LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel

Transkript

1 LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Vedtatt av bystyret den 10. desember 2014 Vedlegg: Gebyrregulativ og betalingssatser 2015 Budsjett for den samlede kontrollvirksomheten

2 1 RÅDMANNENS FORORD Etter noen år med svake økonomiske resultater er det gledelig igjen å kunne legge frem et budsjett med positivt netto driftsresultat og avsetning til disposisjonsfond, selv om dette vil kreve svært mye av organisasjonen. Med strammere økonomiske rammer vil tjenestetilbudet nødvendigvis måtte legges om på mange områder, men Lillesand kommune vil fremdeles yte gode og forsvarlige tjenester til sine innbyggere på alle områder. Det har vært særdeles utfordrende å komme i mål med et balansert budsjett for Lillesand kommune har gjennom flere år bygget opp et svært godt tjenestetilbud, noe som naturlig nok har vært kostnadskrevende. Dette har vært mulig ved at vi har hatt ekstraordinært gode skatteinntekter under E18-utbyggingen, samt store momskompensasjonsinntekter som følge av vårt høye investeringsnivå gjennom en årrekke. Når inntektene nå er tilbake til et normalnivå, er det en krevende øvelse å bringe driften tilbake til et nivå tilpasset dette. Samtidig fortsetter presset på kommunale tjenester å øke, både som følge av befolkningsvekst og økende forventninger til velferdstilbudet. Prinsipielt er rådmannen av den oppfatning at den høye kvaliteten på kommunens tjenestetilbud i størst mulig grad bør søkes opprettholdt. Dette vil imidlertid kreve økte inntekter, og den eneste inntektsmulighet av betydning vil være en justering av eiendomsskatten. Imidlertid har bystyret vedtatt at eiendomsskatten ikke skal økes, noe rådmannen selvfølgelig har forholdt seg til ved utarbeidelsen av budsjettet. Rådmannen har lagt vekt på å begrense låneopptaket i størst mulig grad. Ser vi bort fra investeringer innenfor vann og avløp (selvfinansierende), legges det i investeringsprogrammet opp til svært begrensede endringer i gjelden i økonomiplanperioden. Budsjettet er stramt - meget stramt. Dette krever at alle ledd i organisasjonen må være i planlagt endring. Vi må starte bygging av reserver frem mot forventede kostnadsøkninger, blant annet knyttet til demografi, som kommer mot slutten av dette tiåret og begynnelsen av neste. Rådmannen har ved utarbeidelse av økonomiplanen valgt å fremskrive driften i 2015 ut planperioden. Dette fordi det i kommende 4-årsperiode ikke legges opp til spesielle omfordelinger sektorer imellom, ei heller større endringer i gjeldsnivå. Rådmannen takker enheter, sektorer og organisasjonene for godt arbeid og lojalitet i den utfordrende situasjonen kommunen er i, og jeg ser frem til at vi sammen skal løse nye utfordringer i Jan Henning Windegaard, Rådmann Side 2

3 Innholdsfortegnelse Side 1 RÅDMANNENS FORORD... 2 SAMMENDRAG PRINSIPPER ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET NØKKELTALL MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK DRIFT OVERORDNET NIVÅ ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) PREMISSER FOR BUDSJETTET STATSBUDSJETT BYSTYREVEDTAK ORGANISERING OG BEMANNING ORGANISERING STILLINGSHJEMLER FRAVÆR/NÆRVÆR TURNOVER OG OMSTILLING BEFOLKNINGEN BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN ET BLIKK UTOVER PLANPERIODEN KONSEKVENSER FOR TJENESTETILBUDET DRIFT AV TJENESTENE RAMMEOMRÅDENE RAMMEOMRÅDE 0 OG 1 FORDELINGSUTGIFTER RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR RAMMEOMRÅDE 5 SKOLE RAMMEOMRÅDE 6 BARNEHAGE RAMMEOMRÅDE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING RAMMEOMRÅDENE 8 OG 9 VA OG HAVN OM INVESTERINGSPROSJEKTENE Side 3

4 SAMMENDRAG I henhold til 6 i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen har brukt ved fremstillingen av årsbudsjettet, og i tilknytning til dette skal det også gis en beskrivelse av organiseringen av budsjettarbeidet. 1.1 PRINSIPPER Ny kommuneplan ble vedtatt september 2011, og er i disse dager under revisjon. Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, og viser konsekvensene av kommuneplanen omsatt i inntekter og utgifter. Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet de neste fire årene, både på drifts- og investeringssiden. Årsbudsjett for 2015 tilsvarer økonomiplanens år 1. I kommuneplanen er mål og utfordringer beskrevet både for den enkelte sektor og for organisasjonen som helhet. Vi har derfor valgt ikke å gjenta dette i foreliggende økonomiplan, men henviser til kommuneplanen. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden bygger på de forutsetninger og prioriteringer som fremgår av vedtatt økonomiplan for perioden , forslag til statsbudsjett 2015, oppdaterte befolkningsprognoser og gjeldende kommuneplan. Som utgangspunkt for budsjett for enhetene er det lagt til grunn år 2 i sist vedtatte økonomiplan. Budsjett og økonomiplan er i balanse, både isolert sett pr. år og totalt. Rådmannen har nok en gang utfordret kommuneplanens mål om netto driftsresultat på 3 %, da det av hensyn til kommunens tjenestetilbud ikke anses forsvarlig å gjøre de kuttene som ville vært nødvendig for å oppnå dette. Alle ekstraordinære inntekter forutsettes benyttet til nedbetaling av gjeld. 1.2 ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET Budsjettarbeidet starter med rådmannens budsjettskriv til enhetene, hvor fremdriftsplanen er beskrevet. Alle enheter har fått mulighet til å gi innspill til budsjettet, men det har ikke vært rom for nye tiltak utover det som er politisk bestemt eller følger av befolkningsveksten. Kommunalsjefene har deretter gjort prioriteringer innenfor sine rammeområder. Økonomiavdelingen har satt sammen innspillene, gjort beregninger på inntektssiden, lagt inn forutsetninger fra statsbudsjettet og føringer fra bystyret. Sammenstillingen av dette viste et betydelig avvik mellom behov og tilgjengelige ressurser. Prioriteringene er i siste runde gjort i fellesskap av rådmann og kommunalsjefer. Budsjettet består av en overordnet del hvor premisser og budsjettrammer presenteres, samt en del som inneholder budsjettfordelingen ut på enhetsnivå og en nærmere presentasjon av investeringsprosjektene. Følgende obligatoriske oversikter/budsjettskjemaer er presentert: Tabell nr. 1: Obligatoriske oversikter Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Budsjettskjema 1A (drift) Budsjettskjema 1B (drift) Budsjettskjema 2A (invest.) Budsjettskjema 2B (invest.) Forklaring Driftsbudsjett fordelt på utgifts- og inntektstyper (arter) Investeringsbudsjett fordelt på bruk av investeringsmidler og finansiering av dette Inntekter til fordeling på rammeområdene Hvert rammeområde med utgifter, inntekter og nettoramme Årets finansieringsbehov samt finansiering av dette Bruttoinvesteringer per prosjekt Side 4

5 1.3 NØKKELTALL Tabell nr. 2: Nøkkeltall Nøkkeltall Renter og avdrag Budsjett Vurdering 2015 kr 71,9 mill. Renter og avdrag øker marginalt fra 2014 til Avdragene øker som følge av økt gjeld, men dette oppveies i stor grad av et synkende rentenivå. Det er likevel verd å merke seg at den høye gjelden gjør oss svært sårbare med hensyn til renteøkninger. Netto driftsresultat Overført fra drift til investering Avsetning til frie fond kr 5,4 mill. 0,73 % kr 0 Netto avsetning kr 5,8 mill. Utfordring: Ikke øke gjelden utover i økonomiplanperioden. Svært lavt med tanke på anbefalingen for god kommuneøkonomi, som ligger i intervallet 3-5 %. Utfordring: Mål i kommuneplanen på 3 %. Nødvendig å bygge opp fond for å ha tilstrekkelig sikkerhetsmargin til å møte uforutsette utgifter. Som følge av at ordningen med at momskompensasjon fra investeringer kan brukes til drift falt bort fra og med 2014 er det ikke lagt opp til noen overføring til investering. Det er lagt opp til en minimal fondsavsetning i 2015, til tross for at disposisjonsfondet forventes å ligge på et svært lavt nivå ved utgangen av Utfordring: Å håndtere vekst i løpet av 2015 og resten av planperioden innenfor rammene. Å bygge opp disposisjonsfondet til å utgjøre 5 % av driftsinntektene som angitt i gjeldende kommuneplan. 1.4 MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK Lillesand kommune har gjennom mange år måttet tilpasse seg stadig strammere rammer for drift. For å klare dette, og også ivareta nye oppgaver, har man brukt av fond og i tillegg saldert budsjettet med andre ikke-varige inntekter. Ved inngangen til 2015 ser det ut til å være langt mindre enn ønskelig igjen på disposisjonsfondene våre, og muligheten til å bruke momskompensasjon fra investeringer til drift falt bort allerede i Det ser heller ikke ut til at utbyttet fra Agder Energi de nærmeste årene vil komme tilbake til de nivåene vi har sett tidligere. Budsjett og økonomiplan viser at Lillesand kommunes økonomi er under sterkt press som følge dette. I tillegg kommer nye behov i som følge av demografiske endringer og statlige pålegg Mål Kommunens mål, utfordringer og tiltak på økonomisiden er beskrevet i kommuneplanens kapittel 4.3. De overordnede målene er som følger: 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer 2. Kontroll over egen virksomhet 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet For å nå disse målene er det nødvendig at vi har en aktiv holdning ift. endringer i verden rundt oss, og evner å forstå konsekvensene av disse. I tillegg må vi sørge for å legge disse konsekvensene inn i vår egen økonomiplanlegging, slik at vi ikke får store overraskelser på økonomisiden når endringene treffer oss. Side 5

