LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel

Transkript

1 LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Rådmannens forslag Vedlegg: Gebyrregulativ og betalingssatser 2013 Budsjettforslag for den samlede kontrollvirksomheten

2 1 RÅDMANNENS FORORD I oktober 2012 passerte Lillesand kommune innbyggere. Dette er svært gledelig, men veksten gir også betydelige utfordringer. Kommunens økonomi er presset som følge av høyt gjeldsnivå, økte pensjonsutgifter og bortfall av skatteinntekter fra E18-utbyggingen. Redusert bruk av momskompensasjon fra investeringer til drift, samt kostnader til gjennomføring av vedtatte og pålagte tiltak, utgjør også forklaringsvariabler til situasjonen. I budsjett og økonomiplan sa vi at vi fra og med 2013 skulle tilpasse budsjettet vårt med kr. 17 mill. Vi skulle finne ut hvordan dette skulle gjennomføres i løpet av 2012, og tiltakene skulle ha full virkning fra I første budsjettrunde sparte vi inn alt, men rådmannen vurderte at å skjære så hardt i enhetenes budsjetter ville gi en for dramatisk konsekvens i tjenestetilbudet. Enhetene er derfor pålagt en innsparing på ca. kr 11 mill., mens vi har økt anslaget på inntekter "over streken" med ca. kr 6 mill. Dette mener vi er forsvarlig på bakgrunn av følgende: Halvårsregnskapet fra Agder Energi var vesentlig bedre enn forventet Rentenivået er fortsatt lavt, og vi jobber kontinuerlig med renteavtalene våre Befolkningsveksten de siste månedene har vært langt høyere enn forventet Vi har også sagt at vi fra 2014 må spare ytterligere kr 10 mill., dette gjennomføres som planlagt. I tertialrapportene for 2012 ble det signalisert at økonomiprosjektet, hvor ansatte skulle komme med forslag til innsparingstiltak, ikke hadde hatt den ønskede effekten på kort sikt. Det ser imidlertid ut at fokuset på innsparinger, forventningene til budsjettet, ansettelsesstopp m.m. har hatt en bevisstgjørende virkning på organisasjonen. Farten inn i 2013 er dermed blitt noe redusert. I tillegg til innsparinger på kort sikt har vi fått frem hvilke tiltak som kan være mulig å gjennomføre på litt lenger sikt, men som vil kreve konsekvensutredninger. Til tross for stramme budsjetter mener vi at vi skal klare å levere tjenester som ikke er vesentlig dårligere enn i dag. Av tiltak som er gjort kan nevnes at barnehagene er nede på minimumsbemanning i henhold til vedtektene, vi øker gebyrer for å nærme oss selvkost på områder hvor det er mulig og budsjettet til vikarer og ekstrahjelp er dramatisk kuttet. For å unngå klassesprekk på 1. klasse benytter vi oss for første gang av styringsmuligheten flytende kretsgrenser i sentrum gir oss. Vi tar videre sikte på at nødvendige organisasjonstilpasninger/omstillinger vil kunne gjennomføres ved naturlig avgang. Et konkret mål er at antall stillinger i Lillesand kommune pr. 1. januar 2014 ikke skal overstige antallet pr. 1. januar Netto gjeldsutvikling i kommunen øker ikke neste år. Vi "fryser" investeringer og setter derved tak på netto gjeld. Gjennom dette forslag til tiltak får vi heller ikke økte merkostnader på vedlikehold og drift av eiendommer. For å få til dette er det viktigere enn noen gang med et godt samspill mellom politikk og administrasjon. Et alternativ til frys vil være økning av eiendomsskatten. Vi tror på at de kommende års innsparingstiltak skal bidra til en sunnere kommuneøkonomi i årene som kommer, og ser frem til et utfordrende år! Jan Henning Windegaard, Rådmann Side 2

3 Innholdsfortegnelse Side 1 RÅDMANNENS FORORD SAMMENDRAG PRINSIPPER ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET NØKKELTALL MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK FREMTIDIGE MULIGHETER DRIFT OVERORDNET NIVÅ ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) INVESTERING ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) PREMISSER FOR BUDSJETTET STATSBUDSJETT BYSTYREVEDTAK ORGANISASJONEN ORGANISERING AV KOMMUNEN ÅRSVERK NÆRVÆR BEFOLKNINGEN BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN ET BLIKK UTOVER PLANPERIODEN KONSEKVENSER FOR TJENESTETILBUDET DRIFT AV TJENESTENE - RAMMEOMRÅDENE RAMMEOMRÅDE 0 FORDELINGSUTGIFTER RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR RAMMEOMRÅDE 5 SKOLE RAMMEOMRÅDE 6 BARNEHAGE RAMMEOMRÅDE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING RAMMEOMRÅDENE 8 OG 9 VA OG HAVN OM INVESTERINGSPROSJEKTENE OPPSUMMERING Side 3

4 2 SAMMENDRAG I henhold til forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 6 skal det i årsbudsjettet gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen har brukt ved fremstillingen av årsbudsjettet, og i tilknytning til dette skal det også gis en beskrivelse av organiseringen av arbeidet med budsjettet. 2.1 PRINSIPPER Ny kommuneplan ble vedtatt september Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, og viser konsekvensene av kommuneplanen omsatt i inntekter og utgifter. Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet de neste fire årene, både på drifts- og investeringssiden. Årsbudsjett for 2013 tilsvarer økonomiplanens år 1. I kommuneplanen er mål og utfordringer beskrevet både for den enkelte sektor og for organisasjonen som helhet. Vi har derfor valgt ikke å gjenta dette i foreliggende økonomiplan, men henviser til kommuneplanen. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden bygger på de forutsetninger og prioriteringer som fremgår av vedtatt økonomiplan for perioden , forslag til statsbudsjett 2013, oppdaterte befolkningsprognoser og gjeldende kommuneplan. Som utgangspunkt for budsjett for enhetene er det lagt til grunn justert budsjett for Budsjett og økonomiplan er i balanse, både isolert pr år og totalt. På grunn av store utfordringer som følge av sviktende inntekter brukes det av fond i perioden. Først i 2015 setter vi igjen av til fond. Frem til da er netto driftsresultat negativt, og vi har igjen utfordret kommuneplanens mål om netto driftsresultat på 3 %. Budsjett i balanse anses som godt nok. Momskompensasjonsordningen ble utvidet fra og med Kommunesektoren fikk et trekk i rammetilskuddet tilsvarende forventet økning i momskompensasjonen. Denne ordningen er nå under avvikling, slik at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet beholdes til finansiering av investeringer. Overgangsordningen er på fem år, og får først full virkning fra Det er lagt opp til bruk av de tillatte 20 % av momskompensasjonen i drift i Dette er helt nødvendig for å få budsjettet i balanse. Eiendomsskatt i perioden holdes på samme nivå som i 2012, og påvirkes kun av endring i antall eiendommer. Dette forutsetter at man aksepterer en reduksjon i tjenestetilbudet i planperioden, både når det gjelder hvilke tjenester kommunen skal tilby og kvaliteten på disse. Alle ekstraordinære inntekter går til nedbetaling av gjeld. 2.2 ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET Budsjettarbeidet starter med rådmannens budsjettskriv til enhetene, hvor fremdriftsplanen er beskrevet. Alle enheter har gitt innspill til budsjettet, men har fått klar beskjed om at det ikke er rom for nye tiltak utover det som er politisk bestemt eller følger av befolkningsveksten. Sektorsjefene har deretter gjort sine prioriteringer innenfor sine rammeområder. Økonomiavdelingen har sydd sammen innspillene, gjort beregninger på inntektssiden, lagt inn forutsetninger fra statsbudsjettet og føringer fra bystyret. Sammenstilling av dette viste et betydelig avvik mellom behov og tilgjengelige ressurser. Prioriteringene er i siste runde gjort i fellesskap av rådmann og sektorsjefer. Budsjettet består av en overordnet del hvor premisser og budsjettrammer presenteres, samt en del som inneholder budsjettfordelingen ut på enhetsnivå og en nærmere presentasjon av investeringsprosjektene. Side 4

5 Følgende obligatoriske oversikter/budsjettskjemaer er presentert: Tabell nr. 1: Obligatoriske oversikter Obligatorisk oversikt Obligatorisk oversikt drift Obligatorisk oversikt investering Budsjettskjema 1A (drift) Budsjettskjema 1B (drift) Budsjettskjema 2A (invest.) Budsjettskjema 2B (invest.) Forklaring Driftsbudsjett fordelt på utgifts- og inntektstyper (arter). Investeringsbudsjett fordelt på bruk av investeringsmidler og finansiering av dette. Inntekter til fordeling på rammeområdene Hvert rammeområde med utgifter, inntekter og nettoramme Årets finansieringsbehov samt finansiering av dette. Bruttoinvesteringer per prosjekt. 2.3 NØKKELTALL Tabell nr. 2: Nøkkeltall Nøkkeltall Brutto driftsresultat Renter og avdrag Budsjett 2013 kr 14,2 mill. Inkl. kr 19,9 mill. i momskomp. Kr 59,3 mill. Vurdering Beløpet er et resultat av høy momskompensasjon fra investeringer. 80 % av disse tas ut igjen under avsetninger. Utfordring: Aktivitetsveksten i 2013 og økonomiplanperioden øker mer enn inntektsoverføringer fra staten. Renter og avdrag er relativt stabilt fra 2012 til 2013 som følge av lav rente og minimumsavdrag. Netto driftsresultat Overført fra drift til investering Bruk av fond kr 4,6 mill. 0,7 % Kr 15,9 mill. Netto bruk ca. kr 9,4 mill. Utfordring: Ikke øke gjelda utover i økonomiplanperioden. Høyere enn 2012, men dekker ikke tilbakeføring av 80 % momskompensasjon til investering. Utfordring: Mål i kommuneplanen på 3 %. Beløpet består momskompensasjon fra investeringer. Utfordringer: Kommunen får ingen kompensasjon for at ordningen med at momskompensasjon fra investeringer kan brukes til drift faller bort. Det er lagt inn vesentlig bruk av fond i Summen inkluderer både bundne og ubundne fond, og inkluderer også VA og Havn, som har egne fond. Gjeldsgrad 1,48 Uten VA: 1,04 Utfordring: Å håndtere vekst i løpet av 2013 og resten av planperioden innenfor rammene. Gjeldsgraden her er inkl. VA og uten pensjonsforpliktelser. Utfordring: å sikre nasjonale føringer og lovpålagte oppgaver uten økt gjeldsgrad. 2.4 MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK Budsjett og økonomiplan viser at Lillesand kommunes økonomi er under sterkt press som følge av allerede vedtatte investeringer, meldte behov i gjeldende økonomiplan og utvikling i løpet av I tillegg kommer nye behov i som følge av demografiske endringer, statlige pålegg og lignende. Side 5

