Hemmeligheten bak de runde kakene

Transkript

1 Hemmeligheten bak de runde kakene 98 tara SMAK

2 Søtt punktum 1. Klassikeren: Fromasjkake. 2. En tradisjonell fyrstekake kan fylles med mandelfyll, stikkelsbær- eller eplesyltetøy. 3. Kaken med indre glød: Lady Golden Glow Da Hege Norman-Stormbringer flyttet til den vesle bygda Gjerdsvika på Sunnmøre ble hun innviet i det såkalte rundkakeregimet. Jeg kjente prestasjonsangsten som et kvelende tak rundt halsen, forteller hun. Av Bjørnhild Fjeld Foto: Anna-Ma Olsson fare for å gå i glemmeboken. Er det selskap, skal det være et stort og flott kakebord, gjerne mange flere kaker enn det er mulig å spise opp. En halv kake per person er vanlig, sier Hege Norman-Stormbringer, som har skrevet boken Det norske kakebordet. Filosofien er nemlig at gjestene skal ha noe å velge i, og det skal være raust og rikelig på bordet. Det er for eksempel helt vanlig, og helt greit, å ta tre fire kakestykker på samme asjett. Når det bes om at du tar med en kake til et selskap, blir det ofte spesifisert at det skal være en rund kake. Den uskrevne regelen er også at kaken helst bør lages i en form på 28 cm. Det var veldig uvant for meg i begynnelsen, jeg har alltid vært glad i å bake, men var mer fortrolig med kringler og skuffkaker. Hege flyttet til Sunnmøre for 17 år siden, På Sunnmøre er nemlig ikke en kake først og fremst noe å servere til kaffen, men en demonstrasjon av et håndverk som står i Navn: Hege Norman-Stormbringer. Alder: 42. Bor: Lillehammer. Familie: Gift, fem barn. Yrke: Frilansjournalist. Aktuell med: Kakeboken Det norske kakebordet (Schibsted Forlag 2015). Oppskriften på mange flere kjære, gjemte og glemte kaker finner du i boken Det norske kakebordet. Schibsted Forlag, kr 349. tara SMAK 99

3 Fromasjkake for folk flest 100 tara SMAK

4 1. 1. Gammelt porselen tas gjerne frem når kakebordene dekkes ved fjord og fjell. 2. Dette er en kakebok med lave skuldre, sier forfatter Hege Norman-Stormbringer som har smakt og skrevet seg gjennom den sterke norske rundkaketradisjonen. 2. da hun og mannen ville leve ut drømmen om å bo på et småbruk ved havet. De ble boende i 14 år, sammen med sine etter hvert fem barn. Frilansjournalisten drev også i en periode kafé i lokalene til den nedlagte bibliotekfilialen i bygda, med det klingende navnet Kafé Kuling, sammen med Bente Krumsvik, som er en av damene som har bidratt med oppskrifter til boken. Vi var frankofile og serverte crossainter og cannelés. Men vi oppdaget at det var da vi begynte å selge de tradisjonelle, norske kakene, at det virkelig ble salg. Rett før Hege flyttet tilbake til Lillehammer ble hun kjent med fotografen Anna-Ma Olsson, som i alle disse årene hadde bodd rett på den andre siden av fjorden. Anna-Ma har etter eget utsagn aldri møtt en kake hun ikke liker. Vi bestemte oss for å samle noen av de gode, gamle kakeoppskriftene i en bok, sier hun. Til sammen har det blitt 42 oppskrifter på kaker som både smaker godt og er relativt enkle å bake. Dette er gjennomprøvde oppskrifter, bakt av ingredienser som du har i kjøkkenskapet eller i hvert fall får kjøpt på samvirkelaget. Kvæfjordkake, Tropisk aroma, Toscakake, Hertuginnekake og Fyrstekake kjente og kjære navn på kaker de fleste har smakt en eller annen gang i livet, men som kanskje ikke bakes så ofte som før. Hege og Anna-Ma har fått oppskrifter fra kvinner på Sunnmøre, og de har også reist rundt til andre steder i landet på jakt etter gode kaker. Noen av kakene er nok opprinnelig utenlandske, men oppskriftene er blitt tilpasset og justert til norske forhold. Og mange er erkenorske, for eksempel bløtkake, forteller Hege. De typiske norske kakene har ikke fargerik glasur og masse tilsetningsstoffer, men er basert på naturlige ingredienser og godt håndlag. Det er viktig at de ser flotte ut, men enda viktigere at de smaker godt. Det er gjerne de eldre kvinnene i bygda som er de flinkeste kakebakerne. De har sine spesialiteter, og når noen skal ha selskap, tilbyr de seg å bake en kake. Det er deres stolthet. Etter hvert som jeg satte meg inn i det, gikk det også opp for meg at det å bake kaker er et håndverk som ikke alle kan. De baker kakene med en slik presisjon og dyktighet at de blir små kunstverk, forteller Hege. Mens cupkakes og andre mer moderne SMØRETIPSET Etter at du har smurt en form med smør, kan du strø litt hvetemel over, slik at det klistrer seg til smøret. Da slipper kaken lettere formen etterpå. tara SMAK 101

