFR Handelshøyskolen BI februar 2018 Formål med og opplegg for kursdagene «God rådgivningsskikk» «Mot og tillit» Tlf

3 Mandag 5. kl Tirsdag 6. februar kl 9-16 Innledning og opplegg for samlingen «God rådgivningsskikk» og «Mot og tillit» Rammebetingelser rundt praktisk prøve Gjennomgang MÅ-punkter møte 1 og kundecase Trening i grupper på «Innledning til møte 1» Trening i grupper på behovsavdekking møte 1 Oppsummering av møte 1 Gjennomgang av MÅ-punkter møte 2 Trening i grupper på møte 2 Oppsummering, refleksjon og presentasjon Hjemmeeksamen opplegg, struktur, innhold, formelle og reelle krav Aktuelle faglige emner av relevans for hjemmeeksamen oppgaveløsing og gjennomgang 3

4 Tirsdag 6. februar kl Oppsummering og refleksjon fra dag Trening på behovsavdekking møte Lunsj Oppsummering av møte Gjennomgang av MÅ-punkter møte Trening på møte 2 - Oppsummering, refleksjon og eventuell presentasjon 4

5 Sammenheng mellom praktisk prøve og hjemmeeksamen Praktisk prøve rådgivningsprosessen sentralt prøvingstema Muntlighet sentralt. Fellesstoff «god rådgivningsskikk» Bedriftsinternt stoff Rådgivningsverktøy Interne rutiner for dokumentasjon og arkivering Interne produktspesifikke løsninger Hjemmeeksamen 72 timer 1-3 personer. Skriftlighet. Løsning av case med oppgitt fakta neppe fullstendig; ta forutsetninger. Anvendelse av fagkunnskaper, god rådgivningsskikk og bankens rådgivningsverktøy og produktspesifikke løsninger og rutiner. 5

6 Hvorfor god rådgivningsskikk? God rådgivningsskikk konkretiserer noen etiske normer anviser retning og noen handleplikter. Skal sikre kvalitet i kundebehandlingen kundens interesser skal ivaretas «på beste måte». Hindre utnyttelse av nevnte asymmetriske informasjon. Gi et godt informasjonsgrunnlag og godt råd! Oppøve evnen til å avdekke interessekonflikter og dilemmaer, reflektere og gjøre veloverveide valg. Konsekvens? Legitimitet, troverdighet, styrket omdømme. Målet er ikke en passiv holdning overfor kundene! 6

7 God rådgivningsskikk FORBEREDELSE 1. Planlagte kundesamtaler skal være godt forberedt. 7

8 God rådgivningsskikk INNLEDNING 2: Rolleavklaring 1)Rolleavklaring: Bevissthet rundt rolle og ansvar er vesentlig i all rådgivning. Omfang og presisjonsnivå må tilpasses omstendighetene. Forventnings- og premissavklaring 2)sett felles møteagenda rådgiver må gjennom spørsmål få dette klarlagt. 8

9 God rådgivningsskikk BEHOVSKARTLEGGING 3. Behovsavdekking Innhent nødvendige opplysninger om kunden og kundens behov. 3)Økonomisk situasjon, 4)forventet økonomisk utvikling og 5)mål for plasseringen, 6)risikoprofil, 7)kunnskap om og 8)erfaring fra aktuelle investeringsområder. I tillegg: 9)tidshorisont (settes i smh. med holdning til risiko, avkastningsønske, likviditet). NB: Husk oppsummering mv: 10)oppsummering av behovsanalysen og 11)sikre felles forståelse av kundens behov. Måles på om kunden har en 12)god kundeopplevelse. 9

10 God rådgivningsskikk BEHOVSKARTLEGGING 4. Henvisningsplikt Henvis kunden til andre fagpersoner i situasjoner hvor du ikke har tilstrekkelig kompetanse avklar eventuelt selv med andre fagpersoner. Ikke spesifikt MÅ-krav; men kan bli testet i «regelen». 10

11 God rådgivningsskikk Før løsningsforslag (rådgivningssamtalen del 2) innledning til møtet: 13)Avklar kundens forventninger til møtet og 14)Avklar agenda med kunden. 15)Oppsummering av forrige møte 16)Eventuelle endringer siden forrige møte. 11