6 2.4.1 Mål Kommunens mål, utfordringer og tiltak på økonomisiden er beskrevet i kommuneplanens kapittel 4.3. De overordnede målene er som følger: 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer 2. Kontroll over egen virksomhet 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet For å nå disse målene er det nødvendig at vi har en aktiv holdning til endringer i verden rundt oss, og evner å forstå konsekvensene av disse. I tillegg må vi sørge for å legge disse konsekvensene inn i vår egen økonomiske planlegging, slik at vi ikke får store overraskelser på økonomisiden når endringene treffer oss Utfordringer Lillesand kommune har en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys og innbyggernes forventinger er også økende. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive løsninger, søke ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med andre samfunnsaktører. I tillegg kommer redusert skatteinngang som følge av at E18- prosjektet nå er ferdig. Kommunens frie inntekter har økt med kr 21,5 mill. i forslag til statsbudsjett for 2013, men reelt er disse inntektene allerede bundet opp. For 2013 venter vi følgende økning i kostnader for kommunen: Lønnsvekst: Prisvekst: Pensjon: Nye tiltak: Fondsbruk 2012: Økt avdrag på gjeld Økt overføring mva. til investering: Sum økte kostnader: 10,5 mill. 4,0 mill. 3,1 mill. 18,5 mill. 8,5 mill. 1,5 mill. 2,8 mill. 48,9 mill. Disse økte kostnadene dekkes inn på følgende måte: Økning i frie inntekter i statsbudsjettet: 21,5 mill. Økt utbytte Agder Energi: 2,3 mill. Reduserte finanskostnader: 2,0 mill. 17,2 mill. Økt skatteanslag pga. befolkningsvekst: 2,0 mill. Dekkes inn av enhetene/sektorene gjennom omstilling: 10,9 mill. Bruk av disposisjonsfond: 10,2 mill. Sum inndekning: 48,9 mill. Regnestykket viser, som tidligere skissert, at selv med bruk av kr 10,2 mill. av disposisjonsfondet vårt må vi redusere kostnadene med kr 17 mill. i For ikke umiddelbart å måtte fjerne ca. 12 stillinger i enhetene har vi lagt inn i budsjett en forventet skattevekst som er noe høyere enn landet for øvrig (som følge av befolkningsvekst). Vi har redusert på finanskostnader, samt at halvårsresultatet til Agder Energi gir oss forventninger om økt utbytte ift. hva vi budsjetterte med i Dersom en eller flere av disse antakelsene ikke slår til, vil vi måtte gjøre ytterligere reduksjoner i organisasjonen. Dette kan få store konsekvenser for kvaliteten på tjenestene våre. Sektorene reduserer med ca. kr 11 mill. i sine budsjetter, se fordeling s. 14. Side 6

7 Det er ikke tvil om at organisasjonen som følge av gode inntektsår i 2008 og 2009 har tilpasset seg en drift som ligger på et langt høyere nivå enn hva vi har råd til videre. I perioden fra 2010 til 2011 forsvant det ca. kr 24 mill. som følge av lavere skatteinntekter, redusert utbytte fra Agder Energi og redusert bruk av momskompensasjon fra investeringer til drift. Det er bortfall av disse inntektene vi nå lider under Tiltak For å nå vedtatte mål og møte de kommende utfordringene har vi i 2012 hatt et økonomiprosjekt hvor alle ansatte er bedt om å komme med innspill til hvordan vi kan jobbe smartere for å bli mer effektive og redusere kostnadene våre. Dette i tråd med bystyrets vedtak i fjorårets budsjett. Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger på prosjektet, og ser at det er av stor verdi at ansatte får delta i denne typen prosesser. Vi har i tertialrapportene for 2012 signalisert at prosjektet ikke har hatt den ønskede virkning, da tiltakene som er foreslått gir oss en gevinst anslått til ca. kr. 2 mill. Vi ser imidlertid at fokuset på innsparing og budsjettprosessen har hatt en bevisstgjørende virkning på organisasjonen, og at inngangsfarten i 2013 har blitt noe redusert som følge av dette. Ved at enhetenes budsjett til kjøp av varer og tjenester er holdt på samme kronebeløp de siste tre årene er det hentet ut en vesentlig effektiviseringsgevinst. For 2013 og resten av planperioden har enhetene fått en betydelig reduksjon i budsjett til denne type kostnader, og er nå nede på et minimumsnivå. Alle enheter har gjort en stor jobb med å gå gjennom alle kostnadene sine, og redusere eller fjerne alle budsjettposter som ikke er helt nødvendige. Det er foretatt nødvendige driftstilpasninger i alle enheter; det være seg endring av rutiner, avslutning av engasjementer, nedleggelse av vakante stillinger med mer. Dette mener vi å ha klart uten drastisk reduksjon i tjenestetilbudet eller kvaliteten på de tjenestene som leveres. Vi har fått frem mulighetene for ytterligere tilpasninger og hvor de ligger, men dette er tiltak som vil kreve omstilling over tid. For å gi oss tid til å gjøre nødvendige tilpasninger er det i 2013 lagt opp til fondsbruk på ca. kr 10 mill., tilsvarende det som ble vedtatt i økonomiplanen for Administrasjonen og enhetene jobber kontinuerlig med økonomistyring og for å finne nye innsparingsmuligheter. Det foretas løpende driftstilpasninger. Tiltak for å møte mål og utfordringer er nærmere beskrevet under omtalen av sektorene i kap FREMTIDIGE MULIGHETER Rådmannen ser også på andre fremtidige muligheter for å frigjøre kapital, redusere kostnader eller øke inntekter. Dette er tiltak som krever gode utredninger før en beslutning tas. Det er derfor ikke lagt opp til iverksettelse av disse tiltakene i økonomiplanperioden, men vi ber om bystyrets vurdering av om utredningene skal settes i gang Salg av aksjer i Agder Energi Selskapet er i vekst, og leter nå etter mulige fusjonspartnere. Å opprettholde kommunens eierandel i et fusjonert selskap vil kreve betydelig kapital, som kommunen ikke har. Et salg vil derimot kunne frigjøre kapital som kan redusere kommunens gjeld. Dette vil i sin tur redusere finanskostnadene våre betydelig, selv når vi tar hensyn til at vi ikke lenger får utbytte fra selskapet. Side 7

