Opprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Opprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten"

Sarah Aase
5 år siden
Visninger:

1 Opprettelse av juridiske dokumenter innen familieretten

2 Slik skriver du ektepakt

3 Agenda Formuesforholdene mellom ektefeller hvem eier egentlig hva? Ekteskapslovens hovedordning Felleseie Særeie Skjevdeling Hvordan opprette ektepakt

4 Trenger en å opprette ektepakt? Fungerer ekteskapslovens hoved ordning greit? Er skjevdelingsreglene tilstrekkelig? Store forskjeller på formuene Særkullsbarn Den ene eller begge er barnløse Kreditorer ansvar for den andres gjeld Alder og slektskapsforhold Hvem vil en beskytte og/eller beskytte seg mot?

5 Når har en ektepakt betydning? Ved skilsmisse Ved død Overfor kreditorer Slår samtidig fast hvem som kan råde over formuen under ekteskapet Hvem ar rett til råde over gjenstanden ved arv, gave eller salg, pantsettelse, bruk og utlån? Hvem har ansvaret for gjenstanden og de forpliktelser dette eventuelt medfører?

6 Hvem vil du sikre? Deg selv Ektefelle Samboer Egne barn Særkullsbarn Andre arvinger Særskilte formål kombinert med et testament

7 Arverett og uskifte Må vurdere arverett og uskifte for å se om ektepakt er nødvendig ved arv P.S. uskifteretten omfatter som utgangspunkt ikke særeie Uskifte med særeie kan avtales i ektepakt Arverett og den enkeltes boslodd er viktig når en ser på behovet for ektepakt

8 Begreper Felleseie Eneeie Rådighetsdeler Likedeling Skjevdeling Pålagt særeie Avtalt særeie

9 Felleseie Ekteskapslovens hovedregel Om ikke annet er bestemt har ektefellene felleseie Et litt misvisende begrep eier ikke nødvendigvis alle ting sammen eller likt Mange tenker imidlertid slik

10 Sameie, eneeie, felleseie og særeie Eiendelen tilhører den som har kjøpt den/brakt den inn eneeie Er gjenstanden anskaffet felles er den begges sameie Alt ektefellene eier inngår som utgangspunkt i felleseie ved skilsmisse eller død Særeie er eiendeler som faller utenfor felleseie gjennom avtale eller pålegg fra giver

11 Rådighet over eiendeler Det oppstår ikke automatisk noe sameie Hver av ektefellene råder over sin eiendeler Unntak: - andel i sameie med ektefellen - felles bolig - vanlig innbo til felles bruk

12 Sameie Sameie kan oppstå gjennom arbeidsinnsats jf husmordommen Husmorinnsats leder normalt ikke til sameie i næringsvirksomhet Arbeid i næringen kan medføre sameierett Er en å anse som sameier har en råderett

13 Rådighetsdeler i felleseie Bestemmes av 31 Det en eide før ekteskapet Arv og gave Hendelser i samboerskap forut for ekteskapet kan komme i betraktning når rådighetsdelen skal vurderes Råder over «sitt» som en eier alene med alle eierbeføyelser kan gjøre som en vil med sine eiendeler Unntak felles bolig/innbo Rådighetsdelene er utgangspunktet for skjevdeling ved skilsmisse Rådighetsdelene kan også være utgangspunkt for et skjevdelingskrav i dødsbo både mellom gjenlevende og arvingene imellom

14 Skjevdeling Ekteskapsloven 59 Kan må kreves Ellers blir det likedeling Skjevdeling tar utgangspunkt i rådighetsdelene Midlene som kreves skjevdelt må være i behold Kan være ombyttet Må kunne dokumenteres eller på annen måte sannsynliggjøres Skjevdeling kan også kreves i dødsbo med samme utgangspunkt Det som skal deles i et dødsbo er avdødes boslodd arvingene har ikke større rettigheter en avdøde hadde

15 Særeie Ved særeie er partenes eiendomsrett tydelig definert Kan være pålagt av giver kan da kun oppheves av giver Kan være avtalt mellom partene Kan avtales før bryllupet eller etter Kan endres men da må partene være enige

