Mer konkurranseutsetting

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mer konkurranseutsetting"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsdokumentasjon 1/15 Mer konkurranseutsetting - en god ide i dagens Norge? Innhold 1. Hovedpunkter Tradisjonelle argumenter for og mot konkurranseutsetting Internasjonale studier Studier i Norden Store kommersielle aktører er vinnerne Spesielt om helse- og omsorg Virkning av endret momsregelverk i statsforvaltning og sykehus Arbeidsmarked og konkurranseutsetting Pensjon og lønn NHO service sin kampanje for konkurranseutsetting Produktivitetskommisjonen Konklusjon Dokumentet er skrevet av Knut Thonstad.

2 1. HOVEDPUNKTER Det ikke er foretatt noen bred vurdering av konkurranseutsetting siden Regjeringen legger likevel opp til omfattende konkurranseutsetting av offentlig tjenesteproduksjon: "Nøytral moms" i 2/3 av statsforvaltningen fra 1. januar 2015 kan etter hvert gi betydelig konkurranseutsetting av drift og innleie av konsulenter for saksbehandlere. "Nøytral moms" i helseforetakene fra 1. januar 2016 vil gjøre stillinger mer utsatt for konkurranse. Markedet er på 10 mrd. kroner. Oppstart av fritt behandlingsvalg og økt konkurranseutsetting av medisinske tjenester. NSB, Posten, deler av flyplassdrift skal konkurranseutsettes. Det er store kommuner som konkurranseutsetter. Kommunereformen med sammenslåinger fremmer konkurranseutsetting. Interkommunalt samarbeid utnytter stordriftsfordeler i tjenesteproduksjonen. Det at kommunene står bak de interkommunale selskapene mener regjeringen at delvis kan oppfattes som offentlig støtte til kommersiell virksomhet. De vil at selskapene markedsfinansieres. Det gjør samarbeid dyrere, og fremmer slik konkurranseutsetting. I motsetning til den rød-grønne regjeringen, som ikke ville konkurranseutsette om det gikk ut over ansattes lønn og pensjon, har nåværende regjering ikke denne sperren. Hovedargumentet for konkurranseutsetting er at det kan gi direkte kostnadsinnsparing for enheten som konkurranseutsetter. Dette reflekterer også mer effektiv ressursbruk i samfunnet. En forutsetning for at innsparing enkelt skal tolkes som effektivisering, er at lønnskostnadene er uavhengig av hvem som leverer tjenesten. Det er imidlertid godt dokumentert i Norge at ansattes lønn og pensjon svekkes. Det dreier seg ikke om effektivitet, men om omfordeling. Nyere faglitteratur peker på at mange kostnader ikke regnes med: Transaksjonskostnader, som typisk er noen prosent av kontrakten, skattetap fra redusert lønn og konsum fra ansatte og økte sosiale kostnader. Virkningen på inntektsfordeling og likestilling er typisk negativ. Norge er med i et europeisk arbeids- og tjenestemarked med massearbeidsløshet. Siden finanskrisen har hele sysselsettingsveksten kommet blant utenlandsk arbeidskraft. Det er dokumentert betydelig fortrengning i arbeidsmarkedet. Sysselsettingsprosenten er falt 3-4 prosentpoeng tilsvarende over

3 personer. Det å legge viktige deler av offentlig tjenesteproduksjon ut på anbud i Europa, vil redusere sysselsetting blant bosatte i Norge, påvirke skatteinngang, øke sosialutgifter og sosial dumping. Konkurranseutsetting i forvaltning, sykehus og infrastruktur reiser spørsmål om effektivitet i forvaltningen, samfunnssikkerhet og evne til krisehåndtering. Dette er en økende bekymring i lys av terrorisme og øst-vest spenning. Konkurranseutsetting gir redusert innsyn, pga. forretningshemmeligheter. Framveksten av store tjenesteleverandører gir disse lobbymakt. Faglitteratur fra utlandet understreker at er ikke er tilstrekkelig å begrunne konkurranseutsetting med direkte innsparinger slik regjeringen gjør. Det bør lages skikkelige konsekvensanalyser, som bl.a. vurderer virkningen på transaksjonskostnader, lønn og pensjon, skatteinngang og samfunnsøkonomi, inklusive virkningen på fordeling og likestilling. 3

4 2. TRADISJONELLE ARGUMENTER FOR OG MOT KONKURRANSEUTSETTING Sandbekkutvalget (NOU 2000:19) er siste offentlig utvalg med en bred vurdering av konkurranseutsetting. Det er særlig tjenester som er relativt lett å måle kvaliteten på som først ble konkurranseutsatt, som tekniske tjenester og transporttjenester. Utvalget, pekte på flere fordeler ved økt konkurranse. Utvalget pekte på at dårligere lønnsbetingelser ikke dreier seg om effektivisering, men om omfordeling. Utvalget hadde ikke noen reell vurdering av forskjeller i lønnskostnader mellom sektorer, og naturlig nok ingen vurdering av konsekvensene av en mulig EØS-utvidelse og finanskrise. Mye brukte argumenter for konkurranseutsetting: Fravær av konkurranse og profittmotiv reduserer insentiv til å kutte kostnader og øke produktivitet. Konkurranseutsetting gir muligheter til å prøve ut nye driftsformer og kan bidra til innovasjon. Konkurranse mellom mange tilbydere gjør at den som er best egnet til å drive, får tilslaget. Monopol reduserer effektivitet. Konkurranseutsetting virker som trussel og spore for offentlig virksomhet. Konkurranseutsetting kan også bidra til spesialisering og utnyttelse av stordriftsfordeler. Argumentene mot konkurranseutsetting: Områdene med størst gevinst er allerede privatisert eller konkurranseutsatt. Mange av tjenestene som ikke er konkurranseutsatt er arbeidsintensive og vanskelig å mekanisere. Dette gjelder blant annet områdene helse, pleie- og omsorg og utdanning. Her dreier det seg også om basistjenester overfor sårbare grupper. Mange offentlige ansatte velger dessuten jobb der de er motivert av innholdet. Det er dermed lite effektivitet å hente ved konkurranseutsetting. Kostnadene knyttet til planlegging av anbudet, oppfølging og kontroll (transaksjonskostnader) kan utgjøre flere prosent av kontraktsverdien. Den private leverandøren skal også ha overskudd på virksomheten og har høyere lånekostnader enn offentlig sektor. Dette må tas ut innenfor den samlete rammen i anbudet. Kommersielle aktører driver også skatteplanlegging, som reduserer offentlige skatteinntekter. Mye av overskuddet og budsjettinnsparing kan gå på bekostning av lønnssatser, pensjon og arbeidsforhold. Konkurranseutsetting reduserer muligheten for politisk styring. Forhold mellom det offentlige og leverandør blir regulert av kontrakt. Dette er det motsatte av vertikal integrasjon. Det er viktige ulemper som er vanskelig å tallfeste. En av de viktigste er segregering av brukerne og "fløteskumming", at de private får de letteste klientene, med de laveste kostnadene. 4

5 3. INTERNASJONALE STUDIER Analyser noe tilbake i tid, tydet på at det var klare gevinster for samfunnet ved konkurranseutsetting. Etter hvert er det kommet mange motforestillinger. To tidlige studier, "bibler" for konkurranseutsetting. En mye sitert artikkel er (Domberger 1997) som refererer studier som indikerer at myndigheter kan spare rundt 20% av et budsjett om det legges opp til konkurranse. De peker på to elementer som bidrar til større eller mindre suksess: Muligheten for å kontraktfeste kvalitet, og antall tilbydere i markedet. Deres viktigste kilde er ( Australian Industrial Commission 1996) som gjennomgår australske og internasjonale studier og finner besparelser på typisk prosent for det offentlige. Kommisjonen peker på at studiene typisk ikke medregner transaksjonskostnader (som i følge kommisjonens kan utgjøre noen få prosent av kontraktsverdien). Flere av studiene dreier seg om førstegangs konkurranseutsetting. Kommisjonen peker på at kostnadene kan øke over tid ("rovatferd" for å erobre markedet for framtiden eller "vinnerens forbannelse", ved første gangs konkurranseutsettelse er kostnadene undervurdert og vinnerbudet for lavt til å dekke disse). Mange av studiene er i teknisk sektor. Kommisjonen fant ikke svekket kvalitet ved konkurranseutsetting. (Domberger 1997) peker på at mesteparten kostnadsbesparelsene i Australia skyldes mer effektiv drift. Flere studier peker på at det ikke er spørsmål om privat eller offentlig drift, men konkurranse. (Domberger 1997) mener at det skjer innsparing i bruk av arbeidskraft, men at litteraturen tyder på at lønnsvilkår er lite endret. Virkningen for arbeidstakere (Vrangbæk 2015) gikk gjennom studier fra ulike land fra perioden av virkningen på ansatte. Det er negative og positive erfaringer, men negative dominerer, inklusive redusert arbeidsstyrke, erstatning av erfarne med yngre, økt bruk av deltid og midlertidighet, dårligere arbeidsmiljø, lavere lønn, færre goder og redusert jobbtilfredsstillelse. De peker på at systematisk litteraturgjennomgang viser at konkurranseutsetting typisk gir gevinster for det offentlige, spesielt på det tekniske området, selv om de er mindre enn det ofte er hevdet. De skriver at deres studie "har vist at disse økonomiske gevinstene synes å komme på bekostning av de ansatte involvert i prosessen." De peker på at i land med sterke fagforeninger er de negative virkningene mindre enn i land med svake fagforeninger. 5

6 Sikkerhetsaspektet Konkurranseutsetting kan redusere samfunnssikkerhet, og det er store kostnader knyttet til sikkerhet når det offentlige skal konkurranseutsette tjenester. Den australske regjeringen har utarbeidet omfattende og åpenbart kostbare protokoller for å håndtere dette (Australian Government 2011). Det å vurdere sikkerhet er en viktig del av planleggingsfasen av konkurranseutsetting, det er omfattende vurdering av konkrete sikkerhetskrav til firma, krav i kontrakten om tilgang til leverandørens arealer og dokumenter, prosedyrer for taushetsplikt og sikkerhetsklarering av ansatte. USA Føderale myndigheter har ikke anslått hvor mye penger den taper eller tjener på konkurranseutsetting, Project on Government Oversight (POGO) er en uavhengig institusjon som overvåker myndighetenes ressursbruk. De fant at ratene i kontraktene i gjennomsnitt tilsvarer 1,83 ganger totale kostnader for føderale ansette, og 2 ganger totale kostnader for ansatte i privat næringsliv. I 33 av 35 yrkesgrupper var totale kostnader for føderale ansatte, inklusive overhead lavere enn kontrakts-ratene (Project on Government Oversight 2012). POGO peker på at skiftet mot konkurranseutsetting fulgte av et politisk ønske om å redusere antall føderalt ansatte. Siden 1999 har antallet føderalt ansatte vært relativt konstant på 2 millioner, mens arbeidsstyrken på føderale kontrakter økte fra 4,4 millioner i 1999 til 7,6 millioner i Selv om mange føderalt ansatte har høyere lønn og pensjon enn privat ansatte, blir de lavere lønnskostnader for private mer enn oppveid av overhead, lederlønn og overskudd. (Warner 2012) peker på at konkurranseutsetting i lokale myndigheter i USA nådde en topp i Storbritannia har gått vekk fra tvungen konkurranseutsetting for lokalmyndighetene. Land som lå i forkant som Australia og New Zealand har skiftet fokus mot å bygge kapasitet hos offentlig sektor. Begeistringen for konkurranseutsetting er redusert, av hensyn til kontroll, likhet, og sikre leveranser. Hva mangler i de tradisjonelle analysene? Den amerikanske økonomiprofessoren Daphne T. Greenwood peker på (Greenwood 2014) at den direkte kostnadsinnsparingen ved konkurranseutsetting for kommuner og delstater er 5-10% men reduseres over tid pga. redusert konkurranse. Innsparingen er betydelig lavere enn kuttene i 6

7 lønn og pensjon. Det er også andre kostnader og problemer som ikke tas hensyn til når konkurranseutsetting vurderes, og som påvirker finansene og befolkningens velferd. Lokalt næringsliv kan ha vært leverandører av varer og tjenester som input, når tjenestene blir produsert av lokale myndigheter. Dette er mindre sannsynlig at en får fortsette å levere til en stor korporasjon. Skatten reduseres pga. nedgang i lønn og forbruk og fordi en større del av inntektene tilfaller personer som ikke er i lokaløkonomien (selskapet/en del av ansatte). Lavlønte har hatt relativt bedre lønninger i offentlig sektor. Lavere lønn gjør også at flere må ha sosialstøtte. Konkurranseutsetting har en tendens til å gå ut over kvinner og minoriteter. Hun viser til redusert innsyn som følge av konkurranseutsetting, En får etablert større firmaer som driver omfattende lobbyvirksomhet. Fengselsnæringen i USA har for eksempel aktivt arbeidet for strengere straffer. Hun konkluderer med at bredere økonomiske og sosiale virkninger ofte er glemt når en vurderer konkurranseutsettings. Det må lages konsekvensanalyser som i tillegg til virkningen på offentlige budsjetter, sier noe om virkningen for ansatte og deres familier, effekter på økonomien, virkningene på lønninger, spesielt for kvinner og minoriteter, helse og sikkerhet, ansvarlighet og åpenhet. Konsulentbruk og andre transaksjonskostnader knyttet til et prosjekt må anslås. 7

8 4. STUDIER I NORDEN Studieforbundet Næringsliv og Samfunn (SNS), med medlemskap fra næringslivet har gjennomgått forskningen i Sverige på forskole, skole, individog familieomsorg, helse- og sykepleie, arbeidsmarkedspolitikk, innsats for eldre og funksjonshemmede (Hartman 2011). Rapporten peker på at kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Derfor er det ingen generelle konklusjoner om vinst eller tap ved konkurranseutsetting. De peker på at konkurranseutsetting ofte gir vinst for utføreren uten at offentlige kostnader samlet reduseres. Årsakene til at en ikke finner klare gevinster av konkurranseutsetting er at dette er kvasimarkeder (kunde verken bestiller eller betaler). Dessuten er velferdstjenester en spesiell type tjenester, som krever mer tilpasning enn tekniske tjenester. Det er store transaksjons- og kontrollkostnader. Anvendt Kommunal forskning (AKF) i Danmark har gått gjennom nordisk og engelskspråklig litteratur (Petersen 2011). De peker på at det er lenge siden det er gjennomført en større oppsummering av konkurranseutsetting. Mange tidligere studier er fra USA og Storbritannia og med fokus på teknisk sektor og førstegangs-utsetting. AKFs studie er basert på 37 studier fra Danmark og 43 internasjonale. Rapporten belyser: Hva er virkning på pris og kvalitet? Er det forskjell på teknisk og omsorg? Hva er konsekvenser for ansatte? Besparelser ved konkurranseutsetting varierer mellom områder, og er typisk lavere enn framstilt i offentlig debatt. Særlig på tekniske områder (avfall, rengjøring, vei) mener rapporten det er dokumentert besparelser. Det er ikke samme belegg når det gjelder omsorg (pleie, omsorg, barnepass, utdanning). Effekten for kvalitet er også dårlig dokumentert der. Transaksjonskostnadene for omsorg kan være høyere fordi tjenestene er komplekse. De er også arbeidsintensive og gir mindre rom for effektivisering gjennom teknologi. 8

9 En sentral konklusjon i rapporten er: Det er ikke forskningsmessig belegg for å hevde at det generelt er påvist økonomiske besparelser ved konkurranseutsetting på de bløte velferdsområder, liksom det ikke er dokumentasjon for at konkurranseutsetting fører til forbedret kvalitet verken på de tekniske eller bløte områder. Medarbeidersammensetningen endres, private bruker i større grad yngre og mindre erfarne. På bakgrunn av dokumenterte negative effekter på medarbeidere bør en etter forfatternes mening i større grad trekke ansattes situasjon inn i analyser av konkurranseutsetting. Fleksibel lønnsdannelse, arbeidstid og arbeidsvilkår er trolig en forutsetning for privates gevinst. For de ansatte er det motsatte veldokumentert. Rapporten mener det er vesentlig å ta hensyn til mer langsiktige samfunnsøkonomiske kostnadene som kan oppstå som resultat av avskjedigelser, nedsliting og lavere jobbsikkerhet. 9

10 5. STORE KOMMERSIELLE AKTØRER ER VINNERNE Konkurranseutsetting på velferdsområdet gjør ikke at "alle gode krefter" bidrar. Det gir tvert om internasjonale selskaper som vinner fram pga. skattetilpasning, dårligere pensjon og lønn til ansatte, lavere utdanningsnivå for personale, lavere personaltetthet og større villighet til og "kutte hjørner". Adecco-skandalen i Norge inneholdt flere av disse elementene i tillegg til bruddene på arbeidsmiljøloven. I Sverige har erfaringene vært en viktig årsak til innstramming i regelverket mot skatteplanlegging. Sverige hadde 8 år med en regjering som stimulerte konkurranseutsetting. Rundt 20% av offentlig velferdsproduksjon skjer nå i privat regi, i hovedsak kommersielt. Kommuner og fylker i Sverige kjøpte pleie-, omsorg- og helsetjenester fra kommersielle aktører for 45 mrd. kroner i Det er en svært lønnsom sektor. Kapitalavkastningen (totalrentabiliteten) var 15 prosent mot 8 prosent i øvrig næringsliv i 2010 (Sveriges Statsistiska Centralbyrå 2012). Det nordiske markedet for velferdstjenester domineres av store aktører som opererer i flere beslektede områder som sykehus, sykehjem, hjemmepleie, barnevern, barnehager, rusomsorg osv. Blant disse er Attendo, Carema, Aleris og Norlandia med til sammen ansatte. Attendo og Carema er eid av investeringsselskaper i skatteparadis, Aleris av Wallenbergfamiliens investeringsselskap og Norlandia av norske investeringsselskaper. I følge Skatteverket (Skatteverket 2012a) og (Skatteverket 2012b) er det foretak eid av investeringsselskaper som har vokst raskest i det svenske velferdsmarkedet og slike selskaper er mer utbredt i velferdsmarkedet enn i resten av økonomien. De har kjøpt selskaper med penger lånt av sine eiere utenlands. Med renter opp mot 15 prosent har skattbart overskudd forsvunnet i de oppkjøpte svenske selskapene, og eierne av investeringsselskapene har fått stor skattefri rentegevinst. Dette har gitt investeringsselskapene økonomisk overtak i forhold til andre kommersielle. Skatteverket har kalt det å kjøpe opp firmaer med deres egne penger. I 2012 undersøkte Skatteverket 23 store selskaper innen velferd. 18 viste seg å være eid av investeringsselskaper registrert i skatteparadis, 3 i Sverige. 17 betalte lite eller ingen selskapsskatt, de øvrige mellom 4 og 17 mill. kroner. Renter på lån til eierne var 1,9 mrd. kroner. Pga. høye renter var det opparbeidet et underskudd på 2,7 mrd. kroner som kunne trekkes fra framtidige overskudd i de svenske selskapene. Flere av selskapene er aktive i Norge, men virksomheten er begrenset av beskjeden konkurranseutsetting. Norske kommersielle sykehjem er drevet av Attendo, Aleris, Norlandia eller Unicare. Carema trakk seg ut i 2011, Adecco etter skandalen i

