Sekretariatet i AFR har innstilt til nemnda på at innklagede rådgiver skal fratas sin autorisasjon.

Transkript

1 Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) Autorisasjonsnemndas behandling av sak vedrørende brudd på god rådgivningsskikk etter AFRs regelverk 3-4. Saken er mottatt fra bedriften 28. mai Saken er behandlet i Autorisasjonsnemndas møte 28. august 2013, sak 27/13. Saksfremstilling Saken gjelder hvorvidt en autorisert finansiell rådgiver har brutt god rådgivningsskikk ved å anbefale og formidle unoterte aksjer til 12 av finansbedriftens kunder utenom rådgiverens tilgjengelige portefølje, og i så fall om dette gir grunnlag for fratakelse av autorisasjonen eller om advarsel skal gis. Salget har foregått i finansbedriftens lokaler i og utenfor ordinær arbeidstid, og de totalt 12 kundene har i perioden mai 2012 til april 2013 kjøpt aksjer for til sammen kr Finansieringen av kjøpene er delvis gjort ved innløsning av produkter fra finansbedriftens porteføljer. Den innklagede rådgivers forbindelse til selskapet er at vedkommende bl.a. er oppført i prospektet som "investorkontakt", med e-post adresse til det aktuelle selskapet. Aksjesalget skulle skaffe finansiering til å realisere et prosjekt i selskapet. Saken ble avdekket da en av kundene kontaktet en slektning i finansbedriften for en vurdering av investeringen. AFR mottok den 28. mai 2013 skriftlig melding fra finansbedriften for vurdering av mulig brudd på god rådgivningsskikk etter 3-4 i regelverket. Den 31. mai 2013 ble saken sendt til innklagede rådgiver for uttalelse og med informasjon om videre behandlingsprosedyre. I møte den 11. juni 2013 besluttet Autorisasjonsnemnda å ta saken til behandling. Hensynet til kontradiksjon er ivaretatt gjennom diverse skriftveksling, og saken vurderes som tilstrekkelig opplyst. Sekretariatet i AFR har innstilt til nemnda på at innklagede rådgiver skal fratas sin autorisasjon. Finansbedriften anfører i hovedsak: Rådgiveren har brutt bedriftsinterne etiske retningslinjer ved å opptre som mellommann ved formidling av investeringer i det aktuelle selskapet. Den private aktiviteten har uten finansbedriftens vitende foregått i finansbedriftens lokaler, i strid med interne retningslinjer i finansbedriften. Informasjonen overfor investorene har foregått muntlig og har ikke latt seg dokumentere i ettertid. Enkelte av kundene var over 80 år da investeringene ble gjort. Investeringene hadde svært høy risiko og var lite likvide. Alle kundene har etter tilbud fra finansbedriften valgt å reversere sine investeringer, slik at det nå er finansbedriften som sitter med investeringene og risikoen. 1

2 Innklagede rådgiver anfører i hovedsak: Investorene ble orientert om at investeringen innebar høy risiko, blant annet knyttet til problemer med finansiering av selskapets kapitalbehov. Risikoen ble akseptert av investorene. Det aksepteres at finansbedriften har betraktet handlingene som illojale overfor finansbedriften og at handlingene brøt med finansbedriftens forventninger til en ansatt. Finansbedriftens oppsigelse er derfor akseptert. Rådgivningen har imidlertid ikke vært illojal overfor kundene, og formidlingen har ikke vært i strid med god rådgivningsskikk. Den enkelte kunde har vært klar over at investeringene var et produkt utenfor finansbedriften og at produktet ikke var kontrollert av finansbedriften. Det er gitt tilstrekkelig informasjon for å sikre rolleavklaringen. Innklagede var kjent med den enkelte kundes økonomi, livssituasjon og behov før investeringen ble presentert, og det ble redegjort for risiko og for gevinstpotensialet. Innklagede vurderte selvstendig investeringen i forhold til kundens økonomiske bæreevne. I samråd med kunden ble investeringen vurdert å passe inn i kundens investeringsprofil. Ingen kunder har klaget på investeringen. Innklagede har ikke blitt tilbudt eller bedt om gaver. Det er ikke utført handlinger som kan gi inntrykk av innsideinformasjon, uærlighet eller noe som undergraver tilliten og fortroligheten til finansbedriften. Innklagede har ikke hatt egen vinning av investeringene, og de har ikke svekket kundenes fortrolighet eller tillit til finansbedriften. Under enhver omstendighet er et eventuelt brudd ikke så grovt at det tilfredsstiller kravet til å miste autorisasjonen. Det må vektlegges at ingen kunder er blitt skadelidende eller har klaget og at innklagede har vært åpen om forholdet etter at han ble konfrontert med dette og således har medvirket til sakens opplysning. Fratakelse av autorisasjonen vil i praksis innebære at innklagede får yrkesforbud. Autorisasjonsnemndas vurdering: Problemstillingen for Autorisasjonsnemnda er om den innklagede rådgiver har opptrådt i strid med regelverket 3-4 bokstav d og i så fall om regelbruddet skal medføre enten bortfall av autorisasjonen eller advarsel. Regelverket 3-4 bokstav d lyder: "Ved gjentatte eller grove brudd på retningslinjene for god rådgivningsskikk kan det bestemmes at autorisasjonen skal falle bort. Det samme gjelder tilsvarende brudd på andre sentrale og relevante atferdsnormer som er egnet til å svekke tilliten til rådgiveren eller rådgivningen. Finansbedriften har i slike tilfeller plikt til å melde bruddet til Autorisasjonsordningens sekretariat uten ugrunnet opphold. 2