6 1.4.2 Utfordringer Lillesand kommune har en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys og innbyggernes forventinger er økende. Kommunen har også i flere år brukt mer penger enn man burde til drift, ved at midlertidige inntekter har blitt benyttet til å utvide tjenestetilbudet på permanent basis. De midlertidige inntektene har bestått i ekstraordinære skatteinntekter under E18-utbyggingen, momskompensasjon fra investeringer og ekstraordinære utbytter fra LINA. Enkelt sagt har vi gjort oss avhengig av inntekter vi ikke lenger har, og det er en svært krevende øvelse å bringe driftsutgiftene tilbake til et nivå som samsvarer med dagens inntekter. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive løsninger, søke ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med andre samfunnsaktører Tiltak Det er gjennom 2014 foretatt nødvendige driftstilpasninger i alle enheter; det være seg endring av rutiner, avslutning av engasjementer, nedleggelse av vakante stillinger med mer. I tillegg iverksatte rådmannen sommeren 2014 generell ansettelses-, vikar- og innkjøpsstopp i kommunen. Slike tiltak vil nødvendigvis måtte påvirke tjenestetilbudet og kvaliteten på de tjenestene som leveres. Som følge av nye pålagte oppgaver, lavere utbytte, et økende antall ressurskrevende brukere og fortsatt vekst i antall skolebarn, er de siste årenes økonomiske øvelser likevel ikke nok. For å nå vedtatte mål og møte de kommende utfordringene må det gjøres større strategiske og strukturelle grep. I dette arbeidet vil rådmannen ta utgangspunkt i bystyrevedtak i sak BS-129/14 Tiltak for å sikre fremtidens kommuneøkonomi. Ellers er diverse tiltak for å møte mål og utfordringer nærmere beskrevet under omtalen av sektorene. Side 6

7 2 DRIFT OVERORDNET NIVÅ 2.1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tabell nr. 3: Økonomisk oversikt drift Regnskap 2013 Opprinnelig budsjett 2014 Budsjett 2015 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 7

8 2.2 INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) Budsjett og økonomiplan legger til grunn balanse i økonomiplanperioden. Befolknings- og aktivitetsvekst gir økt risiko for uforutsette utgifter som ikke kan dekkes innenfor rammen. Vi må derfor være forsiktige ved bruk av fond, og aller helst legge opp til en avsetning for å håndtere uforutsette utgifter. Det er avgjørende for kommunens samlede økonomi at organisasjonen i løpet av året håndterer vekst innenfor rammene. I tabellen under vises årene i 2015-kroner. Endringene i disse årene er sett i forhold til budsjett Tabell nr. 4: Budsjettskjema 1A drift (inntekter til fordeling) Budsjettskjema 1A - drift Budsjett 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk De totale inntektene til fordeling til drift har økt med ca. kr 12,5 mill. Økningen skyldes vekst i frie inntekter og andre generelle statstilskudd, mens veksten i finansutgifter og reversering av tidligere års fondsbruk er med på å redusere midlene til fordeling. De enkelte postene i tabellen beskrives nærmere nedenfor Skatt og rammetilskudd I regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 er anslaget på de frie inntektene for Lillesand kommune på kr 501,8 mill. De frie inntektene er en samlebetegnelse på 4 inntektsposter; rammetilskudd, skjønnstilskudd, skatt på inntekt og formue, og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er beregnet til kr 249,5 mill. basert på kostnadsnøklene og innbyggertallet pr. 1. juli I tillegg får kommunen et skjønnstilskudd på kr 1,7 mill. Skatteanslaget for Lillesand i 2015 er på kr 250,6 mill. Ut fra forutsetningene som legges til grunn for forventet utvikling på skatteinntektene i landet vil Lillesand ligge på 92,8 % av landsgjennomsnittet. Dette vil gi kommunen kr 7,8 mill. i inntektsutjevning. Statsbudsjettets anslag på frie inntekter legger KS inn i sin prognosemodell for å gi kommunene et hjelpemiddel i budsjettarbeidet. Administrasjonen har benyttet prognosemodellen med betegnelsen "1405GH", datert den 10. oktober I modellen har vi, på bakgrunn av de siste opplysningene om befolkningsvekst, lagt inn vår egen prognose på befolkningstallet pr Befolkningsveksten i Lillesand er noe høyere enn i resten av landet, noe som ved beregning av inntektsutjevningen vil gi en positiv uttelling. Befolkningsveksten for landet ligger normalt på ca. 1,3 % pr år. I våre prognoser har vi lagt til grunn SSB sine prognosetall for middels vekst, noe som gir en vekstprognose på ca. 1,6 % i snitt for Lillesand i planperioden. Side 8