12 God rådgivningsskikk LØSNINGSFORSLAG (med utgangspunkt i kundens behov) 5: Kunnskapsgap 17)Legg frem løsningsforslag som er egnet ut fra de behov som er avdekket. Informasjonen skal være korrekt, fullstendig og ikke villedende. 18)Forsikre deg om at kunden har forstått løsningsforslaget. (Test kundens forståelse for løsning og sammenheng mellom løsningsforslag og kundens uttrykte sparemål). Gi grundig informasjon om 19)avkastningsmuligheter, 20)risiko, 21)likviditet/bindingstid og 22)kostnader. 12

13 God rådgivningsskikk 6: Interessekonflikt Sørg for at kundens interesser går foran bedriftens og dine egne interesser. Vær åpen om forhold som kan ha påvirket løsningsforslaget. Ikke spesifikt MÅ-krav; men kan bli testet i «regelen». 7. Frarådingsplikt Fraråd løsninger som ikke er i kundens interesse og/eller uforenlige med kundens økonomiske bæreevne. Ikke spesifikt MÅ-krav; men kan bli testet i «regelen». 13

14 God rådgivningsskikk 8. Betenkningstid Gi kunden nødvendig tid til å tenke gjennom løsningsforslaget før avtalen inngås. Dette gjelder særlig i de tilfeller der kunden ikke har tatt initiativet til samtalen. 14

15 God rådgivningsskikk OPPFØLGING 9. Oppfølgingsansvar 23)Avtal hvordan oppfølging skal skje. Sørg for at avtalen følger bedriftens regelverk og rutiner. 15

16 God rådgivningsskikk 10. Dokumentasjon 24)Sørg for tilstrekkelig (skriftlig) dokumentasjon av kundesamtalen og avtalene som inngås. Iht. finansbedriftens rutiner, levert sensor. 25)Kundeopplevelse (både i møte 2 og helheten). 16

17 GOD SKIKK VED RÅDGIVNING OG ANNEN KUNDEBEHANDLING Vedtatt. Iverksettes trolig 1. oktober 2018 VIRKEOMRÅDE: Reglene gjelder for FinAuts medlemsbedrifter ved rådgivning, informasjon, veiledning og salg i forbrukermarkedet. Reglene gjelder både for personlig betjening og for digitale prosesser. Virksomheten skal påse at reglene følges. Ledere har et særlig ansvar for å unngå rutiner og systemer, herunder belønningssystemer, som ikke bygger opp under reglene. Med rådgivning menes personlige anbefalinger til en kunde. 17

18 1. Formål Formålet med reglene er å sikre at kundens interesser og behov blir ivaretatt på beste måte. 18

19 2. Profesjonalitet Kundebehandlingen skal være redelig og profesjonell. Rammene skal være tydelige for kunden. Når kundens valg ikke er basert på rådgivning, skal dette klart framgå overfor kunden. 19

20 3. Personvern Kundeopplysninger skal håndteres på en måte som sikrer personvern og kundens rettigheter. 20

21 4. Grunnlag og behovsanalyse Kundebehandlingen skal være basert på et fullgodt grunnlag. Ved rådgivning skal det gjennomføres en fullgod behovsanalyse. 21

22 5. Informasjon Informasjonen til kunden skal være korrekt, fullstendig og ikke misvisende. 22

23 6. Interessekonflikt Kundens interesser skal gå foran bedriftens og ansattes interesser. Interessekonflikter skal identifiseres og motvirkes. Dersom dette ikke er mulig, skal kunden informeres tydelig om interessekonflikten før avtale inngås. 23

24 7. Anbefaling og avtale Bedriften skal gjøre sitt for at kunden skal forstå innholdet i avtalen og viktige konsekvenser av denne. Kunden skal gis nødvendig tid til å områ seg før avtalen inngås. Ved rådgivning skal anbefalingen bygge på behovsanalysen. 24

25 8. Fraråding Løsninger som ikke er forenlige med kundens behov og interesser skal frarådes. 25