11 6. SPESIELT OM HELSE- OG OMSORG (Gatun 2013) fant at studier ikke indikerer at det er klare kvalitetsforskjeller mellom institusjoner som driftes av kommuner, ideelle og kommersielle. Studier viser at kommuner sparer penger ved konkurranseutsetting, men det finnes ikke studier som ser på hele bildet, med transaksjonskostnader, kostnader ved å utarbeide egne anbud, og følge opp utføreren. Casestudiet av 5 norske kommuner indikerer at det er små forskjeller i kvalitet. De 5 kommunene gjør ingen samlete beregninger av det økonomiske nettoresultatet av konkurranseutsetting. Flere av de ansatte i administrasjonene og flere tillitsvalgte og ledere for ideelle sykehjem formidlet at anbuds- og oppfølgingsprosessene påfører kommunen større utgifter enn innsparingen på at private kommersielle drifter til lavere pris enn kommunen. Det offentlige finansierer sykehus og pleie- og omsorg for over 200 mrd. kroner årlig. Offentlige kjøp av helsetjenester på disse områdene er rundt 10 prosent av det offentliges egen produksjon. Av 1050 sykehjem i 2011 var bare 16 kommersielt drevet og 80 av ideelle institusjoner. Av 47 eldreinstitusjoner i Oslo var 7 drevet av kommersielle. Antallet kommersielt drevet er imidlertid økt i Norge de siste årene. Det er betydelige transaksjonskostnader, og stordriftsfordeler i prosessen med konkurranseutsetting innenfor helse- og omsorg. Konkurranseutsetting er derfor konsentrert om byer som i tillegg er styrt av høyresiden. Mens kommuner utenom Oslo hadde innkjøp av omsorgstjenester på 6% av driftskostnadene, var tallet for Oslo 26% i Tabell 1. Kommunenes kjøp av tjenester fra private, pleie og omsorg. Prosent av driftskostnader Hele landet 6,8 7,0 8,1 8,3 8,1 Landet utenom Oslo 4,7 4,9 5,7 5,9 5,9 Oslo kommune 22,8 22,8 28,5 28,0 25,5 Stavanger 20,3 22,0 23,5 23,7 22,8 Bergen 23,8 24,5 23,2 23,8 23,9 Trondheim 14,8 11,3 10,2 10,1 10,1 Kilde: KOSTRA (Av hensyn til brudd i dataseriene (bl.a på grunn av samhandlingsreformen) stopper tallseriene i 2011 Spesialisthelsetjenesten (sykehusene) hadde i 2011 en produksjon av helsetjenester på 94 mrd. kroner. De kjøpte helsetjenester for 11 mrd. kroner. De 11

12 kjøper plasser fra sykehus eid av ideelle gjennom forhandlete kontrakter, og fra kommersielle gjennom anbud for et gitt volum. Nå kommer i tillegg "fritt brukervalg", hvor spesialisthelsetjenesten og private konkurrerer om pasienter innenfor et gitt budsjett. I første omgang er ordningen relativt begrenset. Offentlige sykehus har de mest krevende pasientene, de med uklare diagnoser, og har krav til akuttkapasitet og til undervisningsvirksomhet. De private har spesialisert seg på utvalgte typer planlagte operasjoner og har ikke akuttvirksomhet. Kostnadene ligger derfor klart lavere enn i offentlige sykehus. "Fløteskumming" er en sentral problemstilling. En nærmere omtale av data og kilder er gitt i (Samfunnsdokumentasjon 1/2013). 12

13 7. VIRKNING AV ENDRET MOMSREGELVERK I STATSFORVALTNING OG SYKEHUS I budsjettet for 2015, (Finansdepartementet 2014) side varslet regjeringen endring i statens regnskapsregler. For nærmere drøfting se (Samfunnsnotat 15/2014). Etatene i staten har ikke beregnet merverdiavgift når tjenester produseres med egne ansatte, kun hvis tjenester ble kjøpt fra private momspliktige. Fra 1. januar 2015 skal etater med 65 pst. av sysselsettingen i ordinær statsforvaltning føre regnskaper uten å regne med det de betaler i MVA ved innkjøp fra private. Med dagens omfang av innkjøp dreier det seg om 5,2 mrd. kroner i MVA. Samtidig reduserer regjeringen budsjettene til etatene tilsvarende. Når de ikke regner med moms på 25%, vil den enkelte etat stå overfor 20% lavere pris enn før ved innkjøp fra private. Regnskapsreformen påvirker et bredt utvalg av tjenester, nesten alle typer drift og saksbehandling. Det kan over tid gi betydelig konkurranseutsetting av drift og økt bruk av konsulenter i stedet for egen saksbehandlerkompetanse. Regjeringen varslet samtidig en ordning med samme effekt i helseforetakene fra 1. januar Løsningen blir trolig at sykehusene kan sende inn krav om momsrefusjon til staten. Fordi helsetjenester er fritatt for moms dreier det seg kun om driften. Det er rundt ansatte i drift som administrasjon, renhold, vask, vaktmestertjenester og IKT. Bare i Oslo Universitetssykehus er nesten 500 ansatt i renhold. Markedet som åpner seg i sykehusene utgjør rundt 10 mrd. kroner i følge NHO Service. Regjeringen sier at reformen fremmer effektivitet fordi private og offentlige blir stående overfor samme moms, "likebehandles" og at reformen ikke påvirker budsjettbalansen. Selv om dette isolert sett er riktig, blir det for enkelt. "Nøytral moms" gjør ikke at konkurransen skjer på "like vilkår". Lønn og pensjon er typisk lavere i kontrakter vunnet av private aktører, særlig på velferdsområdet. Transaksjonskostnader ses bort fra. Overgang fra at arbeidet utføres av fast ansatte i statsforvaltningen og offentlige sykehus til innleide, kan øke omfanget av sosial dumping og fortrengning i arbeidsmarkedet. Det vil også bli vanskeligere å drive integrerte etater og sykehus. Reformen kommer på toppen av andre forslag som vanskeliggjør god planlegging og drift i 13

14 helsetjenesten, slik som at penger følger pasienten til privat sektor ved "fritt brukervalg", og økt konkurranseutsetting av helsetjenester. Renhold er en viktig del av integrert infeksjonsbekjempelse på sykehus. Det kan derfor være uheldig å konkurranseutsette dette. Når såkalte støttefunksjoner konkurranseutsettes, går det også ut over ansattes tilhørighet til og ansvarsfølelse overfor arbeidsplassen (Davies 2010). Reformen vil nødvendigvis gi økt flukt fra forvaltning og øke omfanget av konsulentbransjen. Kontinuitet, kompetanse og evne til å løse oppgaver i forvaltningen kan dermed forvitre over tid. Det blir vanskeligere å reagere i en krisesituasjon om mange funksjoner utføres av private. Økt flyt av utenforstående personer i departementer og etater utgjør også en sikkerhetsrisiko, og kostnadene for å redusere risikoen kan være betydelig. 14

15 8. ARBEIDSMARKED OG KONKURRANSEUTSETTING Vi deler et felles arbeids- og tjenestemarkedet med et Europa med krise i mange land. Mye større arbeidsledighet og lavere lønnsnivå enn Norge bidrar til stor arbeidsinnvandring. Siden finanskrisen har hele økningen i sysselsetting kommet blant utenlandsk arbeidskraft. Forskningen dokumenterer klare fortrengningseffekter for tidligere innvandrere, ungdom og lavt utdannete, se oversikt i (Bratseberg 2013). Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2013 kan hele økningen i sysselsatte knyttes til innvandring. EU øst står for over 60% av økningen. Antallet sysselsatte fra denne landgruppen økte med , mens sysselsettingen i befolkningen eksklusive innvandrere ble redusert med Akkumulert økning i sysselsettingen fra 4. kv Bidrag fra innvandring Innvandrere (korttidsopphold) Innvandrere (lengre opphold) Befolkningen ekskl. innvandrere Kilde: Statistisk Sentralbyrå, registerbasertsysselsettingsstatistikk Å åpne for økt konkurranseutsetting i offentlig sektor til arbeids- og tjenestemarkedet i hele EØS-området kan øke import av arbeidskraft og gi lavere yrkesdeltakelse. Innvandret arbeidskraft, lar seg vanskeligere beskatte. Statistikken viser også at arbeidsinnvandrerne betaler lavere skatt enn innlendinger (SSB 2014). Mange ser på konkurranseutsetting som en måte å begrense offentlig utgifter og sysselsetting. Dette er en illusjon. Tjenestene må fortsatt finansieres, og krever sysselsetting. Sverige trekkes gjerne fram som et eksempel på endring i forholdet mellom offentlig og privat sysselsetting. I Sverige beregnes nå hvor mye av sysselsettingen i privat sektor som skyldes konkurranseutsetting. Kommunefinansiert sysselsetting omfatter både de 1085 tusen ansatte i fylker og kommuner og de 142 tusen i næringslivet som var kommunalt finansierte i 2013 (Finansdepartementet Sverige 2014). Fra 2005 har det skjedd flytting fra offentlig til privat sektor av jobber gjennom konkurranseutsetting (Samfunnsdokumentasjon 1/2013). 15