9 Ved beregning av frie inntekter (summen av skatt og rammetilskudd) i planperioden er det ikke forutsatt noen endring i rammeoverføringene. Rammetilskuddet for Lillesand i 2015 er på kr 244,7 mill. inkludert skjønnsmidler, utgiftsutjevning og saker med særskilt fordeling. I 2014 legger regjeringen opp til en reduksjon i skattøren til kommunene fra 11,4 % til 11,25 %. Bakgrunn for reduksjonen er intensjonen om at skatteinntektene skal stå for 40 % av kommunenes samlede inntekter. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i skatteinntektene i 2015 på 4,7 %. I våre prognoser har vi lagt til grunn en tilsvarende vekst. Ved utgangen av september er kommunens skatteinntekter i ,6 % høyere enn for samme periode i For landet for øvrig er veksten på 2 %. Det er 2013 som er siste fastpunkt for skatteinntekter, alle tall beregnes derfor ut fra dette. I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen nedjustert anslaget på skatteinntektene for 2014 fra 2,8 % i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2014 til 2,4 % totalt for landet. I prognosemodellen, som er grunnlaget for budsjetterte frie inntekter 2014, er det lagt inn en vekst i skatteinntektene i 2014 på 0,8 % i forhold til 2013-nivået for Lillesand. Landet for øvrig er lagt inn med en økning på 2,4 %. Det betyr en prognose for skatteinngang i 2014 på kr 238,9 mill. Det er dette nivået som er utgangspunktet for beregningen av budsjetterte skatteinntekter i 2015 og resten av planperioden Eiendomsskatt Lillesand kommune skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I rådmannens forslag til budsjett 2015 legges det ikke opp til endring i promillesatsene som blir brukt til beregning av eiendomsskatten verken for næring, verker og bruk, eller for bolig/fritidseiendommer. Som tidligere år gis det et bunnfradrag på kr for hver boenhet i helårs- og fritidsboliger. Totalt er det budsjettert med kr 17,5 mill. i inntekt fra eiendomsskatt i Andre generelle statstilskudd I 2014 forventes det at det ved årsskiftet er bosatt 31 flyktninger, samt at vi har hatt familiegjenforening for 4. Det planlegges å bosette 30 nye flyktninger i Dette gir en prognose for integreringstilskudd på kr 19,1 mill. inkludert tilskudd til mindreårige flyktninger. Utfordringen knyttet til bosetting av flyktninger er å fremskaffe egnede boliger. Ved beregning av rentekompensasjonen for investeringer innen skolerenovering, kirke og omsorgsboliger har rådmannen benyttet kommunens tildelte investeringsramme og rente i Husbanken. Kompensasjonen som er lagt inn i budsjettet er hentet direkte fra Husbanken Finanstransaksjoner Avdrag I økonomiplanen beregnes avdrag i henhold til prinsippet om minimumsavdrag. Minimumsavdrag er beregnet ved å dele anleggsmidler på langsiktig gjeld ganget med avskrivninger. Renter Vi har fått hjelp av vår rådgiver i Nordea med prognoser for rentenivå i planperioden: Norges Bank har ikke gjort endringer på styringsrenta siden mars 2012 og den er fremdeles 1,50 %. Norges Bank oppreviderte rentebanen og er nå tilbake på hold. Dette gjør at korte renter er forankret og at de store bevegelsene i rentemarkedet finner sted ute på kurven. Markedet ble overrasket over at Norges Bank fjernet sannsynligheten for rentekutt i den siste renteprognosen. Samtidig ble renteprognosen nedjustert på lengre sikt som følge av lavere renter internasjonalt. Det er imidlertid en risiko for at veksten blir så svak neste år at Norges Side 9

