Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde. Håkon Haugli, Abelia

Transkript

1 Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde Håkon Haugli, Abelia

2 Eldrebølgen Levealderen øker I 2050 beregnes forventet levealder for kvinner til 88 år, for menn 84 år. Færre yrkesaktive pr. pensjonist Det vil være over en million pensjonister i 2050, 22 % av befolkningen. I 1950 var det 7 yrkesaktive pr. pensjonist i Norge. I 2050 vil tallet være 2, i følge SSB. Økte forventninger til kvalitet i helse og omsorg. 1 av 3 ansatte i helse? I Norges største landbaserte sektor vil behovet for arbeidskraft øke kraftig.

3 En gråere verden: Flere pensjonister enn barn i 2050 iflg. FN

4 HOD om hvor vi må satse for å møte utfordringene innen helse- og omsorg Forebygging og folkehelse "Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men gjennom levekår, livsbetingelser og livsstil." Organisering av helse- og omsorgstjenester " bedre balanse mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten." "Fremtidens pasienter vil være aktive deltakere i spørsmål som gjelder egen helse og behandling. Nye former for egenomsorg bør utvikles." Kvalitet og faglighet " må være basert på sikker kunnskap" "Pasientsikkerhet" Ledelse, omstilling og finansiering "En av de største utfordringene blir å rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig og kompetent personell."

5 Løsningene finnes Forebygging og folkehelse "Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men gjennom levekår, livsbetingelser og livsstil." Organisering av helse- og omsorgstjenester " bedre balanse mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten." "Fremtidens pasienter vil være aktive deltakere i spørsmål som gjelder egen helse og behandling. Nye former for egenomsorg bør utvikles." Kvalitet og faglighet " må være basert på sikker kunnskap" "Pasientsikkerhet" Ledelse, omstilling og finansiering "En av de største utfordringene blir å rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig og kompetent personell."

6 Løsningene finnes Forebygging og folkehelse "Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men gjennom levekår, livsbetingelser og livsstil." Organisering av helse- og omsorgstjenester " bedre balanse mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten." "Fremtidens pasienter vil være aktive deltakere i spørsmål som gjelder egen helse og behandling. Nye former for egenomsorg bør utvikles." Kvalitet og faglighet " må være basert på sikker kunnskap" "Pasientsikkerhet" Ledelse, omstilling og finansiering "En av de største utfordringene blir å rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig og kompetent personell."

7 Løsningene finnes Forebygging og folkehelse "Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men gjennom levekår, livsbetingelser og livsstil." Organisering av helse- og omsorgstjenester " bedre balanse mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten." "Fremtidens pasienter vil være aktive deltakere i spørsmål som gjelder egen helse og behandling. Nye former for egenomsorg bør utvikles." Kvalitet og faglighet " må være basert på sikker kunnskap" "Pasientsikkerhet" Ledelse, omstilling og finansiering "En av de største utfordringene blir å rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig og kompetent personell."

8 Løsningene finnes Forebygging og folkehelse "Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men gjennom levekår, livsbetingelser og livsstil." Organisering av helse- og omsorgstjenester " bedre balanse mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten." "Fremtidens pasienter vil være aktive deltakere i spørsmål som gjelder egen helse og behandling. Nye former for egenomsorg bør utvikles." Kvalitet og faglighet " må være basert på sikker kunnskap" "Pasientsikkerhet" Ledelse, omstilling og finansiering "En av de største utfordringene blir å rekruttere, utvikle og beholde tilstrekkelig og kompetent personell."

9 Næringslivet kan og vil, men

10 Gode intensjoner er ikke nok 10

11 4 hovedutfordringer 1.Penger-fra-ulike-budsjetter-utfordringen (drift av sykehjem vs. investering i teknologi) 2.Kompetanseutfordringen Hvordan kan man ønske noe man ikke vet om? (bruker, tjenestene, "teknoterapeut") 3.Skalerbarhetsutfordringen En nasjon av piloter? Sensorer, javel. Men hvem svarer i den andre enden? 4.Markedsutfordringen Møteplasser, innovasjonsarenaer, innkjøpsprosesser, barrierer.

12 Ulike budsjetter: "Huset som tar vare på deg" 12

13 Ulike budsjetter: Bleien som "sier fra" når den er full Innovativ løsning som både kan gi store besparelser, større personlig frihet og bedre kvalitet i omsorg. Framfor at en hjelpepleier må reise ut til en hjemmeboende dement, låse seg inn i huset og vekke den hjelpetrengende, for å sjekke om bleien er full, kan en sensor gi beskjed eller muliggjøre skift tidligere

14 Ulike budsjetter: 100 % sykehjem eller 10 % hjelp hjemme? Eldre vil helst bo hjemme. En sykehjemsplass koster ca i drift pr. år og > 4 mill. i investering. For hver person som kan bo hjemme to år ekstra før institusjonsopphold blir nødvendig, sparer det offentlige mellom 1 og 1,5 millioner kroner. Enkel matematikk Behov for at kommunene ser kost vs. nytte, drift vs. investeringer i sammenheng. Behov for å "produktifisere" standardpakker.

15 Kompetanseutfordringen Hvordan kan man ønske eller etterspørre noe man ikke vet hva er? Teknologien finnes, men må tilpasses. Behov for oppdatert kunnskap både hos dem som leverer og etterspør tjenestene. Strategisk: Hvordan skal virksomheten løse sine behov? Innretning på løsninger og virkemidler. Prosjektbasert: Hvordan vurdere om man har utnyttet mulighetene? Individuell: Vurdere hver enkelt brukers behov. "Teknoterapeuten"

16 Skalerbarhetsutfordringen Mange piloter, men lite som fortsetter å fly. Innovative løsninger skaper nye utfordringer: Sensorer, javel. Men hvem svarer i andre enden? Hva plugges utstyret inn i? Behov for ledelse: Nye løsninger gir handlingsrom og besparelser, men det forutsetter evne og vilje til å gjennomføre strukturelle endringer. Innovative løsninger i stedet for, ikke i tillegg til "alt annet".

17 Skalerbarhetsutfordringen

18 Markedsutfordringen: 408 milliarder i offentlige innkjøp

19 Markedsutfordringen Har vi egentlig et marked? Dersom vi ser på investeringsnivået og årlige utgifter til helserelatert IT i 428 kommunene med en årlig budsjettramme på over 100 milliarder er svaret nei. Kun ca. 0,08 % går til denne typen investeringer. Behov for å bygge ned barrierer mellom fag og bransjer. Behov for avklaring av hvor det offentlige ønsker å utvikle et marked og hvor de ikke ønsker det. Behov for krav til innovasjon i offentlige innkjøp.

20 Enormt globalt marked helse og omsorg som ny norsk vekstnæring?

21 Og samtidig: Norge inn i ukjent terreng

22 Innovasjon, ikke løpe fortere og fortere

23 Verdens seks farligste ord

24 Vi har alltid gjort det sånn

25 Stearin eller lys?

26 Næringslivets kontaktutvalg innovasjon i helse- og velferdsteknologi Bedrifter Klynger/innovasjonsmiljøer Organisasjoner - Hospital IT (leder) - Evry - Csam Health - DIPS - Caretech - Sønnico Elektro - Imatis - Abilia - Dignio - Telenor Objects - Redcord - Arbles - Aurora Verksted - Interforum Partners - Novelda - Oslo Medtech - Arena Helseinnovasjon - Abelia (koordinator) - Norsk Teknologi - NHO - Leverandører for Helse- Norge (LFH)

27 Takk for meg! Tlf