Plasseringer i eiendomsselskap spørsmål om bankens rådgivning

Transkript

1 Plasseringer i eiendomsselskap spørsmål om bankens rådgivning Saken gjaldt spørsmål om bankens rådgivning i forbindelse med at klager i 2006 og 2007 hadde plassert til sammen kr ,- i et eiendomsselskap, i hans eget og tre barns navn. Nemnda la til grunn at klager var en erfaren investor. Slik saken fremsto måtte nemnda legge til grunn at klager måtte ha vært innforstått med plasseringenes likviditetsrisiko, i tillegg til risikoen for verdisvingninger. Bemerkninger om forholdet til Overformynderiet for klagers to mindreårige barn. Nemnda kunne ikke se at banken hadde sviktet i sin rådgivning i saken. Klagen førte ikke frem. I. Saksfremstilling Saken gjelder en tvist mellom (klager) og (banken) i anledning plasseringer i aksjer i eiendomsselskap. Klager har også medtatt plasseringer som er gjort av hans barn A (født 1988), B (født 1990) og C (født 1994) i saken. Klager investerte etter det opplyste den 7. desember 2006 kr ,- i Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA. Senere, den 28. september 2007, investerte C kr ,-, B kr ,- og A kr ,- i det samme fondet. De to førstnevnte barna var mindreårige da plasseringene fant sted. Det er opplyst at plasseringene ble foretatt med midler som ble flyttet fra livrenter. Nemnda legger etter det opplyste til grunn at klager senere på høsten 2007, gjennom annenhåndsmarkedet, plasserte kr ,- i Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA. I brev av 6. mai 2009 med bilag fremholder klager at investeringene i Aberdeen er redusert fra kr 2,9 mill til kr 1,4 mill; en reduksjon på mer enn 50 %. Klager forstås slik at han påklager den rådgivning han har fått i banken. Han har særlig fremholdt at han mener at risiko ikke ble beskrevet på tilstrekkelig vis, samt at tidshorisonten er endret fra å være fornuftig i forhold til hans barns investeringer med tanke på egen bolig (3 4 år i 2007) til nå å være 8 10 år. Klager viser til at han har vært tungt investert i diverse produkter gjennom innklagede bank gjennom en årrekke. Alle sparepengene har vært investert gjennom banken. Total portefølje har vært oppe i 8 mill, hvorav kr 2 3 mill har vært lånte penger. Midlene har vært plassert i aksjefond. Klager er klar over den risiko som er forbundet med denne type investering med store svingninger. Klager har fokusert på å få ned risikoen, og er blitt anbefalt av banken om å diversifisere porteføljen ved å kjøpe eiendomsfond. Eiendomsfond ble presentert som en trygg plassering som over noen år (3 4 år) skulle gi en avkastning på 8 10 % pr år. Det ble kun forespeilet forventet gevinst, og ingen nedside. Det blir nå opplyst at anbefalt varighet på plasseringene er 8 10 år. 1

2 Det vises til at klagers tre barn hver arvet kr ,- fra sin mormor. Etter råd fra banken ble disse midlene, (kr for As del) investert i Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA. Motivasjonen for dette var trygg plassering med god avkastning og skjerming av formue. En klar forutsetning var at midlene skulle være tilgjengelige når barna skulle etablere seg med investering i egen bolig. Det vises særlig til at sønnen A var 20 år i Bankens rådgivning har påført klager og hans barn et betydelig, ikke realisert, økonomisk tap. Det kreves at de blir stilt som om det opprinnelige investeringsbeløpet var satt inn på høyrentekonto. Klager viser til at presentasjonen for emisjonen inneholdt lite om risiko, og betonet gevinstpotensialet sterkt. Klager hadde stor tillit til de råd som ble gitt av bankens rådgiver. At banken nå prøver å frasi seg ansvaret som rådgiverrollen innebærer er merkelig. Klager fastholder at han fullt ut har fulgt de råd som ble gitt av banken. Innklagede bank bestrider at klagen fra klager og hans barn kan føre frem. Det er særlig fremholdt: Da klager investerte kr ,- i Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA den 7. desember 2006, fikk han utlevert prospektet for emisjonen. Prospektet omhandler risiko ved investeringen både under sammendraget (pkt 1.11) og i et eget punkt om Risikofaktorer (pkt 2). Det fremgår videre av pkt 2.4.2: Likviditeten i Eiendomsfondet kan ikke sammenliknes med likviditeten i verdipapirfond. Det kan være vanskelig å omsette aksjer i annenhåndsmarkedet, og det kan ikke garanteres at aksjer lar seg omsette. Det fremgår også av den presentasjonen som er fremlagt av klager at annenhåndsomsetning forutsetter kjøpsinteresse i markedet. Banken viser til at i forbindelse med investeringene for barna reiste klager spørsmål om muligheten for omsetning i annenhåndsmarkedet. Det ble da fra bankens side i e-post av opplyst: Hvis vi ser for oss en situasjon da alle skal ut samtidig er det klart det kan bli trangt i døra. Som det fremgår av klagen er klager en meget erfaren investor som gjennom årene har investert i en rekke spareprodukter. Klager har gjennom flere år vært kunde i banken. Før dette fikk han rådgivning via Acta. Det fremkommer klart av den informasjonen som er gitt at klagers investering var i form av aksjer eller egenkapital i selskapet. I banken har klager fått meget grundig oppfølging av sin rådgiver. Han har herunder mottatt månedlige rapporter og fått telefonoppfølging, i perioder flere ganger i uken. Klager mottok i forbindelse med den første investeringen kopi av prospektet. De senere investeringene er gjort i det 2