10 Bank kutter renten. Norges Bank signaliserte et mulig kutt i løpet av høsten, men dette er ikke tilfellet lengre. Slik sentralbanken nå vurderer situasjonen er det like sannsynlig med en renteøkning som et kutt den nærmeste tiden. Etter hvert signaliserer rentebanen starten på en svært forsiktig normalisering av rentene, men hovedbudskapet fra Norges Bank er at de forventer uendret rente lenge. Gjeldsutvikling Netto gjeld, det vil si total gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, formidlingslån fra Husbanken og VA-gjeld, øker ikke i Gjelda vil så stå stille resten av planperioden. VA-gjelden øker i planperioden som følge av investeringsprogrammet i hovedplan for vann og avløp. Denne gjeldsøkningen er underlagt regler for selvkost. Tabellen nedenfor viser utviklingen basert på antatt inngang fra 2014, samt investeringer, rente og avdrag i planperioden. Tabell nr. 5: Gjeldsutvikling Budsjett 2014e Budsjett 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 Gjeldestimat Lån Lån Lån Lån Ordinær avdr Ekstra ordinær avdr Sum gjeld Sum VA Gjeld (Inv.-avdr.) Sum formidlingslån (netto) Gjeld uten Start- VA lån Renteinntekter Renteinntekter utgjør renter for bankinnskudd, byggelånsrenter samt formidlingslån. Utbytte Vedtatt utbyttestrategi for Agder Energi AS sier at utbytte skal utgjøre kr 500 mill % av overskudd over dette. Vi forventer et resultat på kr 900 mill., og utbetalt utbytte på kr 740 mill. i henhold til denne modellen. Lillesand kommunes andel vil da, ut fra vår eierandel på 2,272 %, utgjøre kr 16,8 mill. I 2014 fikk kommunen utbetalt utbytte fra LINA AS på kr 5 mill., men det forventes ikke at selskapet vil betale utbytte i Interne overføringer Interne finanstransaksjoner består av avsetninger til og bruk av ulike driftsfond. I tillegg finnes bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og dekning av merforbruk under denne posten. Vi har de siste årene brukt av fondene våre for å dekke opp utfordringer vi har hatt på driftssiden, blant annet for å kompensere for lavere inntekter fra Agder Energi og bortfall av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. I 2015 legges det opp til en avsetning til disposisjonsfond på kr og bruk av bundne driftsfond på kr Side 10

11 Tabell nr. 6: Fondsutvikling Fondutvikling Budsjett 2014e budsjett 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 Sum fond Herav: Disp.fond Bundne dr.fond Ubunde inv.fond Bundne inv.fond Endr.prinsipper dr Overføring fra drift til investering I kommuneregnskapet har man anledning til å overføre budsjettmidler fra drift til investering, men ikke omvendt. I posten Overføring fra drift til investering har det de senere årene ligget tilbakeføring av momskompensasjon fra investeringer, som har vært inntektsført i drift. Fra og med 2014 falt muligheten til bruk av momskompensasjon i drift helt bort, og denne typen momskompensasjon føres direkte i investeringsregnskapet. Det er dermed ikke lagt opp til noen overføring fra drift til investering i planperioden. Side 11

12 2.3 BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) Tabell nr. 7: Budsjettskjema 1B, fordeling av nettobevilgning per rammeområde Budsjett 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 Regnskap 2013 Budsjett Fordelingsutgifter Utgifter Inntekter Netto Folkevalgte Utgifter Inntekter Netto Rådmann med stab Utgifter Inntekter Netto Sektor for Helse og kultur Utgifter Inntekter Netto Sektor for Skole og PPT Utgifter Inntekter Netto Sektor for Barnehage Utgifter Inntekter Netto Teknisk sektor Utgifter Inntekter Netto VA Selvfinansierende Utgifter Inntekter Netto Havn Utgifter Inntekter Netto ALLE Utgifter Inntekter Netto Den totale budsjettrammen for rammeområdene er økt med ca. kr 12,5 mill. i forhold til opprinnelig budsjett Som tallene viser er den vesentligste endringen kommet på rammeområde 0, mens resten av rammeområdene har relativt begrensede variasjoner. Det vil si at sektorene kronemessig har mer eller mindre den samme rammen i 2015 som i Man må dermed dekke kostnader for prisvekst, samt evt. aktivitetsendring, innenfor denne rammen. Dette vil bli svært utfordrende. Det er vanskelig å gjøre nøyaktige beregninger av hvor mye tilpasningen utgjør for den enkelte sektor. Man måtte i så fall korrigere for oppgaveendringer som følge av statlige pålegg, interne omorganiseringer osv. Side 12

