LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel

Transkript

1 LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Rådmannens forslag Til behandling i bystyret den 11. desember 2013 Vedlegg: Gebyrregulativ og betalingssatser 2014 Budsjett for den samlede kontrollvirksomheten Reviderte vedtekter for eiendomsskatt Innspill fra eldrerådet ang. møtegodtgjørelse

2 1 RÅDMANNENS FORORD Det har vært svært utfordrende å komme i mål med et balansert budsjett for Lillesand kommune for Utfordringene skyldes i hovedsak bortfall eller reduksjon av store inntekter som momskompensasjon fra investeringer, utbytte fra Agder Energi og refusjon for ressurskrevende brukere. Samtidig fortsetter presset på kommunale tjenester å øke, både som følge av befolkningsvekst og generell samfunnsutvikling. Ved utgangen av 2013 forventes kommunes fondsbeholdning å være nede på et svært lavt nivå. Det har derfor vært et ønske om å legge et budsjett uten ytterligere tapping av disposisjonsfondet. Rådmannen legger frem et budsjett med bruk av fond, men det er begrenset så langt som mulig. Det er viktig igjen å bygge opp en buffer, slik at vi har litt å gå på når vi om få år må bygge ny skole i sentrum. Vi må også ta høyde for samhandlingsreformen og en betydelig befolkningsvekst i de øvre aldersgruppene i årene fremover. For å håndtere dette foreslås det å fjerne bunnfradraget på eiendomsskatt. Inntekten herfra er i sin helhet satt av til fond. De siste årene har Lillesand blitt trukket kraftig i skatteinntekter i november. Vi har endelig funnet forklaringen på hvorfor. Dette skyldes beregnede skatteinntekter fra utenlandske arbeidere som jobbet her i forbindelse med E18-utbyggingen, og som ikke lenger skatter til Lillesand kommune. Skatteetaten lager sine prognoser på bakgrunn av tidligere års inntekter, og så får kommunene en korreksjon i november basert på faktisk innbetalt skatt. Det ser ut til at vi nå ligger inne med de rette prognosene, slik at skatteinntektene fremover forventes å være noenlunde stabile. I forslag til statsbudsjett for 2014 har den avtroppende regjeringen lagt et anslag på skattevekst for landet på 3,3 %. Dette er vesentlig lavere enn skatteveksten i inneværende år. På bakgrunn av utviklingen i 2013 har vi valgt å legge anslaget for Lillesand på 4,5 %. Økningen kommunen får i frie inntekter går for 2014 med til å dekke økte utgifter til pensjon, renter og avdrag, samt til å dekke inn igjen det fjorårets budsjett ble saldert med av fondsbruk og for høye inntekter fra utbytte. Det vil si at sektorene i 2014 får en ramme som er mer eller mindre lik justert budsjett for 2013, men med noe kompensasjon for direkte pålagte oppgaver i statsbudsjettet, vekst i barnehagesektoren og merutgifter til ressurskrevende bruker over 67 år. Dog vil det nok for alle enheter oppleves som om man har fått et kutt, i det man ikke har blitt kompensert verken for lønns- eller prisvekst eller for andre former for aktivitetsøkning. For å få budsjett og økonomiplan i balanse foreslår rådmannen noen større grep i forhold til tjenestetilbudet. Dette er i første omgang nedleggelse av Sjømannshjemmet og en økning av prisene for kommunale tjenester. For ytterligere tilpasning av driften vil rådmannen fremme en sak for bystyret i april, hvor man ser på flere muligheter for kutt og endring i tjenestetilbudet. Tiltak som har vært foreslått er blant annet salg av en eller flere kommunale barnehager. Bystyresaken kan medføre en omfordeling av budsjettmidler mellom sektorene. Endringer som ligger innenfor rådmannens delegasjon vil bli igangsatt snarest, selvfølgelig etter drøftinger med organisasjonene. Det er et mål at endringene skal ha full virkning fra og med 1. august Rådmannen takker enheter, sektorer og organisasjonene for godt arbeid og lojalitet i den utfordrende situasjonen kommunen er i, og ser frem til nye utfordringer i 2014! Jan Henning Windegaard, Rådmann Side 2

3 Innholdsfortegnelse Side 1 RÅDMANNENS FORORD... 2 SAMMENDRAG PRINSIPPER ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET NØKKELTALL MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK DRIFT OVERORDNET NIVÅ ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) PREMISSER FOR BUDSJETTET STATSBUDSJETT BYSTYREVEDTAK ORGANISERING OG BEMANNING ORGANISERING STILLINGSHJEMLER FRAVÆR/NÆRVÆR BEFOLKNINGEN BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN ET BLIKK UTOVER PLANPERIODEN KONSEKVENSER FOR TJENESTETILBUDET DRIFT AV TJENESTENE RAMMEOMRÅDENE RAMMEOMRÅDE 0 OG 1 FORDELINGSUTGIFTER RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR RAMMEOMRÅDE 5 SKOLE RAMMEOMRÅDE 6 BARNEHAGE RAMMEOMRÅDE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING RAMMEOMRÅDENE 8 OG 9 VA OG HAVN OM INVESTERINGSPROSJEKTENE OPPSUMMERING Side 3

4 SAMMENDRAG I henhold til forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner 6, skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen har brukt ved fremstillingen av årsbudsjettet, og i tilknytning til dette skal det også gis en beskrivelse av organiseringen av budsjettarbeidet. 1.1 PRINSIPPER Ny kommuneplan ble vedtatt september 2011, og er i disse dager under delvis revisjon. Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, og viser konsekvensene av kommuneplanen omsatt i inntekter og utgifter. Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet de neste fire årene, både på drifts- og investeringssiden. Årsbudsjett for 2014 tilsvarer økonomiplanens år 1. I kommuneplanen er mål og utfordringer beskrevet både for den enkelte sektor og for organisasjonen som helhet. Vi har derfor valgt ikke å gjenta dette i foreliggende økonomiplan, men henviser til kommuneplanen. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden bygger på de forutsetninger og prioriteringer som fremgår av vedtatt økonomiplan for perioden , forslag til statsbudsjett 2014, oppdaterte befolkningsprognoser og gjeldende kommuneplan. Som utgangspunkt for budsjett for enhetene er det lagt til grunn justert budsjett for 2013, mens det i tabellene som tidligere år er vist opprinnelig vedtatt budsjett. Budsjett og økonomiplan er i balanse, både isolert pr år og totalt. I 2014 er det lagt opp til et overskudd, som er følge av forslag om fjerning av bunnfradraget på eiendomsskatt. Inntektene fra denne endringen i eiendomsskatten settes i sin helhet av på fond for å dekke senere utgifter knyttet til investeringer i ny sentrumsskole og utvidet tjenestetilbud som følge av den kommende eldrebølgen. Vi har igjen utfordret kommuneplanens mål om netto driftsresultat på 3 %, da vi ikke kan legge opp til et slikt resultat uten at det blir kritisk for kommunens tjenestetilbud. Momskompensasjonsordningen ble utvidet fra og med Kommunesektoren fikk et trekk i rammetilskuddet tilsvarende forventet økning i momskompensasjonen. Denne ordningen er avviklet fra 2014, slik at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet beholdes til finansiering av investeringer. Vi har dermed ikke lenger mulighet for å bruke denne inntekten til drift. Utbytte fra Agder Energi er en årlig inntekt som også kunne vært brukt til investeringer. I Lillesand kommune brukes det årlige utbyttet til drift. Det samme gjelder utbytte fra LINA, men vi får ikke utbytte fra derfra hvert år. Alle ekstraordinære inntekter går til nedbetaling av gjeld. 1.2 ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET Budsjettarbeidet starter med rådmannens budsjettskriv til enhetene, hvor fremdriftsplanen er beskrevet. Alle enheter har fått mulighet til å gi innspill til budsjettet, men det har ikke vært rom for nye tiltak utover det som er politisk bestemt eller følger av befolkningsveksten. Kommunalsjefene har deretter gjort prioriteringer innenfor sine rammeområder. Økonomiavdelingen har sydd sammen innspillene, gjort beregninger på inntektssiden, lagt inn forutsetninger fra statsbudsjettet og føringer fra bystyret. Sammenstilling av dette viste et betydelig avvik mellom behov og tilgjengelige ressurser. Prioriteringene er i siste runde gjort i fellesskap av rådmann og kommunalsjefer. Budsjettet består av en overordnet del hvor premisser og budsjettrammer presenteres, samt en del som inneholder budsjettfordelingen ut på enhetsnivå og en nærmere presentasjon av investeringsprosjektene. Side 4

5 Følgende obligatoriske oversikter/budsjettskjemaer er presentert: Tabell nr. 1: Obligatoriske oversikter Obligatorisk oversikt Obligatorisk oversikt drift Obligatorisk oversikt investering Budsjettskjema 1A (drift) Budsjettskjema 1B (drift) Budsjettskjema 2A (invest.) Budsjettskjema 2B (invest.) Forklaring Driftsbudsjett fordelt på utgifts- og inntektstyper (arter). Investeringsbudsjett fordelt på bruk av investeringsmidler og finansiering av dette. Inntekter til fordeling på rammeområdene Hvert rammeområde med utgifter, inntekter og nettoramme Årets finansieringsbehov samt finansiering av dette. Bruttoinvesteringer per prosjekt. 1.3 NØKKELTALL Tabell nr. 2: Nøkkeltall Nøkkeltall Brutto driftsresultat Budsjett 2014 kr 25,5 mill. Vurdering Beløpet er et resultat av høyere inntekter og et stort krav til effektivisering i sektorene, hvor totale kostnader nærmest er fryst på nivå med fjoråret. Det ligger her inne kr 7,5 mill. som følge av fjerning av bunnfradraget på eiendomsskatt. Renter og avdrag Netto driftsresultat Overført fra drift til investering Avsetning til frie fond Kr 71,7 mill. kr 3,9 mill. 0,5 % Kr 0 Netto avsetning kr 6 mill. Utfordring: Å holde kostnadsbudsjett for 2014, slik at vi kommer på et driftsnivå som er tilpasset inntektene våre. Renter og avdrag øker vesentlig fra 2013 til 2014, bl.a. som følge av at planlagt salg ikke er oppnådd. Utfordring: Ikke øke gjelda utover i økonomiplanperioden. Lavere enn opprinnelig budsjett for 2013, men skal ikke lenger dekke tilbakeføring av momskompensasjon til investering. Utfordring: Mål i kommuneplanen på 3 %. Må bygge opp fond for å møte fremtidige oppgaver. Som følge av at ordningen med at momskompensasjon fra investeringer kan brukes til drift faller helt bort fra 2014 er det ikke lagt opp til noen overføring til investering. Det er lagt opp til minimal bruk av fond i Økt inntekt som følge av fjerning av bunnfradraget er i sin helhet satt av til fond. Gjeldsgrad 1,61 0,95 u/va og formidlingslån Utfordring: Å håndtere vekst i løpet av 2014 og resten av planperioden innenfor rammene. Gjeldsgraden her er inkl. VA og uten pensjonsforpliktelser. Utfordring: Å sikre nasjonale føringer og lovpålagte oppgaver uten økt gjeldsgrad. 1.4 MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK Lillesand kommune har gjennom mange år jobbet for å tilpasse seg stadig strammere rammer for drift. For å klare dette, og også ta unna nye oppgaver som har kommet, har man brukt av fond og også saldert budsjettet med andre ikke-varige inntekter. Ved inngangen til 2014 ser det ut til å være langt mindre enn ønskelig igjen på disposisjonsfondene våre, og Side 5

6 muligheten til å bruke momskompensasjon fra investeringer til drift faller helt bort. Det ser heller ikke ut til at utbytteinntektene fra Agder Energi skal komme opp på 2010-nivå igjen med det første. Budsjett og økonomiplan viser at Lillesand kommunes økonomi er under sterkt press som følge dette, samt på grunn av allerede vedtatte investeringer, meldte behov i gjeldende økonomiplan og utviklingen i løpet av I tillegg kommer nye behov i som følge av demografiske endringer, statlige pålegg og lignende Mål Kommunens mål, utfordringer og tiltak på økonomisiden er beskrevet i kommuneplanens kapittel 4.3. De overordnede målene er som følger: 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer 2. Kontroll over egen virksomhet 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet For å nå disse målene er det nødvendig at vi har en aktiv holdning til endringer i verden rundt oss, og evner å forstå konsekvensene av disse. I tillegg må vi sørge for å legge disse konsekvensene inn i vår egen økonomiske planlegging, slik at vi ikke får store overraskelser på økonomisiden når endringene treffer oss Utfordringer Lillesand kommune har en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys og innbyggernes forventinger er økende. Kommunen har også i flere år brukt mer penger enn man burde til drift. Dette er en følge av gode tider under E18-utbyggingen, hvor man tilpasset seg en drift som koster mer enn hva vi i dag har råd til. I oppstarten av budsjettprosessen for 2014 fant vi at vi manglet ca. kr 20 mill. for å kunne fortsette driften som før. Da aldersfordelte befolkningstall pr. 1/7 kom i september så det ut til at vi ville få en drahjelp på ca. kr 8 mill. som følge av kriteriedata. Med forslaget til statsbudsjett forsvant imidlertid denne drahjelpen, da skatteøren til kommunene og forventet skattevekst ble justert vesentlig ned. Det er dermed fortsatt behov for en tilpasning av driften med ca. kr 20 mill. I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan har sektorene fått rammer som er tilpasset dette, men man har ikke rukket å se den fulle konsekvensen av en slik tilpasning på den enkelte enhet. Rådmannen vil derfor fremme en sak for bystyret i april, hvor alternative løsninger legges frem. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive løsninger, søke ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med andre samfunnsaktører Tiltak Det er gjennom 2013 foretatt nødvendige driftstilpasninger i alle enheter; det være seg endring av rutiner, avslutning av engasjementer, nedleggelse av vakante stillinger med mer. Dette mener vi å ha klart uten reduksjon i tjenestetilbudet eller kvaliteten på de tjenestene som leveres. Som følge av nye pålagte oppgaver, lavere utbytte, bortfall av refusjon for en ressurskrevende bruker og fortsatt vekst i aldersgruppen som krever barnehageplasser, er de siste årenes økonomiske øvelser likevel ikke nok. For å nå vedtatte mål og møte de kommende utfordringene må det gjøres større strategiske og strukturelle grep. Rådmannen foreslår i budsjett og økonomiplan en nedleggelse av Sjømannshjemmet i løpet av Dette er et grep som på sikt kan gi oss en innsparing på ca. kr 4,2 mill. pr år. Da vi har gode beregninger på besparelsen, og en mulighet til å gjennomføre endringen på en god måte, har rådmannen valgt å foreslå dette tiltaket direkte i budsjett. Vi har sett på flere større grep, hvorav en del er luftet med politiske gruppeledere og organisasjonene i løpet av høsten. Det er imidlertid ingen av disse vi Side 6

7 foreløpig har godt nok kvalitetssikrede tall eller konsekvensanalyser på, slik at rådmannen vil komme tilbake med en sak på dette i april Aktuelle grep kan være salg av kommunale barnehager, sammenslåing eller nedleggelse av skoler (må ses i sammenheng med ny sentrumsskole), sentralisering av oppgaver som i dag ligger på enheter og sektorer og nedleggelse av konkrete tilbud til våre innbyggere, samt oppsigelser. Tiltak som ligger innenfor rådmannens delegasjon vil bli igangsatt så fort det er gjennomført drøftinger med organisasjonene. Øvrige tiltak for å møte mål og utfordringer er nærmere beskrevet under omtalen av sektorene. Side 7

8 2 DRIFT OVERORDNET NIVÅ 2.1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tabell nr. 3: Økonomisk oversikt drift Regnskap 2012 Oppr. budsjett 2013 Budsjett 2014 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 8

9 2.2 BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) Budsjett og økonomiplan legger til grunn balanse i økonomiplanperioden. Befolknings- og aktivitetsvekst gir økt risiko for uforutsette utgifter som ikke kan dekkes innenfor rammen. Vi må derfor være forsiktige ved bruk av fond. Det er avgjørende for kommunens samlede økonomi at organisasjonen i løpet av året håndterer vekst innenfor rammene. I tabellen under vises årene i 2014-kroner. Endringene i disse årene er sett i forhold til budsjett Tabell nr. 4: Budsjettskjema 1A drift (inntekter til fordeling) Budsjett 2014 ØP 2015 ØP 2016 ØP 2017 Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk De totale inntektene til fordeling til drift har økt med ca. kr 26,5 mill. Økningen skyldes vekst i frie inntekter og bortfall av overføringer til investeringsregnskapet, mens veksten i finansutgifter er med på å redusere midlene som er til fordeling til driften. De enkelte postene i tabellen beskrives nærmere nedenfor Skatt og rammetilskudd I regjerningens forslag til Statsbudsjett 2014 er anslaget på de frie inntektene for Lillesand kommune på kr 487,2 mill. De frie inntektene er en samlebetegnelse på 4 inntektsposter; rammetilskudd, skjønnstilskudd, skatt på inntekt og formue og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er beregnet til kr 240,6 mill. basert på kostnadsnøklene og innbyggertallet pr. 1. juli I tillegg får kommunen et skjønnstilskudd på kr 2,6 mill. Skatteanslaget for Lillesand i 2014 er på kr 234,2 mill. Ut fra forutsetningene som legges til grunn for forventet utvikling på skatteinntektene i landet vil Lillesand ligge på 89,6 % av landsgjennomsnittet. Dette vil gi kommunen kr 12,3 mill. i inntektsutjevning. Statsbudsjettets anslag på frie inntekter legger KS inn i sin prognosemodell for å gi kommunene et hjelpemiddel i budsjettarbeidet. Administrasjonen har benyttet prognosemodellen med betegnelsen "1307GH", datert den 16. oktober I modellen har vi, på bakgrunn av de siste opplysningene om befolkningsvekst, lagt inn vår egen prognose på befolkningstallet pr Befolkningsveksten i Lillesand er noe høyere enn i resten av landet, noe som ved beregning av inntektsutjevningen vil gi en positiv uttelling. Befolkningsveksten for landet ligger normalt på ca. 1,3 % pr år. I våre prognoser har vi lagt til Side 9

10 grunn SSB sine prognosetall for middels vekst, noe som gir en vekstprognose på ca. 1,6 % i snitt for Lillesand i planperioden. Ved beregning av frie inntekter (summen av skatt og rammetilskudd) i planperioden er det tatt utgangspunkt i en årlig realvekst i tilskudd på ca. 1,0 % frem til Rammetilskuddet for Lillesand i 2014 er på kr 240,6 mill. inkludert samhandlingsmidler, skjønnsmidler, utgiftsutjevning og saker med særskilt fordeling. I 2014 legger avtroppende regjering opp til en reduksjon i skatteøren til kommunene fra 11,6 % til 11,4 %. Bakgrunn for reduksjonen er den høye veksten i kommunenes skatteinntekter i Intensjonen bak kommunenes finansiering er at skatteinntektene skal utgjøre ca. 40 % av kommunenes samlede inntekter. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i skatteinntektene i 2014 på 3,3 %. I våre prognoser har vi lagt til grunn en vekst på 4,5 %, med bakgrunn i befolkningsvekst og den positive utviklingen kommunens skatteinntekter har hatt i siste del av I perioden er det lagt inn en realvekst i skatteinntektene på 1 % for landet, det samme er lagt inn for Lillesand. Ved utgangen av september er kommunens skatteinntekter i ,92 % høyere enn for samme periode i For landet for øvrig er veksten på 6,7 %. Det er 2012 som er siste fastpunkt for skatteinntekter, alle tall beregnes derfor ut fra dette. I statsbudsjettet for 2014 har regjeringen oppjustert anslaget på skatteinntektene for 2013 fra 4,96 % i RNB 2013 til 6,18 % totalt for landet. I prognosemodellen, som er grunnlaget for budsjetterte frie inntekter 2013, er det lagt inn en vekst i skatteinntektene i 2013 på 8,6 % i forhold til 2012-nivået for Lillesand. Landet for øvrig er lagt inn med en økning på 6,18 %. Det betyr en skatteinngang i 2013 på kr 231,4 mill. Det er dette nivået som er utgangspunktet for beregningen av budsjetterte skatteinntekter i 2014 og resten av planperioden Eiendomsskatt Lillesand kommune utskriver eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I rådmannens forslag til budsjett 2014 legges det ikke opp til endring i promillesatsene som blir brukt til beregning av eiendomsskatten verken for næring, verker og bruk eller for bolig/fritidseiendommer. Rådmannen foreslår imidlertid å fjerne bunnfradraget som blir gitt pr. boenhet. Bunnfradraget er i dag på kr pr. boenhet, og det er registrert 6250 boenheter i kommunen. Ved å fjerne bunnfradraget vil det gi kommunen en ekstrainntekt på ca. kr 7,5 mill. Denne merinntekten er ikke tiltenkt brukt i kommunens drift, men satt av på fond for å kunne møte fremtidige demografiske utfordringer som ny sentrumsskole og eldrebølgen. I planperioden er det lagt inn økning i eiendomsskatten på kr pr. år som følge av økning i antall eiendommer. Tabell nr. 5, eiendomsskatt Type bolig Sats Kronebeløp Andel Bolig- og fritidseiendom ,56 % Næring/Verker og bruk ,44 % Sum ,00 % Andre generelle statstilskudd Det planlegges å bosette 30 nye flyktninger i Dette gir en prognosene for integreringstilskudd på kr 13,2 mill. inkludert tilskudd til mindreårige flyktninger. Utfordringen knyttet til bosetting av flyktninger er å fremskaffe egnede boliger. Ved beregning av rentekompensasjonen for investeringer innen skolerenovering, kirke og omsorgsboliger har rådmannen benyttet kommunens tildelte investeringsramme og rente i Husbanken. Kompensasjonen som er lagt inn i budsjettet er hentet direkte fra Husbanken. Side 10

11 2.2.3 Finanstransaksjoner Avdrag I økonomiplanen beregnes avdrag i henhold til prinsippet om minimumsavdrag. Disse er koblet til avskrivninger. Renter Vi har fått hjelp av vår rådgiver i Nordea ift. spådommer om rentenivå i planperioden: Det har vært svært turbulent på nøkkeltallsfronten de siste månedene. Etter inflasjonstallene for august og september, som begge viste betydelig høyere inflasjon enn forventet, trodde mange av markedsaktørene at Norges Bank ville oppjustere rentebanen betydelig på sitt septembermøte. Norges Bank valgte imidlertid ikke å gjøre dette, da de la betydelig vekt på de mer negative signalene som kom fra bedriftenes nettverk rundt i Norge. Den negative tendensen har fortsatt nå i oktober, og da ble også inflasjonstallene kraftig redusert, samtidig som det har skjedd en betydelig nedvurdering av vekstutsiktene fremover. Dette har medført at Nordea nå tror første renteøkning først kommer et godt stykke ut i 2015, og at rentenivået de neste 2 årene blir stabilt lavt. Hva som skjer for 2016 og 2017 er svært vanskelig å forutse, og mye vil avhenge av hvor sterk veksten blir i USA, og om de klarer å være vekstmotoren som trekker både seg selv, Europa og resten av verden ut av problemene. Nordea tror på noe høyere renter både i 2016 og Gjeldsutvikling Netto gjeld, det vil si total gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, husbanklån og VA-gjeld, øker noe i Den vil så stå stille resten av planperioden. I revisjon av kommuneplanen legges det opp til et gjeldstak, slik at gjelden heller ikke skal øke før vi må bygge ny sentrumsskole. VA-gjelden øker i planperioden som følge av investeringsprogrammet i hovedplan for vann og avløp. Denne gjeldsøkningen er underlagt regler for selvkost. Tabellen nedenfor viser utviklingen basert på antatt inngang fra 2013, samt investeringer, rente og avdrag i planperioden. Tabell nr. 6: Gjeldsutvikling År 2013e Gjeldestimat Lån Lån Lån Lån Ordinær avdr Ekstra ordinær avdr Sum gjeld Sum VA Gjeld (inv.-avdr.) Sum formidlingslån (netto) Gjeld uten Start- VA lån Renteinntekter Renteinntekter utgjør renter for bankinnskudd, byggelånsrenter samt formidlingslån. Utbytte Med unntak for 2013 har eierne de senere år tatt ut til sammen kr 900 mill. i utbytte fra Agder Energi. Lillesand kommune sin andel har tilsvart eierandelen på 2,272 %, kr 20,45 mill. Etter signaler fra selskapet om at resultatet i 2013 er vesentlig bedre enn for 2012, samt signaler om at det skal ta seg opp vesentlig de neste årene, har vi igjen budsjettert med et årsresultat Side 11

12 for selskapet på kr. 900 mill. Imidlertid sier vedtatt utbyttestrategi at utbytte skal utgjøre kr. 500 mill % av overskudd over dette. Utbytte for 2014 er dermed beregnet til kr. 16,8 mill. For planperioden har rådmannen lagt inn forventninger om at selskapets årsresultat øker med kr 100 mill. hvert år. I 2013 fikk kommunen utbetalt utbytte fra LINA AS på kr 5 mill. Denne inntekten er ikke videreført i Interne overføringer Interne finanstransaksjoner består av avsetninger til og bruk av avsetninger på ulike driftsfond. I tillegg finnes bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og dekning av merforbruk under denne posten. Vi har de siste årene brukt av fondene våre for å dekke opp utfordringer vi har hatt på driftssiden, bl.a. for å kompensere for lavere inntekter fra Agder Energi. I 2013 legges det opp til å bruke hele kr 13 mill. av ubundne driftsfond (disposisjonsfond). Disposisjonsfond er bufferen vår, og er begrenset. Kommunen har behov for å bygge opp en større buffer til nedbetaling av fremtidige investeringer som følge av ny sentrumsskole og behovet som følger av eldrebølgen. Det er derfor i planperioden lagt opp til en netto avsetning til fond. Tabell nr. 7: Fondsutvikling Fondsutvikling 2013e Sum Fond Herav: Disp.fond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endr.prinsipper drift Endr.prinsipper investering Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisp.investeringsregnskap Udekket investeringsregnskap Likviditetsresverve Overføring fra drift til investering I kommuneregnskapet har man anledning til å overføre budsjettmidler fra drift til investering, men ikke omvendt. I posten Overføring fra drift til investering har det de senere årene lagt tilbakeføring av momskompensasjon fra investeringer, som har vært inntektsført i drift. Fra og med 2014 faller muligheten til bruk av momskompensasjon i drift helt bort, og denne typen momskompensasjon føres direkte i investeringsregnskapet. Det er dermed ikke lagt opp til noen overføring fra drift til investering i planperioden. Side 12

13 2.3 BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) Tabell nr. 8: Budsjettskjema 1B, fordeling av nettobevilgning per rammeområde Budsjett 2014 ØP 2015 ØP 2016 ØP 2017 Regnskap 2012 Budsjett Fordelingsutgifter Utgifter Inntekter Netto Folkevalgte Utgifter Inntekter Netto Rådmann med stab Utgifter Inntekter Netto Sektor for Helse og kultur Utgifter Inntekter Netto Sektor for Skole og PPT Utgifter Inntekter Netto Sektor for Barnehage Utgifter Inntekter Netto Teknisk sektor Utgifter Inntekter Netto VA Selvfinansierende Utgifter Inntekter Netto Havn Utgifter Inntekter Netto ALLE Utgifter Inntekter Netto Den totale budsjettrammen for rammeområdene er økt med ca. kr 26,5 mill. i forhold til opprinnelig budsjett 2013, og ca. 24,4 mill. i forhold til justert budsjett for året. Hovedårsaken til økningen på budsjettrammen er bortfall av ca. kr 19,9 mill. i momskompensasjon fra investeringer. Frem til og med 2013 ble denne refusjonen inntektsført på det ansvaret som investeringen var knyttet opp mot. Motposten til denne inntekten er på budsjettskjema 1-A og posten overføring til investering, Fra og med 2014 vil momskompensasjonen på investering bli direkte inntektsført i investeringsregnskapet. Som tallene viser er den vesentligste endringen kommet på rammeområde 0, mens resten av rammeområdene har små variasjoner. Økningen er imidlertid "spist opp" av økte pensjonsutgifter, lønns og prisvekst. Det vil si at sektorene kronemessig har mer eller mindre den samme rammen i 2014 som i Man må dermed dekke kostnader for lønns- og prisvekst, samt evt. aktivitetsendring, innenfor denne rammen. Dette vil bli svært utfordrende. Det er vanskelig å gjøre nøyaktige beregninger av hvor mye tilpasningen utgjør for den enkelte sektor, da man i tilfellet måtte Side 13

14 sett rammen opp mot en "idealsituasjon" hvor alle merkostnader og korrigeringer fra tidligere år er tatt inn. Dette ville gi et galt bilde av hva som er faktisk innsparing. Investering 2.4 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tabell nr. 9: økonomisk oversikt investering Regnskap 2012 Oppr.budsjet 2013 Budsjett 2014 Økonomisk oversikt - investering Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Side 14

15 2.5 INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) Fra og med 2014 inntektsføres ikke momskompensasjon på investeringsprosjekter lenger i driftsregnskapet, men direkte i investering. Dette innebærer at de prosjektene som normalt får kompensert for moms nå viser investeringskostnad eksklusiv merverdiavgift. Det er de siste årene ferdigstilt store utbyggingsprosjekter. I løpet av første kvartal 2013 er boligene på Nordgården og Kroksteinåsen (Blåbæråsen) ferdigstilt og tatt i bruk. Utvidelsen av Tingsaker skole og bygging av ny barnehage i Høvåg forventes ferdigstilt i løpet av 1. halvår Befolkningsutviklingen i kommunen tilsier at det i årene fremover vil bli press innen barnehage- og skolesektoren. På bakgrunn av dette er det i budsjettet lagt inn midler til forprosjektering av ny skole i sentrum. I påvente av denne utredningen har ikke rådmannen foreslått andre investeringer innen skolesektoren, men ønsker en totalvurdering av behovene når resultatet av forprosjektet foreligger. I tillegg vil det mot slutten av økonomiplanperioden være behov for å sette av midler til planlegging og gjennomføring av prosjekter innen pleie og omsorg for å møte den kommende eldrebølgen, og for å rasjonalisere driften innenfor denne sektoren. I påvente av planen for utviklingen på Dovre har administrasjonen ikke satt av midler til denne typen investeringer, men er forberedt på store investeringer innen sektoren mot slutten av planperioden og årene rett etter. Investeringsbudsjettet bygger på økonomiplan , prosjekter som er vedtatt i 2013, øvrige politiske vedtak og innspill fra administrasjonen. Tabell nr. 10: Budsjettskjema 2A investering Budsjett 2014 ØP 2015 ØP 2016 ØP 2017 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Budsjettskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Det totale omfanget av budsjetterte investeringer i 2014 er på ca. kr 140 mill. VA, Tingsaker skole og renovering av eksisterende bygningsmasse utgjør hovedtyngden i investeringsbudsjettet. Låneopptaket i 2014 er foreslått til å være i størrelsesorden kr 138 mill. Salg av kommunale eiendommer, refusjoner og overføringer er anslått til å ha en verdi i størrelsesorden kr 42 mill. Av dette settes kr 40 mill. av på ubundet investeringsfond til nedbetaling av gjeld. Netto utvikling i låneporteføljen i 2014 vil dermed være på ca. kr 98 mill., hvorav gjeld tilhørende VA utgjør kr 59,4 mill. Når man også tar hensyn til ordinære avdrag vil kommunens ikke selvfinansierende gjeld øke med ca. kr 8,2 mill. For resten av planperioden er det lagt til grunn at denne delen av gjelda ikke skal øke. Side 15

16 I investeringsbudsjettet er det lagt inn inntekter knyttet til salg av eiendommer. Kommunen har store arealer klare for salg på Gaupemyr. Området på Gaupemyr er hovedtyngden av de arealene man forventer å avhende i løpet av Administrasjonen har nær kontakt med eksterne firmaer som ønsker å erverve og bygge ut i dette området. Det er engasjert eiendomsmegler som står for den videre markedsføringen og salg av de resterende tomtene. 2.6 BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) Budsjettskjema 2B viser rådmannens forslag til investeringer i perioden Prosjekter av vesentlig karakter vil bli nærmere omtalt i kapittel 9. Tabell nr. 11: Budsjettskjema 2B investering Budsjett 2014 ØP 2015 ØP 2016 ØP Administrative prosjekter Havn IKT - hovedprosjekt Tekniske hjelpemidler Helse sentrum Nybygg Habilitering - nytt dagsenter Utbedring fiskebryggen Kjøp sosial/flyktning bolig VA - hovedprosjekt EBE - hovedprosjekt Utvidelse Tingsaker Ny skole sentrum Adresseringsprosjekt MDS - hovedprosjekt Total investering Side 16

17 3 PREMISSER FOR BUDSJETTET 3.1 STATSBUDSJETT 2014 I forslaget til statsbudsjett for 2014 signaliseres det en realvekst i samlede inntekter for kommunesektoren på kr 7,7 mrd., tilsvarende 2 %. Veksten regnes fra det såkalte RNBnivået for kommunesektorens inntekter i Av veksten utgjør kr 5,2 mrd. frie inntekter, hvorav kommunenes andel utgjør kr 4,3 mrd. og fylkeskommunenes andel kr 0,9 mrd. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 %. Skatteanslaget for kommunesektoren samlet i 2013 er oppjustert med vel 1,8 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i kommuneproposisjonen/rnb. Det innebærer at inntektsveksten i 2014 blir lavere når den regnes fra nåværende anslag for Veksten i samlede inntekter i 2014 blir 5,9 mrd. kroner når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for Tilsvarende blir veksten i frie inntekter kr 3,3 mrd. Veksten i de frie inntektene må sees i sammenheng med kommunenes anslåtte merutgift knyttet til demografiutviklingen. I tillegg skal veksten dekke beregnet økning i pensjonskostnader, samt lønns- og prisvekst. Regjeringen/KRD presiserte for 2013 at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi- og pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. Dette ser ut til å gjelde også for Kostnadsveksten (deflatoren) er anslått til 3,0 %, som er 0,3 % lavere enn anslaget for Deflatoren er en vektet verdi sammensatt av en lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på 2 %. Kommunesektoren er som tidligere kompensert for anslått lønns- og prisvekst. Realveksten defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. Tallene som fremkommer i statsbudsjettet er bygget på gjennomsnittstall for kommunene. For Lillesand, som har en høyere befolkningsvekst enn landet før øvrig, vil tallet se noe annerledes ut enn hva som kan leses direkte ut av tabellene i statsbudsjettet. Dette har vi tatt hensyn til når vi har gjort våre beregninger. Se kapittel om skatt og rammetilskudd. 3.2 BYSTYREVEDTAK Bystyrevedtak gjennom året er søkt innarbeidet i respektive enheters budsjett. Målsettingen om et positivt netto driftsresultat på 3 % nås ikke i perioden Side 17

18 4 ORGANISERING OG BEMANNING 4.1 ORGANISERING Lillesand kommune har ved 2. tertial 2013 ca. 640 årsverk. Nivået forventes å være det samme ved inngangen til 2014, og oppfyller dermed målet i budsjett og økonomiplan om at antall stillinger ikke skulle øke fra nivå pr. 1. januar Administrativt er kommunen inndelt i 3 sektorer med kommunalsjefer som rapporterer til rådmannen. I tillegg ligger Stab for HR og Stab for økonomi direkte under rådmannen. Sektorene er inndelt i 22 enheter med enhetsledere som rapporterer til de respektive kommunalsjefene. Organisasjonen justeres og tilpasses fortløpende i tråd med hva som er mest hensiktsmessig for driften. Organisasjonskartet finnes på kommunens hjemmeside. 4.2 STILLINGSHJEMLER Alle stillinger er registrert i et hjemmelsregister. Det er kun bystyret og rådmannen som kan opprette eller nedlegge stillingshjemler. Ved andre tertial 2013 var det 639,27 årsverk i kommunen. Da enhetene fortsatt jobber med hvordan de skal tilpasse seg nye rammer vil vi komme tilbake med estimat for årsverk pr i 1. tertialrapport. Skolene forholder seg gjennom året ikke til stillingshjemler, men til tildelte midler. Budsjett til skole gis likevel på bakgrunn av hjemler, og ansatte må registreres i hjemmelsregisteret. 4.3 FRAVÆR/NÆRVÆR Tabell nr. 12 viser det prosentvise sykefraværet i Lillesand kommune fra og med Tabell nr. 12, sykefravær Hele året Årsverk ,9 40, ,5 39, ,5 41, ,1 42, ,4 46, ,5 49,2 Ved andre tertial 2013 har kommunen et fravær på 6,2 %, tilsvarende samme tidspunkt i fjor. Dette er en stor kostnadsdriver. I 2012 tilsvarte fraværet 49,2 årsverk som var borte fra arbeid. En ny modell vi har fått fra KS viser at ett fraværende årsverk koster oss ca. kr , selv om vi får full sykelønnsrefusjon. Årsaken er at vi ikke får refusjon for arbeidsgiverperioden på 16 dager, og heller ikke får refundert pensjonskostnader. 4.4 TURNOVER OG OMSTILLING En konsekvens av rådmannens budsjettforslag vil være nedbemanning. Kommunen har en rutine ved nedbemanning med følgende kvalitetsmål: "Det personalpolitiske målet er å få gjennomført reduksjonene gjennom bruk av omplassering, naturlig avgang, førtidspensjonering og om mulig andre stimulerende tiltak, slik at antall oppsigelser holdes på et minimum. Dersom kommunen må si opp ansatte, skal saksbehandlingen gjennomføres etter eget oppsett og med en form som tilfredsstiller lovverket." Rådmannen vil iverksette nødvendige tiltak i nært samarbeid med organisasjonene når endelig vedtak er fattet. Organisasjonen har hatt en turnover på 4-5 % de siste årene. Stram styring ved opphør i stillinger kan bidra til omplassering framfor oppsigelse. Side 18

19 5 BEFOLKNINGEN Statlige tilskudd til kommunen beregnes ut fra befolkning, befolkningsvekst og demografisk inndeling. Befolkningsøkning gir oss økte inntekter. Imidlertid slår disse inntektene først inn året etter at befolkningsveksten har skjedd. Dette skyldes at tildelingen i statsbudsjettet bygger på befolkning i kommunen pr. 1. juli året før budsjettåret. Tilflytting og barnefødsler som skjer i perioden etter 1. juli får ikke utslag på rammetilskuddet før neste budsjettår. Befolkningsveksten siste halvår vil ha litt effekt på de totale overføringene fra staten på grunn av inntektsutjevningen, men denne effekten er minimal. Er befolkningsveksten i kommunen større enn landsgjennomsnittet vil det gi en liten økning i inntektsutjevningen, mens en lavere vekst vil ha motsatt effekt. Motsatt treffer for eksempel kostnadene til nye barnehageplasser oss med en gang behovet oppstår. Befolkningsveksten, som skissert under, er lagt til grunn for inntekter og utgifter i økonomiplanperioden. 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Som figur nr. 1 viser, er Lillesand kommune inne i en kraftig vekstperiode. Fra 1. juli 2008 til 1. juli 2013 har befolkningen vokst med 8,02 %, eller 745 personer. Fig nr. 1: Befolkningsutvikling (kilde: SSB) Sommeren 2009 åpnet nye E18 mellom Kristiansand og Grimstad, og effekten av dette ser man tydelig på befolkningsveksten. Gjennomsnittlig, årlig befolkningsvekst siden åpningen har vært på 1,74 %. Den geografiske fordelingen av befolkningsveksten er interessant i forhold til kommunens tjenesteyting. Den største veksten har kommet i og rundt Lillesand sentrum, med markant høyest økning øst for byen. Årsaken til veksten på østsiden av byen er utbygging på Reise/Fosselia, Heldalsområdet og Engelshei. Det forventes at disse trendene vil fortsette, samt at også Lillesand sentrum og Lillesand vest vil oppleve større økning fremover som følge av realisering av vedtatte reguleringsplaner. 5.2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN Befolkningens aldersmessige sammensetning (demografi) er avgjørende for kommunens videre utvikling og planlegging. I tabell nr. 13 vises den forventede befolkningsutviklingen og Side 19

20 alderssammensetningen i planperioden. Basen for dataene er SSB sine framskrivningsmodeller for befolkning med middels nasjonal vekst. I planleggingen for barnehage- og skolesektoren har administrasjonen fått hjelp av Per Gunnar Uberg i Kristiansand kommune. Hans prognoser tar høyde for lokale faktorer og forhold som modellen til SSB ikke kan fange opp. Tallene til Uberg avviker lite i forhold til befolkningsframskrivinger i SSB sine modeller i planperioden, men i årene etter planperioden er det til dels store avvik. I de generelle prognosene på befolkningsutvikling bruker administrasjonen prognosene til SSB, mens i konkret planlegging innenfor en aldersgruppe brukes Uberg sine prognoser. Tabell nr. 13 viser at aldersgruppen 2-5 år fortsetter å vokse i planperioden. Veksten legger stort press på barnehagesektoren, men også på andre tjenestetilbud som er rettet mot aldersgruppen, f.eks. helsestasjon. Prognosene viser også at de barna som nå legger press på barnehagesektoren i løpet av økonomiplanperioden vil komme opp i skolealder, og det må planlegges for å håndtere dette. Vi ser at aldersgruppen år er den som vokser kraftigst i økonomiplanperioden. Økningen er på hele 28 %, eller 277 personer. Denne veksten er en påminnelse om at eldrebølgen nærmer seg, og at kommunen må intensivere planleggingen av helse- og servicetilbud til de eldre i løpet av planperioden. Tabell nr. 13: Befolkningsframskriving pr 1.1. fordelt på alder (kilde: SSB) Innbyggere i alt %vis vekst i hele perioden 0-1 år ,38 % 2-5 år ,06 % 6-15 år ,41 % år ,59 % år ,66 % år ,13 % år ,75 % 90 år og over ,35 % Årlig vekst 1,67 % 1,74 % 1,39 % 1,60 % 6,56 % Framskrivingen over er brukt i administrasjonens beregninger av frie inntekter i økonomiplanperioden. Vist grafisk vil veksten i de ulike aldersgruppene i planperioden bli seende ut som i figur nr. 2 (neste side). Side 20