26 9. Oppfølging Eventuell oppfølging fra bedriftens og kundens side skal avtales. 26

27 10. Dokumentasjon Kundeavtalen og grunnlaget for denne skal dokumenteres og lagres. 27

28 MiFID II sentrale punkter Egnethetstest Informasjonskrav pedagogisk plikt Synliggjøring og oppdeling av kostnader Interessekonflikter Produktkontroll Uavhengig vs. ikke-uavhengig rådgivning Kompetansekrav Avlønnings/incentivordninger 28

29 Egnethetstest Kundens kunnskapog erfaring, kundens finansielle situasjon og investeringsmål (som tidligere), «herunder kundens evne til å bære tap og risikotoleranse». Anbefalingen: «spesielt at de er i samsvar med kundens risikotoleranse og evne til å bære tap». Ved «pakke av tjenester eller produkter»: også «den samlede pakken være egnet». 29

30 Informasjon Om det ytes uavhengig eller ikke-uavhengig rådgivning. Uavhengig rådgivning: Vederlag (nesten alene) fra kunden. Om rådgivningen er basert på en bred eller mer begrenset analyse av produktene. Særlig om utvalget er begrenset til produkter som utstedes og leveres av foretak som verdipapirforetaket (rådgivningsselskapet) har «nære forbindelser til». Om kunden skal få periodisk egnethetsvurdering. Evt. kostnad for investeringsrådgivning hvordan kunden skal betale kostnadene, herunder tredjepartsbetalinger. 30

31 Informasjon pedagogisk plikt Kostnader og gebyrer «sammenstilles på en slik måte at kunden kan forstå den samlede effekt på investeringens avkastning». Gis regelmessig, minimum årlig. Informasjon skal gis i «forståelig form». Kunder og potensielle kunder skal ha rimelig mulighet til å forstå arten av og risiko forbundet med inv.tjenesten og de finansielle instrumenter som tilbys. MÅL: Skal kunne ta en informert investeringsbeslutning. Ved «pakke»: Info hvorvidt separat kjøp er mulig. 31

32 Rapportering til kunden - egnethetserklæring Spesifisere foretakets råd og begrunne sammenhengen mellom råd og egnethetsvurdering. Erklæringen skal gis før transaksjonen som følger av rådgivningen gjennomføres. Kunden kan samtykke til å motta erklæringen etter transaksjonen ved «fjernkommunikasjon» som forhindrer tidligere informasjon og foretaket har gitt kunden anledning til å utsette transaksjonen. Ved aktiv forvaltning eller info om periodisk egnethetsvurdering, skal den være oppdatert. 32

33 Interessekonflikter Foretaket skal treffe egnede tiltak for å Identifisere, hindre eller håndtere interessekonflikter, herunder konflikter som følge av vederlag fra andre enn kunden eller av foretakets godtgjørelses- eller incentivordninger. Opplyse tydelig om mulige interessekonflikter medmindre tiltak «med rimelig sikkerhet hindrer risikoen for at kundens interesser blir skadelidende». 33

34 Produkter og distribusjon Prosess for å sikre at produktet oppfyller behovene hos en på forhånd identifisert målgruppe. Distribusjonsstrategi tilpasset målgruppen og tiltak for å sikre at produktene ikke distribueres til andre. Regelmessig produktgjennomgang hendelser som kan få vesentlig innvirkning på den potensielle risikoen; revurdering av produktforenelighet og distribusjonsstrategi? Kompetanse: Egnede rutiner og systemer for bl.a. å sikre at relevante ansatte forstår egenskapene ved de aktuelle produkter. 34

35 Avlønning «Verdipapirforetaket skal ikke avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på beste måte svekkes.» Herunder ikke benytte: Avlønningsordninger, salgsmål, eller andre incentiver. som kan påvirke ansatte til å anbefale et bestemt finansielt instrument fremfor et annet «som er bedre egnet for kunden». 35

36 Rådgiverkompetanse Investerings- og informasjonsgivere (finansielle instrumenter) skal ha den kunnskap og kompetanse som kreves for å sikre etterlevelse av foretakets forpliktelser iht. god forretningsskikk foretakets ansvar. Krav til «tilstrekkelig godt omdømme» og «nødvendig kunnskap og kompetanse» for tilknyttede agenter. Finanstilsynet har sanksjonsmulighet (nekte registrering). 36