3 Bedriften skal også vurdere midlertidig fratakelse av oppgaver som autorisasjonen ellers ville gi tilgang til å utføre og om vedkommende skal suspenderes i registeret over autoriserte finansielle rådgivere inntil saken er behandlet. I slike saker må bedriftene handle umiddelbart. Bedriftens saksfremstilling skal beskrive selve saken, hva bedriften har gjort og hva kandidaten har gjort. Kandidaten skal varsles om at saken er sendt inn, med kopi av saksfremstillingen. AFR ber om å få rådgiverens uttalelse og en bekreftelse på om fakta er riktig fremstilt. Den innklagede skal gi sin uttalelse til AFR med kopi til bedriften. Ved avgjørelse er følgende forhold særlig relevante: Handlingens grovhet, om kunder er blitt skadelidende, om markedets integritet og bransjens omdømme er blitt skadelidende, den ansattes stilling og erfaring, den ansattes medvirkning til opplysning i saken, tiden mellom handlingen og behandling av sanksjonssaken, om advarsel tidligere er gitt samt finansbedriftens rolle. Det er kun AFR som kan frata en rådgiver autorisasjonen. Autorisasjonsnemnda avgjør om autorisasjonen skal falle bort eller om advarsel skal gis etter denne paragraf. Sekretariatet forbereder saken uten ugrunnet opphold og innhenter opplysninger om saken fra finansbedriften og den finansielle rådgiveren. Når saken er tilstrekkelig opplyst, avgir sekretariatet innstilling til Autorisasjonsnemnda." (Kilde: Det er tilstrekkelig for bortfall av autorisasjonen, eventuelt advarsel, at det foreligger enten gjentatte eller grove brudd på retningslinjene for god rådgivningsskikk. Det samme gjelder tilsvarende brudd på andre sentrale og relevante atferdsnormer som er egnet til å svekke tilliten til rådgiveren eller rådgivningen. Nemnda finner det godtgjort at det er foretatt en rolleavklaring, slik at det ikke synes å ha vært uklart for investorene at produktet de har investert i har vært et produkt utenfor finansbedriftens portefølje og uten finansbedriftens involvering. Etter nemndas vurdering er det prinsipielt mulig at et finansielt råd oppfyller kravene til god rådgivningsskikk samtidig som det er i strid med finansbedriftens interne retningslinjer. Således kan et råd være egnet for en kunde, samtidig som det kan være illojalt overfor rådgiverens arbeidsgiver. Det er imidlertid ikke situasjonen i foreliggende sak. Riktignok foreligger det klare brudd på finansbedriftens interne etiske retningslinjer, men det sentrale i denne saken er at det også foreligger både gjentatte og grove brudd på god rådgivningsskikk. Rådgivningen er ikke dokumentert skriftlig, noe som er et brudd på någjeldende regel nr. 10 i reglene for god rådgivningsskikk. Før revisjonen av god rådgivningsskikk i oktober 2012, fulgte dokumentasjonsplikten av regel nr. 7. Innholdet er det samme: Rådgiveren skal sørge for tilstrekkelig, skriftlig dokumentasjon av innholdet i rådgivningssamtalen og av de avtaler som gjøres. Dette er som nevnt ikke gjort. Manglende dokumentasjon medfører i seg selv ikke med nødvendighet noe grovt brudd på god rådgivningsskikk. Men i foreliggende sak der produktene som er solgt innebærer høy 3

4 finansiell risiko og høy likviditetsrisiko, er det særlig viktig å dokumentere at produktet er egnet for kundene ut fra en egnethetstest eller behovsanalyse. Dokumentasjonsplikten blir særlig aktualisert ved formidling av denne type risikoprodukter, der det i utgangspunktet har formodningen mot seg at rådgivningen og formidlingen er i kundenes interesser. At alle kundene valgte å reversere sine investeringer, etter tilbud fra finansbedriften, trekker i retning av at de ikke har ønsket investeringene eller iallfall at det i beste fall sett fra rådgiverens side er stor usikkerhet knyttet til om dette har vært egnede og egentlig ønskede investeringer. Nemnda finner videre at innklagede rådgivers håndtering av reglene om ivaretakelse av interessekonflikter, er kritikkverdig og i strid med god rådgivningsskikk. Rådgiveren skal sørge for at kundens interesser går foran bedriftens og rådgiverens egne interesser og være åpen om forhold som kan ha påvirket løsningsforslaget, jf. retningslinjene for god rådgivningsskikk (regel nr. 6 både i henhold til gamle og nye regler). Innklagede rådgiver synes riktignok ikke å ha hatt noen umiddelbar, direkte vinning av investeringene som er gjort. Men det ble gitt et muntlig løfte fra selskapet (som det ble investert i) om at den innklagede rådgiveren skulle få aksjer i selskapet hvis "alt går bra". Heri ligger en potensiell personlig økonomisk vinning. Den eventuelt berettigede sympati innklagede rådgiver synes å ha hatt for virksomheten i selskapet det ble investert i, er ikke formildende i vurderingen av hvordan interessekonflikten har vært løst. Hensynet til investorene skal være det bærende i rådgivningen deres interesser skal ivaretas på beste måte, jf. verdipapirhandelloven 10-11(1). Nemnda legger vekt på at de grove bruddene på god rådgivningsskikk har påløpt over noe tid og overfor relativt mange kunder, som har hatt tillit til den innklagede rådgiver. Nemnda legger særlig vekt på at de brudd som foreligger i saken er skadelig for markedets integritet og bransjens omdømme. Nemnda finner ikke å kunne vektlegge at den innklagede rådgiver først etter at saken ble oppdaget, har medvirket til sakens opplysning. Heller ikke tidsaspektet tiden mellom handlingen og behandling av sanksjonssaken trekker i formildende retning. Advarsel er tidligere ikke gitt, av den grunn at finansbedriften som følge av sakens alvorlighet reagerte relativt kontant da pliktbruddet ble oppdaget. At kundene av finansbedriften er holdt skadesløs og at et eventuelt fremtidig økonomisk tap (for finansbedriften) er usikkert, er noe nemnda ikke finner formildende i denne saken. Autorisasjonsnemnda er etter dette kommet til at den innklagede rådgivers handlinger innebærer grove brudd på retningslinjene for god rådgivningsskikk. I vurderingen av om bruddet skal sanksjoneres med bortfall av autorisasjonen eller om advarsel skal gis, er nemnda kommet til at autorisasjonen skal falle bort. Nemnda har særlig lagt vekt på at det av hensyn til markedets integritet og bransjens omdømme er nødvendig med en streng reaksjon ved handlinger av så alvorlig karakter som i foreliggende sak. 4

5 Etter regelverkets 3-4 i) kan den som er fratatt autorisasjonen etter 3-4 d), etter tre år søke AFR om å få avlegge autorisasjonsprøvene på nytt. Autorisasjonsnemndas konklusjon Den innklagede rådgiver fratas sin autorisasjon som finansiell rådgiver. Avgjørelsen er enstemmig. Autorisasjonsnemndas avgjørelse kan av rådgiveren påklages til det særskilte klageorganet innen fire uker etter at nemndas avgjørelse ble meddelt rådgiveren, jf. regelverket 3-4 h. Oslo, 28. august 2013 Dag Jørgen Hveem, Eva-Lill Strandskogen, Kjetil Øygarden, Morten Halvorsen, Liv Krokan Murud 5