Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk"

Transkript

1 Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk

2 Kvifor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksinar Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdomar. Når ein har gjennomgått ein sjukdom, gjev dette ofte livslang immunitet slik at ein ikkje får same sjukdomen fleire gonger. Formålet med vaksinasjon er å oppnå immunitet utan å måtte gjennomgå sjukdomen først. Når dei aller fleste i befolkninga er vaksinerte mot ein sjukdom, blir det få personar att som smitten kan spreie seg til. Dette gjer det mogeleg å halde sjukdomen borte frå landet, noko som òg er med på å verne dei få som ikkje er vaksinerte. Ved hjelp av vaksinasjon er det mogeleg å utrydde ein sjukdom fullstendig i heile verda. Til no er det oppnådd for virussjukdomen koppar. Allereie frå tidleg i fosterlivet er immunsystemet førebudd på å takle den mengda av smittestoff som barnet møter ved fødselen. Spedborn toler difor godt å få vaksine, også fleire samtidig. Vaksinar bruker dessutan berre ein liten del av immunkapasiteten til barnet, og tyngjer immunsystemet mykje mindre enn banale infeksjonar som t.d. forkjøling. Alle born som er busette i Noreg, får tilbod om vaksinasjon mot ti sjukdomar: Difteri, stivkrampe, kikhoste, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), pneumokokksjukdom, poliomyelitt, meslingar, kusma, raude hundar og tuberkulose. Nokre born får òg tilbod om vaksine mot hepatitt B. Alle desse sjukdomane kan vere livstrugande eller gje alvorlege følgjetilstandar. Vaksinane vernar mot sjukdomane på ein enkel, effektiv og ufarleg måte. Dette er stadfesta gjennom forsking og erfaring i meir enn 50 år. Grunnvaksinasjon blir gjort på helsestasjonen. Vaksinasjon tek vanlegvis til når barnet er 3 månader gammalt, og følgjer programmet i tabellen på neste side. I skulealder får barnet oppfriskingsdosar av vaksinane. Alle vaksinane blir sette med sprøyte. Ingen av vaksinane i barnevaksinasjonsprogrammet inneheld kvikksølv. Vaksinasjon er frivillig. Heilt sidan starten på det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1952 er det brukt kombinasjonsvaksinar. Kombinasjonsvaksinar inneheld vaksinar mot fleire sjukdomar i same sprøyta. Det tyder færre stikk for barnet og mindre tilsetjingsstoff totalt i vaksinane. Det er færre biverknader etter kombinasjonsvaksine enn når vaksinane blir sette kvar for seg. Barnevaksinasjonsprogrammet: Alder Vaksinasjon mot Stikk 3 mnd. Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib), pneumokokksjukdom 5 mnd. Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP-IPV-Hib), pneumokokksjukdom 12 mnd. Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP-IPV-Hib), pneumokokksjukdom 15 mnd. Meslingar, kusma, raude hundar (MMR) år (2. klasse) år (6. klasse) år (7. klasse) år (8.-9. klasse) år (10. klasse) Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP-IPV) (frå og med årskullet født 1998) Difteri, stivkrampe (DT) (til og med årskullet født 1997) Meslingar, kusma, raude hundar (MMR) 1 Tuberkulose (BCG) 1 Poliomyelitt (til og med årskullet født 1997) Difteri, stivkrampe, poliomyelitt (frå årskullet født 1998) 0-18 år Hepatitt B-vaksine for born i definerte risikogrupper Oppfriskingsdosar til vaksne er aktuelt under tilhøve med auka smitterisiko, til dømes ved utanlandsreiser

3 Før vaksinasjonen Etter vaksinasjonen Før vaksinasjonen vil helsesyster spørje om barnet er friskt og om det har hatt reaksjonar etter eventuelle tidlegare vaksinar. Hugs å informere helsesyster dersom barnet nyleg har fått eit legemiddel, er allergisk eller har andre helseproblem. Det er ufarleg å vaksinere eit barn som er forkjølt eller litt ute av form på annan måte. Det er likevel vanleg å utsetje vaksinasjonen ved akutt sjukdom og ved feber over 38 grader. Born som har hatt spesielle reaksjonar etter tidlegare vaksinasjon og born med alvorleg eller langvarig sjukdom, bør vurderast av lege før vaksinasjon. I somme tilfelle kan det vere aktuelt å vike av frå vaksinasjonsprogrammet. Dei fleste born får liten eller ingen reaksjon etter ein vaksinasjon. Feber over 39 grader og/eller nedsett allmenntilstand kan vere teikn på alvorleg sjukdom, og treng ikkje vere ein reaksjon på vaksinen. Difor bør du alltid kontakte lege viss du er bekymra for barnet. Reaksjonar på vaksinar (biverknader) Etter alle vaksinar kan det bli opphovning, raud hud og smerter på stikkstaden i nokre dagar. Opptil 1 av 10 born kan få lett feber, bli urolege, gråte, bli søvnige eller utilpass eller mangle matlyst i 1 2 døgn etter vaksinasjon. Feber over 39 grader er uvanleg. Hos småborn kan raskt stigande feber føre til feberkrampar. Feberkrampar er ikkje farlege i seg sjølv, men kontakt lege for å sikre at barnet ikkje har annan akutt sjukdom. Nokre kan bli bleike, kjenne seg uvel eller svime av etter vaksinasjonen. Dette er vanlegare hos store born enn hos spedborn, og skuldast nesten alltid at barnet reagerer på stikket/smertene eller situasjonen. Allergisk reaksjon på vaksinar kan førekomme i sjeldne tilfelle. Dei farlegaste allergiske reaksjonane kjem kort tid etter vaksinasjonen, og difor skal barnet vente på helsestasjonen i minst 20 minutt etter vaksinasjonen. 4 5

4 Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio myelitt og Hib-infeksjon KIKHOSTE (pertussis) er ein langvarig (6 12 veker) luftvegsinfeksjon med kraftige hosterier. Sjukdomen er svært smittsam før vi tok til å vaksinere vart nær 100 % smitta. Sjukdomen kan vere farleg for små born, spesielt spedborn. Kikhoste kan føre til hjerneskade på grunn av oksygenmangel under hosterier, og kan i sjeldne tilfelle vere dødeleg. POLIOMYELITT er ein virussjukdom som vanlegvis gjev forkjølingssymptom, smerter i kroppen eller magesjuke. Han kan føre til hjernebetennelse (encefalitt), og delar av kroppen kan bli varig lamma. Dødsfall førekjem. Før vaksinen kom i 1957, var det kvart år polioepidemiar i Noreg der fleire hundre born og ungdomar vart lamma for livet. Opptil 10 % døydde. Etter at vaksinasjon vart innført, er sjukdomen under kontroll i Noreg og ei rekkje andre land. Europa vart erklært poliofritt i 2002, men sjukdomen er framleis utbreidd i fleire land i Afrika og Asia. Uvaksinerte personar kan bli smitta under reiser og kan smitte andre uvaksinerte når dei kjem heim. DIFTERI er ein nase-halsinfeksjon som skuldast difteribakteriar. Bakteriane dannar giftstoff som kan angripe hjarte-, nyre- og nervevev. Sjukdomen kan vere dødeleg. Under og like etter 2. verdskrigen var det difteriepidemiar i Noreg. Etter at vaksinasjon vart innført i 1952, har det berre vore spreidde tilfelle av sjukdomen etter smitte i utlandet. Framleis opptrer tilfelle av difteri i delar av Europa og i andre verdsdelar. STIVKRAMPE (tetanus) skuldast ein bakterie som kan finnast i jordsmonn. Smitte kan skje når bakterien kjem i kontakt med sår. Sjukdomen smittar ikkje frå person til person. Bakterien dannar giftstoff som angrip nervesystemet og gjev stive musklar og smertefulle krampar, og mange døyr. Sjukdomen er sjeldnare i Norden enn i varmare strok. 6 7

5 Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio myelitt og Hib-infeksjon HIB-INFEKSJON Bakterien Haemophilus influenzae type b (Hib) var den vanlegaste årsaka til hjernehinnebetennelse (meningitt) hos born under 5 år i Noreg før vaksinen vart tilgjengeleg. Hib kan også gje andre alvorlege infeksjonar som lungebetennelse, leddbetennelse og strupelokkbetennelse. Etter at vaksinasjon vart innført i 1992, er det så godt som slutt på Hib-infeksjonar i Noreg. Femkomponentvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon Vaksinane mot difteri og stivkrampe er baserte på giftstoff som bakteriane dannar, men den giftige verknaden er fjerna. Tidlegare inneheldt kikhostevaksinen heile, drepne kikhostebakteriar og gav mykje biverknader i form av smerter på stikkstaden og feber. I 1998 kom ein ny kikhostevaksine som inneheld reinsa delar av kikhostebakterien og gjev svært lite biverknader. Poliovaksinen består av drepne poliovirus av dei tre typane som kan gje sjukdom hos menneske. Hib-vaksinen inneheld delar av sukkerkapselen til bakterien, som er bunde til protein. Ingen av vaksinekomponentane er levande. Tre vaksinedosar etter programmet gjev borna varig vern mot Hib-infeksjon, minst 10 års vern mot stivkrampe, difteri og poliomyelitt og om lag 5 6 års vern mot kikhoste. Biverknader: Opptil 1 av 10 born kan bli urolege og irritable, gråte, vere utilpass og søvnige, få nedsett matlyst eller kjenne seg uvel i 1 2 døgn etter vaksinasjonen. I kvart enkelt tilfelle er det vanskeleg å vite om slike symptom skuldast vaksinen eller noko anna. Opptil 1 av 10 kan få smerter, opphovning og raud hud på stikkstaden etter vaksinasjonen, og dette kan vare i fleire dagar. Sterke, smertefulle reaksjonar er sjeldne. Opptil 1 av 10 vaksinerte får kortvarig feber, men færre enn 1 av 100 får feber over 39 grader. I slike tilfelle må lege kontaktast, fordi feberen kan ha ei anna årsak som krev behandling FIREKOMPONENTVAKSINEN MOT DIFTERI, STIVKRAMPE, KIKHOSTE OG POLIOMYELITT Kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt blir tilbydd som oppfriskingsdose i tidleg barneskulealder, vanlegvis i 2. klasse. Ein er då beskytta fram til ein får ny dose i 10. klasse. 8 9

6 Vaksine mot pneumokokksjukdom PNEUMOKOKKSJUKDOM Det finst meir enn 90 ulike typar av bakterien Streptococcus pneumoniae (pneumokokkar). Fleire av desse typane kan gje sjukdom hos menneske, oftast lungebetennelse, biholebetennelse og mellomøyrebetennelse. Av og til kan infeksjonen få alvorlegare utslag som blodforgifting (sepsis) eller hjernehinnebetennelse (meningitt). Pneumokokkar kan gje sjukdom hos både born og vaksne, men det er ulike typar som dominerer i ulike aldersgrupper. Dei fleste tilfella av alvorleg pneumokokksjukdom førekjem hos dei yngste borna, hos personar over 65 år og hos personar med spesielle risikofaktorar. Før innføringa av vaksinen vart born under to år ramma av alvorleg pneumokokksjudom årleg. Dei fleste borna har på førehand vore friske og ikkje vore spesielt disponerte for sjukdom. Pneumokokkvaksinen Vaksinen som blir brukt i barnevaksinasjonsprogrammet, er spesielt utvikla for spedborn. Han er sett saman av dei sju pneumokokktypane som oftast er årsak til alvorleg pneumokokkinfeksjon hos born under to år. Vaksinen består av delar av sukkerkapselen til bakteriane (polysakkarid) bundne til protein. Vaksinerte born under to år er beskytta mot ca. 70 % av dei alvorlegaste pneumokokksjukdomane. Ein ventar òg færre tilfelle av mellomøyrebetennelse som følgje av dei pneumokokktypane som finst i vaksinen. Vaksinen beskyttar ikkje mot sjukdom som kjem av andre pneumokokktypar enn dei sju som inngår i vaksinen, og heller ikkje mot sjukdom som skriv seg frå andre bakteriar eller virus. Småbarnsvaksinen mot pneumokokkar blir sett samtidig med kombinasjonsvaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og Hib-infeksjon. Biverknader: Over 10 % av dei vaksinerte får opphovning, raud hud eller smerter på stikkstaden, og det kan vare i nokre dagar. Nokre blir urolege, irritable, græt ofte, blir utilpass, søvnige, får nedsett matlyst eller blir uvel i eitt til to døgn etter vaksinasjonen. Det kan vere vanskeleg å vite om slike symptom kjem av vaksinen eller noko anna. Lett feber er ikkje uvanleg

7 Vaksine mot meslingar, kusma og raude hundar (MMR-vaksine) RAUDE HUNDAR er ein mild sjukdom med feber og utslett hos både born og vaksne. Men dersom ei gravid kvinne som ikkje er immun blir smitta med raude hundar, kan sjukdomen føre til alvorlege skader på fosteret. Risikoen for misdanningar er over 80 % ved sjukdom i første del av svangerskapet. Vanlegaste smittemåten for gravide kvinner er kontakt med born som har sjukdomen. Ved nokre utbrot har uvaksinerte menn vore smittekjelder. Difor er det viktig at alle born blir vaksinerte. MMR-vaksine MESLINGAR er den alvorlegaste barnesjukdomen vår. Sjukdomen er svært smittsam. Av dei som vaks opp før vaksine vart tilgjengeleg, fekk meir enn 99 % meslingar. Sjukdomen tek til med forkjølingssymptom og høg feber, etterfølgt av utslett. Meslingar fører ofte til komplikasjonar som lungebetennelse, bronkitt og mellomøyrebetennelse. Alvorlege følgjer som hjernebetennelse (encefalitt), varig hjerneskade og dødsfall førekjem. I heile verda døyr om lag born av meslingar kvart år. Meslingutbrot med dødsfall førekjem blant uvaksinerte også i vår del av verda. KUSMA er ein virusinfeksjon som gjev feber og hovne øyrespyttkjertlar. Den vanlegaste komplikasjonen er kusma-hjernehinnebetennelse (meningitt), som oftast går over utan varige skader. Ein meir alvorleg komplikasjon er varig høyrselstap. Om gutar får kusma etter puberteten kan viruset angripe testiklane og føre til nedsett forplantningsevne, men sannsynlegvis ikkje sterilitet. Vaksinen mot meslingar, kusma og raude hundar er kjend under namnet MMR-vaksine. Forkortinga kjem av dei engelske namna på sjukdomane: Measles (meslingar), mumps (kusma) og rubella (raude hundar). Vaksinen er ein blandingsvaksine som består av levande, svekte mesling-, kusmaog raude hundar-virus. Etter første dosen med MMR, som barnet vanlegvis får ved 15 månaders alder, er over 90 % av dei vaksinerte sikra i mange år, kanskje livet ut. Ein ny dose i 13-årsalderen sikrar dei siste 10 % og gjev langtidsvern. Det er ikkje skadeleg å vaksinere ein person som alt har hatt ein eller fleire av sjukdomane. Dersom barnet har svekt helse eller bruker medisinar, må dei føresette seie frå om det. Biverknader: Kortvarige smerter, opphovning og raud hud rundt stikkstaden førekjem. 1 2 veker etter vaksinasjonen vil nokre born få lette symptom på sjukdomane dei er vaksinerte mot, men dette skjer hos færre enn 1 av 20. Dei vanlegaste symptoma er feber og utslett. Infeksjon med vaksinevirus er ikkje smittsamt. Dei komplikasjonane som følgjer sjukdomane, er høgst uvanleg etter vaksinasjon. I 1997 vart det sett fram ein hypotese om at MMR-vaksine kan vere årsak til autisme. Seinare er det gjort ei rekkje store undersøkingar som alle talar sterkt imot at MMR-vaksine skulle vere årsak til autisme eller noka anna form for hjerneskade

8 Vaksine mot tuberkulose TUBERKULOSE I Noreg blir det rapportert nye tilfelle av tuberkulose kvart år. Sjukdomen angrip oftast lungene, men kan òg gje infeksjon i andre organsystem som hjernehinner, lymfeknutar, tarmkanal, knoklar, ledd og nyre. Ein person kan risikere å bli smitta av menneske som ikkje sjølve veit at dei har smittsam tuberkulose, t.d. på reiser i land der det framleis er mykje tuberkulose. TUBERKULINTEST Tuberkulinprøving blir gjort før vaksinasjonen. Dei som har vore smitta og dei fleste som er vaksinerte, får etter 2 3 dagar raud og opphovna hud i området der tuberkulinen er sett. Dette blir kalla positiv reaksjon. Personar som er tuberkulinpositive, skal ikkje ha BCG-vaksine. Dei som ikkje er smitta tidlegare og heller ikkje er vaksinerte med BCG, reagerer ikkje på tuberkulinprøven. Desse personane er tuberkulin negative og vil få tilbod om BCG-vaksine. Vaksine mot tuberkulose Vaksinen består av levande, svekte bakteriar, Bacille Calmette Guérin, og blir kalla BCG. Vaksinen blir sett i venstre overarm. Normalt vil det etter eit par veker komme ei lita kvise eller eit lite, væskande sår på stikkstaden. Det kan samtidig komme nokre kular i armhola (hovne lymfeknutar). Såret gjer ikkje vondt, og det gror etter kort tid. Rundt 80 % av dei som blir vaksinerte får vern mot tuberkulose. Vernet begynner 1-3 månader etter vaksinasjonen og er langvarig. I familiar med tilknyting til land der tuberkulose er vanleg, får spedborn tilbod om vaksine kort tid etter fødselen. Ved smitterisiko i nærmiljøet blir dei som er tuberkulin negative vaksinerte. Dersom barnet har svekt helse eller bruker medisinar, må dei føresette gje beskjed om dette. Personar som er hiv-smitta, skal vanlegvis ikkje ha BCG-vaksine. Biverknader: Lokale reaksjonar som er større eller meir langvarige enn venta, er sjeldne. Det hender at ein lymfeknute nær stikkstaden hovnar opp. Ei slik hending kan vere ubehageleg, men er ufarleg. I heilt sjeldne tilfelle kan det vere aktuelt å gje medikamentell behandling

9 Vaksine mot hepatitt B HEPATITT B er ein leverbetennelse som skuldast hepatitt B-virus. Viruset finst i blod og blodhaldige kroppsvæsker. Smitte skjer gjennom slimhinner eller skadd hud, til dømes ved stikk med blodig sprøyte, blodoverføring eller seksuell omgang. Viruset kan ikkje trengje gjennom heil hud. Ved smitte i (tidleg) spedbarnsalder får over 90 % ein kronisk infeksjon og blir berarar av virus viss dei ikkje får førebyggjande behandling. Risikoen for å bli kronisk berar minkar fort opp gjennom barndomen, og er under 5 % når ein vaksen blir smitta. På grunn av ein veikskap i immunsystemet har personar med Downs syndrom gjennom heile livet høg risiko for å bli kroniske berarar av hepatitt B dersom dei blir smitta. Kronisk berartilstand kan føre til skrumplever (levercirrhose) eller leverkreft. Kroniske berarar er også dei viktigaste smittekjeldene for hepatitt B. Difor er det viktig å redusere talet på nye berarar så mykje som mogeleg. Vaksine mot hepatitt B Sidan tidleg på 1980-talet har ein vaksine mot hepatitt B vore tilgjengeleg. Denne består av delar av hepatitt B-virus som er produserte i gjærceller ved hjelp av DNA-teknikk. I Noreg blir hepatitt B-vaksine tilbydd gratis til personar som: har auka risiko for å bli smitta, til dømes born med foreldre frå land der hepatitt B er vanlegare enn her, eller har auka risiko for å bli kroniske berarar om dei blir smitta. Frå 1. januar 2007 inngår hepatitt B-vaksine i vaksinasjonsprogrammet for born av foreldre frå land med mykje hepatitt B-infeksjonar. Helse- og omsorgsdepartementet har sett opp retningsliner for kven som skal få tilbod om vaksine. Det er berre enkeltkomponentvaksine mot hepatitt B som blir tilbydd i barnevaksinasjonsprogrammet. Hepatitt B-vaksine kan gjevast når som helst frå fødsel til vaksen alder. Vanlegvis blir det gjeve 3 dosar med minst 4 veker mellom 1. og 2. dose og minst 5 månader mellom 2. og 3. dose. Etter vaksinasjon med 3 dosar har over 95 % langvarig (oftast livsvarig) vern. Biverknader: Hepatitt B-vaksine har få biverknader. Dei vanlegaste er smerter, opphovning og raud hud på stikkstaden. Feber, utslett, trøyttleik, sjukdomskjensle, leddsmerter og muskelsmerter dei første dagane etter vaksinasjon er òg rapportert. I 1990-åra vart det reist mistanke om at nevrologisk sjukdom kunne skuldast hepatitt B-vaksine. I store undersøkingar som er gjorde seinare, er det ikkje funne nokon samanheng mellom hepatitt B-vaksine og alvorlege nevrologiske sjukdomar som har oppstått kort tid etter vaksinasjonen

10 Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK SYSVAK er eit sentralt elektronisk vaksinasjonsregister som omfattar vaksinasjonar av personar under 18 år. Formålet med SYSVAK er å halde oversikt over vaksinasjonsstatusen til den enkelte. Vidare skal registeret gjere det lettare å få oversikt over eventuelle biverknader etter vaksinasjon og å følgje med på vaksinasjonsdekninga på landsbasis. For helsetenesta er registeret også eit hjelpemiddel til å sikre at alle born får eit tilfredsstillande vaksinasjonstilbod. I SYSVAK blir namn, fødselsnummer, bustad, vaksine og vaksinasjonsdato registrert. For personar utan norsk fødselsnummer blir annan identifikasjon registrert. Vidare kan manglande gjennomføring av heile eller delar av vaksinasjonsprogrammet takast med. Tidlegare vaksinasjonar som ikkje er registrerte i SYSVAK, skal etterregistrerast. Oppstår det alvorlege biverknader etter vaksinasjonen, skal dei òg registrerast. SYSVAK er regulert gjennom helseregisterlova og SYSVAK-forskrifta. Ingen kan reservere seg mot at vaksinasjonar etter det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet blir registrerte. Den som er registrert (og dei som har foreldreansvar for barnet), har rett til å vite kva som er registrert om seg i SYSVAK. Vaksinasjonsopplysningane blir samla inn og lagra i samsvar med dei tryggingsreglane som gjeld i helsetenesta for å vareta personvern og sikre personregister. På bakgrunn av SYSVAK-data kan fullstendig vaksinasjonsattest skrivast ut. Det blir vanlegvis gjort av skulehelsetenesta/kommunehelsetenesta

11 Har du spørsmål? Har du spørsmål du ikkje har fått svar på i denne brosjyren, kan du spørje på helsestasjonen. Det finst òg informasjon om barnevaksinar på nettsidene til Folkehelseinstituttet Informasjonen kan lesast av alle, men er mynta på helsepersonell og inneheld ein del faguttrykk. Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Bestilling: Oppgi målform/språk (bokmål/nynorsk/samisk) faks tlf Grafisk design: Per Kristian Svendsen Foto: Pang Pang s. 2, 6, 12, 14, 20 imagesource s. 1, 19 rubberball s. 7, 16 Photo Alto s. 4, 5, 10 Creative Collection s. 8 Trykk: Nordberg trykk 3. rev. opplag 5000 Juni 2007

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nynorsk Om vaksinar Kvifor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdomar.

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Bokmål Om vaksiner Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når man har

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret kroppen har mot infeksjonssjukdommar.

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk 1 Kvifor er det viktig å vaksinere? Hensikta med vaksinasjon er at kroppen dannar vernestoff (antistoff) mot smittsame sjukdommar.

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksiner Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Hensikten med vaksinasjon er at kroppen danner beskyttelsesstoffer (antistoffer) mot smittsomme

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Nasjonalt vaksinasjonsprogram NYNORSK 1 Kvifor er det viktig å vaksinere? Frå vi blir fødde møter vi heile tida ei rekkje ulike virus, bakteriar og andre smittestoff.

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen

Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Vaksinasjon i barneog ungdomsalderen Nasjonalt vaksinasjonsprogram NYNORSK 1 Kvifor er det viktig å vaksinere? Frå vi blir fødde møter vi heile tida ei rekkje ulike virus, bakteriar og andre smittestoff.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2017 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.

Detaljer

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE VART INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HAUSTEN 2014 KVA ER ROTAVIRUSSJUKDOM? Rotavirus er

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK HPV Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Det er no det skjer! No får du som er ung kvinne tilbod om

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon.

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon. Vedlegg 1 KONSULTASJONER PÅ HELSESTASJONEN Alder Konsultasjons- / Vaksinasjon Målrettet oppgave type lege 0-2 uker hjemmebesøk Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Lag riktige setningar

Lag riktige setningar Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Silje Bruland Lavoll Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Fredag 28.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 BCG ved utenlandsopphold BCG ved utenlandsopphold

Detaljer

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016 Hvordan kan vaksiner motvirke antibiotikaresistens? Redusere mengden infeksjoner som krever antibiotikabehandling

Detaljer

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen.

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen. Seljord kommune Helsestasjon - og skulehelsetenesta Helsesenter: 350 65 250 Helsestasjonen: 350 65 256 INNLEIING Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå

Detaljer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:

Detaljer

rapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet www.fhi.no Rapport for perioden 2001-2010

rapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet www.fhi.no Rapport for perioden 2001-2010 rapport 212:1 Barnevaksinasjonsprogrammet Rapport for perioden 21-21 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 444 Nydalen 43 Oslo Tel: +47-21 7 7 E-mail: folkehelseinstituttet@fhi.no www.fhi.no

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Tone Fredsvik Gregers. Alt du må vite om vaksiner

Tone Fredsvik Gregers. Alt du må vite om vaksiner Tone Fredsvik Gregers Alt du må vite om vaksiner HUMANIST FORLAG 2016 Humanist forlag 2016 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-8282-128-5 (epub) ISBN: 978-82-8282-127-8

Detaljer

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Poliovaksinering Utvidet anbefaling 2014 Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961

Detaljer

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn v4-29.07.2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 15/4984-7 Saksbehandler: Karin Stubberud Stey Dato: 02.11.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Kine Willbergh Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Torsdag 27.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 Blålilla ben etter vaksinasjon Blålilla ben etter

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene, 2008-09-25 1 Kikhoste i Norge 1942-1959

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Meldte mistenkte bivirkninger etter vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet 2001 2010

Meldte mistenkte bivirkninger etter vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet 2001 2010 Meldte mistenkte bivirkninger etter vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet 00 00. Overvåkingssystemet Mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon overvåkes av Statens legemiddelverk i samarbeid med Folkehelseinstituttet

Detaljer

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.

Detaljer

folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune

folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune O folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune Uli APR. 2017 KVINNHERAD kommune v/ Kommuneoverlege/ smittevernlege Saksnr.:[;. ; / UD : Rosendal Helsesenter sak; enf/v *x i-gpl; 5470 ROSENDAL ;L l* B il

Detaljer

KVA DU BØR VITE OM HERPES PÅ KJØNNSORGANA

KVA DU BØR VITE OM HERPES PÅ KJØNNSORGANA KVA DU BØR VITE OM HERPES PÅ KJØNNSORGANA Herpes på kjønnsorgana er ein vanleg infeksjon. Tilstanden kan behandlast, men behandling kan ikkje kurere sjukdomen for alltid. Dei fleste som er berarar av viruset,

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn dør fortsatt av infeksjoner 7.6 mill. barn døde før 5 års alder i 2010. 64 % døde av infeksjoner

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Synflorix injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt sprøyte Vaksine mot pneumokokkinfeksjon (polysakkarid, konjugert, adsorbert) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget

Detaljer

Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B: smitteveier Hepatitt B virus finnes i blod og kroppsvæsker hos personer med akutt eller kronisk

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Vaksineskepsis Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Er vaksineskepsis et problem i Norge? Difteri Stivkrampe Kikhoste Polio Hib Pneumokokk Meslinger Kusma Rødehunder Landsbasis, 2016 95,739

Detaljer

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Vaksinasjon noen oppdateringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Utvalgte temaer Influensa Meningokokker Rotavirus Meslinger Hepatitt B Influensavaksine en barnevaksine? Sykeligheten

Detaljer

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Mone Tsahai Kildal avdelingshelsesøster Vaksinedagene 2009, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2015 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2014 Audun Aase Gro Bergsager Marianne A. Riise Bergsaker Hans Blystad Margrethe Greve-Isdahl Maria Hagerup-Jenssen Jeanette Stålcrantz Kirsti Vaino

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2012 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2011 Marianne A. Riise Bergsaker Berit Feiring Maria Hagerup-Jenssen Elmira Flem Audun Aase Trude Arnesen Inger Lise Haugen Jeanette Stålcrantz Anne-Marthe

Detaljer

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 20.06.2014 1 Innhold

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Gravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13

Gravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 Gravid kvinne fra Tyrkia 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 1 Hennes bakgrunn Ingen vaksinasjoner etter ankomst til Norge Ingen sårskade eller annen indikasjon for akutt tetanusvaksinasjon

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2014 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2013 Marianne A. Riise Bergsaker Maren Stapnes Ege Maria Hagerup-Jenssen Siri Schøyen Seterelv Jeanette Stålcrantz Berit Sofie Wiklund Barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

World Scout Jamboree 2015 (WSJ 2015)

World Scout Jamboree 2015 (WSJ 2015) World Scout Jamboree 2015 (WSJ 2015) 4. informasjonsbrev, 8.oktober 2014 Dette deltakerbrevet inneholder informasjon om flere viktige temaer. Vi ber om at deltaker og foresatte sammen leser gjennom brevet.

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon

Detaljer