37 Harmonisering av regelverket på tvers av produktgrenser fortsetter 37

38 Etikk bakgrunnsteppe Finansielle rådgivere et ansikt utad for finansnæringen. God utøvelse av rådgiverrollen bygger troverdighet. Profesjonell og tillitvekkende Identifisere, reflektere over og diskutere etiske problemstillinger med ledere og andre kolleger Begrunne beslutninger på en saklig måte Forventning: Forsvarlig håndtering av etiske utfordringer! 38

39 Mål for kunnskap og forståelse Forstå næringens rolle og samfunnsansvar. Forstå hva det vil si å være profesjonell og se sammenhengen mellom egen atferd og profesjonens status i offentligheten. Forstå ulike etiske begreper, prinsipper og etikkens krav til begrunnelse. Forstå hvordan makt- og kunnskapsforskjeller kan påvirke forholdet til kunden. Se sammenhengen mellom etikk og økonomi. Kunne atferdsreglene for kundebehandling meget godt og forstå hvilke hensyn de skal ivareta, jf. nedenfor. 39

40 Ferdighetsmål Være i stand til å identifisere etiske dilemmaer i egen virksomhet og arbeidssituasjon. Kunne anvende etikkens begrepsapparat og rammeverk for å ta begrunnede valg. Kunne forklare egne etiske standpunkter og være i stand til å diskutere etiske dilemmaer med kolleger i egen virksomhet. Kunne anvende «God rådgivningsskikk», samt lovverk og retningslinjer i sitt daglige arbeid. 40

41 Hva kjennetegner profesjonsutøvere? Kunnskapsgap asymmetri på informasjons- og kompetansesiden. Finansnæringens egne regler for god rådgivningsskikk skal redusere risikoen for utnyttelse av asymmetrien viktig! Profesjonsetikk og rollebevissthet Tillit og omdømme til hele profesjonen. «...representerer noe større enn seg selv» Interessekonflikter vil ofte oppstå. Slaget står om håndteringen! 41

42 Håndteringen av interessekonflikter God, balansert og tilpasset informasjon og godt råd! Butikk og etikk kan kombineres! Sannhetens øyeblikk kundemøtet! Å skape tillit tar tid god rådgivning må gjentas: Ved å yte god rådgivning i hvert eneste kundemøte, styrkes tilliten til både rådgiver og kolleger. (Fra Mot og tillit) 42

43 Fra «Mot og tillit» Hva er etikk på hvilken måte er etikkompetanse «nyttig»? Etikk systematisk tenkning om hva som er rett og galt. Etisk dilemma to rette alternativer som utelukker hverandre. Handlinger kan være lovlige og uetiske. Etikken gir «begrunnelsesverktøy» som muliggjør analyse av dilemmaer på en ryddig måte. Moral handlemåter og holdninger som er typiske for en person eller en gruppe mennesker. De oppfatninger vi har om rett og galt. Moralen er ikke nødvendigvis god Oppfatninger om rett og galt dannes gjennom oppveksten, lytte og ta etter forbilder (kollega, leder, venn osv). Dannes i samspill med andre. 43

44 Følelsesbasert: Usaklige begrunnelser Jeg følte det var rett/galt. Tradisjonsbegrunnelsen: Sånn har vi alltid gjort det. Konformitetsbegrunnelsen: Alle andre gjør det. Smutthullsbegrunnelsen: Så lenge det er tillatt, er det greit («moralsk latskap»). 44

45 Begrunnelse på grunnlag av to etiske prinsipper saklige begrunnelser Likhetsprinsippet like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandling krever at du kan peke på en relevant forskjell mellom tilfellene. Utfordrer oss til å gi saklige begrunnelser når vi står overfor vanskelige valg, jf. eksemplet med den «brysomme kollegaen» som søker annen jobb. Offentlighetsprinsippet er du villig til å forsvare beslutningen din offentlig/overfor andre? Ville du være bekvem med at den ble kjent for andre? (Opportunitetsprinsippet er noe annet; vurdering av sannsynligheten for å bli nødt til å forsvare beslutningen offentlig). 45