8 2.5.2 Opprette eiendomsselskap Kommunen besitter betydelige aktiva i form av tomter og annen eiendom. Dette er eiendom som på sikt skal selges. Å selge ut alt dette til et kommunalt eiendomsselskap, på samme måte som Kristiansand kommune har gjort med KNAS og staten med ENTRA, vil kunne frigjøre kapital til nedbetaling av gjeld for kommunen Plassering av kapital Kommunens likviditetsreserve er i dag plassert i Lillesands Sparebank. Vi ser at dette ikke nødvendigvis gir oss de beste rentebetingelsene, og ser at det antakelig vil være penger å tjene på å plassere likviditetsreserven vår på andre måter Økning i eiendomsskatt Dette tiltaket vil være relativt enkelt å gjennomføre, og kan tilføre kommunen opp mot kr 38 mill. dersom hele potensialet tas ut. I budsjett for kommende år vil økt eiendomsskatt være eneste mulighet for saldering av budsjettet, da vi ikke lenger har vesentlige fondsmidler å tære på. Side 8

9 3 DRIFT OVERORDNET NIVÅ 3.1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tabell nr. 3: Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2011 Oppr.budsjett 2012 Budsjett 2013 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 9

10 3.2 BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) Budsjett og økonomiplan legger til grunn balanse i økonomiplanperioden med en samlet avsetning til fond på ca. kr 3,8 mill. Befolknings- og aktivitetsvekst gir økt risiko for uforutsette utgifter som ikke kan dekkes innenfor rammen. Vi må derfor være forsiktige ved bruk av fond. Det er avgjørende for kommunens samlede økonomi at organisasjonen i løpet av året håndterer vekst innenfor rammene. Årene vises i 2013 kroner. Trinnvise kostnader, det vil si store kostnadsøkninger som følge av for eksempel nye barnehager, dominerer økonomiplanperioden. Overføringer fra staten tilsvarer erfaringsmessig ikke en slik kostnadsutvikling. Dette betyr at gapet mellom aktivitet og finansiering øker. Den kortsiktige løsningen er å fordele selve igangsettingen av slike tiltak, når ikke annen finansiering er mulig eller ønskelig. Tabell nr. 4: Budsjettskjema 1A drift (inntekter til fordeling) Budsjett ØP ØP ØP Regnskap Budsejett Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk De enkelte postene i tabellen beskrives nærmere nedenfor Skatt og rammetilskudd I regjerningens forslag til Statsbudsjett 2013 er anslaget på de frie inntektene for Lillesand kommune på kr 456,4 mill. De frie inntektene er en samlebetegnelse på 4 inntektsposter; rammetilskudd, skjønnstilskudd, skatt på inntekt og formue og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er beregnet til kr 215,8 mill. basert på kostnadsnøklene og innbyggertallet per 1. juli I tillegg får kommunen et skjønnstilskudd på kr 2,5 mill. Skatteanslaget for Lillesand i 2013 er på kr 230,8 mill. Ut fra de forutsetningene som legges til grunn for forventet utvikling på skatteinntektene i landet vil Lillesand ligge på 92,3 % av landsgjennomsnittet. Dette vil gi kommunen kr 7,8 mill. i inntektsutjevning. Anslagene regjeringen kommer med på de frie inntektene legger KS inn i sin prognosemodell for å gi kommunene et hjelpemiddel i budsjettarbeidet. Administrasjonen har benyttet prognosemodellen med betegnelsen " prok1207gh.xlsx". I modellen har vi, på bakgrunn av de siste opplysningene om befolkningsvekst, lagt inn vår egen prognose på Side 10