13 2.4 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tabell nr. 8: økonomisk oversikt investering Side 13

14 2.5 INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) Fra og med 2014 inntektsføres ikke lenger momskompensasjon på investeringsprosjekter i driftsregnskapet, men direkte i investering. Prosjektene som er foreslått i investeringsbudsjettet er bruttoinvesteringer, med andre ord inklusiv merverdiavgift. Momskompensasjonen inntektsføres på et eget prosjekt for så å inngå i den totale finansieringen av prosjektene sammen med lånemidler og refusjoner. I løpet av 2014 er utvidelsen av Tingsaker skole og ny barnehage i Høvåg ferdigstilte, og bygningene er tatt i bruk. I planperioden er det lagt opp til en lav investeringstakt med renovering av eksisterende bygningsmasse og anlegg i fokus, samt investeringer innen vann og avløp. Behovet for noen investeringer i boliger i planperioden, knytter seg til omsorgsboliger for habiliteringstjenesten og flyktningeboliger. Befolkningsutviklingen i kommunen tilsier at det i årene fremover vil bli press innen skolesektoren, og utvidelsen av Tingsaker skole er gjennomført med bakgrunn i dette. Kapasitetsøkningen på Tingsaker gir administrasjonen et pusterom til å planlegge hvordan den framtidige Lillesandsskolen skal se ut. I tillegg vil det mot slutten av økonomiplanperioden være behov for å sette av midler til planlegging og gjennomføring av prosjekter knyttet til helse og omsorg; både for å møte den kommende eldrebølgen og for å rasjonalisere driften innenfor denne sektoren. I påvente av den videre planen for utviklingen av Dovreområdet har administrasjonen ikke satt av midler til denne typen investeringer, men er forberedt på store investeringer innen sektoren mot slutten av planperioden og årene rett etter. Tabell nr. 9: Budsjettskjema 2A investering Det totale omfanget av budsjetterte investeringer i 2015 er på ca. kr 92,8 mill. VA og renovering av eksisterende bygningsmasse utgjør hovedtyngden i investeringsbudsjettet. Låneopptaket i 2015 er foreslått til å være i størrelsesorden kr 79,4 mill. Salg av kommunale eiendommer, refusjoner og overføringer er anslått til å ha en verdi i størrelsesorden kr 43,2 mill. Av dette settes kr 30 mill. av på ubundet investeringsfond til nedbetaling av gjeld. Netto utvikling i låneporteføljen i 2015 vil dermed være på ca. kr 49,4 mill., hvorav gjeld tilhørende VA utgjør kr 40,3 mill. Når man også tar hensyn til ordinære avdrag vil kommunens ikkeselvfinansierende gjeld reduseres med ca. kr 26 mill. For resten av planperioden er det lagt til grunn at denne delen av gjelda skal ytterligere ned. Side 14

15 I investeringsbudsjettet er det lagt inn inntekter knyttet til salg av eiendommer. I "aprilnotat-saken" ble det vedtatt å legge noen bygninger, som ikke er i bruk, ut på det åpne markedet. I tillegg er et areal på Kaldvell lagt ut for salg. Det er engasjert eiendomsmeglere som står for videre markedsføring og salg av disse objektene. 2.6 BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) Budsjettskjema 2B viser rådmannens forslag til investeringer i perioden Prosjekter av vesentlig karakter vil bli nærmere omtalt i kapittel 7. Tabell nr. 10: Budsjettskjema 2B investering Budsjett 2015 ØP 2016 ØP 2017 ØP Administrative prosjekter Havn IKT - hovedprosjekt Tekniske hjelpemidler Helse sentrum Nybygg Habilitering - nytt dagsenter Omsorgsboliger habilitering Kjøp sosial/flyktning bolig Salg av eiendom VA - hovedprosjekt EBE - hovedprosjekt Utvidelse Tingsaker (ny gymsal) MDS - hovedprosjekt Total investering Side 15