16 9. PENSJON OG LØNN I (Samfunnsdokumentasjon 1/2013) anslås det at i Norge er lønns- og pensjonskostnader opp mot 20 prosent lavere hos kommersielle drivere på velferdsområdet enn hos kommuner og ideelle aktører. Konkurranseutsetting bidrar slik til omfordeling fra de ansatte som taper lønn og pensjon. Det dreier seg mye om lavlønte kvinner i pleie- og omsorgsvirksomhet. De tidligere kommunale ansatte vil beholde (oppsatte) pensjonsrettigheter i kommunen. Det legges nå til grunn 40 og ikke 30 år for full opptjening. De over 55 år mister lett retten til AFP ved 62 år. I motsetning til den kommunale pensjonen vil den private ofte ikke ha uføredekning og tjenestepensjonen er som regel tidsbegrenset. Flere steder i landet, bl.a. i Oslo har dette gitt helt urimelige resultater for eldre arbeidstakere ved konkurranseutsetting. Oslo Economics, Acetan og Arbeidsforskningsinstituttet har laget to rapporter om virkningen av konkurranseutsetting på ansatte i helse- og omsorg, barnehage, barnevern og kollektivtransport (rutebuss). Den første rapporten (Oslo Economics, Actecan, AFI 2013) studerte konsekvensene for de ansattes pensjoner, Sluttrapporten, (Oslo Economics, Actecan, AFI 2014) tok i tillegg opp virkning på lønn og arbeidsforhold. Selv om de ikke vil trekke generelle konklusjoner viser studiene at: Ansatte i rutebuss opplever at lønn og pensjon blir dårligere. Dårligere pensjon bekreftes av delrapport om pensjon. I barnevern er lønn er ikke signifikant forskjellig, men pensjon er dårligere. I barnehage svarer ansatte at lønn og pensjon er dårligere, mens delrapporten peker på at noen får bedre, noen dårligere pensjon. I sykehjem er det ikke signifikante forskjeller i lønn, men pensjon oppleves av ansatte som dårligere, noe som bekreftes av delrapporten. Når det gjelder arbeidsvilkår i de ulike bransjene er det i sluttrapporten blandete resultater, stort sett er det negativt eller uendret som følge av konkurranseutsetting. FAFO publiserte i 2013 en rapport (Gatun 2013) om konsekvenser av konkurranseutsetting på kvalitet, effektivitet og arbeidsvilkår i sykehjem og hjemmetjenester basert på forskningsrapporter fra Norden, intervju med organisasjoner og et case-studie av 5 norske kommuner. Rapporten fant at lønn og pensjon typisk vil bli redusert for ansatte, utenom sykepleiere som jo har lovfestet pensjon uavhengig av arbeidsgiver. Casestudiet av 5 norske kommuner indikerer at ansatte i private institusjoner har lavere lønn og dårligere pensjon. Det er ikke vesentlige forskjeller i arbeidsforhold ellers. 16

17 10. NHO SERVICE SIN KAMPANJE FOR KONKURRANSEUTSETTING NHO Service kom i 2013 med en analyse av mulige kostnadsinnsparinger ved innføring av beste praksis i 200 kommuner. Nå kunne beste praksis i kommuner, som anslås å være like effektivt som konkurranseutsetting spare 15,2 mrd. kroner eller 18 prosent. I notatet om Oslo sies det imidlertid at: Beregningene er forholdsvis enkle og baserer seg på et begrenset antall nøkkeltall. Tallene for mulige effektivtetsgevinster må ses som grove anslag og anvendes med varsomhet. (NHO Service 2013) De sier ikke at lønn og pensjon er betydelig lavere enn i offentlig sektor, men at "Bedriftene i NHO Service betaler tarifflønn og er lønnsledende i flere av bransjene. I mange bransjer er det knapphet på arbeidskraft og derfor må bedriftene tilby konkurransedyktige betingelser for å få den bemanning de ønsker. Ved konkurranseutsetting får arbeidstakere flere arbeidsgivere å velge i slik at det oppstår et press på lønns- og arbeidsvilkår til de ansattes fordel. Det sies ikke et ord om at vi er del av et tøft europeisk arbeidsmarked der det skjer sosial dumping og at lønn/pensjon er dårligere i NHO Service-området enn i kommunene. De mener at Arbeidstakere i privat sektor som har innskuddsbasert pensjonsordning kan få mer i pensjonsutbetaling når det går av ved 67 år enn de som jobber i offentlig sektor. De sier også at: Et flertall av omsorgsbedriftene i NHO Service har 4 prosent innskudd på de private pensjonsordningene. Da blir forskjellene betydelig i favør av privat pensjon. NHO Service tar ikke opp transaksjonskostnader, skattetap eller problemene med et inkluderende arbeidsliv. NHO Service har ikke vist at en konkurranseutsetting som de og medlemsbedriftene går inn for vil bedre effektiviteten. Lønningene for ansatte i pleie- og omsorgssektoren vil svekkes og overskuddet i internasjonale foretak vil øke. 17

18 11. PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN Produktivitetskommisjonen (NOU 2015:1)har lagt fram sin første rapport. I tråd med mandatet skal kommisjonen fokusere på produktivitet. Andre viktige hensyn som fordeling, bosetting og samfunnssikkerhet er dermed lagt lite eller ingen vekt på. Dette er blitt påpekt av flere. Kapittel 15 er om effektivisering av offentlig sektor. Det inneholder også en omtale av konkurranseutsetting. Den viser bl.a. til den kritiske SNS-rapporten fra Sverige i 2011 og FAFO-rapporten fra 2013 om konkurranseutsetting av sykehjem og hjemmetjenester. Kommisjonen viser til (Domberger 1997) og refererer at dersom ansatte mottar lavere lønn etter konkurranseutsetting, er dette ikke en effektivitetsgevinst, men en ren fordelingsvirkning. Det er viktig at kommisjonen trekker fram dette. Kommisjonen peker på at 1997-artikkelen ikke finner entydig virkning på lønn og arbeidsbetingelser i vestlige land. Her er kommisjonen ikke oppdatert verken på norsk eller internasjonal litteratur, jf (Vrangbæk 2015) og (Oslo Economics, Actecan, AFI 2014). Produktivitetskommisjonen mener at det bør konkurranseutsettes der det er hensiktsmessig, for å øke effektiviteten i offentlig sektor, men understreker at det bare bør skje der det er flere tilbydere og "klare effektivitetsgevinster". Anbefalinger fra kommisjonen om konkurranseutsetting av jernbane og post synes ikke å være basert på konkrete analyser. Mange faktorer som virker negativt på effektivitet er ofte ikke synliggjort. Det vil være nyttig om kommisjonen i sitt videre arbeid vurderer transaksjonskostnader, i hvilken grad etablert arbeidskraft fortrenges og skatteinntekter går tapt, hvordan kontinuitet og evne til å løse oppgaver i forvaltningen påvirkes, og om økt flyt av utenforstående personer i departementer og etater utgjør en sikkerhetsrisiko. Produktivitetskommisjonen refererer i kapittel 16 om kommunesektoren litteraturen om forskjeller i effektivitet i kommunene. Det er til dels betydelige forskjeller, men mye av dette synes å skyldes lavt innbyggertall og spredt bosettingsmønster. Kommisjonen har en kort og relativt balansert omtale av konkurranseutsetting her. 18

19 12. KONKLUSJON Regjeringen har lagt til rette for relativt omfattende konkurranseutsetting. Hvor mye som faktisk vil bli gjennomført, er vanskelig å vurdere. Det er ulike typer virkninger ved konkurranseutsetting. Det er et stort problem at disse fordelene og ulempene ikke er nærmere utredet. Lønnskostnadene utgjør 60-80% av samlete kostnader i offentlig tjenesteproduksjon. Det er godt dokumentert at mye av den umiddelbare kostnadsinnsparingen for offentlig sektor dreier seg om lavere lønn og dårligere pensjon for de som blir konkurranseutsatt. I en del tilfeller dreier det seg også om dårligere arbeidsvilkår. Det dreier seg i tilfelle ikke om effektivisering, men om en uheldig omfordeling. I litteraturen forutsetter en ofte bort det sentrale problemet som burde analyseres. Det legges ofte bare til grunn at "arbeidsmarkedet er velfungerende" og en rekke andre forutsetninger slik at en kan se bort fra virkninger på lønn og arbeidsvilkår ved konkurranseutsetting. Budsjettvirkningen blir dermed feilaktig satt lik effektivitetsgevinsten. Dokumenterte forskjeller i lønn og pensjon ved konkurranseutsetting, og det at vi også er del av et krisepreget europeisk tjeneste- og arbeidsmarked, gjør at dette ikke er faglig holdbart. Også forverret sysselsettingssituasjon ved fortrengning av sårbare grupper på arbeidsmarkedet er et reelt problem som det ses bort fra. Mye av det som ses som en umiddelbar effektivitetsgevinst er en omfordeling i arbeidstakernes disfavør og kan også gi redusert sysselsettingsrate i Norge. Bærekraften i offentlige finanser kan svekkes. Konkurranseutsetting gir transaksjonskostnader som ikke medregnes. Redusert lønn og pensjon legger grunnlag for mindre skatteinngang fra de som utfører arbeidet. Innvandret arbeidskraft lar seg vanskeligere beskatte effektivt. Noe av verdiskapingen kan også flyttes ut av Norge. Konkurranseutsetting i forvaltning, sykehus og infrastruktur reiser også alvorlige spørsmål om effektivitet i forvaltningen, samfunnssikkerhet og evne til krisehåndtering, samt mulighet for offentlig innsyn. Det er et rimelig krav at før en konkurranseutsetter bør en gjennomføre en konsekvensanalyse som vurderer de viktigste virkningene. 19

20 Referanser Australian Industrial Commission. Competitive Tendering and Contracting by Public Sector Agencies. Australian Government Publishing Service, Australian Government. «Protective security governance guidelines Security of outsourced services and functions.» Bratseberg, Bent, Oddbjørn Raaum. «Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns- og arbeidsvilkår.» Samfunnsøkonomen, 2013, 3. utg.: Davies, Steve. «Fragmented management, hospital cleaning and infection control.» The Policy press, 2010: Domberger, Simon, Paul Jensen. «Contracting out by the public sector: Theory, Evidence, Prospects.» Oxford Review of Economic Policy, 1997: Finansdepartementet. «Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter, toll 2015.» Finansdepartementet Sverige. «Prop. 2014/15:1.» Gatun, Heidi, Hanne Bogen,Anne Skevik Grødem. «Konsekvenser av konkurranseutsetting Kvalitet, effektivtet og arbeidsvilkår i sykehjem og hjemmetjenester.» FAFO-rapport 2013:24, Greenwood, Daphne T. THE DECISINON TO CONTRACT OUT: UNDERSTANDING THE FULLECONOMIC AND SOCIAL IMPACTS. Colorado Center for Policy Studies. University of Colorado, Hartman, Laura (red). Konkurrensens konsekvenser. Vad hender med svensk velferd? SNS-forlag, NHO Service. «Sammen for velferd i Oslo kommune.» NOU. «2015:1 Produktivitet- grunnlag for vekst og velferd.» 2015:1. NOU. «NOU 2000:19 Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse?» 2000:19. Oslo Economics, Actecan, AFI. «Konkurranseutsetting av offentlige tjenester Delrapport 1 Konsekvenser for de ansattes pesnjonsordninger.» Oslo Economics, Actecan, AFI. «Konkurranseutsetting av offentlige tjenester Sluttrapport.» Petersen, Ole Helby, Ulf Hjelmar, Karsten Vrangbæk &Lisa LaCour. «Effekter av udlicitering av offentlige oppgaver. En forskningsbasert gennemgang av danske og internationale undersøgelser » AKF-rapport, Project on Government Oversight. «Bad Business: Billions of Taxpayer Dollars Wasted on Hiring Contractors.» Washington DC, Samfunnsdokumentasjon. Konkurranseutsetting - Norge i nordisk sammenheng. Samfunnsdokumentasjon nr1/13, Landsorganisasjonen i Norge - Samfunnspolitisk avdeling, 1/2013. Samfunnsnotat. Reform for konkurranseutsetting Om "nøytral merverdiavgift" i staten. Samfunnsnotat 15/14, Landsorganisasjonen i Norge Samfunnspolitisk avdeling, 15/2014. Skatteverket. «Delrapport. Skatteplanering med ränteavdrag i företag inom välfärdssektorn.» 2012a. Skatteverket. «Slutrapport. Skatteplanering i företag inom välfärdssektorn.» 2012b. SSB. «Vedlegg til finansministerens svar på skriftlig spørsmål » Sveriges Statsistiska Centralbyrå. «Finansiärer och utförare inom vård, skola och omsorg 2010.» Vrangbæk, Karsten, Ole Helby Petersen, Ulf Hjelmar. «Is Contracting Out Good or Bad for Employees? A Review of International Experience.» Review of Public Personnel Adminsitration, 2015: Warner, Mildred E., Amir Hefetz. «insourcing and Outsourcing The Dynamics of Privatization Among U.S. Municipalities » Journal of the American Planning Association, 2012:

Reform for konkurranseutsetting

Reform for konkurranseutsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 15/14 Reform for konkurranseutsetting Om "nøytral merverdiavgift" i staten 1. Bakgrunn 2. Hvem betaler MVA og hvem betaler ikke? 3.