16 Ansvar for gjeld Hver av ektefellene hefter for sin gjeld særgjeld Begge ektefellene hefter for lån tatt opp i fellesskap fellesgjeld Solidarisk utad Innad kan fordelingen være en annen

17 Pant - utleggsforretning Som utgangspunkt kun i skyldnerens del av eiendommen Kreditor kan kun gå på denne delen av sameiet I praksis vil banken ofte har sikret seg pant i hele eiendommen få begge til å skrive på som skyldnere Reelle eierforhold er avgjørende

18 Underholdsplikt Etter el 38 har ektefeller en plikt til å bidra til husholdningen og barnas behov Med penger Med arbeidsinnsats Står fritt til å disponere øvrige midler

19 Opplysningsplikt Etter el. 39 har ektefellene en gjensidig opplysningsplikt om økonomiske forhold Kan også kreve opplysninger fremlagt av tredjemann

20 Avtaler mellom ektefeller Ekteskapslovens hovedregler gjelder når det ikke er avtalt noe annet Ektefellene kan imidlertid inngå avtaler om interne formuesforhold Må da benytte ektepakt

21 Ektepakt Kan inngås forut for ekteskapet Kan inngås og/eller endres under ekteskapet Formkravene må følges Dersom formkravene ikke er fulgt er ektepakten ugyldig Må tinglyses for å få særskilt rettsvern overfor tredjeperson Må tinglyses dersom den for å få rettsvern om den gjelder fast eiendom

22 Formkravene Skriftlighet Underskrives i nærvær av to vitner Vitnene må underskrive Bør tinglystes i ektepaktregisteret Må bruke standardskjema dersom den skal tinglyses Anmerkes på eiendommers grunnbokblad Endringer må skje i ektepakt

23 Ektepaktskjema Standardskjema for opprettelse av ektepakt Avkryssingsalternativer for å velge løsninger Kolonne for utfyllende opplysninger

24 Presisjonsnivå Det fordres et høyt presisjonsnivå Klare og tydelige disposisjoner Passe på motstridige/ulogiske avkryssings varianter Riktig identifikasjon av eiendom, aksjer og andre gjenstander Ektepakten kommer utinglyst i retur dersom disposisjonene ikke er tydelige nok eller motstridende Kan ellers dimensjonere særeiet i tall, brøk eller prosent

25 Loven stiller krav til hva som kan avtales Helt eller delvis særeie Særeie i live felleseie ved død Tidsbegrensninger Avtale om uskifte med særeie Frafall av rett til skjevdeling

26 Helt eller delvis særeie Helt og fullstendig særeie er strengt delt økonomi Delvis særeie er det vanligste Skille ut det som er viktig å skille ut

27 Særeie i live felleseie ved død Beskytter ved skilsmisse ikke ved død Velges dersom det er dette en ønsker

28 Avtaler om uskifte med særeie Brukes ofte der en ønsker å sikre arven for «sine» arvinger i neste runde Kan stilles betingelser som omsorgsplikt og salgsforbud for de enkelte gjenstander Råder ellers «som en eier» Er et alternativ til at særeie blir felleseie ved død

29 Tidsbegrensninger Særeie kan avtales for en bestemt periode To nedtrappinger tillates eks: etter 10 år og 20 års ekteskap skal særeiet trappes ned sånn og sånn Kan også avtale at særeiet blir felleseie når/om en får felles barn

30 Frafall av retten til skjevdeling Sjelden brukt Bør tenke seg om her bryter med lovens hoved ordning Argumenter for stort omsorgsbehov eller «ofrer seg» for den andre i en eller annen form Praktisk gjelder også overfor arvinger ved stor forskjell på boslodd

31 Gaver Større gaver må skje i ektepakts form Tilstrekkelig at giver skriver under Ikke ved pensjon, renter, borett og lignende. Vanlige leilighetsgaver faller utenom Omstøtelsesregel i deknl år

32 Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Navn: Jan H. Bangen Epost: Mobil:

Like dokumenter

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie