LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel

Transkript

1 LILLESAND KOMMUNE og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Vedtatt av bystyret den 9. desember 2015 Vedlegg: Gebyrregulativ og betalingssatser 2016 for den samlede kontrollvirksomheten

2 1 RÅDMANNENS FORORD et for 2016 må nødvendigvis være preget av vår nære historie. Et udekket underskudd på i alt kr 18,4 mill fra 2014 skal dekkes inn; først med kr 6 mill i 2015 og deretter med de resterende 12,4 mill i Med strammere økonomiske rammer vil tjenestetilbudet nødvendigvis måtte legges om på mange områder, men Lillesand kommune vil fremdeles yte gode og forsvarlige tjenester til sine innbyggere på alle områder. Det har vært særdeles utfordrende å komme i mål med et balansert budsjett for Lillesand kommune har gjennom flere år bygget opp et svært godt tjenestetilbud, noe som naturlig nok har vært kostnadskrevende. Dette har vært mulig ved at vi har hatt ekstraordinært gode skatteinntekter under E18-utbyggingen, samt store momskompensasjonsinntekter som følge av vårt høye investeringsnivå gjennom en årrekke. Når inntektene nå er tilbake til et normalnivå samtidig som underskudd fra 2014 skal dekkes inn, er det en krevende øvelse å bringe driften til et nivå tilpasset dette. Samtidig fortsetter presset på kommunale tjenester å øke, både som følge av befolkningsvekst og økende forventninger til velferdstilbudet. Prinsipielt er rådmannen av den oppfatning at den høye kvaliteten på kommunens tjenestetilbud i størst mulig grad bør søkes opprettholdt. Dette vil imidlertid kreve økte inntekter, og den eneste inntektsmulighet av betydning er en justering av eiendomsskatten. Rådmannen har ikke sett noen annen utvei enn å foreslå dette, dog uten å øke skattesatsen. I stedet er bunnfradraget fjernet, noe som gir en sårt tiltrengt merinntekt på om lag kr 7,7 mill. Dette vil innebære en økning på kr per boenhet. Den totale utgiftsøkningen for innbyggerne vil likevel bli betydelig mindre enn dette, da det samtidig foreslås en reduksjon i vann- og avløpsgebyrene på om lag 6 %. Rådmannen har lagt vekt på å begrense låneopptaket i størst mulig grad. Ser vi bort fra investeringer innenfor vann og avløp (selvfinansierende), legges det i investeringsprogrammet opp til svært begrensede endringer i gjelden i økonomiplanperioden. et er stramt - meget stramt. Dette krever at alle ledd i organisasjonen må være i planlagt endring. Vi må starte bygging av reserver frem mot forventede kostnadsøkninger, blant annet knyttet til demografi, som kommer mot slutten av dette tiåret og begynnelsen av neste. Det er funnet lite rom for fondsavsetninger i 2016, da det vil kreves kr 12,4 mill til inndekking av underskudd fra Fra 2017 og ut økonomiplanperioden foreslås imidlertid tilsvarende beløp avsatt til disposisjonsfond. Rådmannen har ved utarbeidelse av økonomiplanen valgt å fremskrive driften i 2016 ut planperioden. Dette fordi det i kommende 4-årsperiode ikke legges opp til spesielle omfordelinger sektorer imellom, ei heller større endringer i gjeldsnivå. Rådmannen takker enheter, sektorer og organisasjonene for godt arbeid og lojalitet i den utfordrende situasjonen kommunen er i, og jeg ser frem til at vi sammen skal løse nye utfordringer i Jan Henning Windegaard, Rådmann Side 2

3 Innholdsfortegnelse Side 1 RÅDMANNENS FORORD... 2 SAMMENDRAG PRINSIPPER ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET NØKKELTALL MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK DRIFT OVERORDNET NIVÅ ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) PREMISSER FOR BUDSJETTET STATSBUDSJETT BYSTYREVEDTAK ORGANISERING OG BEMANNING ORGANISERING STILLINGSHJEMLER FRAVÆR/NÆRVÆR TURNOVER OG OMSTILLING BEFOLKNINGEN BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN ET BLIKK UTOVER PLANPERIODEN KONSEKVENSER FOR TJENESTETILBUDET DRIFT AV TJENESTENE RAMMEOMRÅDENE RAMMEOMRÅDE 0 OG 1 FORDELINGSUTGIFTER RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR RAMMEOMRÅDE 5 SKOLE RAMMEOMRÅDE 6 BARNEHAGE RAMMEOMRÅDE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING RAMMEOMRÅDENE 8 OG 9 VA OG HAVN OM INVESTERINGSPROSJEKTENE Side 3

4 SAMMENDRAG I henhold til 6 i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner skal det gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen har brukt ved fremstillingen av årsbudsjettet, og i tilknytning til dette skal det også gis en beskrivelse av organiseringen av budsjettarbeidet. 1.1 PRINSIPPER Ny kommuneplan ble vedtatt , og angir enkelte økonomiske resultatmål. Blant annet skal netto driftsresultat utgjøre minst 2 % og disposisjonsfond minst 5 % av sum driftsinntekter. Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, og viser konsekvensene av kommuneplanen omsatt i inntekter og utgifter. Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet de neste fire årene, både på drifts- og investeringssiden. Årsbudsjett for 2016 tilsvarer økonomiplanens år 1. I kommuneplanen er mål og utfordringer beskrevet både for den enkelte sektor og for organisasjonen som helhet. Vi har derfor valgt ikke å gjenta dette i foreliggende økonomiplan, men henviser til kommuneplanen. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for bygger på de forutsetninger og prioriteringer som fremgår av vedtatt økonomiplan for , regjeringens forslag til statsbudsjett 2016, oppdaterte befolkningsprognoser, gjeldende kommuneplan, samt plan for inndekking av underskudd vedtatt av bystyret Som utgangspunkt for budsjett for enhetene er det lagt til grunn år 2 i sist vedtatte økonomiplan, dog med de justeringer som følger av nevnte bystyrevedtak. og økonomiplan er i balanse, både isolert sett pr. år og totalt. Alle ekstraordinære inntekter forutsettes benyttet til nedbetaling av gjeld. 1.2 ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET arbeidet starter med rådmannens budsjettskriv til enhetene, hvor fremdriftsplanen er beskrevet. Alle enheter har fått mulighet til å gi innspill til budsjettet, men det har ikke vært rom for nye tiltak utover det som er politisk bestemt eller følger av befolkningsveksten. Kommunalsjefene har deretter gjort prioriteringer innenfor sine rammeområder. Økonomiavdelingen har satt sammen innspillene, gjort beregninger på inntektssiden, lagt inn forutsetninger fra statsbudsjettet og føringer fra bystyret. Sammenstillingen av dette viste et betydelig avvik mellom behov og tilgjengelige ressurser. Prioriteringene er i siste runde gjort i fellesskap av rådmann og kommunalsjefer. et består av en overordnet del hvor premisser og budsjettrammer presenteres, samt en del som inneholder budsjettfordelingen ut på enhetsnivå og en nærmere presentasjon av investeringsprosjektene. Følgende obligatoriske oversikter/budsjettskjemaer er presentert: Tabell nr. 1: Obligatoriske oversikter Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering skjema 1A (drift) skjema 1B (drift) skjema 2A (invest.) skjema 2B (invest.) Forklaring Driftsbudsjett fordelt på utgifts- og inntektstyper (arter) Investeringsbudsjett fordelt på bruk av investeringsmidler og finansiering av dette Inntekter til fordeling på rammeområdene Hvert rammeområde med utgifter, inntekter og nettoramme Årets finansieringsbehov samt finansiering av dette Bruttoinvesteringer per prosjekt Side 4

5 1.3 NØKKELTALL Tabell nr. 2: Nøkkeltall Nøkkeltall Renter og avdrag 2016 kr 75,7 mill. Vurdering Renteutgiftene antas å synke med 2,4 mill fra 2015 til 2016, mens avdragsutgiftene øker med 6,2 mill. Sistnevnte ikke som følge av økende gjeld, men endring i prinsipp for beregning av minimumsavdrag etter pålegg fra revisjonen. Netto driftsresultat Avsetning til frie fond kr 13,5 mill. 1,76 % kr Det er verdt å merke seg at den høye gjelden gjør oss svært sårbare med hensyn til renteøkninger. Utfordring: Ikke øke gjelden utover i økonomiplanperioden. Noe lavere enn kommuneplanens mål om 2 %. I 2016 vil nesten hele driftsresultatet gå med til å dekke underskudd fra 2014, og representerer således ingen "sikkerhetsmargin" dette året. Fra 2017 vil imidlertid driftsresultatet kunne benyttes til å bygge opp disposisjonsfond. Utfordring: Mål i kommuneplanen på 2 %. Nødvendig å bygge opp fond for å ha tilstrekkelig sikkerhetsmargin til å møte uforutsette utgifter. Det er lagt opp til en svært beskjeden fondsavsetning i 2016, men derimot avsatt kr 12,4 mill til dekning av underskudd fra Fra 2017 og ut planperioden er det forutsatt at tilsvarende beløp avsettes til disposisjonsfond. Utfordring: Å håndtere vekst i løpet av 2016 og resten av planperioden innenfor rammene. Å bygge opp disposisjonsfondet til å utgjøre 5 % av driftsinntektene som angitt i gjeldende kommuneplan. 1.4 MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK Lillesand kommune har gjennom mange år måttet tilpasse seg stadig strammere rammer for drift. For å klare dette, og samtidig ivareta nye oppgaver, har man brukt av fond og i tillegg saldert budsjettet med andre ikke-varige inntekter. Ved inngangen til 2016 gjenstår fremdeles 12,4 mill av udekket underskudd fra 2014, og muligheten til å bruke momskompensasjon fra investeringer til drift falt bort allerede i Det ser heller ikke ut til at utbyttet fra Agder Energi de nærmeste årene vil komme tilbake til de nivåene vi har sett tidligere. og økonomiplan viser at Lillesand kommunes økonomi er under sterkt press som følge dette. I tillegg kommer nye behov i som følge av demografiske endringer og statlige pålegg Mål Kommunens mål, utfordringer og tiltak på økonomisiden er beskrevet i kommuneplanens kapittel 4.3. De overordnede målene er som følger: 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer 2. Kontroll over egen virksomhet Side 5

6 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet For å nå disse målene er det nødvendig at vi har en aktiv holdning ift. endringer i verden rundt oss, og evner å forstå konsekvensene av disse. I tillegg må vi sørge for å legge disse konsekvensene inn i vår egen økonomiplanlegging, slik at vi ikke får store overraskelser på økonomisiden når endringene treffer oss Utfordringer Lillesand kommune har en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Samtidig skal underskudd fra 2014 dekkes inn. Gapet mellom tjenester som tilbys og innbyggernes forventinger er økende. Kommunen har også i flere år brukt mer penger enn man burde til drift, ved at midlertidige inntekter har blitt benyttet til å utvide tjenestetilbudet på permanent basis. De midlertidige inntektene har bestått i ekstraordinære skatteinntekter under E18-utbyggingen, momskompensasjon fra investeringer og ekstraordinære utbytter fra LINA. Enkelt sagt har vi gjort oss avhengige av inntekter vi ikke lenger har, noe som kulminerte i et særdeles dårlig økonomisk resultat i Det er en svært krevende øvelse å bringe driftsutgiftene tilbake til et nivå som samsvarer med dagens inntekter, og det vil kreve svært mye av enhetene å levere et godt tjenestetilbud innenfor de begrensede økonomiske rammer vi har til rådighet. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive løsninger, søke ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med andre samfunnsaktører Tiltak Det er gjennom 2015 foretatt nødvendige driftstilpasninger i alle enheter; det være seg endring av rutiner, avslutning av engasjementer, nedleggelse av vakante stillinger med mer. I tillegg vedtok bystyret i juni 2015 en plan for inndekking av underskudd fra Dette innebar omlegginger og reduksjoner i tjenestetilbudet med virkning fra 2. halvår 2015 og videreføring i Slike tiltak vil nødvendigvis måtte påvirke tjenestetilbudet og kvaliteten på de tjenestene som leveres. Som følge av nye pålagte oppgaver, lavere utbytte, et økende antall ressurskrevende brukere og fortsatt vekst i antall skolebarn, er de siste årenes økonomiske øvelser likevel ikke nok. Konkrete tiltak for å møte mål og utfordringer er nærmere beskrevet under omtalen av sektorene. Side 6

7 2 DRIFT OVERORDNET NIVÅ 2.1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tabell nr. 3: Økonomisk oversikt drift Regnskap 2014 Opprinnelig budsjett 2015 Økonomisk oversikt - drift 2016 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 7

8 2.2 INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) og økonomiplan legger til grunn balanse i økonomiplanperioden. Resterende underskudd fra 2014, kr , dekkes inn i Det er ikke funnet rom for avsetning til disposisjonsfond i Det finnes således ingen "sikkerhetsmargin" til å håndtere uforutsette utgifter. I den grad slike oppstår, vil enhetene følgelig måtte finne inndekking innenfor sine tildelte rammer. I tabellen under vises årene i 2016-kroner. I løpet av 2016 er siste rest av underskudd fra 2014 dekket inn. Tabell nr. 4: skjema 1A drift (inntekter til fordeling) 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 Regnskap skjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk De totale inntektene til fordeling til drift har økt med ca. kr 21,7 mill. fra opprinnelig budsjett Økningen skyldes vekst i frie inntekter og andre generelle statstilskudd, mens veksten i finansutgifter og reversering av tidligere års fondsbruk er med på å redusere midlene til fordeling. De enkelte postene i tabellen beskrives nærmere nedenfor Skatt og rammetilskudd I regjeringens forslag til statsbudsjett 2016 er anslaget på de frie inntektene for Lillesand kommune på kr 529 mill. De frie inntektene er en samlebetegnelse på 4 inntektsposter; rammetilskudd, skjønnstilskudd, skatt på inntekt og formue, og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er beregnet til kr 249,4 mill. basert på kostnadsnøklene og innbyggertallet pr. 1. juli I tillegg får kommunen et skjønnstilskudd på kr 2 mill. Skatteanslaget for Lillesand i 2015 er på kr 267,3 mill. Ut fra forutsetningene som legges til grunn for forventet utvikling på skatteinntektene i landet vil Lillesand ligge på 92,8 % av landsgjennomsnittet. Dette vil gi kommunen kr 12 mill. i inntektsutjevning. Statsbudsjettets anslag på frie inntekter legger KS inn i sin prognosemodell for å gi kommunene et hjelpemiddel i budsjettarbeidet. Administrasjonen har benyttet prognosemodellen med betegnelsen " 1504KSalternativskatt treaar", datert den 19. oktober I modellen har vi, på bakgrunn av de siste opplysningene om befolkningsvekst, lagt inn vår egen prognose på befolkningstallet pr Befolkningsveksten i Lillesand er høyere enn i resten av landet, noe som ved beregning av inntektsutjevningen vil gi en positiv uttelling. Befolkningsveksten for landet ligger normalt på ca. 1,1 % pr år. I våre prognoser har Side 8

9 vi lagt til grunn SSB sine prognosetall for middels vekst (manipulert se kap. 5), noe som gir en vekstprognose på ca. 1,9 % i snitt for Lillesand i planperioden. Ved beregning av frie inntekter (summen av skatt og rammetilskudd) i planperioden er det ikke forutsatt noen endring i rammeoverføringene. Rammetilskuddet for Lillesand i 2016 er på kr 249,4 mill. inkludert skjønnsmidler, utgiftsutjevning og saker med særskilt fordeling. I 2016 legger regjeringen opp til en økning i skattøren til kommunene fra 11,35 % til 11,8 %. Bakgrunn for økningen er intensjonen om at skatteinntektene skal stå for 40 % av kommunenes samlede inntekter. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i skatteinntektene i 2015 på 4,7 %. I våre prognoser har vi lagt til grunn en tilsvarende vekst. Ved utgangen av september er kommunens skatteinntekter i ,67 % høyere enn for samme periode i For landet for øvrig er veksten på 5,2 %. Det er 2014 som er siste fastpunkt for skatteinntekter, alle tall beregnes derfor ut fra dette. I statsbudsjettet for 2016 har regjeringen nedjustert anslaget på skatteinntektene for 2015 fra 4,6 % i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 til 2,4 % totalt for landet. I prognosemodellen, som er grunnlaget for budsjetterte frie inntekter 2016, er det lagt inn en vekst i skatteinntektene i 2015 på 5,6 % i forhold til 2014-nivået for Lillesand. Landet for øvrig er lagt inn med en økning på 7,5 %. Det betyr en prognose for skatteinngang i 2016 på kr 248,6 mill. Det er dette nivået som er utgangspunktet for beregningen av budsjetterte skatteinntekter i 2016 og resten av planperioden Eiendomsskatt Lillesand kommune skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I rådmannens forslag til budsjett 2016 legges det ikke opp til endring i promillesatsene som blir brukt til beregning av eiendomsskatten verken for næring, verker og bruk, eller for bolig- /fritidseiendommer. Tidligere bunnfradrag på kr for hver boenhet i helårs- og fritidsboliger faller imidlertid bort, og denne endringen medfører isolert sett en økning i inntekten med om lag kr 7,7 mill. Fra 2017 gjeninnføres bunnfradrag, da med en sats på kr Totalt er det budsjettert med kr 24,8 mill. i inntekt fra eiendomsskatt i Andre generelle statstilskudd I 2015 forventes det at det ved årsskiftet er bosatt 35 flyktninger, samt at vi har hatt familiegjenforening for 4. Det planlegges å bosette 40 nye flyktninger i Dette gir en prognose for integreringstilskudd på kr 22,2 mill. inkludert tilskudd til mindreårige flyktninger. Utfordringen knyttet til bosetting av flyktninger er å fremskaffe egnede boliger. Ved beregning av rentekompensasjonen for investeringer innen skolerenovering, kirke og omsorgsboliger har rådmannen benyttet kommunens tildelte investeringsramme og rente i Husbanken. Kompensasjonen som er lagt inn i budsjettet er hentet direkte fra Husbanken Finanstransaksjoner Avdrag I økonomiplanen beregnes avdrag i henhold til prinsippet om minimumsavdrag. Minimumsavdrag er beregnet ved å dele anleggsmidler på langsiktig gjeld ganget med avskrivninger. Renter Vi nyter fremdeles godt av et historisk lavt rentenivå, og det forventes heller ikke store endringer i planperioden. Vår gjeldsportefølje utgjør per oktober 2015 i alt kr Side 9

10 Av dette er 63 % bundet opp i fastrenteavtaler, gjennomsnittlig rentebindingstid er 3,14 år og snittrenten utgjør 2,93 %. Gjeldsutvikling Netto gjeld, det vil si total gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, formidlingslån fra Husbanken og VA-gjeld, øker marginalt i planperioden. VA-gjelden øker i planperioden som følge av investeringsprogrammet i hovedplan for vann og avløp. Denne gjeldsøkningen er underlagt regler for selvkost. Tabellen nedenfor viser utviklingen basert på antatt inngang fra 2015, samt investeringer, rente og avdrag i planperioden. Tabell nr. 5: Gjeldsutvikling Gjeld Lån Lån B-2015e B-2016 ØP ØP ØP Lån Lån Lån Ordinær avdr Sum langsiktig gjeld VA gjeld (Inv.-avdr.) Sum formidlingslån (netto) Gjeld uten Start-VA lån Renteinntekter Renteinntekter utgjør renter for bankinnskudd samt formidlingslån. Utbytte Vedtatt utbyttestrategi for Agder Energi AS sier at utbytte skal utgjøre kr 400 mill % av overskudd over dette, og utbyttet skal regnes av resultat året før det aktuelle regnskapsåret. Resultatet for 2014 utgjorde kr 834 mill., noe som da skulle tilsi et utbytte på kr 660 mill. Dette under forutsetning av at resultatet i 2015 blir tilstrekkelig stort til at aksjelovens bestemmelser ikke er til hinder for dette. Lillesand kommunes andel av et utbytte på kr 660 mill. vil, ut fra vår eierandel på 2,272 %, utgjøre kr 15 mill. I tidligere år har kommunen fått utbetalt utbytte fra LINA AS. Det ble imidlertid ikke betalt utbytte i 2015, og det forventes heller ikke at dette vil være mulig i Interne overføringer Interne finanstransaksjoner består av avsetninger til og bruk av ulike driftsfond. I tillegg finnes bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og dekning av merforbruk under denne posten. Vi har de siste årene brukt av fondene våre for å dekke opp utfordringer vi har hatt på driftssiden, blant annet for å kompensere for lavere inntekter fra Agder Energi og bortfall av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet. Siste rest av frie fond gikk med til delvis dekning av underskudd fra I 2016 legges det opp til en avsetning til disposisjonsfond på kr og bruk av bundne driftsfond på kr Kommuneplanens mål om disposisjonsfond tilsvarende 5 % av sum driftsinntekter vil ikke nås i planperioden, men med takten det legges opp til i økonomiplanen vil målet kunne være nådd i Side 10

11 Tabell nr. 6: Fondsutvikling Fondsutvikling B-2015e B-2016 ØP ØP ØP Sum fond Herav Disp.fon Bundne dr.fond Ubundne inv.fond Bundne inv.fond Overføring fra drift til investering I kommuneregnskapet har man anledning til å overføre budsjettmidler fra drift til investering, men ikke omvendt. I posten Overføring fra drift til investering har det de senere årene ligget tilbakeføring av momskompensasjon fra investeringer, som har vært inntektsført i drift. Fra og med 2014 falt muligheten til bruk av momskompensasjon i drift helt bort, og denne typen momskompensasjon føres direkte i investeringsregnskapet. Det er dermed ikke lagt opp til noen overføring fra drift til investering i planperioden. Side 11

12 2.3 BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) Tabell nr. 7: skjema 1B, fordeling av nettobevilgning per rammeområde 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 Regnskap Fordelingsutgifter Utgifter Inntekter Netto Folkevalgte Utgifter Inntekter Netto Rådmann med stab Utgifter Inntekter Netto Sektor for Helse og kultur Utgifter Inntekter Netto Sektor for Skole og PPT Utgifter Inntekter Netto Sektor for Barnehage Utgifter Inntekter Netto Teknisk sektor Utgifter Inntekter Netto VA Selvfinansierende Utgifter Inntekter Netto Havn Utgifter Inntekter Netto ALLE Utgifter Inntekter Netto Den totale budsjettrammen for rammeområdene er økt med ca. kr 21,65 mill. i forhold til opprinnelig budsjett For de enkelte rammeområder vil tallene ikke være direkte sammenlignbare med verken regnskap 2014 eller budsjett Dette av 2 årsaker: 1. Avskrivninger har gjennom mange år vært underbudsjettert i Lillesand kommune. Dette har likevel ingen økonomisk betydning, da tilhørende motpost under rammeområde 1 eliminerer effekten. Når vi nå "rydder opp" i forbindelse med budsjett for 2016 vil dette nødvendigvis medføre store endringer både på rammeområde 1 og de respektive sektorer. 2. I henhold til ny KOSTRA-veileder skal artene for internkjøp og salg ikke lenger benyttes fra og med regnskapsåret Dette vil påvirke rammefordelingen sektorer imellom, men har ingen økonomisk betydning for kommunen som helhet. Side 12

13 2.4 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tabell nr. 8: Økonomisk oversikt investering 2016 Regnskap 2014 Oppr.buds Økonomisk oversikt - investering Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond 0 0 Sum finansiering Udekket/udisponert Side 13

14 2.5 INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) Fra og med 2014 inntektsføres ikke lenger momskompensasjon på investeringsprosjekter i driftsregnskapet, men direkte i investering. Prosjektene som er foreslått i investeringsbudsjettet er bruttoinvesteringer, med andre ord inklusiv merverdiavgift. Momskompensasjonen inntektsføres på et eget prosjekt for så å inngå i den totale finansieringen av prosjektene sammen med lånemidler og refusjoner. I planperioden er det lagt opp til en lav investeringstakt med renovering av eksisterende bygningsmasse og anlegg i fokus, samt investeringer innen vann og avløp. Behovet for noen investeringer i boliger i planperioden, knytter seg til omsorgsboliger for habiliteringstjenesten og flyktningeboliger. Befolkningsutviklingen i kommunen tilsier at det i årene fremover vil bli press innen skolesektoren, og utvidelsen av Tingsaker skole er gjennomført med bakgrunn i dette. Kapasitetsøkningen på Tingsaker gir administrasjonen et pusterom til å planlegge hvordan den framtidige Lillesandsskolen skal se ut. Utviklingen i befolkningen i aldersgruppen 6 15 år er kraftig, i planperioden er det derfor behov for å utvide kapasiteten innen skolesektoren. Det er derfor satt av midler i investeringsbudsjettet for å kartlegge de fremtidige behovene innen denne sektoren. I tillegg vil det, mot slutten av økonomiplanperioden, være behov for å sette av midler til planlegging og gjennomføring av prosjekter knyttet til helse og omsorg; både for å møte den kommende eldrebølgen og for å rasjonalisere driften innenfor denne sektoren. I påvente av den videre planen for utviklingen av Dovreområdet har administrasjonen satt av midler knyttet til infrastruktur som følge av rekkefølgekravene til utbyggingen av området. Tabell nr. 9: skjema 2A investering 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 Regnskap skjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Det totale omfanget av budsjetterte investeringer i 2016 er på ca. kr 113,8 mill. VA, renovering av eksisterende bygningsmasse og infrastrukturprosjekter utgjør hovedtyngden i investeringsbudsjettet. Låneopptaket i 2016 er foreslått til å være i størrelsesorden kr 87,4 mill. Salg av kommunale eiendommer, refusjoner og overføringer er anslått til å ha en verdi i størrelsesorden kr 24,4 mill. Netto utvikling i låneporteføljen (nye låneopptak avdrag) i 2016 vil dermed være på ca. kr 56,8 mill., av dette utgjør investeringene innen VA kr 47,5 mill. For resten av planperioden er det lagt til grunn at denne delen av gjelda skal ytterligere ned. Side 14

15 I investeringsbudsjettet er det lagt inn inntekter knyttet til salg av eiendommer. Det er vedtatt å legge noen bygninger, som ikke er i bruk, ut på det åpne markedet. Dessuten er et areal på Kaldvell lagt ut for salg i tillegg til arealene på Gaupemyr. Det er engasjert eiendomsmeglere som står for videre markedsføring og salg av disse objektene. 2.6 BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) skjema 2B viser rådmannens forslag til investeringer i perioden Prosjekter av vesentlig karakter vil bli nærmere omtalt i kapittel 7. Tabell nr. 10: skjema 2B investering 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP Administrative prosjekter Havn IKT - hovedprosjekt Tekniske hjelpemidler Helse sentrum Nybygg Habilitering - nytt dagsenter Omsorgsboliger habilitering Infrastruktur Dovre Brannsikring kulturminner Skole struktur/vekst (forprosjekt) Kjøp sosial/flyktning bolig Salg av eiendom VA - hovedprosjekt EBE - hovedprosjekt Nye sykehjemsplasser MDS - hovedprosjekt Myk pakke Lofthus Rundkjøring Dovre/Myra Total investering Side 15

16 3 PREMISSER FOR BUDSJETTET 3.1 STATSBUDSJETT 2016 I forslaget til statsbudsjett for 2016 signaliseres det en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på kr 4,7 mrd.; kr 4,2 mrd. for kommunene og kr 0,5 mrd. for fylkeskommunene. Veksten regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i Kostnadsveksten (deflatoren) er anslått til 2,7 %, hvilket utgjør en reduksjon på 0,2 prosentpoeng i forhold til anslaget for 2015 gitt i RNB Deflatoren er en vektet verdi sammensatt av en lønnsvekst på 2,7 % og en prisvekst på om lag 2,5 %. Kommunesektoren er som tidligere kompensert for anslått lønns- og prisvekst. Realveksten defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. Tallene som fremkommer i statsbudsjettet er bygget på gjennomsnittstall for kommunene. For Lillesand, som har en annen befolkningsvekst og demografiutvikling enn landet som helhet, vil tallet se noe annerledes ut enn hva som kan leses direkte ut av tabellene i statsbudsjettet. Dette har vi tatt hensyn til når vi har gjort våre beregninger. Se kapittel om skatt og rammetilskudd. 3.2 BYSTYREVEDTAK Bystyrevedtak gjennom året er søkt innarbeidet i respektive enheters budsjett. I særdeleshet gjelder dette bystyrevedtak i sak 070/15, hvor en rekke konkrete innsparinger og driftstilpasninger ble vedtatt. Målsettingen i gjeldende kommuneplan om et positivt netto driftsresultat på 2 % nås ikke i perioden. Side 16

17 4 ORGANISERING OG BEMANNING 4.1 ORGANISERING Ved 2. tertial 2015 har Lillesand kommune ca. 664 årsverk. Nivået forventes å være det samme ved inngangen til Da enhetene fortsatt jobber med hvordan de skal tilpasse seg nye rammer vil vi komme tilbake med estimat for årsverk pr i 1. tertialrapport. Administrativt er kommunen inndelt i 3 sektorer med kommunalsjefer, som rapporterer til rådmannen. I tillegg ligger Rådmannens stab, ledet av stabssjef, direkte under rådmannen. Sektorene er inndelt i 22 enheter med enhetsledere som rapporterer til de respektive kommunalsjefene. Organisasjonen justeres og tilpasses fortløpende i tråd med hva som er mest hensiktsmessig for driften. I 2015 og ved overgangen til 2016 er følgende interkommunale samarbeid etablert der Lillesand er deltaker: Kemneren i Grimstad og Lillesand. Jfr kommuneloven 28 1b, Grimstad er vertskommune. Samarbeid tekniske tjenester for Lillesand og Birkenes. Dette gjelder oppmåling, geodata, eiendomsskatt, naturforvaltning, jord og skog. Jfr kommuneloven 28-1b, Birkenes er vertskommune. Barnevern for Lillesand og Birkenes kommuner. Jfr kommuneloven 28-1b, Lillesand er vertskommune. Barnevernstjenesten for Kristiansandregionen etableres Jfr kommuneloven 28-1b, Kristiansand blir vertskommune. Formålet med etableringene er å bygge robuste fagmiljø som kan møte fremtidens utfordringer både i forhold til drift og utvikling. Oppdatert organisasjonskart finnes på kommunens hjemmeside. 4.2 STILLINGSHJEMLER Alle stillinger er registrert i et hjemmelsregister. Det er kun bystyret og rådmannen som kan opprette eller nedlegge stillingshjemler. Skolene forholder seg ikke til stillingshjemler, men til tildelte midler. til skole gis likevel på bakgrunn av hjemler, og ansatte må registreres i hjemmelsregisteret. 4.3 FRAVÆR/NÆRVÆR Fraværet har holdt seg stabilt på ca. 7,5 % de siste årene. Et høyt fravær i 1. tertial kan føre til noe høyere gjennomsnitt inneværende år. Beregninger viser at ca. 50 årsverk er ute av tjeneste til en hver tid. Kommunens egenandel i sykefraværskostnaden estimeres til kr 7,5 mill. (arbeidsgiverperioden på 16 dager). I tillegg kommer utgifter til vikarer (lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger, forsikringer og pensjon). Lillesand kommune prioriterer nærværsarbeid, uten at vi ser nedgang i sykefraværet. Vi kan ikke si det med sikkerhet, men antar at vår innsats bidrar til at vi ikke har høyere fravær. Side 17

18 Erfaringer fra ulike prosjekter for økt nærvær viser at tiltak det holdes tak i og som følges tett bidrar positivt. Slipper man taket ser det ut til at fraværet igjen øker. Det er derfor viktig å holde fast ved og videreutvikle igangsatte tiltak som kan bidra til arbeidsfastholdelse, engasjement og tjenestelevering. 4.4 TURNOVER OG OMSTILLING Organisasjonen vil stå foran store omstillinger i planperioden. For å lykkes i endringene, må det være kontinuerlig fokus på kapasitet, kvalitet, kompetanse, kommunikasjon og kultur for å etablere beste praksis. Kompetente, endringsvillige og tydelige ledere er avgjørende i dette arbeidet. Rådmannen vil søke å videreutvikle ledelse i dette perspektivet. En annen suksessfaktor er et godt samarbeid med organisasjonene. Side 18

19 5 BEFOLKNINGEN Statlige tilskudd til kommunen beregnes ut fra befolkning, befolkningsvekst og demografisk inndeling. Befolkningsøkning gir oss økte inntekter. Imidlertid slår disse inntektene først inn året etter at befolkningsveksten har skjedd. Dette skyldes at tildelingen i statsbudsjettet bygger på befolkningen i kommunen pr. 1. juli året før budsjettåret. Tilflytting og barnefødsler som skjer i perioden etter 1. juli får ikke utslag på rammetilskuddet før neste budsjettår. Befolkningsveksten siste halvår vil ha noe effekt på de totale overføringene fra staten på grunn av inntektsutjevningen, men denne effekten er begrenset. Er befolkningsveksten i kommunen større enn landsgjennomsnittet vil det gi en liten økning i inntektsutjevningen, mens en lavere vekst vil ha motsatt effekt. Motsatt treffer eksempelvis kostnadene til nye barnehageplasser oss med én gang behovet oppstår. Befolkningsveksten, som skissert under, er lagt til grunn for inntekter og utgifter i økonomiplanperioden. 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Som figur nr. 1 viser, er Lillesand kommune inne i en kraftig vekstperiode. Fra 1. juli 2011 til 1. juli 2015 har befolkningen vokst med 7,1 %, eller 696 personer. Fig nr. 1: Befolkningsutvikling (kilde: SSB) I perioden 1. juli 2011 til 1. juli 2015 har Lillesand kommune i gjennomsnitt hatt en årlig vekst på 1,78 %. Den geografiske fordelingen av befolkningsveksten er interessant i forhold til kommunens tjenesteyting. Den største veksten har kommet i og rundt Lillesand sentrum, med markant høyest økning øst for byen. Årsaken til veksten på østsiden av byen er utbygging på Reise/ Fosselia, Heldalsområdet og Engelshei. Det forventes at denne trenden vil fortsette, samt at også Lillesand sentrum og Lillesand vest vil oppleve større økning fremover som følge av realisering av vedtatte reguleringsplaner. 5.2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER I PLANPERIODEN Befolkningens aldersmessige sammensetning (demografi) er avgjørende for kommunens videre utvikling og planlegging. I tabell nr. 11 vises den forventede befolkningsutviklingen og Side 19

20 alderssammensetningen i planperioden. Basen for dataene er SSBs framskrivningsmodeller for befolkning med høy nasjonal vekst. Utfordringen ved befolkningsframskrivingen i planperioden er at siste fastpunkt for framskrivingen er For å kompensere for dette har administrasjonen skjøvet det siste fastpunktet fra fram til , for på den måten å få justert prognosen i henhold til den kraftige veksten vi har hatt fra siste fastpunkt fram til sommeren Tabell nr. 11 viser at aldersgruppen 2-5 år når en topp i 2015, med en svak tilbakegang i planperioden. Utflatingen av veksten i denne gruppen demper presset på barnehagesektoren, men også på andre tjenestetilbud rettet mot aldersgruppen, f.eks. helsestasjon. Prognosene viser også at årskullene som tidligere la et stort press på barnehagesektoren nå beveger seg over i skolealder. Veksten innen aldersgruppen 6 15 år er markant i planperioden. Som en følge av den kraftige veksten innen denne aldersgruppen er administrasjonen tvunget til å sette av investeringsmidler til et forprosjekt knyttet til kapasiteten i skolene. I førsterekke treffer veksten 1. til 7. trinn, men i slutten av planperioden vil kapasiteten på ungdomstrinnet også være sprengt og kommunen må planlegge for en utvidelse av kapasitet på 8. til 10. trinn. Vi ser at aldersgruppen år er den gruppen som vokser kraftigst i økonomiplanperioden. Økningen er på hele 18,4 %, eller 205 personer. De nærmeste årene er det store årskull som kommer inn i denne gruppen, mens det er små årskull som går ut. Denne veksten er en påminnelse om at eldrebølgen nærmer seg, og at kommunen må intensivere planleggingen av helse- og servicetilbud til de eldre i løpet av planperioden. Tabell nr. 11: Befolkningsframskriving pr 1.1. fordelt på alder (kilde: SSB - manipulert) Innbyggere totalt %vis vekst i perioden ,84 % ,66% ,46 % ,24 % ,09 % ,37 % ,98 % 90 og over ,10 % Totalt Årlig vekst 2,38 % 1,67 % 1,84 % 1,79 % Framskrivingen over er brukt i administrasjonens beregninger av frie inntekter i økonomiplanperioden. Vist grafisk vil veksten i de ulike aldersgruppene i planperioden bli seende ut som i figur nr. 2. Side 20

21 Figur nr. 2: Fremskrevet, prosentvis vekst i forhold til 2015-tall for ulike aldersgrupper, ET BLIKK UTOVER PLANPERIODEN Med den sterke befolkningsveksten Lillesand nå opplever, og medfølgende press på tjenestetilbudet, er det ønskelig å oppnå et bedre prognosegrunnlag for vekst lokalt. I den forbindelse står boligbyggeprogram og nær kontakt med utbyggingsaktørene sentralt. Realisering av nye boligområder og tilflytting til disse er en viktigere årsak til befolkningsvekst enn vekstkraften i eksisterende befolkning og/eller flytting til og fra eksisterende bebyggelse. Derfor må vi vite i hvilke områder og i hvilket omfang en kan forvente boligbygging fra år til år. Hensikten er å få et bedre grunnlag til å vurdere behovet, og styre tidspunktet, for videreutvikling av sosial infrastruktur (barnehager, skoler, tilbud til eldre) i et lengre tidsperspektiv. Kommunen legger SSBs befolkningsframskrivinger til grunn i økonomiplanen. Disse framskrivingene er pålitelige over tid, men kan være ganske upresise for kortere tidsperioder. Disse framskrivningene er derfor manipulert ved å flytte siste kjente fastpunkt frem på lik linje med framskrivningene over. Dette fordi de ikke fanger opp lokale og regionale forhold som kan få stor betydning for befolkningsutviklingen. Ny E18 er ett eksempel på et forhold som ikke fanges opp. Figur nr. 3 viser SSBs prognose på ulike aldersgrupper i perioden frem til Innenfor denne tidshorisonten er det tre aldersgrupper som utmerker seg med kraftig vekst; 0-1 år, 6-15 år, 67 år og eldre. Tilrettelegging av tjenestetilbudet for disse gruppene må planlegges. Side 21

22 Fig. nr. 3: Fremskrevet, prosentvis vekst i forhold til 2014-tall for ulike aldersgrupper, KONSEKVENSER FOR TJENESTETILBUDET Økningen i behovet for barnehageplasser ser ut til å nå sin topp i 2015, for så å holde seg relativt stabil frem til Dette må møtes med en strategi som sikrer forutsigbar utbygging i forbindelse med at nye boligområder tas i bruk. Med hensyn til skolestrukturen opplever vi nå særlig press på Tingsaker skole; et press som vil vedvare. De store kullene i barnehagene treffer skolene i løpet av noen få år. Dette er det tatt hensyn til i skolestrukturplanen, som ble vedtatt av bystyret Eldrebølgen treffer oss i ca Strategien denne skal møtes med håndteres i omsorgsplanen. Konsekvenser og tiltak i denne implementeres i kommunens økonomiplanlegging. Side 22

23 6 DRIFT AV TJENESTENE RAMMEOMRÅDENE 6.1 RAMMEOMRÅDE 0 OG 1 FORDELINGSUTGIFTER Fordelingsutgifter består av budsjettposter som pensjonsføringer inkludert premieavvik og amortisering, administrasjonsandelen for personalforsikring, OU-midler og kontingenter (Knutepunkt Sørlandet og KS). Her føres også motpost avskrivninger, hvor tilsvarende utgift føres på øvrige rammeområder. Motpost for kalkulatorisk rente VA føres også her, mens tilsvarende utgift føres under VA. Tabell nr. 12: Rammeområde fordelingsutgifter 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 Regnskap Pensj.innsk.til fordeling Forsikring til fordeling Premieavvik Skatt, ramme, flyktn.tilsk Motpost avskrivninger Renter, utbytte, avdrag Intern finans, årets res Totalt Utgifter Inntekter Totalt Pensjonspremien fra KLP og SPK belastes enhetene ved hver lønnsutbetaling. Fremtidig premie er vanskelig å estimere, og KLP gir prognoser kun ett år frem i tid. Rådmannen har på bakgrunn av dette valgt å fremskrive prognosene for 2016 også for årene Det er under dette rammeområdet avsatt kr 1 mill. til dekning av erstatninger under oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, vedtatt av bystyret i sak 089/ RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE Rammeområdet omfatter folkevalgte organer som bystyret, formannskapet, oppvekstutvalget, helse-, kultur- og velferdsutvalget, planutvalget, kontrollutvalget og andre, samt revisjon og valg. Formannskapet har kr i frie midler til disposisjon, hvor bruk vedtas etter søknad. Alle typer godtgjørelser til politikere belastes ansvar Bystyre. Tabell nr. 13: Rammeområde folkevalgte 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 Regnskap Bystyre Utvalg Revisjon og valg Totalt Utgifter Inntekter Totalt Lønn til ordfører, varaordfører, utvalgs- og gruppeledere har blitt justert årlig på bakgrunn av endring i stortingsrepresentantenes lønn. Øvrig møtegodtgjørelse utbetales i henhold til reglement vedtatt av bystyret. Det er ikke lagt inn ekstra midler til økning av godtgjørelse for leder av planutvalget, og dette må følgelig håndteres innenfor den tildelte rammen. Side 23