46 Etiske dilemmaer Navigasjonshjulet som etisk verktøy 6 hensyn bør overveies før beslutning tas. 1. Jus lovlig? 2. Økonomi lønnsomt? 3. Etikk lar det seg begrunne? 4. Omdømme ivaretar vi vår troverdighet? 5. Identitet i samsvar med virksomhetens verdier? 6. Moral er det riktig? 46

47 Dilemma eller dilemmaer. vil si at svaret er NEI på ett eller flere av spørsmålene i Navigasjonshjulet minst to viktige beslutningshensyn må stå mot hverandre, eksempelvis: I tråd med bankens verdigrunnlag, men ulønnsomt Riktig utfra moralsk overbevisning, men etisk problematisk. De 6 hensynene i Navigasjonshjulet bør ikke alltid veie likt.. En viktig del av beslutningsprosessen er å veie de ulike hensynene mot hverandre. Prioritere (typisk basert på hvilken bedrift man jobber i og den konkrete situasjonen). 47

48 Samtalen - praktisk prøve i etikk krav: K1: identifisere dilemmaet K2: identifisere to lovlige handlingsalternativer som står i motsetning til hverandre K3: vurdere handlingsalternativene ut fra de seks hensynene i Navigasjonshjulet (økonomi, juss, etikk, moral, identitet, omdømme) K4: identifisere de hensynene som står mot hverandre K5: ta en beslutning og gi en saklig begrunnelse for valget sitt K6: bruke fagstoffet på en relevant og treffende måte (gjelder samtlige kompetansekrav) (K1-K7) må bestås med min. 70% score. 48

49 Fra vurderingsgrunnlag for «Samtalen»: Skal kunne uttrykke din personlige mening når det kommer til vurderingen av handlingsalternativene. Skal gjøre valg som viser at du behersker fagstoffet. Ikke noe mål at du skal kunne finne «egne» vurderinger eller argumenter. Vurderingene og argumentene skal være relevante og realistiske. 49

50 72 timers hjemmeeksamen mars 1-3 personer. Skriftlighet (kl. 12 innlevering i DigiEx). Løsning av case oppgitt fakta; ta eventuelt forutsetninger. Anvendelse av fagkunnskaper, god rådgivningsskikk, bankens (eller annet) rådgivningsverktøy, produktspesifikke løsninger og rutiner. 50

51 Linker om innleveringen e12fdcc3fe5af Om grupper, format (A4, 5 cm. Venstremarg, 2 cm høyre-, toppog bunnmarg. Linjeavstand 1,5, Times New Roman 12 pkt). spx 51

52 Orienter dere i pensum og tren på ulike typetilfeller Hovedstrukturen i «praktisk prøve» relevant også på hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen noe dypere inn i grunnlaget for den finansielle rådgivningen. Men finansiell rådgivning vil være svært sentralt! Om ønskelig med bruk av bankens verktøy, produktspekter mv. 52

53 Oppgavestruktur hensiktsmessighet 1. Hva går oppgaven(e) ut på? Les oppgaven nøye. 2. Sett i gang å skrive ikke nøl! 3. Etter den første fasen: Lag disposisjon og tenk på strukturen. Hva er hovedproblemstillingen(e)? Eventuelle avgrensninger. 4. Innledning sett leseren inn i hva som venter. 5. Bruk overskrifter tenk «god rådgivningsskikk»! 6. Forsøk å gjøre det lett å lese og forstå for leseren! 53

54 Nærmere om hoveddel med eventuelle underavsnitt: Delingsoppgjøret (f.eks. arv eller skilsmisse). Familieøkonomien etter delingsoppgjøret. Kan være flere arvinger/typetilfeller. Disponibel inntekt nå og fremover. Planer/behovsanalyse (problemstillingene). Drøftinger og avveininger. Forutsetninger og avgrensninger? Løsningsforslag og kunnskapsgap «Konklusjoner» og evt. oppsummering. Dokumentasjon. Og kanskje flere ting? F.eks. avtalt oppfølging. Jf. god skikk-reglene må vurdere konkret ift. oppgaven. 54

55 Kildehenvisninger mv. Kildehenvisninger (herunder aktuelle lovregler). Forklar hvordan du har kommet frem til løsningene. Avveininger, argumentasjon og begrunnelser. Kan bruke bankens verktøy, men bør synliggjøre forståelse for eksempelvis en skatteberegning og elementene i en pensjonsberegning. 55

56 Aktuelle fagkunnskaper anvendelse Oppgitt(e) case med faktum og problemstillinger knyttet til finansiell rådgivning. Delproblemstilling; jf. Peder (55) som ønsker å spare langsiktig til sine to barnebarn, søskenbarna Pia (3) og Per (3). Kan Peder bestemme at Pias og Pers foreldre eller en av dem skal forvalte midlene? Eventuelt hvordan? Risikoholdningen til Pias og Pers foreldre er noe forskjellig. Plasseringsmessige muligheter og anbefalinger - investeringsrådgivning. God rådgivningsskikk. 56

57 Oppgaveeksempel grunnlag for finansiell rådgivning Kirsti (54) og Per (52) er gift og har følgende formuesstilling. Kirsti: ½ bolig kr 3 millioner. Andel boliggjeld kr Hytte (arv) kr 3 millioner. Diverse formue kr 2 millioner. IPS-beholdning kr Per: ½ bolig kr 3 millioner. Andel boliggjeld kr Diverse formue kr Kirsti har tre og Per har ett særkullsbarn. I tillegg har de ett fellesbarn, Trond (27). a) Hvordan vil fordelingen bli hvis Kirsti eller Per skulle falle fra? Løs begge tilfellene og legg til grunn skifte og at partene krever det de kan etter loven. 57

58 Kirsti og Per har besluttet å avtale (i ektepakt) særeie i live, felleseie og likedeling ved død hvis Kirsti dør først hva angår hennes særeie. I tillegg skriver de et gjensidig testament der lengstlevende ektefelle blir tilgodesett med alt begrenset av livsarvingenes pliktdelsarv. b) Hvordan blir nå arvefordelingen hvis Kirsti faller fra? Kirsti vurderer å gi bort hytta til Trond. Hun har eid og brukt hytta i over 10 år. Hennes skattemessige inngangsverdi er kr 1,5 millioner. c) Kan Kirsti gi bort hytta uten å innhente samtykke fra de andre barna? d) Gitt at Trond får hytta. Hva blir hans skattemessige inngangsverdi? 58

59 Pensjonsbildet «Utbetalingssjokk» iflg. media-oppslag. Det kommer an på hvor godt informert og forberedt folk er. Folketrygden: Inntektsnivå ca. kr , enslig, 40 år og «gammel folketrygd» uten levealdersjustering. f Forventning iht. gamle regler: ca (67 år). Og ca iht. reglene før Prognose nye regler: ca (67 år delingstall 16,16). Født 1993: Prognose nye regler ca (delingstall 19,26) (andel av garantipensjon). 59

60 Oppgave noen aktuelle problemstillinger Ellen, født 1967, har vært i arbeid siden Hun har fått med seg at pensjonsreformen innebærer lavere alderspensjon fra folketrygden enn det hun tidligere er blitt forespeilet etter de gamle opptjeningsreglene. Legg til grunn at Ellen vil jobbe til fylte 67 år og da vil ha 10 år med en inntekt på 5 G (grunnbeløpet i folketrygden), 10 år med 6 G, 10 år med 7 G og 10 år med 8 G. (G = ). a) Hva ville Ellens alderspensjon ha vært ved fylte 67 år etter de gamle opptjeningsreglene (uten levealdersjustering)? b) Hva er prognosen for Ellens alderspensjon etter de nye opptjeningsreglene? Legg til grunn uttak ved fylte 67. c) Hva er prognosen for Ellens delingstall ved uttak fra fylte 62 år og hva ligger i at dette delingstallet er vesentlig lavere enn ved uttak fra fylte 67 år? 60

