Tall & fakta kommune. Helse- og velferdsteknologi i pleie- og omsorgssektoren

Transkript

1 Tall & fakta kommune Helse- og velferdsteknologi i pleie- og omsorgssektoren

2 Innledning Hensikt med rapporten: Kilder: Synliggjøre fremtidige utfordringer og muligheter i pleie- og omsorgssektoren Offentlig tall og dokumenter Tall er kvalitetssikret gjennom intervjuer av nøkkelpersoner i bransjen Målet med rapporten er å etablere en god dialog mellom brukere, kommuner og leverandører

3 Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i dag I 2012 var det omtrent nordmenn som mottok pleie- og omsorgstjenester I grafen nedenfor vises mottakere av pleie- og omsorgstjenester i prosent av Norges befolkning i 2012 (fordelt utover ulike aldersgrupper): 100% 80% 60% 40% Mottaker av pleie- og omsorgstjenester Mottakere av hjemmetjenester 20% Mottakere av institusjonstjenester 0% 67 år eller yngre 67 år eller eldre 80 år eller eldre 90 år eller eldre* Kilde: IPLOS, Statistisk sentralbyrå, framskrivninger av LFH Omtrent 90 prosent av Norges befolkning som er 90 år eller eldre mottar pleieog omsorgstjenester

4 Eldrebølgen Den norske befolkningen som er 67 år eller eldre vil vokse med omtrent 93 prosent fra i dag frem mot 2040 Befolkningen som er yngre enn 67 år vil vokse med omtrent 19 prosent i samme periode Grafen nedenfor viser befolkningsutvikling for personer som er 67 år eller eldre: Kilde: Statistisk sentralbyrå, prognosen til SSB er gjort etter moderate antakelser.

5 Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i 2040 Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester vil øke fra omtrent personer i 2012 til omtrent personer i 2040 Trolig vil samhandlingsreformen medføre et betydelig økt ansvar for eldreomsorgen i pleie- og omsorgssektoren frem mot 2040 Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester * Hjemmetjenester Institusjon Pleie- og omsorgstjenesten totalt Kilde: IPLOS, Statistisk sentralbyrå og framskrivninger fra LFH. * Predikert.

6 Driftskostnader i pleie- og omsorgssektoren i dag De totale driftskostnadene i pleie- og omsorgssektoren i 2012 var på 85,5 milliarder kroner (hvor hjemmetjenesten stod for 43 milliarder og institusjoner for 42 milliarder) sammenliknet med 118 milliarder på sykehus Fordelingen av driftskostnadene på institusjoner i 2012 vises i sektordiagrammet nedenfor: 27 % Lønnsutgifter 1 % Forbruksmateriell (og utstyr) Andre driftskostnader 72 % Kilde: IPSOS- tall, Statistisk sentralbyrå og LFH-medlemmer

7 Driftskostnader i pleie- og omsorgssektoren i 2040 Forblir tjenestene som i dag, vil driftskostnadene i pleie- og omsorgstjenesten øke til 147,6 milliarder kroner i 2040 Institusjoner vil da stå for 78 milliarder kroner og hjemmetjenesten for 70 milliarder kroner av de totale driftskostnadene i pleie- og omsorgssektoren i 2040 Økningen i driftskostnader i pleie- og omsorgstjenesten tilsvarer 62 mrd. kroner, en økning på 73 prosent Det er ikke tatt hensyn til inflasjon i perioden Investeringskostnader er heller ikke tatt med i beregningen

8 Utfordring mottakere av pleie- og omsorgstjenester 85,4 milliarder kroner i driftskostnader mottakere av pleie- og omsorgstjenester 147,6 milliarder kroner i driftskostnader

9 Flere utfordringer Relativt færre yrkesaktive i forhold til antall eldre Det vil være et enormt behov for pleiere, i et allerede underbemannet yrkesområde Skatteinntektene vil reduseres i forhold til kommunenes kostnader forbundet med pleie- og omsorgssektoren Konsekvenser fra samhandlingsreformen Det vil bli flere mottakere av pleie- og omsorgstjenester fordi de skrives ut raskere fra sykehusene Mottakerne vil ha et mer sammensatt sykdomsbilde enn tidligere Legeforeningen er bekymret for at «pasienter skal bli en kasteball i et svarteperspill mellom sykehusene og kommunene» Høyt sykefravær Pleie- og omsorgssektoren preges av et høy sykefravær, i 2012 var nivået på nærmere 10 prosent Økt investeringsbehov i medisinsk utstyr, IKT og bygg

10 Våre anbefalinger til å møte morgendagens omsorg: 1. Dialog 2. Innovative offentlige anskaffelser 3. Kompetanseheving 4. Realisering av pilotprosjekter 5. Innovativt medisinsk utstyr og forbruksmateriell

11 1. Dialog God dialog mellom kommune, leverandør og bruker er avgjørende for at: bruker skal få det beste utstyret han/hun har krav på kommunene får kjøpt det utstyret de har behov for leverandørene vet hvilke produkter de skal utvikle og forbedre Man må redusere kommunenes frykt for å kommunisere med leverandørene I frykt for å gjøre feil, tolkes lov om offentlige anskaffelser for strengt i dag Man må tydeliggjøre fleksibiliteten innenfor lov om offentlige anskaffelser

12 2. Innovative offentlige anskaffelser Mange hevder at offentlig sektor kjøper gårsdagens løsninger for morgendagens behov En undersøkelse fra PwC viser at innovasjon er det forhold offentlige innkjøpere vektlegger minst i sine innkjøpsprosesser Om ikke profesjonalisering av innkjøpene prioriteres i større grad enn i dag, står vi som samfunn i fare for å kaste bort nær 100 milliarder kroner i den neste fireårsperioden, i følge Menon Business Economics Tiltak for å sikre innovative offentlige anskaffelser Definere innkjøp som en strategisk viktig funksjon Man må vektlegge levetidskostnader snarere enn innkjøpskostnadene alene Beskrive behov snarere enn de tekniske egenskapene ved anbud Regler og rutiner for innkjøp må forenkles og digitaliseres for å redusere kostnaden og andelen av anbud som blir avvist på grunn av formalfeil

13 3. Kompetanseheving Et mer komplisert sykdomsbilde hos mottakere av pleie- og omsorgstjenester vil kreve økt kompetanse hos tjenesteutøver, innkjøper og leverandør Leverandører må spre kunnskap om bruk og nytte av produktet til: Bruker Tjenesteutøver (skepsisen til innovative produkter er i mange tilfeller større blant tjenesteutøverne enn hos brukerne av tjenesten) Leverandører må øke sin kompetanse om behovet hos bruker og tjenesteutøver Kompetanse om nye produkter og tjenester må heves blant innkjøpere

14 4. Realisering av pilotprosjekter Økt innovasjon i pleie- og omsorgsektoren skjer først når kommunene faktisk investerer og tar i bruk innovative produkter og tjenester Det er for mange pilotprosjekter som ikke kommersialiseres og dermed skapes det ikke noe reelt marked Det er viktig at kommunene kommer over i en fase hvor innovative velferdsteknologiske løsninger får allmenn anvendelse Kommunen kan lære av hverandres pilotprosjekt

15 5. Innovativt medisinsk utstyr og forbruksmateriell Det ligger store muligheter for pleie- og omsorgssektoren i medisinsk utstyr og innovativt forbruksmateriell En økning utover ca. én prosent av driftskostnadene til innovativt medisinsk forbruksmateriell og utstyr vil kunne gi vesentlig mer tilbake i form av bedre pasientbehandling bedre arbeidssituasjon for de ansatte Innovativ sårbehandling vil føre til færre senkomplikasjoner for pasient, som igjen vil føre til mindre tidsbelastning for pleier Automatiske medisindosetter, hjemme-dialyseapparat og tele-health vil gjøre det mulig for eldre å klare seg selv lengre

16 Oppsummering Kommunene står ovenfor store utfordringer når det gjelder ansvaret for pleie- og omsorgssektoren Antall mottakere i pleie- og omsorgssektoren vil øke betydelig i fremtiden En allerede presset kommuneøkonomi gjør det nødvendig å se etter nye løsninger på institusjoner og i hjemmetjenesten Investeringer i innovative produkter og løsninger i dag vil føre til bedre hverdag for både brukere og pleiere, og kan videre føre til store kostnadsbesparelser for kommunene lenger frem i tid Pleie- og omsorgssektoren har ingen tid å miste