Morgendagens næringsliv Næringsdrift og lokal konkurranseevne i Akershus. Alna 29. november 2018 Frants Gundersen, Ove Langeland og Anja Nielsen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Morgendagens næringsliv Næringsdrift og lokal konkurranseevne i Akershus. Alna 29. november 2018 Frants Gundersen, Ove Langeland og Anja Nielsen"

Bjarne Lorentzen
5 år siden
Visninger:

1 Morgendagens næringsliv Næringsdrift og lokal konkurranseevne i Akershus Alna 29. november 2018 Frants Gundersen, Ove Langeland og Anja Nielsen

2 Hva kjennetegner «morgendagens næringsliv»? Side 2

3 Tematikken Hvordan konkurranseevnen til næringslivet påvirket av hva slags lokalt område virksomheten ligger i? Fokus på egenskapene ved det (helt) lokale næringsmiljøet: Foretrekker virksomheter å flytte/etablere seg i - urbane miljøer - områder med funksjonsblanding eller - tradisjonelle næringsområder? Får vi mindre virksomheter? Et mer differensiert næringsliv? Skjer det en spesialisering? Hvor viktig er tilgang på ulike ressurser? Side 3

4 Kreative klasse Agglomerasjonsteori Economics of scale Industrielle distrikter Kunnskapsøkonomi Relatert variasjon Tilgjengelighet Innovasjonssystemer Grønt skifte Economics of scope Local «buzz» Fleksibel spesialisering Lærende økonomi Side 4

5 I figuren er kursiv brukt på konkrete næringsområder mens teoribegrepene er uten kursiv. Side 5

6 Tredelt belysning av tematikken Bakgrunnsstatistikk - Om Akershus - Utviklingen siste 15 år Regresjonsanalyse - De lokale næringsområdene er enhet - Egenskapene ved områdene påvirker konkurranseevnen Spørreundersøkelse - Privat sektor - Holdninger

7 Datakilder - Virksomhets- og foretaksregisteret - Regnskap for alle foretak i Norge - Befolkningsstatistikk - Avstandsdatabase (mellom alle grunnkretser i Norge langs vei), basert på Elveg, GAB og GISanalyse - Utdanningsstatistikk - Kartanalyser (areal- og avstandsberegninger) - Kollektivtilbud (tog og t-bane)

8 Bakgrunnsstatistikk 100 % Andre næringer 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Pers. tjenesteyting, kultur og fritid Helse- og sosialtjenester Finanssektor og eiendomsforvaltning Annen forr. tjenesteyting IKT Engros- og angenturhandel Detaljhandel Medier Servering og reiseliv Transport og lagring Bygg og anlegg Annen industri Olje og bergverk Primærnæringer

9 Andre næringer Pers. tjenesteyting, kultur og fritid Helse- og sosialtjenester Finanssektor og eiendomsforvaltning Annen forr. tjenesteyting IKT Engros- og angenturhandel Detaljhandel Medier Servering og reiseliv Transport og lagring Bygg og anlegg Annen industri Olje og bergverk Primærnæringer Side 9

10 Ufaglært/uoppgitt Videregående skole Kort universitetsutdanning Lang universitetsutdanning Side 10

11 Statistisk analyse Fire typer konkurranseevne skal forsøksvis forklares 1. Attraktivitet 2. Driftskvalitet 3. Lønnsomhet 4. Verdiskaping Forklaringsfaktorer - Spesialiseringsgrad - Urbaniseringsgrad - Arbeidsmarkedsstørrelse - Finansieringskilder - Funksjonsblanding - Virksomhetsstørrelse - Organisering, lokal forankring - Nærmiljøkvaliteter - Nærhet til knutepunkt/vei/tog/flyplass - Nærhet til forretningsmessige tjenester - Nærhet til spesialiserte tjenester - Utdanningsnivå - Robusthet ++

14 Funksjonsblanding Urbanitet Arbeidstakerfokus Infrastruktur Lokal forankring Spesialisering Agglomerasjon Kompetanse Finansieringskilder Sentralitet Statistisk analyse - resultater Attraktivitet Lønnsomhet Verdiskaping Driftsmuligheter - sysselsetting - virksomheter (-) + -

15 Spørreundersøkelse Viktig utgangspunkt: - kort skjema - bare spør om noe som ikke finnes i registeret - konsentrert om det lokale næringsmiljøet 7700 utsendte e-poster - Ca 1500 kom aldri fram - 50 avvist -> nettoutvalg på litt over har svart på hele skjemaet, 38 på deler av skjemaet -> en svarprosent rundt 12 Side 15

16 Påstander om lokalisering av virksomheten For dyrt å flytte Morselskap bestemte lokasjon Feil Nøytral Riktig Eier bestemte lokasjon Kontinuerlig vurdering Bevisst lokaliseringsstrategi 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 Side 16

17 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Ulike ressursers viktighet ved lokalisering Hva virksomhetene savner Havn Rekreasjon natur Flyplass Virksomheter bransje Togtilgang Boligområder Urbane kvaliteter Større næringsmiljø Bedre kollektiv Bedre veier Side 17

18 Områder virksomheten helst skulle hatt mer av i sitt nærområde 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bedre veier Ski Oppegård Resten av Follo Bedre tilgang til tog Bedre tilgang til havn Flere boligområder Generelt større næringsmiljø Bærum Asker Skedsmo Resten av Nedre Romerike Bedre tilgang til flyplass Bedre kollektivtilbud Ullensaker Resten av Øvre Romerike Oslo Flere bymessige tilbud (kafeer, butikker, puber, kino m.m.) Bedre natur og rekreasjonsmuligheter Flere virksomheter i samme bransje

19 Ressurser virksomheten helst skulle hatt mer av i sitt nærområde 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Flere virksomheter i samme bransje Bedre natur og rekreasjonsmuligheter Flere bymessige tilbud (kafeer, butikker, puber, kino m.m.) Bedre kollektivtilbud Bedre tilgang til flyplass Generelt større næringsmiljø Flere boligområder Bedre tilgang til havn Bedre tilgang til tog Bedre veier

20 Industri, inkl. olje og bergverk Engros- og agenturhandel Detaljhandel Bygg og anlegg Transporttjenester Medier, IKT og reklame Finans- og forsikringstjenester og eiendomsforvaltning Annen forretningsmessig tjenesteyting Servering, reiseliv, kultur og annen personlig service Helse-, omsorgs- og sosialtjenester Andre næringer Viktighet av ulike lokaliseringsfaktorer etter næring Tilgang til hovedveisystem Kvalitet bygg og tomt Pris bygg og tomt Nærhet til kunder/marked Tilgang kollektivtransport Nærhet til boligområder for ansatte Tilgang til togstasjon Tilgang flyplass Bymessige tilbud (kafe, kultur o.l.) Natur og rekreasjon Nærhet til samarbeidspartnere i samme bransje Signalbygg Nærhet leverandører Tilgang godsterminal + Tilgang havn + Side 20

21 Side 21

22 Oppsummering og implikasjoner Tradisjonelle næringsmiljøer og lokaliseringsfaktorer står sterkt. Fylket har en næringsstruktur som tilsier at 2/3 av de sysselsatte ikke har utdannelse på høgskolenivå, virksomhetene er større enn landsgjennomsnittet (men mindre enn i Oslo) og vi finner få områder med sterk næringsspesialisering. Den sterkeste spesialisering på fylkesnivå er engroshandel. Tendenser til nye typer næringsmiljø og preferanser. De siste fem årene har næringsstrukturen endret seg mot noe mer kompetansekrevende næringer og størrelsen på gjennomsnittsvirksomheten har gått ned. Spesialisering og agglomerasjon bidrar positivt til noen former for lokal konkurranseevne og virksomhetene etterspør kollektivtilbud og spesialiserte og større næringsmiljø. Arbeidstakerfokus øker. Attraktive steder tiltrekker seg attraktive arbeidstakere. Urbane kvaliteter, tjenestetilbud i lokalmiljøet og funksjonsblanding samvarierer med ulike former for lokal konkurranseevne, og virksomhetene oppgir selv at de ønsker seg mer urbane kvaliteter, nærhet til boområder og bedre kollektivtilbud - gjelder i alle typer næringer, ikke bare de urbane/kreative/høykompetansekrevende. Urbant er attraktivt. Virksomhetene foretrekker å ligge sentralt, med tilgang til marked, leverandører og arbeidstakere som klassiske lokaliseringsfaktorer. Vei er viktig. Og viktigste lokaliseringsfaktor må ses i sammenheng med næringsstruktur. Kompetansemiljøer har en usikker rolle. Næringsområder med høykompetansemiljøer gir i liten grad økt lokal konkurranseevne. Kompetanse knyttet til innovasjon, gründervirksomhet og nyskaping er ikke ensbetydende med umiddelbar lønnsomhet og verdiskaping.

23 Takk for oppmerksomheten! Rapporten vil bli publisert på i løpet av nærmeste uke

Like dokumenter

Sammendrag Næringsdrift og lokal konkurranseevne i Akershus

Sammendrag Næringsdrift og lokal konkurranseevne i Akershus TØI rapport 1673/2018 Forfattere: Frants Gundersen, Ove Langeland, Anja F. Nielsen Oslo 2018 72 sider Næringslivet i Akershus vokser, og sysselsettingen