5 Bestemors fyrstekake for fyrster og familien 102 tara SMAK

6 Det ligger prestisje i å bake den kaken som først blir spist opp kaker gjerne skal se bedre ut enn de smaker, er det viktigste med de tradisjonelle norske kakene at de skal smake godt. Blir de litt mislykket er det ikke verdens undergang. Det er jo bare en kake! Det ligger prestisje i å bake den kaken som først blir spist opp. Det betyr at du er spesielt flink til å bake, forklarer Hege. Det vil også bli oppfattet som uhøflig å ikke spise kake hvis du blir budt, for slanking og kaloritelling gir ikke status hos de erfarne kakebakerne. De ser ikke problemet, hvis kjolelivet blir for stramt, er det jo bare å spise litt mindre noen dager! I dagens samfunn har vi det mer travelt. Vi har jobb, familie og fritidsaktiviteter som skal følges opp. Det er ikke alle som har tid til å bake flotte kaker. Dessuten lever vi mer stillesittende, slik at vi ikke kan spise kake så ofte uten at det får konsekvenser for livvidden, mener Hege. Selv takker hun aldri nei til et kakestykke, det er blant de nytelser hun ikke kan unnvære. Også barna har arvet sansen for det søte. Det har hendt at jeg har servert ungene mine kake til frokost, fordi vi ikke hadde brød, sier Hege. Hennes personlige kakefavoritt er svisketerte, etter en oppskrift fra Aase Muren. Første gang jeg smakte den, satt jeg ved bordet under kjøkkenvinduet til Aase. Vinden virvlet opp sjøen og pisket den mot rutene. Da satte Aase en vakker kake på bordet. Kremtoppene lå tett i tett som fjellene i Sunnmørsalpene. Jeg var fortapt etter første munnfull. Hege mener svisketerten er en av de gamle, gode slagerne som banker moderne kaker ned i støvlene. Har du en gråværsdag og kjenner deg langt fra dine kjære ta et stykke svisketerte og hele verden lyser opp. Hvor gamle kakeoppskriftene er, og hvem som har laget dem, er i de fleste tilfeller umulig å si. Det er oppskrifter som bare finnes nedskrevet på et ark eller i en arvet kokebok, og noen av dem går under forskjellige navn på ulike steder i landet. Det var heller ikke noe problem å finne nok kakeoppskrifter til å fylle en bok det kunne gjerne vært flere, men en gang må man faktisk si stopp selv om det er snakk om kake. Fotografen ville veldig gjerne ha med en brownie-oppskrift, men der måtte jeg være streng. Den er ikke norsk nok, og for ny. Alle kakene i boken er blitt bakt i Norge i minst 20 år, den nyeste er vel ostekaken fra Tromsø, forteller Hege. Forfatteren sier at tradisjonen med de store kakebordene lever i beste velgående på Sunnmøre. Skal du ha konfirmasjon eller bryllup, trenger du ikke å spørre engang, folk tilbyr seg å bake en kake. Dette har jeg aldri opplevd på Østlandet, forteller Hege. Kan du ta med en kjøpekake og sette på et sunnmørsk kakebord? Du kan det, men da må du være ganske psykisk sterk tara SMAK 103