16 3 PREMISSER FOR BUDSJETTET 3.1 STATSBUDSJETT 2015 I forslaget til statsbudsjett for 2015 signaliseres det en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på kr 4,4 mrd.; kr 3,9 mrd. for kommunene og kr 0,5 mrd. for fylkeskommunene. Veksten regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i Kostnadsveksten (deflatoren) er anslått til 3,0 %, hvilket utgjør det samme som anslaget for Deflatoren er en vektet verdi sammensatt av en lønnsvekst på 3,3 % og en prisvekst på om lag 2,5 %. Kommunesektoren er som tidligere kompensert for anslått lønns- og prisvekst. Realveksten defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. Tallene som fremkommer i statsbudsjettet er bygget på gjennomsnittstall for kommunene. For Lillesand, som har en annen befolkningsvekst og demografiutvikling enn landet som helhet, vil tallet se noe annerledes ut enn hva som kan leses direkte ut av tabellene i statsbudsjettet. Dette har vi tatt hensyn til når vi har gjort våre beregninger. Se kapittel om skatt og rammetilskudd. 3.2 BYSTYREVEDTAK Bystyrevedtak gjennom året er søkt innarbeidet i respektive enheters budsjett. Målsettingen i gjeldende kommuneplan om et positivt netto driftsresultat på 3 % nås ikke i perioden. Side 16

17 4 ORGANISERING OG BEMANNING 4.1 ORGANISERING Ved 2. tertial 2014 har Lillesand kommune ca. 664 årsverk. Nivået forventes å være det samme ved inngangen til Da enhetene fortsatt jobber med hvordan de skal tilpasse seg nye rammer vil vi komme tilbake med estimat for årsverk pr i 1. tertialrapport. Administrativt er kommunen inndelt i 3 sektorer med kommunalsjefer, som rapporterer til rådmannen. I tillegg ligger Rådmannens stab, ledet av stabssjef, direkte under rådmannen. Sektorene er inndelt i 22 enheter med enhetsledere som rapporterer til de respektive kommunalsjefene. Organisasjonen justeres og tilpasses fortløpende i tråd med hva som er mest hensiktsmessig for driften. I 2014 og ved overgangen til 2015 er følgende interkommunale samarbeid etablert der Lillesand er deltaker: Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste (KR-IKT) Struktur1, et samarbeid mellom Lillesand og Birkenes for lønn- og regnskapstjenester Kemneren i Grimstad og Lillesand Felles barnevernstjenester for Lillesand og Birkenes kommuner Formålet med etableringene er å bygge robuste fagmiljø som kan møte fremtidens utfordringer både i forhold til drift og utvikling. Tidlig i planperioden vil kommunen se på muligheter for å søke samarbeid med en eller flere kommuner innen andre administrative tjenester, hvor arkiv er det som er mest nærliggende. Oppdatert organisasjonskart finnes på kommunens hjemmeside. 4.2 STILLINGSHJEMLER Alle stillinger er registrert i et hjemmelsregister. Det er kun bystyret og rådmannen som kan opprette eller nedlegge stillingshjemler. Skolene forholder seg ikke til stillingshjemler, men til tildelte midler. Budsjett til skole gis likevel på bakgrunn av hjemler, og ansatte må registreres i hjemmelsregisteret. 4.3 FRAVÆR/NÆRVÆR Fraværet har holdt seg stabilt på ca. 7,5 % de siste årene, og trenden ser ut til å holde seg også inneværende år. Vi ligger noe under snittet på legemeldt fravær sammenlignet med landet for øvrig. Beregninger viser at vi går glipp av ca. 50 årsverk hvert år. Kommunens egenandel i sykefraværskostnaden estimeres til kr 7,5 mill. (arbeidsgiverperioden på 16 dager). I tillegg kommer utgifter til vikarer (lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger, forsikringer og pensjon). Lillesand kommune prioriterer nærværsarbeid, uten at vi ser nedgang i sykefraværet. Vi kan ikke si det med sikkerhet, men vi antar at vår innsats bidrar til at vi ikke opplever en økning. Erfaringer fra ulike prosjekter for økt nærvær viser at tiltak det holdes tak i og som følges tett bidrar positivt. Slipper man taket ser det ut til at fraværet igjen øker. Det er derfor viktig å Side 17

18 holde fast ved og videreutvikle igangsatte tiltak som kan bidra til arbeidsfastholdelse, engasjement og tjenestelevering. 4.4 TURNOVER OG OMSTILLING Organisasjonen vil stå foran store omstillinger i planperioden. For å lykkes i endringene, må det være kontinuerlig fokus på kapasitet, kvalitet, kompetanse, kommunikasjon og kultur for å etablere beste praksis. Kompetente, endringsvillige og tydelige ledere er avgjørende i dette arbeidet. Rådmannen vil søke å videreutvikle ledelse i dette perspektivet. En annen suksessfaktor er et godt samarbeid med organisasjonene. Side 18