11 befolkningstallet pr Befolkningsveksten i Lillesand er noe høyere enn i resten av landet. Ved beregning av inntektsutjevningen vil denne høye veksten gi en positiv uttelling. Befolkningsveksten i landet ligger normalt på ca. 1,3 % pr år. I våre prognoser har vi lagt til grunn SSB sine prognosetall for middels vekst, noe som gir en vekstprognose på ca. 1,7 % for Lillesand. Ved beregning av frie inntekter (summen av skatt og rammetilskudd) i planperioden er det tatt utgangspunkt i en årlig vekst i tilskudd på ca. 1,7 % frem til Rammetilskuddet for Lillesand i 2013 er på kr 218,3 mill. inkludert samhandlingsmidler, skjønnsmidler, utgiftsutjevning og saker med særskilt fordeling. I 2013 beholdes skatteøren til kommunene på dagens nivå, som er 11,6 %. I statsbudsjettet legger regjeringen opp til en vekst i skatteinntektene i 2013 på 5,4 %. I våre prognoser er det lagt til grunn samme utvikling i skatteinntektene som landet for øvrig. I perioden er det lagt inn en realvekst i skatteinntektene på 1 % for landet, det samme er lagt inn for Lillesand. Ved utgangen av september er kommunens skatteinntekter i ,68 % høyere enn for samme periode i For landet for øvrig er veksten på 6,5 %. Det er 2011 som er siste fastpunkt for skatteinntekter, alle tall beregnes derfor ut fra dette. I statsbudsjettet for 2012 har regjeringen oppjustert anslaget på skatteinntektene for 2012 fra 4,55 % i RNB til 6,49 % totalt for landet. I prognosemodellen, som er grunnlaget for budsjetterte frie inntekter 2012, er det lagt inn en vekst i skatteinntektene i 2012 på 6,8 % i forhold til 2011-nivået for Lillesand, landet for øvrig er lagt inn med en reduksjon på 6,5 %. Det betyr en skatteinngang i 2012 på kr 218,8 mill. Det er dette nivået som er utgangspunktet for beregningen av budsjetterte skatteinntekter i 2013 og resten av planperioden Eiendomsskatt Lillesand kommune utskriver eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. Det er ikke lagt opp til noen endringer i faktorene som påvirker utmålingen av eiendomsskatten. Det vil si at skatteinntekten for den enkelte eiendom ligger på samme beløp som i Som en følge av at eiendomsskatten ikke kan indeksreguleres fra ett år til et annet betyr dette at kommunens realinntekter blir lavere. Skattesatsen beholdes på 3 promille på næring, verker og bruk regnet av beregningsgrunnlaget. For jordbruk, helårs- og fritidsboliger er satsen 2 promille. I planperioden er det lagt inn økning i eiendomsskatten på kr pr. år som følge av økning i antall eiendommer. Tabell nr. 5: Fordeling mellom type eiendom Type eiendom Promillesats Kronebeløp Andel Bolig- og fritidseiendom ,3 % Verker og bruk ,7 % Sum % Andre generelle statstilskudd Ved beregning av integreringstilskudd for flyktninger er det budsjettert med at kommunen bosetter 20 personer i året i hele økonomiplanperioden. Hittil i 2012 er det bosatt 21 personer. 13 personer innenfor vedtaket om å ta i mot 15 flyktninger i 2012, pluss 8 som har kommet på familiegjenforening. Ved beregning av rentekompensasjonen for investeringer innen skolerenovering, kirke og omsorgsboliger har rådmannen benyttet kommunens tildelte investeringsramme og rente i Husbanken. Kompensasjonen som er lagt inn i budsjettet er hentet direkte fra Husbanken. Side 11

12 3.2.4 Finanstransaksjoner Avdrag I denne økonomiplanen er det beregnet avdrag i henhold til prinsippet om minimumsavdrag. Disse er koblet til avskrivninger. Renter Både Norges Bank og våre rådgivere i Nordea forventer at renten vil holde seg lav i begynnelsen av planperioden. Den første renteøkningen forventer vi kommer i løpet av 2. halvår 2013, og det forventes videre renteøkninger først i løpet av Dette er avhengig av den usikre finanssituasjonen i Europa, og renten er for tiden svært vanskelig å spå. Spesielt anslagene for 2015 og 2016 er meget usikre. Det er lagt til grunn at markedet utvikler seg mot et normal-nivå etter hvert, men vi jobber kontinuerlig med våre rentebetingelser. Ikke selvfinansierende gjeld økes ikke i planperioden. Dette, i tillegg til kontinuerlig arbeid med låneporteføljen, gjør at vi ikke forventer vesentlig økning i renteutgiftene. Ved beregning av renteutgifter er det planlagt med 100 % investeringstakt i forhold til foreslått investeringsbudsjett for , justert for antatt etterslep fra I tillegg regner vi med 1.7 som tidspunkt for låneopptaket for nye lån. Gjeldsutvikling Gjelden på ikke selvfinansierende områder, det vil si alt som ikke knytter seg til vann og avløp, øker ikke i løpet av planperioden. VA-gjelden øker betraktelig i planperioden på grunn av et ekspansivt investeringsprogram, med betydning for blant annet folkehelsen. Denne gjeldsøkningen er underlagt regler for selvkost. Tabellen nedenfor viser utviklingen basert på antatt inngang fra 2012 samt investeringer, rente og avdrag i planperioden. Tabell nr. 6: Gjeldsutvikling Gjeld estimat e Lån Lån Lån Lån Sum Gjeld Beregnet VA Gjeld Gjeld uten VA Gjeldsgraden beregnes som langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser, delt på brutto driftsinntekter (uten finansinntekter og bruk av avsetninger, jfr. økonomisk oversikt drift). For 2013 er gjeldsgraden på 1,48 inkludert gjeld knyttet til VA. Hvis vi trekker ut selvfinansierende gjeld er gjeldsgraden på 1,04. Renteinntekter Renteinntekter utgjør renter for bankinnskudd, byggelånsrenter samt formidlingslån. Utbytte Med unntak av 2012 har eierne de senere år tatt ut til sammen kr 900 mill. i utbytte fra Agder Energi. Lillesand kommune sin andel har tilsvart eierandelen på 2,272 %, kr 20,45 mill. Etter signaler fra selskapet om at resultatet i 2012 er vesentlig bedre enn for 2011, samt signaler om at det skal ta seg opp vesentlig de neste årene, har vi i 2013 lagt kr. 800 mill. til grunn i Side 12

13 vårt budsjett. For planperioden har vi lagt inn følgende forventninger: 2014 kr 900 mill., 2015 kr 1 mrd. og 2016 kr 1,1 mrd. I 2012 fikk kommunen utbetalt utbytte fra LINA AS på kr 10 mill. Denne inntekten vil ikke bli videreført i Interne overføringer Interne finanstransaksjoner består av avsetninger til og bruk av avsetninger på ulike driftsfond. I tillegg finnes bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og dekning av merforbruk under denne posten. Lillesand kommune har ikke mer- eller mindreforbruk fra tidligere år. Det er i planperioden lagt opp til en netto bruk av ubundne driftsfond (disposisjonsfond) på kr 9,4 mill. i 2013, totalt i økonomiplanperioden vil det bli satt av ca. kr 3,8 mill. til disposisjonsfondet. Tabell nr. 7: Fondsutvikling Fondsutvikling 2012e Sum fond Herav Disp.fond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endr.prinsipper drift Endr.prinsipper investering Regnskapsmessig mindre forbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisp.investeringsregnskap Udekket investeringsregskap Likviditetsreserve Overføring fra drift til investering I kommuneregnskapet har man anledning til å overføre budsjettmidler fra drift til investering, men ikke omvendt. I posten Overføring fra drift til investering ligger overføring av momskompensasjon fra investeringer, som i utgangspunktet inntektsføres i driftsbudsjett og regnskap. Budsjettforskriften som kom i 2009 sier at det minimum skal overføres 80 % av disse midlene fra drift til investering i Fra og med 2014 faller muligheten til bruk av momskompensasjon i drift helt bort. Når momskompensasjonen føres tilbake til investering i budsjett og regnskap, hindres kommunene i å finansiere drift ved å låne til momsutgiften i investeringer. Dette er også statens intensjon med endringen. Kommunens rammetilskudd ble redusert med over kr 10 mill. da ordningen med momskompensasjon ble innført i Staten kompenserer imidlertid ikke for dette inntektstapet når ordningen med momskompensasjon opphører i For å få budsjett og økonomiplan i balanse er kun lovpålagt andel overført til investering i Med 100 % gjennomføring av investeringsbudsjett 2013 er beregnet momskompensasjon på ca. kr 19,9 mill. Av dette tilbakeføres 80 %, ca. kr 15,9 mill., til å finansiere investeringsprosjektene. Side 13

14 3.3 BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) Tabell nr. 8: Budsjettskjema 1B, fordeling av nettobevilgning per rammeområde Budsjett ØP ØP ØP Regnskap Budsjett Fordelingsutgifter Inntekter Utgifter Netto Folkevalgte Inntekter Utgifter Netto Rådmann med stab Inntekter Utgifter Netto Sektor for Helse og kultur Inntekter Utgifter Netto Sektor for Skole Inntekter Utgifter Netto Sektor for Barnehage Inntekter Utgifter Netto Teknisk - Drift-forvaltning Inntekter Utgifter Netto VA Selvfinansierende Inntekter Utgifter Netto Havn Inntekter Utgifter Netto SUM Inntekter Utgifter Netto Den totale budsjettrammen for rammeområdene er økt med ca. kr 22,8 mill. i forhold til vedtatt budsjett Økningen kan henføres til nye barnehageplasser, åpning av Nordgården og Blåbæråsen, kompensasjon for lønnsvekst, økte pensjons- kostnader, økt aktivitet i løpet av 2012 og øvrige kjente aktivitetsendringer i I disse tallene ligger det et innsparingskrav fordelt på rammeområdene som følger: Rådmann: Helse og kultur: Skole: Barnehage: Teknisk: Ekstraordinære tiltak: SUM: 0,5 mill. 6,4 mill. 3,0 mill. 1,0 mill. 3,0 mill. -3,0 mill. 10,9 mill. Side 14

15 4 INVESTERING 4.1 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tabell nr. 9: økonomisk oversikt investering Økonomisk oversikt - investering Regnskap 2011 Oppr.budsje t 2012 Budsjett 2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Side 15

16 4.2 INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) Det er de siste årene ferdigstilt store utbyggingsprosjekter. I løpet av første kvartal 2013 forventes det at boligene på Nordgården og Kroksteinåsen (Blåbæråsen) ferdigstilles, og tas i bruk i løpet av første halvår Befolkningsutviklingen i kommunen tilsier at det i årene fremover vil bli press innenfor barnehage- og skolesektoren, dette er det tatt hensyn til i rådmannens forslag til investeringsbudsjett og økonomiplan. I tillegg vil det i økonomiplanperioden være behov for planlegging og gjennomføring av prosjekter innenfor pleie og omsorg for å realisere den vedtatte omsorgsplanen, og for å rasjonalisere driften innenfor denne sektoren. Investeringsbudsjettet bygger videre på økonomiplan , prosjekter som er vedtatt i 2012, samt politiske vedtak og innspill fra administrasjonen. Tabell nr. 10: Budsjettskjema 2A investering Budsjett Budsjettskjema 2A - investering 2013 ØP 2014 ØP 2015 ØP 2016 Budsjett 2012 Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Det totale omfanget av budsjetterte investeringer i 2013 er på ca. kr 172,75 mill. VA, utvidelse av Høvåg og Tingsaker skole, og renovering av eksisterende bygningsmasse utgjør hovedtyngden i investeringsbudsjettet. Låneopptaket i 2013 er foreslått til å være i størrelsesorden kr 151,81 mill. Salg av kommunale eiendommer, refusjoner og overføringer er anslått til å ha en verdi i størrelsesorden kr 66,5 mill., av dette settes 66,5 mill. av på ubundet investeringsfond. Disse avsetningene vil gå til nedbetaling av gjeld. Netto utvikling i låneporteføljen i 2012 vil dermed være på ca. kr 85,31 mill., herav utgjør VA gjeld kr 61,9 mill. Når man også tar hensyn til ordinære avdrag vil kommunens ikke selvfinansierende gjeld reelt sett synke i I investeringsbudsjettet er det lagt inn store inntekter knyttet til salg av eiendommer. Kommunen har i en lengre periode vært i forhandlinger med Statens vegvesen angående arealene på Gaupemyr som skulle tilbakeføres til kommune etter endt E18-utbygging. Denne avtalen sluttføres høsten Det er i 2012 solgt 2 tomter i området, og det forventes videre salg av tomter i Området på Gaupemyr er hovedtyngden av de arealene som administrasjonen forventer å avhende i løpet av Administrasjonen har nær kontakt med eksterne firmaer som ønsker å erverve og bygge ut tomter i dette området. Det er engasjert eiendomsmegler som står for den videre markedsføringen og salg av de resterende tomtene. Side 16

17 I rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2013 er det i hovedsak utvidelse av skolelokaler i Høvåg og Tingsaker som er nye prosjekter, samt bygging av ny barnehage i Høvåg. VA står overfor store investeringer i planperioden; totalt i perioden planlegges det investeringer for ca. kr 269 mill. Prognosene for momskompensasjon for investeringene i 2013 er på ca. kr 19,9 mill., av denne kompensasjonen er det lovbestemt å tilbakeføre 80 % eller ca. kr 15,94 mill. tilbake til investeringsbudsjettet. Det vil si at ca. kr 4 mill. brukes for å finansiere driften i BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) Budsjettskjema 2B (neste side) viser rådmannens forslag til bruttoinvesteringer i perioden Prosjekter av vesentlig karakter vil bli nærmere omtalt i kapittel 9. Tabell nr. 11: Budsjettskjema 2B investering Budsjettskjema 2B Budsjett 2013 ØP 2014 ØP 2015 ØP Småbåthavner Brygger sentrum IKT hovedprosjekt Nybygg habilitering - nytt dagsenter Utvidelse Tingsaker Ny barnehage Høvåg Salg kommunale eiendommer VA hovedplan Aministrative prosjekter EBE - rehabelitering/nybygg Miljø, drift og samferdsel Nye omsorgsboliger sentrum Ny skole sentrum Sum investeringer I budsjettskjema 2B er det ikke tatt høyde for to kjente prosjekter: Ny barnehage i sentrum Prognosene for befolkningsutviklingen i aldersgruppen 1-5 år tilsier at kommunen må etablere et nytt barnehagetilbud fra sommeren Utbyggingskostnaden for et nytt barnehagebygg i kommunen er ikke lagt inn i økonomiplanperioden. Det må først tas en avgjørelse på om den nye barnehagen skal være kommunalt eller privat drevet. Åpning av fylkesvei 402 Bystyret vedtok nylig planen for gjenåpning av fylkesvei 402. Planen ble vedtatt uten at det ble tatt stilling til finansiering. Når det gjelder Springvannsstemmen er det tatt høyde for kartlegging og evt. utbedring av denne. Side 17

18 5 PREMISSER FOR BUDSJETTET 5.1 STATSBUDSJETT 2013 I statsbudsjett for 2013 signaliserer regjeringen en realvekst i samlede inntekter for kommunesektoren på kr 6,8 mrd., tilsvarende 1,8 %. Vekst i frie inntekter er på kr 5 mrd. fordelt med 4,2 mrd. til kommunene og 0,8 mrd. til fylkeskommunene, en økning på 1,7 % ift revidert nasjonalbudsjett Veksten i samlede inntekter blir lavere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for 2012; økning i samlede inntekter er da på kr 4,1 mrd. Veksten i de frie inntektene må sees i sammenheng med kommunenes anslåtte merutgift knyttet til demografiutviklingen. Merutgiften knyttet til demografi er anslått til å være på om lag kr 3 mrd. for landet. I tillegg skal veksten dekke beregnet økning i pensjonskostnader, og etter regjeringens syn skal det da fortsatt være rom for vekst i kommunale tjenester. Tilbakeføringen av momskompensasjon til investering har også stor effekt på kommunenes budsjetter. Regjeringen/KRD presiserer at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi- og pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. Kostnadsveksten (deflatoren) er anslått til 3,3 %. Dette er en vektet verdi sammensatt av en lønnsvekst på 4 % og en prisvekst på 2 %. Kommunesektoren er som tidligere kompensert for anslått lønns- og prisvekst, realveksten defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. Tallene som fremkommer i statsbudsjettet er bygget på gjennomsnittstall for kommunene. For Lillesand, som har en høyere befolkningsvekst enn landet før øvrig, vil tallet se noe annerledes ut enn hva som kan leses direkte ut av tabellene i statsbudsjettet. Dette har vi tatt hensyn til når vi har gjort våre beregninger. Se kapittel om skatt og rammetilskudd. 5.2 BYSTYREVEDTAK I budsjett og økonomiplan ble følgende vedtatt: Lillesand kommune øker ikke eiendomsskatten på verken helårs- og fritidsboliger, verker og bruk eller næringseiendommer i økonomiplanperioden. Tillatt andel av momskompensasjon fra investeringer, hhv. 40 % i 2012 og 20 % i 2013, beholdes i driftsbudsjettet. Fra og med 2014 legges momskompensasjonen i sin helhet direkte i investeringsbudsjettet for å redusere låneopptak. Det nedsettes et administrativt og politisk utvalg for å avklare skolestrukturen innen sommeren For å møte de endrede forutsetningene settes det i 2012 i gang et arbeid med organisasjonsendringer for å tilpasse organisasjonen til reduserte inntekter. Igangsetting av tiltak vil skje allerede i 2012, med full effekt i For økonomiplanen har rådmannen ikke foreslått økt eiendomsskatt. Lovlig andel av momskompensasjonen, 20 % i 2013, beholdes i drift. Et evt. større utbytte enn beregnet fra Agder Energi, evt. fra andre selskaper, går først til å redusere fondsbruk i 2012 før evt. overskytende går til å nedbetale gjeld. Skolestrukturutvalget avga sin innstilling til bystyret høsten 2012, vedtak i saken ble gjort i bystyrets møte den Arbeidet med driftstilpasninger er redegjort for i tertialrapporter for 2012, samt i rådmannens forord. Målsettingen om et positivt netto driftsresultat på 3 % nås ikke i perioden, budsjett i balanse anses som godt nok. Side 18

19 6 ORGANISASJONEN 6.1 ORGANISERING AV KOMMUNEN Lillesand kommune har ved inngangen til 2013 ca. 641 årsverk, og er kommunens største arbeidsgiver. Organisasjonen justeres og tilpasses fortløpende i tråd med hva som er mest hensiktsmessig for driften. Ved utgangen av 2012 ser organisasjonskartet ut som følger: Figur nr. 1 Administrativt er kommunen inndelt i 3 sektorer med sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. I tillegg ligger Stab for økonomi og Stab for HR direkte under rådmannen. Sektorene er inndelt i 21 enheter med enhetsledere som rapporterer til de respektive sektorledere. 6.2 ÅRSVERK Alle stillinger er registrert i et hjemmelsregister. Det er kun bystyret og rådmannen som kan opprette eller nedlegge stillingshjemler. Ved 2. tertial 2012 var det 641,5 årsverk i kommunen, fordelt på 791 personer. Da enhetene fortsatt jobber med hvordan de skal tilpasse seg de nye budsjettrammene opererer vi med samme antall hjemler i Målet er at antall faste stillinger i kommunen pr. 1. januar 2014 ikke skal overstige antallet pr 1. januar Dette mener vi skal være mulig selv om vi åpner både Blåbæråsen og Nordgården neste år, bl.a. fordi Fagertun blir privat barnehage fra august 2013, og de ansatte vil ikke lenger være ansatt i kommunen. Fordelingen av stillingshjemler pr. sektor vises i tabell nr. 12 på neste side. Side 19

20 Tabell nr. 12: Stillingshjemler Faktisk pr Estimert pr Endring 2012 Rådmann 34,33 34,33 0,00 Helse og kultur 273,07 278,49 5,42 Skole 166,80 168,88 2,08 Barnehage 71,30 75,30 4,00 Teknisk 81,00 84,50 3,50 Sum 626,50 641,50 15,00 Vi har sett at bruk av stillingshjemler skaper problemer for oss i budsjettprosessen, og at det er utfordrende å følge dem opp med mange brøkstillinger og turnover. Vi vil derfor vurdere å gå tilbake til et system hvor enhetene kun forholder seg til tildelte budsjettmidler og ikke til stillingshjemler. 6.3 NÆRVÆR I lokal IA-avtale er det satt et mål om at nærværet innen skal være på minst 95,5 %. Administrasjonen vurderer hele tiden tiltak for økt tilstedeværelse i arbeid. Erfaringer knyttet til gode tiltak deles på tvers av sektorer, og det drives målrettet kompetanseheving av ledere på alle nivåer. Nærværet i Lillesand kommune har de fire siste årene utviklet seg som følger: Tabell nr. 13: Nærvær Nærvær i %, hele året Fravær i årsverk ,1 % 40, ,5 % 39, ,5 % 41, ,9 % 42, ,6 % 46,2 Ved utgangen av andre tertial i 2012 er det en positiv utvikling på 0,3 prosentpoeng i forhold til samme periode i Side 20

21 7 BEFOLKNINGEN Statlige tilskudd til kommunen beregnes ut fra befolkning, befolkningsvekst og demografisk inndeling. Det vil si at befolkningsøkning gir oss økte inntekter. Imidlertid slår disse inntektene først inn året etter at befolkningsveksten har skjedd. Dette skyldes at tildelingen i statsbudsjettet bygger på befolkning i kommunen pr. 1. juli året før budsjettåret. Tilflytting og barnefødsler som skjer i perioden etter 1. juli får ikke utslag på rammetilskuddet før neste budsjettår igjen. Befolkningsveksten siste halvår vil ha litt effekt på de totale overføringene fra staten på grunn av inntektsutjevningen, men denne effekten er minimal. Er befolkningsveksten i kommunen større enn landsgjennomsnittet vil det gi en liten økning i inntektsutjevningen, mens en lavere vekst vil ha motsatt effekt. I motsetning treffer for eksempel kostnadene til nye barnehageplasser oss med en gang behovet oppstår. Befolkningsveksten, som skissert under, er lagt til grunn for inntekter og utgifter i økonomiplanperioden. 7.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Som figur nr. 2 viser, er Lillesand kommune inne i en kraftig vekstperiode. Fra 1. juli 2007 til 1. juli 2012 har befolkningen vokst med 8,26 %, eller 753 personer. Fig nr. 2: Befolkningsutvikling (kilde: SSB) Sommeren 2009 åpnet nye E18 mellom Kristiansand og Grimstad, og effekten av dette ser man tydelig på befolkningsveksten. Siden 1. juli 2009 har befolkningen i kommunen vokst med 5,6 %. Gjennomsnittlig, årlig befolkningsvekst siden åpningen har vært på 1,83 %. Den geografiske fordelingen av befolkningsveksten er interessant i forhold til kommunens tjenesteyting. Den største veksten har kommet i og rundt Lillesand sentrum, med markant høyest økning øst for byen. Årsaken til dette er utbygging på Engelshei (som enda ikke er ferdig utbygd), og blant annet Vardåsen nord. Det forventes at disse trendene vil fortsette, samt at også Lillesand sentrum og Lillesand vest vil oppleve større økning fremover (realisering av vedtatte reguleringsplaner). Side 21