7 Lady Golden Glow en indre glød 104 tara SMAK

8 Fromasjkake (for folk flest) Oppskrift fra Janfrid Gunnarstein Ristesund Sukkerbunn: 4 egg 2 dl sukker 1 dl potetmel 1 dl hvetemel 2 ts bakepulver Fyll: 1 pk ferdigkjøpt vaniljekrem 2 dl kremfløte Gelé: 2 pk jordbærgelé 500 g jordbær 3 dl kremfløte Slik gjør du: 1. Forvarm ovnen til 160 C. Pisk egg og sukker til eggedosis, og tilsett det tørre. Hell røren i en form med 24 centimeter i diameter, og stek sukkerbrødet i ca. 1 time. Avkjøl. 2. Lag fyllet ved å piske fløten til krem og blande inn vaniljekremen. 3. Del kakebunnen i to, og dynk begge delene med melk. Bre kremen over bunnen, og legg den andre oppå. 4. Nå skal du lage geleen. Kok geleen med litt mindre vann enn det som står på pakken. Hell den over i en skål, og legg jordbærene i. Sett til kjøling. 5. Pisk fløten til krem. Når geleen har stivnet litt, blander du den med kremen, litt av gangen. Kjør det godt i mikseren. 6. Legg en springform med 26 cm i diameter rundt kaken. Slå geleen over kaken og ned på sidene, og sett til avkjøling. 7. Når geleen har stivnet helt, skjærer du langs kanten av springformen og løfter den av. Pynt med for eksempel friske jordbær eller roseblader. Bestemors fyrstekake (for fyrster og familien) Oppskrift fra Sigrid Marie Engen Finnes det søndagsmiddager lenger? Der hele storfamilien samles over god mat, dessert og kaffe og kake etterpå? Eller drar vi heller på kunstutstillinger, fotballturneringer og toppturer? Jeg sier ikke at det ene er bedre enn det andre. Jeg sier bare at det var skikkelig koselig når bestemor pleide å samle oss alle til middag hver søndag. Med dessert og fyrstekake som følge til kaffen. Heldigvis har tanta mi tatt vare på oppskriften. Bunn: 100 g smør 100 g sukker 3 egg, hvorav 1 til pensling 200 g hvetemel 1 ts vaniljesukker 2 ts bakepulver Mandelfyll: 200 g mandler 20 g sukker 2 egg 1 stor ss smeltet eller mykt smør 2 ss fløte Slik gjør du: 1. Forvarm ovnen til 170 C. Rør smør og sukker hvitt. Tilsett ett og ett egg. Rør inn det tørre, og klem deigen sammen. Legg den kaldt i minst en halvtime. 2. Smør en rund kakeform, og klem ca. ⅔ av deigen utover formen og en centimeter opp langs kantene. 3. Lag fyllet. Mal mandlene, og bland inn sukkeret. Tilsett egg, fløte og smør, og rør sammen. Legg mandelmassen på kakebunnen. 4. Kjevle resten av deigen ganske tynn, og skjær ut jevne strimler med en smørkniv eller en bakkels bore (som en pizzaskjærer med ruglete kanter). Legg strimlene i et gitter som lokk. 5. Pensle med egg, og stek i 45 minutter. Strø gjerne over melis til slutt. PS! Om du heller vil bruke syltetøy, erstatter du mandelfyllet med 3 dl stikkelsbær- eller eplesyltetøy. Lady Golden Glow (en indre glød) Oppskrift fra Magny Schakenda Da hun introduserte Lady Golden Glow, kunne jeg fort ha tenkt at det var henne selv hun snakket om, og ikke kaken. For Magny Schakenda ser ut til å ha sin egen glød, en gnist som får henne til å stråle. Hun er en av de flotteste damene jeg vet om og en rå kakebaker. Oppskriften på kaken fikk hun av en av de eldre damene i Husmorlaget i Gjerdsvika på 60-tallet. Bunn: 150 g smør 350 g sukker 300 g hvetemel 50 g kokesjokolade 2 dl melk 4 toppede ts bakepulver 1 egg 1 eggeplomme saften og revet skall av 1 sitron Fyll og glasur: 40 g smør 400 g melis 2 ss appelsinsaft 100 g kokesjokolade litt revet sjokolade revet skall av ½ appelsin finhakket fruktkjøtt fra 1 appelsin 1 egghvite Slik gjør du: 1. Forvarm ovnen til 200 C. Rør smør og sukker hvitt, og tilsett sitronsaft, revet skall og eggeplommen. Ha mel, melk og bakepulver vekselvis i. Stivpisk eggehvitene, og ha dem forsiktig i røren. 2. Smelt sjokoladen over et vannbad. Hell halvparten av røren i en stor, smurt springform, og bland resten av røren med den smeltede sjokoladen. Legg deretter sjokoladerøren over i formen, og bland sammen med gaffel så den blir fint marmorert. 3. Stek bunnen i 30 minutter mens du lager fyllet. 4. Rør smør, melis og appelsinsaft hvitt. Ha appelsinskallet og appelsinkjøttet i melisblandingen, og bland godt. Stivpisk eggehviten, og vend den forsiktig inn i blandingen. 5. Fordel glasuren i to boller, og sett den ene til side. Del kaken i to. 6. Smelt sjokoladen, og bland den med den ene halvparten av glasuren. Fordel mesteparten av denne over den ene bunnen, legg den andre bunnen oppå, og smør glasur langs kantene. Ta frem den andre bollen med glasur, og legg resten av glasuren oppå kaken. Dryss appelsinkjøtt, revet skall og litt revet sjokolade over. tara SMAK 105