Arbeidsdokument - tall & fakta kommune

Transkript

1 Arbeidsdokument - tall & fakta kommune Rapporten skal bli brukt som en øyeåpner og gi en fullstendig oversikt over primærhelsetjenesten tale leverandørenes sak ovenfor innkjøperne/kommunen 1. Innledning 1.1 Eldrebølgen og ønsket om å bo lengre hjemme At eldrebølgen er en utfordring for samfunnet er et etablert faktum. I 2013 er antall eldre over 67 år i Norge, mens antall eldre i denne aldersgruppen vil være over 1 million i Den sterke tilveksten vil tilta rundt Relativt sett blir det færre i yrkesaktiv alder, og dermed færre til å yte omsorg for et økende antall eldre 2 For at man skal kunne klare å bukte med utfordringene eldreomsorgen bærer med seg er det gjort beregninger på at sysselsettingsbehovet innen den hjemmebaserte omsorgen vil øke med 132 prosent fremover mot 2060, og nesten 200 prosent innen det institusjonsbaserte tilbudet (Bjørnstad m.fl. 2009). Samtidig har eldre et økt ønske om å bo hjemme lengre i hjemmet, noe som kan føre til en ytterligere belastning for antall sysselsatte i pleie- og omsorgssektoren (kilde). 1.2 Samhandlingsreformen 1. januar 2012 startet den gradvise innføringen av samhandlingsreformen (omsorgsdepartementet, ). Mye av intensjonen bak samhandlingsreformen ligger i ønske om at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten skal samarbeide bedre og at helsevesenet skal komme inn på et tidligere tidspunkt for å forbygge kroniske lidelser og livsstilssykdommer. Samhandlingsreformen er også ment for å gjøre kommunene bedre rystet til å håndtere de fremtidige demografiske endringene Norge står ovenfor. Samhandlingsreformen betyr i praksis at ansvaret for en del av pasientene på sykehus skal flyttes over til kommunene. For at kommunene skal være rustet til å ta imot disse pasientene skal omtrent 5 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Kommunen bidrar med institusjons- og hjemmetjenester, samt at det vil opprettes en del intermediære enheter hvor de som trenger øyeblikkelig hjelp kan henvende seg 3. Samhandlingsreformen fører altså med seg et krav om investering løft i primærhelsetjenesten, både når det gjelder forbruksmateriell, medisinsk teknisk utstyr og kompetanse. 1.3 Innovasjon «varme hender» 1 Kilde: SSB 2 Kilde: Personell og yrkesfordeling innen pleie- og omsorgssektoren (2011) Fafo. Aldersbæreevnen, forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre befolkningen reduseres 3 1

2 Økt behov av antall «varme hender» i pleie- og omsorgsektoren grunnet eldrebølgen og samhandlingsreformen er dokumentert. De «varme hendene» kan imidlertid gjøres enda varmere gjennom bruk av velferdsteknologi og innovative produkter, da både pleierne og pleietrengende får mulighet til å bruke den verdifulle tiden mer hensiktsmessig. For at kommunene skal kunne klare å ta i mot de fremtidige utfordringene i pleie- og omsorgssektoren er det enormt viktig at kommunene satser på innovative produkter og prosesser i sektoren. Innovasjon i helsesektoren definerer LFH som «En vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i helsesektoren eller tatt i bruk i behandlingsog/eller forebyggingsøyemed som bidrar til å øke pasientens livskvalitet» 4 2. Sammendrag 3. Konteksten 3.1 Primærhelsetjenesten (Avgrensninger) «Primærhelsetjenesten («førstelinjetjenesten») er delen av helsevesenet som er organisert i kommunene. Den består av de allmennpraktiserende legene, helsesøstre, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, hjemmesykepleie og av institusjoner som sykehjem og bo- og servicesentre.» Videre kan det være hensiktsmessig å dele primærhelsetjenesten opp i to, henholdsvis i pleie- og omsorgstjenester og kommunehelsetjenesten. Pleie- og omsorgstjenester består av hjemmesykepleie (praktisk bistand) 5 og/eller tjenester på institusjon 6. Vi skal i denne rapporten fokusere på pleie- og omsorgstjenester. Kommunen skal dekke driftskostnadene til både sykehjem og hjemmetjenesten. Kommunen dekker kostnadene av forbruksmateriell og MTU (velferdsteknologi) på sykehjem, men disse driftskostnadene blir ikke dekket av kommunen i hjemmetjenesten. Helfo dekker kostanden av forbruksmateriell i hjemmetjenesten, samt at NAV dekker kostnadene ved velferdsteknologi. Helseforetakene dekker driftskostnadene ved sykehusene. Her inngår både forbruksmateriell og MTU (velferdsteknologi). I denne rapporten vil fokuset være på kommunens driftskostnader og investeringskostnader. 4 For nærmere forklaring av definisjonen i helsesektoren, se publikasjonen LFH standpunkt Innovasjon 5 Mottaker av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand: Tjenestemottaker som mottar en eller flere av følgende IPLOS tjenester: Praktisk bistand - daglige gjøremål, praktisk bistand - opplæring daglige gjøremål, praktisk bistand brukerstyrt personlig assistanse, og/eller hjemmesykepleie. 6 Beboer i institusjon: mottaker som mottar en av følgende IPLOS tjenester: Avlasting i institusjon/bolig, tidsbegrenset opphold i form av utredning/behandling, tidsbegrenset opphold i form av habilitering/rehabilitering, tidsbegrenset opphold med annet hovedformål, eller langtidsopphold i institusjon. Dersom mottaker er registrert med både langtidsopphold og korttidsopphold samtidig, telles mottaker som mottaker av langtidsopphold. 2

3 3.2 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Totalt antall mottakere Hjemmetjenester Institusjon Kilde: SSB Når vi ser på befolkningen under ett består andelen som mottar institusjonstjenester og/eller hjemmetjenester for 4 prosent. Andel mottakere av Norges befolkning (2012) 4 % Norges befolkning 96 % Mottakere av institusjons- og hjemmetjenester Kilde: SSB «Pleie- og omsorgstjenester» Da det er overvekt av eldre som mottar kommunale pleietjenester 7 vil det være mer informativt å se på andelen av eldre personer som er mottaker. Tar vi for oss andel av den norske befolkningen som er 67 år eller eldre er 18 prosent mottakere av institusjonstjenester eller hjemmetjenester i Andelen øker ikke overaskende om man tar utgangspunkt i den norske befolkningen som er 80 år eller eldre til 32 prosent. Andel mottakere 67 år eller eldre (2012) 18 % Norges befolkning 67 år eller eldre 82 % Mottakere av institusjons- og hjemmetjenester Kilde: SSB «Pleie- og omsorgstjenester» 7 Denne betegnelsen må defineres om den skal brukes. 3

4 Andel mottakere 80 år eller eldre (2012) 32 % 68 % Norges befolkning 80 år eller eldre Kilde: SSB «Pleie- og omsorgstjenester» Mye grunnet eldrebølgen kan vi regne med at andelen eldre i den norske befolkningen vil vokse relativt mye de kommende årene. I følge Kommunal- og regional departementet vil andelen 67 år og eldre og 80 år og eldre øke fra henholdsvis (8,7 + 4,4) 13,1 prosent og 4,4 prosent til henholdsvis (12,5 + 7,1) 19,6 prosent og 7,1 prosent fra 2012 til Mye av problemet ligger også i at antall arbeidsføre (antall som betaler skatt som igjen skal betale for de kommunale tjenestene) kommer til å synke de kommende årene. Problemet blir noe redusert ved at vi har en økt innvandring i Norge som jobber og betaler skatt. Samhandlingsreformen resulterer samtidig til økt andel brukere av institusjons- og hjemmetjenester, dermed kan vi se for oss at antall mottakere av disse tjenestene vil øke markant de kommende årene. 3.3 Forbruksmateriell og medisinskteknisk utstyr (Definisjoner) Omsetningstall i kommunemarkedet ca anbud i året i dette markedet. Høre med MGgruppen om snittpris og volum på et gjennomsnittsanbud (LFH medlemsmasse). Definisjon forbruksmateriell. Forbruksmateriell dekker hovedsakelig bruksområdene som inkontinens, urinretensjon, strupeopererte, diabetes, stomi, blødere, lungesykdom, veksthormonforstyrrelse, nyretransplanterte, hoftebeskyttere og glukosemåling ved intravenøs ernæring 9. Næringsmidler til spesielle medisinske formål ved kronisk sykdom som krever langvarig behandling kan også dekkes gjennom Helfo (Staten). Forbruksmateriell inngår som en del av driftskostnaden på sykehus, sykehjem og i private hjem med hjemmesykepleie. Driftskostnadene av forbruksmateriell er imidlertid litt vanskelig å definere for hjem med hjemmesykepleie da en del av forbruksmateriellet dekkes gjennom kommunen og en annen del av forbruksmateriellet dekkes gjennom Helfo. 8 Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet Kommune framskrivningar,

5 MTU og velferdsteknologi Helsedirektoratet definerer medisinsk utstyr som «alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handikap.» (Helsedirektoratet, 2013) «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velfersteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» (Helsedirektoratet, 2012) Når det gjelder kostnadene av MTU og velferdsteknologi er disse vanskeligere å definere. Mye av grunnen til dette er at investeringskostnadene rapporteres svært forskjellig fra institusjon til institusjon, samt at avskrivningspraksisen varierer (sjekk opp i dette). Sykehus og sykehjem står som regel ansvarlig for å dekke investeringskostnadene av MTU, mens NAV dekker investeringskostnadene ved velferdsteknologi til private personer (i form av utlån). Velferdsteknologi følger gjerne pasient fra privat hjem over til sykehjem. MTU og velferdsteknologi som kreves på sykehjem og i hjemmetjenesten er gjerne personløftere, senger, alarmsystemer, rullatorer, rullestoler og andre typer kapitalvarer som er med på å gi pasient og hjelper en bedre hverdag. 3.4 Anbudsprosessen Kommunene anskaffer forbruksmateriell og medisinskteknisk utstyr gjennom offentlige anskaffelser (se lov om offentlig anskaffelser). Kommunene etterspør produkter hos leverandørene gjennom en anbudsutlysning. Det er ofte stor bredde på produktene i disse anbudene, det er bare et fåtall av leverandørene som har alle produktene, derfor dannes det et fåtall store grossister i markedet som kan ta seg av disse anbudene. Fragmentert struktur på mange kommuner som ikke samarbeider, mangler kunnskap (KS og Difi må være aktive her). Kommunene burde samarbeide om store innkjøp og kjenne til sitt handlingsrom gjennom loven om offentlige anskaffelser. I anbudene stilles det visse krav til pris og volum, mange av disse kravene svekker innovasjonslysten hos leverandørene da produktene deres nærmest alltid blir vurdert på pris i anbudskonkurransene. Staten har gjort seg oppmerksom på denne problematikken og har dermed utviklet system som skal sikre innovasjon i offentlige anskaffelser 10. Om fokus på innovasjon i offentlige anskaffelser faktisk sikrer innovasjon i forbruksmateriell og medisinskteknisk utstyr i en tilfredsstillende grad er imidlertid usikkert. 10 For mer utfyllende gjennomgang av innovasjon i offentlige anskaffelser, se side 4 i publikasjonen LFH standpunkt Innovasjon 5

6 4. Statistikk 4.1 Demografisk utfordring Kilde: SSB «Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap» og «befolkningsfremskrivninger». Prognosen til SSB er gjort etter moderate antakelser. Prøve å finne den relative økningen her? For så å multiplisere den med DK per år i pleie- og omsorgstjenesten? 4.2 Sammenlikne kostnadene per seng på sykehjem og i privat hjem med hjemmetjeneste med sykehus Tar bare for oss de økte driftskostnadene i pleie- og omsorgssektoren, det vil finne sted økte kostnader og kostnadslettelser for andre aktører i markedet. Rapporten tar en del forutsetninger og det er en del usikkerhet i tallene, slik at tallene som presenteres er ment mer som en illustrasjon på kommunens økt kostnader i forbindelse med fremtidens utfordringer. Dokumentere investeringsløftet i MTU/velferdsteknologi? Fokus på innovasjon. Driftskostnader per «seng» per dag/døgnopphold Hjemmetjenester kr 543 kr 575 kr 621 Sykehjem kr kr kr Sykehus kr kr kr Kilder: SSB og St. meld. nr. 47: Samhandlingsreformen, kap Forklaring av hvordan vi har kommet frem til de ulike satsene: Enhetskostnadene for sykehjem og hjemmetjenester er regnet ut ved å fordele driftskostnadene på mottakere av henholdsvis sykehjem og hjemmetjenester. Enhetskostnadene for sykehus har vi definert som enhetskostnader for utskrivningsklare pasienter (Kilde: Samhandlingsreformen, kap ) Satsene er justert til 2012 tall. Man må ha i bakhodet at en del av driftskostnadene i hjemmetjenesten dekkes av Helfo og NAV (til forbruksmateriell og velferdsteknologi). 6

7 Vi kan anta at mottakere av både sykehjem- og hjemmetjenester er relativt like i behov for pleie (dette er en grov antakelse, det er stor variasjon mellom pleiebehov for mottakere av disse tjenestene, men poenget ligger mer i at en som plir pleiet på et sykehjem mest sannsynlig kan bli pleiet i privat hjem med riktig type utstyr og overvåkning). På sykehus er det mange forskjellige typer pasienter, noen pasienter er så syke at det ikke vil være mulig å gi riktig behandling på sykehjem eller i privat hjem. Hvis man skal sammenlikne kostanden ved de ulike typer tjenester vil det dermed være mer relevant å se på driftskostnader fordelt utover utskrivningsklare pasienter. Driftskostnader per «seng» per år Hjemmetjenester kr kr kr Institusjon kr kr kr Sykehus kr kr kr Kilder: SSB og St. meld. nr. 47: Samhandlingsreformen, kap Forklaring av variabler: Vi antar at mottakere av hjemmetjenester i gjennomsnitt mottar tjenesten hver dag. Vi antar også at en ledig seng vil bli fylt opp nærmest umiddelbart. Vi ser fra tallene at det vil være mye billigere for kommunen å ha pasienter hjemme, sammenliknet med både på sykehjem og på sykehus. Andel lønnskostnader av totale driftskostnader 100% 80% 60% 40% 20% 0% Hjemmetjenesten Institusjon Sykehus Kilde: SSB. Bare vise tallene for 2012? Hvis vi ser på andelen lønnskostnader av totale driftskostnader for henholdsvis sykehjem, sykehus og hjemmetjenesten, er andelen klart størst i hjemmetjenesten. Lønnskostnadene står for hele 87 prosent av de totale driftskostnadene. Det betyr at noe bør gjøres for å effektivisere sysselsettingen i hjemmetjenesten. Skal imidlertid ha i bakhodet at kostnader forbundet med forbruksmateriell er dekket gjennom Helfo i hjemmetjenesten, samt at kostander forbundet med forbruksmateriell er dekket gjennom NAV. Dette kan være noe av forklaringen på den lave driftskostnaden per «seng» (mottaker), samt høye driftskostnadsandelen av lønn. Helfo s kostnader forbudet med forbruksmateriell i hjemmetjenesten Har tilgang på tall fra 2011 her, men har ikke tilgang til andelen forbruksmateriell som går til personer som mottar hjemmetjeneste. 4.3 Fremtidige driftskostnader på sykehjem og i hjemmetjenesten 7

8 Konsekvenser av eldrebølgen på kommunens driftskostnader i pleie- og omsorgssektoren: Bruke satsene vi fant i 4.1 og 4.2. Finne et anslag. Konsekvenser av Samhandlingsreformen på kommunens driftskostnader i pleie- og omsorgssektoren: Definere ulike ambisjonsnivå for utskrivningsklare pasienter på sykehus som overføres fra sykehus til nytt utvidet kommunalt behandlingstilbud. Hvor stor blir belastningen som flyttes over fra sykehuset? Hvor mange er det snakk om at det skal forflyttes ut av sykehusene over på kommunen. Se antakelsene i PwC rapporten (tar utgangspunkt i case). Det blir viktig å ha i bakhodet at samhandlingsreformen vil føre til at pasienter på sykehjem og i hjemmetjenesten vil bli «sykere» enn før, og dermed vil driftskostnaden per seng øke relativt mye. De syke krever mer pleietid, mer forbruksmateriell og bedre velferdsteknologi (MTU). PwC bruker erfaringstall fra primærhelsetjenesten på 4000 NOK/seng på sykehjem, og 1800 NOK/dag i hjemmetjenesten. Tabell Med samhandlingsreformen følger det et sett med nye regler de ulike institusjonene må forholde seg til. Samhandlingsreformen vil føre til at de som er utskrivningsklare på sykehusene fortere vil ble skrevet ut til sykehjem eller til private hjem med hjemmetjeneste, denne andelen av pasient økning for kommunen er beregnet på å ligge rundt 20 prosent (dette tallet må bekreftes). Kommunen vil fra 2016 få ansvar for etablering og drift av heldøgns tilbud for øyeblikkelig hjelp (Øhjelp) på kommunalt nivå. Helse-Vest forsker litt på dette Samhandlingsreformen skal gi sykehusene insentiver til å skrive ut utskrivningsklare tidligere enn før, samt at den gir sykehjemmene insentiver til at pasientene ikke reinnleggelse, da kommunen må dekke 20 prosent av kostnadene ved en reinnleggelse på sykehus. Dette kan imidlertid skape uheldige insentiver for sykehusene til å skrive pasienter for tidlig ut slik at kommunen dekker 20 prosent av kostnadene. Det er imidlertid vanskelig å vise til de økt kostnadene hos kommunene. Straffetoll? Investeringskostnader i velferdsteknologi: Fremtidens utfordringer med eldrebølgen og samhandlingsformen medfører ikke bare økte kostnader for kommunen i form av driftskostnader. Skal flere behandles hjemme, og mest sannsynlig være enda sykere, vil behovet for investeringer i velferdsteknologi være høyt. Velferdsteknologi som takheiser, justerbare toalett og møbler, overvåkningssystem, rullestoler og andre hjelpemidler vil kunne gi pasient en mer verdifull hverdag, samt at pleier i hjem vil kunne yte sitt ytterste i sin bistand. Å måle kostnadene ved investeringer er ingen enkel oppgave. Det er vanskelig å definere hvilket behov for velferdsteknologi som skal dekkes, samt at hvem som tar kostnaden ved investeringen er uklar. NAV dekker behovet for velferdsteknologi for personer i private hjem, og mange av disse personen tar med seg hjelpemidlene over til både sykehjem og sykehus. NAV skal dekke all velferdsteknologi 8

9 som går til en individuell person, ikke til samfunnet som helhet. Det vil si at både sykehjem og sykehus bare skal dekke investeringskostnaden for velferdsteknologi som takheiser, alarmer, senger etc. Tall fra NAV? Få investeringskostnader fra et representativt sykehjem. Har fått tall fra Sykehjemsetaten. Andre type kostnader (skal ikke verdsettes): Innovasjonskostnader: I samhandlingsreformen står det at i årene frem mot 2020 skal mye ressurser brukes på å forberede oss til de demografiske utfordringene som vil møte oss. Innovasjon er dyrt og tar lang tid, derfor må disse kostnadene tas nå. Innovasjon i velferdsteknologi og nye måter å gjøre ting på. Kunnskapskostnader: Det at sykere folk nå skal bo hjemme krever et kunnskapsløft hos pleierne. Flere sykepleiere må utdannes, skape flere spesialutdannelser. Øke kunnskap samt vilje til å ta i bruk ny teknologi som er til det beste for både pleier og bruker. Øke kunnskapen til de som driver med innkjøp av velferdsteknologi og forbruksmateriell ved institusjonene. Bygg kostander og IKT- kostnader: - Elektronisk samhandling Indirekte kostnader: - Skadede rygger, høyt sykefravær, trygd De samlede antatte kostnadene ved økt pleieansvar for kommunesektoren: Her kan vi presentere de antatte DK + investeringskostnadene og si at man må legge til en stor post med kostnader som kommer med innovasjon, bygg/ikt, kunnskapsløft (+høyere lønninger) og indirekte kostnader. 4.3 Tidligere analyser av kommunenes kostnader forbundet med samhandlingsreformen «Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?» - Norut på oppdrag av KS NB: Her er det viktig å bemerke at kostnadene gjelder for hele kommunesektoren, kostnadene er altså ikke avgrenset til sykehjem og hjemmetjeneste, men kommunen som helhet. Studien til Norut baserer seg på tall som 86 forskjellige kommuner i Norge har rapportert inn. Kommunene har blitt bedt om å rapportere alle kostnader i kommunen som de knytter til Samhandlingsreformen. 9

10 De største kostnadspostende i forbindelse med samhandlingsreformen i 2012 var i henhold til undersøkelsen til Norut 1) utskrivningsklare pasienter, 2) kompetanseheving, og 3) etablering av ø- hjelp plasser. Mesteparten av kommunenes kostander er oppgitt som bokførte kostnader, som i hovedsak er driftskostnader og i mindre grad investeringskostnader. Kostandene som kartlegges i denne undersøkelsen består av både engangskostnader og varige driftskostnader. Typiske engangskostnader er kostnader knyttet til de lovpålagte avtalene og kostnader ved å sette seg inn i og forberede rutiner for implementering av reformen. De varige driftskostnadene er typisk kostnader til alternativ sykehustjenester, kompetanseheving og forebyggende- og helsefremmende tiltak. Norut gjør ut i fra sine forutsetninger en antakelse om en varig driftsutgift som følge av samhandlingsreformen på mellom 662 og 705 millioner kroner, mens engangskostnadene er estimert til å ligge mellom 709 og 754 millioner til sammen i 2011 og «Kommunene kompenseres foreløpig kun for reformkostnadene til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Dersom kommunene på sikt skal komme ut i økonomisk balanse, må det være en nedgang i kommunenes utgifter til sykehustjenester som tilsvarer de årlige utgiftene til egne varige reformtiltak.» Fremtidige kostnader: «Vi tror at det fremover vil være viktig å få til en sterk kobling mellom forebyggende arbeid og FoU i kommunesektoren» «De økonomiske insentivene i ordningen kan ha utilsiktede virkninger» «Mangel på elektronisk samhandel» «Samhandlingsreformen: hva koster det kommunene å ta et utvidet ansvar for utvalgte diagnoser?» - PwC på oppdrag av KS 4.4 Høy gjeldsgrad i kommunen (sensitiv til rente endringer) Kilde: «Bølger som truer kommuneøkonomien» Anbefalinger (Andre anbefalninger som bør vektlegges?) Bransjen en del av løsningen på de demografiske utfordringene (flere eldre ønsker å bo i hjemmet sitt, økt behov for helsepersonell og færre yrkesaktive). 5.1 Varme hender tid til å akseptere teknologi i helse (rapport fra UNI) 5.2 Presentere innovative produkter og løsninger (case fra pg velferdsteknologi) Elektroniske dosetter, pasient-nær behandling 10

11 5.3 Innovative offentlige anskaffelser Oppfordring til kommunen om å tørre å satse på en innovativ primærhelsetjenestehenger litt sammen med Lov om offentlig anskaffelse fleksibilitet (H&T) 5.5 Dialog mellom kommune, leverandør og bruker (leverandørutviklingsprosjektet, HelseOmsorg21) - Suksehistorier; interkommunale samarbeid (BTV) andre positive initiativ (Sjekk ut Namdalen kommune). Skrekkhistorier; feil på utlysningsdokument og tildelingskriterier i anbudene fra små kommuner som bare bruker standard kontrakter. 5.6 Kompetanseheving i kommunene (både innkjøps- og helsefaglig, teknologi kompetanse)+ forsterket ledelse. 5.7 Privatisering - Av sykehjem (Oslo Economics) - Flere produkter må dekkes av det private fordi det defineres som forbrukerprodukt 5.8 Finansielle insentiv, innovasjon og utvikling av nye produkter og skape markeder for produkter, tjenester og løsninger. Øk tilgang på offentlig risikokapital (abelia) og Synliggjøre etterspørselen i markedet statistikk fra NAV (abelia). Strukturere markedet. 5.9 Gå fra pilotprosjekter til faktisk implementering (abelia)- leverandørutviklingsprosjektet tatt på seg en rolle som koordinator 5.10 Dokumentasjon av effekt Etterspørselen på helseøkonomisk dokumentasjon av effekt på investeringer i medisinskteknisk utstyr (velferdsteknologi) og forbruksmateriell har økt betraktelig i Norden de siste årene, mye grunnet ressursmangelen i helsesektoren. Det foreligger ikke slik dokumentasjon hos leverandørene av medtech (?) i dag, men ønsket om å kunne bidra til økt fokus på kvalitet istedenfor pris i offentlige anskaffelser er absolutt til stede for leverandørene. God kvalitet er til fordel for pasienten og samfunnet som helhet. Det oppfordres altså til at investeringer sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv, noe som fjerner fokuset på stykkpris. I Sverige har man gjennomført en spesiell anbudsrunde med fokuset nettopp rettet mot et bredere perspektiv av kostnader enn tidligere. Kravspesifikasjonen presenterte tre forskjellige sårcase, og tilbud som skal ta hensyn til utvalgte kostnader som oppstår ved behandlingen av et sår. Fokus var rettet på reduserte personellkostnader og bedre behandlingsresultat. I og med at det per dags dato ikke foreligger tilstrekkelig forskning og dokumentasjon av effekt for bruk av produktene hos leverandørene, møter svenske myndigheter industrien ved å basere konkurransen på utvalgte kostnader i det samfunnsøkonomiske perspektivet

12 Dokumentert effekt på for eksempel økt livskvalitet er ikke lett å fremdrive, derfor må forskningen her økes, slik at man lettere kan se det samfunnsøkonomiske bildet av investeringer i medtech. Dokumentert effekt på redusert sykefravær og annen trygd må også få et økt fokus hos forskere. Staten. 6. Avslutning 7. Kilder «Samhandlingsreformen hva koster det kommunene å ta et utvidet ansvar for utvalgte diagnoser?» Rapport fra PwC i samarbeid med KS. «Hva har samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?» - Norut Alta på oppdrag fra KS. «St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen» (Helse- og omsorgsdepartementet) «Morgendagens omsorg» «Omsorgsplan 2020» «Innspill til Stortinget om innovasjon i omsorg» Abelia (NHO) Næringsmeldingen "Et mangfold av vinnere Næringspolitikken mot 2020" «Sykehjemdrift i Oslo effekten av konkurranse» - osloeconomics «Veikart for innovasjon av velferdsteknologi» - sintef og nova «Helse-Norge mot 2030 tiltak for å møte eldrebølgen» - NyAnalyse «Upphandla eller följa upp? en rapport om upphandlingens villkor och utvecklingsmöjligheter» Rapport fra Vision (det svenske fagforbundet). «High-tech home health care» Rapport fra McKinsey Strategi for innovasjon I kommunesektoren Rapport fra Kommunal- og Regionaldepartementet «Strategi for økt innovasjonseffekt i offentlige anskaffelser» Rapport fra regjeringen Innlegg i DN av Kristin Skogen Lund SØF rapport nr. 01/13 Forskning på finansieringssystem i kommune og dens påvirkning på ressursbruk på sykehjem og omsorgsboliger (UiO). Boken om velferdsteknologi 8. Medlemmene i LFH 12

13 13