61 Eksempel Einar har en AFP (privat sektor) med forventet utbetaling på kr (2018-kroner) ved uttak fra fylte 67 år. Opptjent tjenestepensjon (innskuddspensjon) utgjør pr. årsskiftet 2017/2018 kr , og han har nå en 5%-ordning med sparing fra første krone, plassert 50/50 i aksjer/obligasjoner. Lønn kr Formuesstilling: x. Gjeld: y. Familiesituasjon og økonomisk stilling, planer og mål for plasseringen. Budsjett og spareevne. Begrenset kunnskap og erfaring fra investeringsområdet. Forskudd på arv kr xxxx «varslet». Ønsker informasjon om «økonomiske utsikter» ved ulik risikoprofil på privatsparingen. Fra middels til høy risiko. Lang tidshorisont (nærmere presisert). 61

62 Eksempel Konsekvenser av tidliguttak vs. vente noen år. Gitt et lønnsnivå. Tidliguttak (62 år) av alderspensjon fra folketrygden og eventuelt AFP. Hvor mye «kapital» har hun som følge av tidliguttak for perioden 62 til 67 år? Plasseres til et gitt risikonivå frem til fylte 77 år. Venter med uttak av innskuddspensjon til fylte 67 år, utbetaling frem til fylte 77 år. Hvor mye må spares for å oppnå 70% av lønnsnivået ved fylte 67 år og 10 år fremover (gitt uttak folketrygd og AFP fra fylte 62 år). 62

63 Hjemmeeksamen vår 2016, oppg. a Kari Holm (64) har nylig mistet sin ektefelle Peder (66), som etterlater seg to fellesbarn med Kari, Per (41) og Pia (38). I tillegg har Peder ett særkullsbarn, Espen (44). Formuesstillingen K/P: Sameiet (50/50) bolig kr 5 millioner. Boliggjeld kr 1 million. Peders særeiehytte (på høyfjellet) kr 3 millioner. Diverse realformue Kari, kr 1 million og Peder kr Felles finansformue kr Kari (u-skolelærer) får en forsikringsutbetaling på kr 1 million etter Peder (bankjobb). Gjensidig testament: Tilgodesett hverandre med alt unntatt pliktdel. Videre har de i ektepakt avtalt at Peders særeie skal gjøres om til felleseie og likedelingsmidler hvis han dør først. a) Hvordan blir arveoppgjøret? 63

64 Hjemmeeksamen høst 2016, oppgave a Marte Kirkerud (f. 1974) og Lars Holm (f. 1971) skal skilles etter 12 års ekteskap. De har to barn sammen, Liv (10) og Arild (8). Formuesstillingen: Marte: 1/2 bolig kr 3 mill. Arvehytte (særeie) kr 3 mill (gjeldfri på arvetidspkt; 8 år siden). Bil kr og bankkto. kr noen kroner på lønnskontoen og andre personlige eiendeler som holdes utenfor. Andel boliglån kr Lars: 1/2 bolig kr 3 mill. Bil kr noen kroner på lønnskontoen og andre personlige eiendeler som holdes utenfor. Andel boliglån kr Kortgjeld kr Lars har gjennom 8 år med hytte bidratt noe til vedlikeholdet av hytta, både av sine lønnsmidler og gjennom arbeid. 64

65 Hjemmeeksamen høst 2016, oppgave a Marte skal overta den relativt nye, romslige og flott beliggende, eneboligen, kr 6 mill. Lite vedlikehold på en god del års sikt. Lars kjøper seg en grei 4-roms eierleilighet på 90 kvadratmeter boareal i nærheten av Marte for kr 3 mill. Like mye omsorg for barna. Ikke underholdsbidrag. Ifm. delingsoppgjøret får Marte (enebarn) kr 2 mill av mor (70). Uskifte. Mor flytter inn i sokkelleiligheten på 60 kvm. i Martes enebolig, til nå brukt av Lars. Mor har livsvarig borett, mot betaling av egne driftsutgifter og andel av boligens driftsutgifter. Mors har 1 mill. på kto. og drøye kr i alderspensjon. a) Hvordan blir det økonomiske delingsoppgjøret mellom Marte og Lars, og hvordan er deres finansielle status etter oppgjøret, gitt at Marte overtar boligen? 65