19 5 BEFOLKNINGEN Statlige tilskudd til kommunen beregnes ut fra befolkning, befolkningsvekst og demografisk inndeling. Befolkningsøkning gir oss økte inntekter. Imidlertid slår disse inntektene først inn året etter at befolkningsveksten har skjedd. Dette skyldes at tildelingen i statsbudsjettet bygger på befolkningen i kommunen pr. 1. juli året før budsjettåret. Tilflytting og barnefødsler som skjer i perioden etter 1. juli får ikke utslag på rammetilskuddet før neste budsjettår. Befolkningsveksten siste halvår vil ha noe effekt på de totale overføringene fra staten på grunn av inntektsutjevningen, men denne effekten er begrenset. Er befolkningsveksten i kommunen større enn landsgjennomsnittet vil det gi en liten økning i inntektsutjevningen, mens en lavere vekst vil ha motsatt effekt. Motsatt treffer eksempelvis kostnadene til nye barnehageplasser oss med én gang behovet oppstår. Befolkningsveksten, som skissert under, er lagt til grunn for inntekter og utgifter i økonomiplanperioden. 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Som figur nr. 1 viser, er Lillesand kommune inne i en kraftig vekstperiode. Fra 1. juli 2008 til 1. juli 2014 har befolkningen vokst med 10,11 %, eller 939 personer. Fig nr. 1: Befolkningsutvikling (kilde: SSB) Sommeren 2009 åpnet nye E18 mellom Kristiansand og Grimstad, og effekten av dette ser man tydelig på befolkningsveksten. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst siden åpningen har vært på 1,69 %. Den geografiske fordelingen av befolkningsveksten er interessant i forhold til kommunens tjenesteyting. Den største veksten har kommet i og rundt Lillesand sentrum, med markant høyest økning øst for byen. Årsaken til veksten på østsiden av byen er utbygging på Reise/ Fosselia, Heldalsområdet og Engelshei. Det forventes at denne trenden vil fortsette, samt at også Lillesand sentrum og Lillesand vest vil oppleve større økning fremover som følge av realisering av vedtatte reguleringsplaner. Side 19

20 5.2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN Befolkningens aldersmessige sammensetning (demografi) er avgjørende for kommunens videre utvikling og planlegging. I tabell nr. 11 vises den forventede befolkningsutviklingen og alderssammensetningen i planperioden. Basen for dataene er SSBs framskrivingsmodeller for befolkning med middels nasjonal vekst. Utfordringen ved befolkningsframskrivingen i planperioden er at veksten i Lillesand første halvår i 2014 har vært større enn SSBs prognoser for befolkningsframskrivingen for hele For å kompensere for dette har administrasjonen skjøvet det siste fastpunktet fra fram til , for på den måten å få justert prognosen i henhold til den kraftige veksten vi hadde i første halvår. I planleggingen for barnehage- og skolesektoren har administrasjonen fått hjelp av Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Hans prognoser tar høyde for lokale faktorer og forhold som modellen til SSB ikke kan fange opp. Tallene til Uberg avviker lite i forhold til befolkningsframskrivinger i SSBs modeller for planperioden, men i årene etter planperioden er det til dels store avvik. I de generelle prognosene for befolkningsutvikling bruker administrasjonen SSBs prognoser, mens i konkret planlegging innenfor en aldersgruppe brukes prognosene til Uberg. Tabell nr. 11 viser at aldersgruppen 2-5 år når en topp i 2015, med en svak tilbakegang i planperioden. Utflatingen av veksten i denne gruppen demper presset på barnehagesektoren, men også på andre tjenestetilbud rettet mot aldersgruppen, f.eks. helsestasjon. Prognosene viser også at årskullene som tidligere la et stort press på barnehagesektoren nå beveger seg over i skolealder. Veksten innen aldersgruppen 6 15 år er markant i planperioden. Vi ser at aldersgruppen år er den som vokser kraftigst i økonomiplanperioden. Økningen er på hele 23,7 %, eller 240 personer. Denne veksten er en påminnelse om at eldrebølgen nærmer seg, og at kommunen må intensivere planleggingen av helse- og servicetilbud til de eldre i løpet av planperioden. Tabell nr. 11: Befolkningsframskriving pr 1.1. fordelt på alder (kilde: SSB - manipulert) Innbygger i alt %vis vekst i 2018 hele perioden 0-1 år ,15 % 2-5 år ,29 % 6-15 år ,36 % år ,88 % år ,51 % år ,68 % år ,95 % 90 år og oppover ,63 % Totalt ,75 % Årlig vekst 1,58 % 1,29 % 1,36 % 1,41 % Framskrivingen over er brukt i administrasjonens beregninger av frie inntekter i økonomiplanperioden. Vist grafisk vil veksten i de ulike aldersgruppene i planperioden bli seende ut som i figur nr. 2. Side 20