Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon
|
|
- Carina Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene,
2 Kikhoste i Norge (SSB) Antall meldte tilfeller 1949: tilfeller og 80 døde Antall døde Meldte tilfeller Antall døde 2
3 Kikhostevaksinasjon i Norge DTP innført i 1952 hovedmålgruppe: barn under 2 år firedosersprogram til 1984 helcellevaksine til og med 1997 acellulær kikhostevaksine fra 1998 kombinert difteri, tetanus, kikhoste, polio og Hibvaksine 3 doser ved alder 3, 5 og 12 måneder 3
4 Høy forekomst av bivirkninger var grunnen til at acellulær kikhostevaksine erstattet helcelle Uønskede hendelser til helcelle kikhostevaksine, Ubehagelige men ikke alvorlige Feber, irritabilitet Lokalrekasjoner med smerte og skriking Bekymringsfulle Utrøstelig skriking Hypoton-hyporesponsive episoder Feberkramper 4
5 Acellulære kikhostevaksiner (ap) er ikke like Komponent Består av Finnes i Pertussis toksoid Filamentøst hemagglutinin Pertactin Agglutininer avgiftet pertussistoksin tilheftingsproteinet yttermembranprotein fimbrier alle vaksinene alle unntatt en 5
6 Revurdering av kikhostevaksiner da ap ble prøvd ut første halvdel 1990-tallet wp var prinsipielt samme vaksine uansett hvor den var produsert, men i praksis er det også ulikheter mellom wp (styrke, renhet etc) ap ble brukt i en rekke utprøvinger i første halvdel av 1990-årene, og viste seg mer ulike etter hvert som studiene skred fram. I første omgang ny vaksine til spedbarn, men den kan brukes til alle aldersgrupper, og ble etter hvert prøvd ut og godkjent til voksne. 6
7 Bivirkninger til acellulær kikhostevaksine (ap) Betydelig mindre bivirkninger til ap enn til wp i utprøvingene av DTaP til spedbarn lokalreaksjoner ca 10 % feber 5-10 % 3. eller 4. dose i 2-årsalder etter grunnvaksinering med wp eller ap flere lokalreaksjoner i gruppen med ap grunnvaksinasjon lokalreaksjoner > 10 cm bare i gruppen med ap grunnvaksinasjon Én boosterdose til voksne med ulike vaksiner og dosestørrelser: mer eller mindre smerter på stikkstedet hos 50-90%, signifikant mer enn for dt ikke doseavhengig, men avhengig av antall kikhostekomponenter i vaksinen 7 Decker MD et al. Pediatrics 1995;96: Keitel WA et al. J Infect Dis 1999;180(2):
8 En overraskende bivirkning til boosterdoser av acellulær kikhostevaksine Hevelse av hele ekstremiteten fra hofte til tær eller hofte til kne fra skulder til fingre eller skulder til albue Med eller uten smerter Med eller uten rødhet Vanligvis ikke sterke smerter Varighet få dager Nesten aldri ledsaget av feber over 38ºC Ikke sammenheng med antistoffnivå Rapportert hos ca 2% av de vaksinerte En viss risiko for gjentagelse ved neste boosterdose 8 Rennels MB et al. Pediatrics 2000 Jan;105(1):e12. Rennels MB et al. Pediatr Infect Dis J 2008;27(5):464-5.
9 Bivirkninger til DTaP-IPV? Hele 1998-årskullet vaksinert i vårsemesteret 2006 mange vaksinedoser (63 000) - mange bivirkningsmeldinger Etter grunnvaksinering med ap forventes noe økt antall store lokalreaksjoner på femte dose, og i mindre grad på fjerde noen av lokalreaksjonene er vonde lokalreaksjoner er ikke farlige Vaksineproduktet ble levert med altfor korte påstøpte nåler men nå leveres de uten påstøpt kanyle 9
10 10 Intramuskulær injeksjon i deltoidregionen
11 Er ikke kikhostevaksinen god nok? Økende erkjennelse siste 20 år av at kikhoste forekommer hos ungdom og voksne uspf. lufveissymptomer, mild kikhoste eller klassisk kikhoste langvarig hoste (f. eks uker) hyppig feildiagnostisert Ungdom og voksne er effektive smittekilder for uvaksinerte spedbarn 11
12 Mulige årsaker til økt forekomst av kikhoste 1. Genetiske endringer av B. pertussis 2. Mindre virksomme kikhostevaksiner 3. Vaksineindusert beskyttelse avtar over tid 4. Lavere vaksinasjonsdekning i målgruppene 5. Økt oppmerksomhet om kikhoste 6. Nye og enklere laboratorietester Store forskjeller mellom naboland Bruk av lite spesifikke tester Feiltolking av prøveresultater 7. Reell økning av sykdomsforekomsten Ser vi bare toppen av isfjellet? 8. Er barnevaksinasjonsprogrammet ikke tilstrekkelig? 12
13 1. Genetiske endringer av B. pertussis? Økende forekomst av kikhoste I land med høy vaksinasjonsdekning Nederland, Frankrike, Australia, Finland, Norge Nye serotyper av B. pertussis er påvist i mange land Men de bidrar bare til en liten andel av tilfellene i hvert land 13 Halperin, NEJM 2007 Jan 11;356(2): De Melker, Emerg.Infect.Dis 2000
14 2. Er kikhostevaksinene mindre virksomme? Ulike kikhostevaksiner induserer ulik beskyttelse Hvor godt beskytter acellular kikhostevaksine? lavgradig og kortvarig beskyttelse etter første dose i spedbarnsalder etter 3 doser i første leveår ca 85% beskyttelse mot typisk kikhoste trolig minst like bra etter boosterdose uansett alder dårligere beskyttelse mot lettere former Økningen i sykdomsforekomst begynte før acellulær kikhostevaksine ble tatt i bruk 14
15 Alder Aldersfordeling og vaksineeffekt Meldte tilfeller Fullvaksinert Vaksineeffekt < ½ år % ½ - 2 år % 2-5 år % 6-9 år % >10 år % 15
16 3. Varighet av vaksineindusert immunitet Beskyttelsen ser ut til å vare 5-10 år etter vaksinasjon etter kikhostesykdom Økningen av kikhostetilfeller skjer stort sett i aldersgruppene over 6-10 år. Antistoff etter vaksinasjon nærmest ikke påvisbare etter 4-5 år hos de fleste. Barn over 6-10 år og voksne utgjør et vedvarende smittereservoar og er viktigste smittekilde for spedbarn. Atypisk sykdomsbilde hos delvis immune. Sykdomsovervåkningen (melding) er så ufullstendig at økt oppmerksomhet eller bedrede diagnostiske metoder kan resultere i tilsynelatende epidemier. 16 (Crowcroft, BMJ, 2002)
17 4. Lavere vaksinasjonsdekning i målgruppen? 17 2-åringer fullvaksinert mot kikhoste Fødselsår Dekning % (spredning mellom fylker) % (75-97) % (76-97) % (86-97) % (83-96) % (87-97) % (87-96) % (91-96) % (89-96)
18 5. Økt oppmerksomhet om kikhoste? 6. Nye og enklere laboratorietester? Mer tilgjengelige tester flere prøver tas Økende mistenksomhet Positive prøveresultater Økende antall laboratoriebekreftede tilfeller 18
19 19 7. Virkelig økt forekomst av kikhoste?
20 8. Er ikke vaksinasjonsprogrammet bra nok? Under kikhosteutbruddet i 1997/98 syntes vaksineimmuniteten avtagende fra 5-6 års alder (helcellevaksine). Dårlig immunitet mot difteri hos skolebarn før 4. dose ble innført i Antistoffer etter kikhostevaksinasjon nærmest ikke påvisbare etter 4-5 år. Kanskje boosterdose hvert 10 år passer for kikhostevaksine også? 20
21 Barnets alder Vaksinasjon mot 3 måneder DTP-IPV-Hib + PKV 5 måneder DTP-IPV-Hib + PKV måneder DTP-IPV-Hib + PKV 15 måneder MMR 6-8 år IPV (til og med årskullet født 1997) Ca. 7 år DTP-IPV (fra og med årskullet født 1998) år DT (til og med årskullet født 1997) år MMR Ungdomsskolen IPV, BCG + dt (fra og med årskullet født 1998) 0-25 år Hepatitt B (barn med foreldre fra utenfor lavendemisk område) 21
22 Kikhostevaksiner er bare tilgjengelig i kombinasjonsvaksiner med el. uten IPV Grunnvaksinering (DTaP) Difteritoksoid > 30 IE Tetanustoksoid > 40 IE PT 25 µg FHA 25 µg (PRN 8 µg) Boosterdoser etter barnealder (dtap) Difteritoksoid > 2 IE Tetanustoksoid > 20 IE PT 8 µg FHA 8 µg (PRN 2,5 µg) 22
23 Nye målgrupper for vaksinasjon Ungdom ved utgang av grunnskolen? Spedbarnsforeldre? Helsepersonell? Andre voksne? 23
24 En fortropp med ungdommer fikk ap i 2. klasse og i 10. klasse Av 128 elever som fikk DTaP-IPV i 2. klasse, ble 83 inkludert i ny studie og fikk dtap-ipv i 10. klasse Disse elevene var grunnvaksinert med 3 doser DTwP i spedbarnsalder 24
25 Foreldre til spedbarn Nærmeste smittekilde for uvaksinert spedbarn hvis uhellet skulle være ute Først etter 3. vaksinedose ved ettårsalder kan barnet antas å være beskyttet Mor burde fått boosterdose før hun ble gravid 25
26 Helsepersonell Beskytt deg selv Beskytt din familie Beskytt dine pasienter 26
27 Helsepersonell Kan være effektive smittespredere til uvaksinerte spedbarn og pasienter i alle aldre Én boosterdose dtap gir god og langvarig immunrespons Littmann M et al. Vaccine 2008;26(19): Det er vanskelig å få vaksinert helsepersonell Calderon M et al. Am J Infect Control 2008;36(6): Bør vaksinen være gratis? Bør vaksinasjon være betingelse for å beholde jobben? 27
28 Voksne i sin alminnelighet Effektiv og trygg kikhostevaksine er tilgjengelig i voksen-dose Enkelt å bruke kombinasjonsvaksine når difteri-kikhostevaksinasjon er aktuelt reisevaksinasjon yrkesvaksinasjon Tidspunkt for vaksinasjon styres vanligvis av behovet for difteri-stivkrampevaksine Når kikhostevaksine er sterkt indisert, kan ny dose dtap gis etter for eksempel 2 års intervall 28
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerUønskede hendelser etter vaksinasjon
Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerVaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker
Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker Sara Viksmoen Watle Vaksinedagene 2018 Premature barn er ekstra sårbare for infeksjoner Vaksinasjon beskytter mot kikhoste og alvorlig pneumokokksykdom.
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
DetaljerPraktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger
Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Kine Willbergh Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Torsdag 27.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 Blålilla ben etter vaksinasjon Blålilla ben etter
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon
Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting
DetaljerGravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13
Gravid kvinne fra Tyrkia 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 1 Hennes bakgrunn Ingen vaksinasjoner etter ankomst til Norge Ingen sårskade eller annen indikasjon for akutt tetanusvaksinasjon
DetaljerInnhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?
Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet
DetaljerKunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006
Kunsten å vaksinere Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Helsesøstrene her i landet har ansvaret for gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerHar vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet
Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen
DetaljerBør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?
Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere
DetaljerBør skolebarn få kikhostevaksine?
Bør skolebarn få kikhostevaksine? En tidligere studie som sammenliknet difteriantistoffer hos norske og russiske skolebarn, påviste lav immunitet mot difteri hos norske barn før boosterdosen i 11-årsalderen.
DetaljerPoliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Poliovaksinering Utvidet anbefaling 2014 Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961
DetaljerHva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerRotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?
Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om
DetaljerBCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter
BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at
DetaljerJuridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerNasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK
Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,
DetaljerInnføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
DetaljerRegionalt kompetansesenter for smittevern HSØ - Hva er det, og hva gjør vi? Overlege Ragnhild Raastad
Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ - Hva er det, og hva gjør vi? Overlege Ragnhild Raastad 1 Hvem er vi? Egil Lingaas Avdelingsoverlege André Ingebrigtsen Molekylærbiolog Hilde Fjeld Farmasøyt
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Bokmål Om vaksiner Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når man har
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
DetaljerVaksinasjon i barneog ungdomsalder
Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Hensikten med vaksinasjon er at kroppen danner beskyttelsesstoffer (antistoffer) mot smittsomme
Detaljerrapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet www.fhi.no Rapport for perioden 2001-2010
rapport 212:1 Barnevaksinasjonsprogrammet Rapport for perioden 21-21 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 444 Nydalen 43 Oslo Tel: +47-21 7 7 E-mail: folkehelseinstituttet@fhi.no www.fhi.no
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerVaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer
Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer John- Arne Rø9ngen DM Arena 10.09.2015 Vaksinasjonsprogram gjennom livet Hvorfor vaksinasjonsprogram? BeskyHe enkelindividet
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksiner Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.
DetaljerInnvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Mone Tsahai Kildal avdelingshelsesøster Vaksinedagene 2009, Folkehelseinstituttet
DetaljerVaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak
DetaljerAnbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge
Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Smitteverndagene 2015 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling
DetaljerPraktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger
Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Silje Bruland Lavoll Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Fredag 28.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 BCG ved utenlandsopphold BCG ved utenlandsopphold
DetaljerVaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet
Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Fagdag smittevern og hygiene, Honne konferansesenter 13. september 2018 Disposisjon
DetaljerVaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune
Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerFår vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerDato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og
DetaljerVaksinasjon i barneog ungdomsalder
Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.
DetaljerOppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre
Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine
DetaljerMMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer
MMR på reise Øystein Riise Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2017 MMR-vaksine Levende-svekket vaksine mot: Meslinger, kusma og røde hunder For kontraindikasjoner: Felleskatalogen, SPC,
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerAnbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge
Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.
DetaljerTilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege
Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2018 Margrethe Greve-Isdahl Overlege Humant papillomavirus (HPV) Mer enn 200 kjente typer Om lag 40 smitter ved seksuell kontakt
DetaljerNytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nytt om influensavaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nytt på influensavaksinefronten Erfaring med levende, nasal vaksine Influensavaksiner med adjuvans Helt nye influensavaksiner Levende,
DetaljerBCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500
DetaljerHepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Forekomst av kroniske hepatitt B i verden < 1 % = Verylow Source: Depts.washington.edu (2006) Hvorfor ønsker vi å tilby
DetaljerRotavirus. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine 28.08.
Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014 Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine Endelig avgjørelse hos HOD Tilpasning
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerMange tror at alle barnevaksinene beskytter livet ut
Mange tror at alle barnevaksinene beskytter livet ut Mange tror at alle barnevaksinene varer livet ut Vaksinene mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio som inngår barnevaksinasjonsprogrammet gir dessverre
DetaljerRotavirus. Rotavirusgastroenteritt. Smitte. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine
Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet Endelig avgjørelse hos HOD Tilpasning til programmet Kost-nytte analyse Folkehelseinstituttet
DetaljerVaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby
Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje
DetaljerMalariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Malariavaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Malaria - forekomst Ca. 40 % av verdens befolkning bor i malariaområder Forekomst i 2013: Ca. 200 millioner tilfeller Ca. 600 000 dødsfall,
DetaljerDifteri, tetanus, kikhoste (acellulær, komponent), poliomyelitt (inaktivert) og Haemophilus influenza type b konjugert vaksine (adsorbert)
1 LEGEMIDLETS NAVN PEDIACEL, injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte. Difteri, tetanus, kikhoste (acellulær, komponent), poliomyelitt (inaktivert) og Haemophilus influenza type b konjugert vaksine
Detaljer1. PREPARATETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Etter rekonstituering inneholder 1 dose (0,5 ml):
1. PREPARATETS NAVN Infanrix hexa. Pulver og suspensjon til injeksjonsvæske, suspensjon i en ferdigfylt sprøyte. Vaksine mot difteri (D), tetanus (T), kikhoste (acellulær, komponent) (Pa), hepatitt B (rdna)
Detaljer1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 dose (0,5 ml) inneholder: ikke mindre enn 20 internasjonale enheter (IE) (5 Lf)
PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Boostrix Polio injeksjonsvæske, suspensjon. Boostrix Polio injeksjonsvæske, suspensjon, i ferdigfylt sprøyte Vaksine mot difteri, tetanus, kikhoste (acellulær, komponent)
DetaljerVaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov
DetaljerMeldte mistenkte bivirkninger etter vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet 2001 2010
Meldte mistenkte bivirkninger etter vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet 00 00. Overvåkingssystemet Mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon overvåkes av Statens legemiddelverk i samarbeid med Folkehelseinstituttet
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se
DetaljerMyter og fakta om vaksiner i et immunologisk perspektiv. Lisbeth Meyer Næss Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2019
Myter og fakta om vaksiner i et immunologisk perspektiv Lisbeth Meyer Næss Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2019 Myter Vaksine av gresk mythos = fortelling KORT OM IMMUNFORSVARET
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50
DetaljerBokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak
Detaljer1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 dose (0,5 ml) inneholder:
PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Ferdigfylt sprøyte: Boostrix injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte Vaksine mot difteri, tetanus og kikhoste (acellulær, komponent), (adsorbert, redusert
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter
Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =
DetaljerVaksiner ved immunsuppresjon
Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:
DetaljerSpørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Case: Reisevaksinasjon til de minste barna Case: Reisevaksinasjon
DetaljerStatus for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010
Status for HPV-vaksinasjon Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Disposisjon Bakgrunn Vaksinasjonstilbudet Overvåkningen Vaksinasjonsdekning Bivirkninger Oppfølging av vaksineeffekt
DetaljerHepatitt B - alltid like vanskelig?
Hepatitt B - alltid like vanskelig? Ibtisaam 4 år fra Somalia Ibtisaam har nylig ankommet Norge sammen med familien. Foreldrene sier hun har fått alle vaksiner hun skulle. Du sjekker WHO-oversikten, og
DetaljerSårskade og stivkrampeprofylakse. Kombinasjonsvaksine med kikhostekomponent anbefales 1
Sårskade og stivkrampeprofylakse Kombinasjonsvaksine med kikhostekomponent anbefales 1 Stivkrampeprofylakse etter sårskade kombinasjonsvaksine med kikhostevaksine anbefales 1 Den høye forekomsten av kikhoste
DetaljerVaksine mot difteri, tetanus og kikhoste (acellulær, komponent), (adsorbert, redusert innhold av antigener)
PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Boostrix injeksjonsvæske, suspensjon Boostrix injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte Vaksine mot difteri, tetanus og kikhoste (acellulær, komponent), (adsorbert,
DetaljerUtvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom
DetaljerUtslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.
DetaljerPREPARATOMTALE. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Vaksinen inneholder fenylalanin og små mengder etanol (alkohol) (se pkt. 4.4).
PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN TETRAVAC, injeksjonsvæske, suspensjon Vaksine mot difteri, tetanus, kikhoste (acellulær, komponent) og poliomyelitt (inaktivert), (adsorbert). 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV
DetaljerVEDLEGG 1 PREPARATOMTALE (SPC) Legemidlet er ikke lenger godkjent for salg
VEDLEGG 1 PREPARATOMTALE (SPC) 1 1. PREPARATETS NAVN Infanrix Penta. Injeksjonsvæske, suspensjon. Vaksine mot difteri (D), tetanus (T), kikhoste (acellulær, komponent) (Pa), hepatitt B (rdna) (HBV) og
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge
2015 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2014 Audun Aase Gro Bergsager Marianne A. Riise Bergsaker Hans Blystad Margrethe Greve-Isdahl Maria Hagerup-Jenssen Jeanette Stålcrantz Kirsti Vaino
Detaljer30 internasjonale enheter (IE) (25 Lf) Tetanustoksoid internasjonale enheter (IE) (10 Lf) Pertussisantigener: Pertussistoksoid 1
Preparatomtale (SPC) 1. LEGEMIDLETS NAVN Infanrix-Polio+Hib pulver og væske til injeksjonsvæske, suspensjon. Vaksine mot difteri, tetanus, kikhoste (acellulær, komponent), poliomyelitt (inaktivert) og
DetaljerInnvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken
Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte
DetaljerInfluensavaksiner - fra produksjon til injeksjon
Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
DetaljerVaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk
Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksinar Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret
DetaljerDET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon
DetaljerTil deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT
Kategori: Pasientbehandling somatikk Dok-ID: D50609 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk Forfatter: Versjon: 1.02 avdeling Anne K. Lehmann/Aymen Bushra Ahmed Gyldig fra: 04.09.2017
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
DetaljerMalariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Årskonferansen 2015
Malariavaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Årskonferansen 2015 Malaria -forekomst Ca. 40 % av verdens befolkning bor i malariaområder Forekomst i 2013: Ca. 200 millioner tilfeller Ca. 600 000 dødsfall,
DetaljerBivirkning? Når skal det meldes? Gro Bergsager September 2017
Bivirkning? Når skal det meldes? Gro Bergsager September 2017 Gutt 7 år, vaksinert med Tetravac. Hevelse, rødhet og smerter i innstikksstedet. Gradvis forverring neste to dager med ømme lymfeknuter, noe
DetaljerInfluensavaksinasjon. En gjennomgang av effekt og bivirkninger av influensavaksine. Birgitte Klüwer Avdeling for influensa
Influensavaksinasjon En gjennomgang av effekt og bivirkninger av influensavaksine Birgitte Klüwer Avdeling for influensa Emner Influensavaksinasjonsprogrammet Effekt av influensavaksinen Bivirkninger Influensavaksinasjon
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet i Norge
2014 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2013 Marianne A. Riise Bergsaker Maren Stapnes Ege Maria Hagerup-Jenssen Siri Schøyen Seterelv Jeanette Stålcrantz Berit Sofie Wiklund Barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerHPV-vaksinasjon i Norge
HPV-vaksinasjon i Norge Lill Trogstad, Margrethe Greve-Isdahl Smitteverndagene 22.mai 2017 HPV-vaksinasjon i Norge HPV-vaksine til jenter i barnevaksinasjonsprogrammet Status og erfaringer Endringer i
DetaljerTUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune
TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon
DetaljerHPV-vaksine til gutter- åssen går e?
HPV-vaksine til gutter- åssen går e? Vaksinedagene 2019 27092019 Lill Trogstad Skikkelig bra Infeksjoner og kreft Infeksjoner er en viktig og forebyggbar årsak til kreft Blant alle nyoppståtte krefttilfeller
Detaljer