3 samme selskapet. Banken vil på denne bakgrunn hevde at det er gitt fyllestgjørende og riktig informasjon og at klager som investor hadde god erfaring og mulighet til å sette seg inn i denne typen investeringer. Klager opplyser selv i klagen at motivet for plasseringen var mulighetene for god avkastning og skjerming av formue. Banken vil hevde at det må ha vært åpenbart for klager at dette samtidig medførte en økt risiko. Klager har gjennom sin kontakt med banken vekslet i sine ønsker knyttet til sine investeringer. Han er på denne bakgrunn av banken flere ganger blitt anbefalt å redusere risikoen gjennom å omplassere midlene til rene renteprodukter. Klager har imidlertid ikke ønsket dette. Banken har fått opplyst at dette dels skal ha vært motivert ut fra et ønske om høyere avkastning, dels skattemotivert og for barnas vedkommende også motivert ut fra at barna skal ha anledning til finansiering gjennom Statens Lånekasse. Banken bestrider at klager fullt ut har fulgt de råd som er gitt av banken. Bankens kundeansvarlige opplyser at han flere ganger har rådet klager til å redusere risikoen da klager ved svingninger i verdien av porteføljen uttrykte at han var usikker på plasseringene. Disse råd har ikke vært fulgt av klager. Banken beklager at klager ikke er fornøyd med verdiutviklingen i det produkt som er kjøpt og den informasjonen som er gitt, men kan ikke se at det er grunnlag for å gi klager medhold. ***** Klagen forstås slik at klager krever å bli stilt som om de omtvistede plasseringene ikke var blitt foretatt. II. Bankklagenemndas begrunnelse Saken gjelder en klage på bankens rådgivning i forbindelse med plasseringer i aksjer i eiendomsselskap. Bankklagenemnda legger etter det opplyste til grunn at klager den 7. desember 2006 investerte kr ,- i Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA gjennom banken. Senere, den 28. september 2007 ble det foretatt investeringer i hans tre barns navn gjennom banken, slik; C kr ,-, B kr ,- og A kr ,-. De to førstnevnte var mindreårige da plasseringene fant sted. Nemnda vil knytte noen bemerkninger til dette avslutningsvis. Klager investerte senere på høsten etter det opplyste ytterligere kr ,- i det samme selskapet, gjennom annenhåndsmarkedet. Klager har vist til at verdien av investeringene pr mai 2009 hadde falt fra 2,9 millioner kroner til 1,4 millioner kroner. Slik saken fremstår, må Bankklagenemnda legge til grunn at klager er en erfaren investor, som må forutsettes å være innforstått med at eiendomsmarkedet svinger. De omtvistede plasseringene synes bl.a. å ha hatt en skattemessig begrunnelse, ved å få redusert formuesskatt. Nemnda viser videre til klagers opplysning om at han har vært tungt 3

4 investert i diverse produkter gjennom banken i en årrekke, og legger til grunn at klager har en diversifisert portefølje av plasseringer, også i andre markeder enn eiendomsmarkedet. Det må sies å fremgå klart av den fremlagte presentasjonen, og av prospektet, at det er forbundet med risiko å gå inn i det aktuelle selskapet. Under pkt 2.4.2, Likviditetsmessig risiko, i prospektet heter det bl.a: Det vil være knyttet usikkerhet til verdien og likviditeten i aksjene i Eiendomsfondet og likviditeten i Eiendomsfondets investeringer/plasseringer. Likviditeten i Eiendomsfondet kan ikke sammenliknes med likviditeten i verdipapirfond. Det kan være vanskelig å omsette aksjer i annenhåndsmarkedet, og det kan ikke garanteres at aksjer lar seg omsette. Nemnda viser videre til at klager i en e-post av 12. september 2007 til banken, da plasseringene i barnas navn skulle foretas, spurte: Hvor lett omsettelig er Aberdeen? Hvis markedet blir trått og flere ønsker å selge, hva skjer da? I bankens svar av 17. september 2007 heter det bl.a. at Hvis vi ser for oss en situasjon da alle skal ut samtidig er det klart det kan bli trangt i døra. Slik saken fremstår, må Bankklagenemnda etter dette legge til grunn at klager må ha vært innforstått med plasseringenes likviditetsrisiko, i tillegg til risikoen for verdisvingninger. Nemnda viser til at to av klagers barn er født i henholdsvis 1990 og 1994, og var således mindreårige da de respektive plasseringene av kr ,- i deres navn fant sted i september Bankklagenemnda legger etter det opplyste til grunn at klagers tre barn hadde mottatt forskudd på arv fra sin mormor, som først ble plassert i livrenter i Storebrand. Slik nemnda forstår saken er midlene for de to yngste barnas vedkommende blitt stående i livrenter, slik at plasseringene i eiendomsselskapet i realiteten er foretatt med midler tilhørende klager og hans kone. Denne konstruksjon forstås å være valgt av klager, etter kontakt med banken, for å unngå problemer i forhold til Overformynderiet. Så vidt nemnda forstår saken skal det ordnes opp i disse forholdene når klagers to døtre er blitt myndige, ved at de da ber om at livrentemidlene innløses. Klager har ikke anført at disposisjonene er ugyldige som følge av manglende godkjenning fra Overformynderiet. Ut fra de foreliggende opplysninger kan Bankklagenemnda ikke se at banken kan tillegges ansvar på dette grunnlag. Bankklagenemnda er etter dette kommet til at det ikke er holdepunkter for å legge til grunn at banken har sviktet i sin rådgivning i saken. Uttalelsen er enstemmig. 4

5 III. Bankklagenemndas konklusjon Klager gis ikke medhold Oslo, den 25. august 2009 Cecilie Østensen Noss Per Kjetil Lilleskare Paal Bjønness Stig B. Andersen Frode Arnesen 5