Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005

Transkript

1 Det går fremover i offentlig sektor, men altfor sakte HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Lillehammer 19. januar 2016 Direktør i Lånekassen og medlem i produktivitetskommisjonen Marianne Andreassen Svakere produktivitetsvekst i Norge etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent 4 4 Snitt: 3 pst Snitt: 0,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå -3 1

2 Produktivitetskommisjonen Leder: Professor Jørn Rattsø Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Ny rapport kommer : Teknologi, utvikling og innovasjon Bedre bruk av arbeidskraftsressursene Tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor 3 Betydningen av produktivitetsvekst Videreføring av produktivitets-veksten fra gir en økning i BNPnivået for Fastlands-Norge på 85 pst. i 2035 (fra 2014). En videreføring av produktivitetsveksten fra gir en tilsvarende økning på bare 17 pst. 2

3 Samfunnsperspektiv og virksomhetsperspektiv «Ja» til økt produktivitetsvekst, men ikke for enhver pris Samfunnsøkonomisk effektivitet bør være rettesnoren for økonomisk politikk - viktigere enn økt produktivitetsvekst isolert sett Godt utgangspunkt for omstillinger, men omstillinger er krevende Høyt velstandsnivå Universelle og gode offentlige velferdsordninger Partssamarbeid i arbeidslivet Gode statsfinanser og «oljefond» på bok Stor omstillingsevne Høyt kunnskapsnivå Gode institusjoner Høy tillit! 3

4 Vanskeligere, men viktigere å holde oppe produktivitetsveksten Petroleumsvirksomheten gir ikke samme bidrag lenger Bytteforholdet overfor utlandet endres Vedvarende høyt kostnadsnivå Økende globalisering Økt arbeidsinnvandring og flere flyktninger Mange er utenfor arbeidsmarkedet Aldringen av befolkningen Produktivitetsvekst i offentlig sektor viktig for å dempe finansieringsutfordringen Analyse av Norge Verdens beste land å bo i (FN) Middels på innovasjon og kunnskapsproduksjon Store variasjoner i offentlig sektor (mellom like tjenester og på tvers av områder) - stort potensial for økt produktivitet 4

5 EUs samleindikator for innovasjon Områder der Norge skiller seg fra EU Kilde: Nasjonalbudsjettet Lav fullføringsgrad i videregående skole Kilde: OECD 5

6 Lav andel av befolkningen (30-34 år) med mastergrad Kilde: OECD Stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor Potensial for effektivisering basert på DEA-metode. Prosent 6

7 Store forskjeller mellom institusjoner Utnytting av operasjonskapasitet, prosent Kilder: Sykehusenes operasjonsplanleggingssystemer/riksrevisjonen. Store forskjeller i tjenestetilbudet i kommunene 7

8 Faktiske timer og overtidstimer Prioriterte oppdrag (rød linje) Rigide vakt- og turnusordninger Behov for 1 og tilgjengelighet av politi, hele landet, 2011 Kilde: 22. juli-kommisjonen Antall prioriterte politioppdrag Fra 800 mill. til 2,6 mrd. kroner Foto: Knut Opeide 8

9 Kostnad for tre livbåter fra 40 mill. til 1,5 mrd. Stort potensiale for økt bruk av IKT i offentlig sektor 9

10 Offentlig sysselsetting som andel av arbeidsstyrken er høy Kilde: OECD 19 Reformbehov offentlig sektor Stor ressursbruk uten bedre resultater Økt mulighetsorientering med færre og tydeligere mål - for innbyggerne Ta tak i styringsproblemer og strukturproblemer Systematisk læring og beste praksis Utnytte stordriftsfordeler og synergier Mer bruk av konkurranse der det kan påvises klare effektivitetsgevinster 10

11 Reformbehov offentlig sektor forts. Stor ressursbruk uten bedre resultater Mer systematisk bruk av digital kommunikasjon og moderne teknologi Ledelse - gi handlingsrom og stille ledere til ansvar, gjennomføre nødvendige omstillinger Styringsprinsipp og forvaltningsverdier i offentlig sektor Mål- og resultatstyring Verdier: Demokrati - lojalitet til politiske beslutninger Rettssikkerhet (likebehandling) Faglig integritet Effektivitet 22 11

12 Muligheter og utfordringer Et teknologisk paradigmeskifte på IKTområdet er på gang Mer bruk av «smarte» maskiner Makter offentlig sektor å gripe mulighetene raskt nok, eller går vi glipp av store gevinster for innbyggerne og staten? Digitalisering er en hoveddrivkraft for fornyelse i offentlig sektor Utjevne dagens forskjeller - lære av de beste Gripe nye teknologiske muligheter Samhandling på tvers av enheter og forvaltningsnivåer - det offentlige trenger sterke «dirigenter» og flere fellesløsninger Forpliktelse til å ta ut gevinster - også når dette betyr krevende omstillinger og nedbemanning Styring, ledelse og medvirkning 12

13 Lånekasses moderniseringsprogram Lånekassen Over 1 million kunder Betalinger årlig ca. 30 mrd. kr Utestående gjeld 147 mrd. kr. LØFT-programmet Kundene: Spart tid og raskere svar Staten: Egenfinansiering av IKTinvesteringen med 40 pst. og reduserte varige driftskostnader på 20 pst. Bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær 13

14 Gevinstrealisering ved økt bruk av IKT forutsetter store omstillinger i virksomhetene Økt IKT-intensitet i tjenesteleveransene øker isolert sett driftskostnadene (forvaltning og videreutvikling) på IKT-området Reduserte driftskostnader må tas ut gjennom nye arbeidsprosesser, ny kompetanse, redusert bemanning på andre områder, organisasjonsendringer, kulturendringer Handlingsrom og gjennomføringskraft Politisk nivå: Styre mer i stort og mindre i smått, gi økt handlingsrom, økt mulighetsorientering - mindre kontroll og rapportering Ledelse: Legge til rette for at resultater skapes, utnytte eget handlingsrom, gjennomføre endringer Medarbeidere: motiveres først og fremst av jobbinnhold, kultur, kompetanseutvikling, samspill og medvirkning 14

15 Resultater for innbyggere og samfunn! Resultatvinner viktigere enn en budsjettvinner 15