Detaljer

Litt om konkurranseutsetting av velferdstjenester i andre land

Litt om konkurranseutsetting av velferdstjenester i andre land LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/13 Litt om konkurranseutsetting av velferdstjenester i andre land 1. Sverige 2. Danmark 3. Storbritannia Mars 2013 * * * Et sentralt

Detaljer

Mer konkurranseutsetting

Mer konkurranseutsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsdokumentasjon 1/15 Mer konkurranseutsetting - en god ide i dagens Norge? Innhold 1. Hovedpunkter... 2 2. Tradisjonelle argumenter for og mot

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Konkurranseutsetting -Norge i nordisk sammenheng

Konkurranseutsetting -Norge i nordisk sammenheng LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsdokumentasjon nr 1/13 Konkurranseutsetting -Norge i nordisk sammenheng Omfang av konkurranseutsetting Aktører Kostnader Norske analyser Analyser

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Partiene og konkurranseutsetting

Partiene og konkurranseutsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Blikk på partiene 5/13 Partiene og konkurranseutsetting 1. VIKTIGE ERFARINGER 2. SKILLET I POLITIKKEN FRAM TIL NÅ 3. STOPP FOR PRIVATISERINGEN ETTER

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Privatisering av barnehager - Oslo

Privatisering av barnehager - Oslo Rapport 4: 2013 Stein Stugu Privatisering av barnehager - Oslo Lønner det seg? Forord 2 RAPPORT 4:2013 PRIVATISERING AV BARNEHAGER - OSLO 1 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... 4 2 REGLENE FOR STØTTE TIL PRIVATE

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Facility Management (FM) og Facility Services (FS) Bransjestatistikk 2012

Facility Management (FM) og Facility Services (FS) Bransjestatistikk 2012 Facility Management (FM) og Facility Services (FS) Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden og Linn Pettersen oktober 2012 Bransjens behov for statistikk I denne statistikken anvendes begrepene

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene Linn Herning For velferdsstaten NSF Østfold 10.12.2015 06.05.2015 Sykehjemsanbud: Mangfold og alle gode krefter? Konkurranseutsatte

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2010

Renhold - Bransjestatistikk 2010 Renhold Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Midlertidige ansettelser og sysselsetting

Midlertidige ansettelser og sysselsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/13 Midlertidige ansettelser og sysselsetting Hva er erfaringene? 1. Om sysselsetting, produktivitet og trygghet 2. Oppsummerte

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400550 Arkivkode: 948 Saksbeh: Håkon Kleven Saksgang Møtedato Omsorgskomite 13.10.2014 Råd for funksjonshemmede 14.10.2014 Bydelsutvalget

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester FLT 1803-2010 Johan Martin Leikvoll TEMA 1. Hva er konkurranseutsetting? 2. Behovet for mangfold, individfokus, kvalitet, leveringsdyktighet og effektivitet

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2009 grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. NHO etterstreber at modellene og utregningsmetodene som er benyttet er korrekte og oppdaterte, men påtar seg ikke ansvar

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

JAN-ERIK ST0STAD FJERDE VEI FOR VELFERDEN SPORET AV FRAMTIDAS HELSE, OMSORG OG SKOLE

JAN-ERIK ST0STAD FJERDE VEI FOR VELFERDEN SPORET AV FRAMTIDAS HELSE, OMSORG OG SKOLE JAN-ERIK ST0STAD FJERDE VEI FOR VELFERDEN SPORET AV FRAMTIDAS HELSE, OMSORG OG SKOLE A GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 13 KAPITTEL 1 VELFERDEN AVGJ0R HVOR GODT DU HAR DET 15 Uklarretning 15 Puslespill

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Private sugerør i fellesskapets kasser

Private sugerør i fellesskapets kasser Private sugerør i fellesskapets kasser Den nye velferdsstaten Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Kommunal 2011 21.06.2011 Hvem er de private? - De kommersielle velferdsselskapene i Norge Multinasjonale

Detaljer

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael

Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011. Foto: Jo Michael Samfunnsregnskap Alsaker konsern 2011 Foto: Jo Michael Innhold: Forbehold og tallgrunnlag fra bedriften Hvordan beregnes bedriftens verdiskaping? Ringvirkninger i tall Sammensetting av underleveranser

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig.

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 21.08.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-23080 Forskrift om fritt behandlingsvalg. Høringssvar fra Virke. Hovedorganisasjonen

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 2 Innvandring

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Utfordringer med internasjonalt arbeidsmarked. Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk, Kommunaltekniske Fagdager i Bergen juni 2014

Utfordringer med internasjonalt arbeidsmarked. Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk, Kommunaltekniske Fagdager i Bergen juni 2014 Utfordringer med internasjonalt arbeidsmarked Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk, Kommunaltekniske Fagdager i Bergen juni 2014 Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN 1. Produktivitetskommisjonen i Danmark 2. Utgangspunkt for en norsk kommisjon 3.

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Nedenfor gis administrasjonenes svar på spørsmål fra OMK-SAK 64/14 Utredning av mulig drift av botilbud i privat regi.

Nedenfor gis administrasjonenes svar på spørsmål fra OMK-SAK 64/14 Utredning av mulig drift av botilbud i privat regi. Nedenfor gis administrasjonenes svar på spørsmål fra OMK-SAK 64/14 Utredning av mulig drift av botilbud i privat regi. Avsnitt: Status dagens drift i bydelen Vi ber om opplysninger om de ansatte som arbeider

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2011-2012

Renhold - Bransjestatistikk 2011-2012 Renhold Bransjestatistikk 20112012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser

Detaljer

Pensjonsbomben i kommunene. Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS

Pensjonsbomben i kommunene. Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS Pensjonsbomben i kommunene Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS 1 Pensjonsbomben: Pensjonsordningen er for dyr Kommunene blir utkonkurrert av private Ideelle organisasjoner

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Fra forvaltning til forretning

Fra forvaltning til forretning Fra forvaltning til forretning Nytt økonomistyringssystem i offentlig sektor Seminar Fagforbundet Oslo Sandvika 26. februar 2009 Fanny Voldnes Registrert revisor og cand.philol LO Hva har skjedd i offentlig

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer