Innspill til stortingsmeldingen om innovasjon i omsorg - fra Næringslivets kontaktutvalg - innovasjon i helse- og velferdsteknologi

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet Att.: Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre Teatergata 9 Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kopi: Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helsedirektoratet, Forskningsrådet og Innovasjon Norge Dato Deres ref: sb/hod Vår ref: drv/abelia Innspill til stortingsmeldingen om innovasjon i omsorg - fra Næringslivets kontaktutvalg - innovasjon i helse- og velferdsteknologi Det er svært positivt at Regjeringen følger opp behovet for innovasjon og økt bruk av teknologi i omsorgssektoren med en forpliktende stortingsmelding om innovasjon i omsorg. Hagenutvalgets rapport ga oversikt over behov og muligheter, stortingsmeldingen forventes å konkretisere tiltakene som skal føre til økt kvalitet for brukere og lavere kostnader for samfunnet kombinert med næringsutvikling i en ny kunnskapsbasert bransje. Det er nødvendig med store endringer for å lykkes med en satsing på økt utvikling og bruk av velferdsteknologi. Det mest sentrale er å etablere økt etterspørsel og et reelt marked for norske bedrifter som vil bidra til en trygg og aktiv alderdom. Næringslivets kontaktutvalg anbefaler følgende tiltak: Etabler et marked for velferdsteknologi gjennom å stimulere etterspørselen Øk bruken av innovative offentlige anskaffelser i kommunene, i tråd med forslaget i NHOs "Innovasjon+" om en særskilt tilskuddsordning på 500 mill. kr/år innen 2015 Etabler en særskilt offentlig finansieringsløsning som sikrer forutsigbar etterspørsel av velferdsteknologi fra det offentlige, og bruk erfaringene fra danske "Fonden for velfærdsteknologi" og "Canada Health Infoway" Innfør skattefradrag for privatpersoner som ønsker å tilrettelegge for en trygg og aktiv alderdom ved innkjøp av velferdsteknologiske løsninger i eget hjem Profesjonaliser innkjøpsfunksjonen i kommunene og premier større anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og tjenester Etabler mål for kompetanseheving for kommunale innkjøpere og tjenesteutøvere Etabler nasjonale mål for innkjøp og bruk av velferdsteknologiske produkter og tjenester i kommunene. Tilrettelegg for norsk næringsutvikling og eksport av velferdsteknologi Åpne forsknings- og innovasjonsvirkemidlene innen helse- og omsorg for næringslivet innovasjon i offentlig sektor oppstår gjennom bidrag fra et mangfold av aktører Krev åpne og kompatible teknologivalg helseapplikasjoner må sikre samhandling mellom eksisterende og nye løsninger i kommune og stat

2 Øk tilgangen på offentlig risikokapital i tidlig fase på lik linje med Innovationsbron/Almi i Sverige etabler egenkapitalvirkemidler som et nytt forretningsområde i Innovasjon Norge Gi SSB oppdraget å fremskaffe kvalitetssikret statistikk for helse- og velferdsteknologi, både for å følge utviklingen over tid, og for å kunne sette ambisiøse nasjonale mål for norsk næringsutvikling og eksport Overordnet analyse Velferdsteknologi er et umodent marked. Både kjøpersiden og tilbydersiden er relativt lite utviklet og informasjonstilgangen er foreløpig lav. Markedet fungerer fortsatt dårlig og det er betydelig grad av markedssvikt, noe som gir en samfunnsøkonomisk begrunnelse for bruk av offentlige virkemidler for utvikling av markedet. Men, det er viktig å understreke at offentlig virkemiddelbruk på dette området ikke bare handler om økt offentlig pengebruk. Vel så mye handler det om implementering av et sett av tiltak som til sammen skal gi trygghet for endring i krevende omstillings- og innovasjonsprosesser. Innføring av ny teknologi må gå hånd i hånd med tjenesteinnovasjon. Gradvis reorganisering av tjenesteapparatet i kommunene vil være nødvendig for å ta ut de positive effektene. Implementering av teknologi må derfor sees på som en del av en større prosess. Det vil kreve kompetanseheving og holdningsendring i kommunal sektor, hvor innslaget av ufaglært arbeidskraft er stort. Skepsisen til velferdsteknologi er i mange tilfeller større blant tjenesteutøverne enn hos brukerne av tjenestene. Det må derfor skapes trygghet for endring gjennom utvikling av praksisnær IKT-kompetanse for omsorgsarbeidere. Gode teknologiske løsninger legger til rette for mestring og verdighet for brukerne, som vil bli stadig mer vant til teknologi fremover. Norge ligger allerede i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av IT og teknologisk brukerkompetanse. Det er et fortrinn som må utnyttes. Kombinasjonen av samhandlingsreformen, forslagene i Hagen-utvalgets Innovasjon i omsorg, og den store interessen fra bedrifter, forskningsmiljøer og det offentlige innebærer at det nå foreligger et stort men uutnyttet mulighetsrom for innovasjon, næringsutvikling og implementering av velferdsteknologi i større skala i Norge. Potensialet for å utvikle et marked er til stede, men en positiv utvikling vil ikke skje av seg selv. Grunnen er at man først må etablere etterspørselen og rydde av veien noe av kompleksiteten i dette umodne markedet. Det forutsetter implementering av nye måter å bestille, utvikle, organisere og finansiere velferdsteknologiske løsninger, noe som i sin tur krever økt kompetanse i alle ledd, og en politisk vilje og åpenhet for uttesting av nye tiltak og virkemidler. Etabler et marked for velferdsteknologi gjennom å stimulere etterspørselen I privat næringsliv har gründere, industrielle aktører og risikokapitalister normalt insentiver til å investere langsiktig. De bruker kompetanse og kapital for å investere i nye løsninger og forretningsmodeller som vil betale seg på sikt. Selv om det er mange ildsjeler i kommunesektoren, preges situasjonen i dag av fragmentert igangsetting av mindre pilotprosjekter som mangler ressurser og ambisjoner når det gjelder iverksetting i større skala. Dessverre blir også gode prosjekter skrinlagt, på grunn av at lenken fra forskning og pilotprosjekter til innkjøpsbudsjettet og tjenesteutvikling er for svak. Flere undersøkelser viser at offentlige innkjøperes hovedfokus er på etterlevelse av lover og regler og i liten grad på hvordan ny teknologi og innovasjon kan bidra til bedre og mer effektive helsetjenester. Offentlige anbud har en tendens til å satse på trygge, men gamle og umoderne løsninger, fremfor å stimulere til nye og fremtidsrettede løsninger. Gevinstene av innføring av ny teknologi kan også komme på andre budsjettposter og ansvarsområder enn de som foretar investeringene og som må håndtere risikoen. Ved innføring og systematisk

3 bruk av innovative offentlige innkjøp, vil innkjøperne tilføres kompetanse om mulighetene, samtidig som bedre løsninger blir tilgjengeliggjort for brukerne. Innføring av helseøkonomiske beregninger i innkjøpene vil i tillegg bidra til at investeringer og budsjettposter sees i en helhetlig sammenheng, hvor kvalitet i prosessene synliggjøres bedre. Helsedirektoratets fagrapport om velferdsteknologi illustrerer behovet og mulighetene velferdsteknologi gir og vurderer helt riktig "at aktørene alene ikke vil makte å sikre at velferdsteknologiske løsninger tas bredt i bruk av kommuner og befolkningen i øvrig." Utfordringen blir å etablere konkret etterspørsel fra kommunene og privatpersoner. Det er derfor et sterkt behov for ny innkjøpspolitikk og øremerkede midler for lykkes med å korrigere for markedssvikten og samtidig oppnå samfunnsmessige mål. Næringslivet i Norge utvikler og leverer i dag en rekke produkter og tjenester innen helse-, omsorgs- og velferdsteknologi som bidrar til bedre kvalitet for brukerne og lavere kostnader for samfunnet. Det kan ikke forventes av myndighetene at det skal utvikles en norsk leverandørindustri innen velferdsteknologi og omsorgstjenester uten at det foreligger en tydelig og forutsigbar etterspørsel fra offentlig sektor, som i dag har hovedansvaret for å tilby omsorgstjenester til innbyggerne. Suksess på eksportmarkedene avhenger av et dynamisk og krevende hjemmemarked som kan drive frem nye innovasjoner. Vi tror at norske bedrifter har gode forutsetninger for å utvikle løsninger som svarer til behovene i det norske helse- og omsorgssystemet, som på flere områder holder et høyt nivå. I tillegg bør privatmarkedet stimuleres, da det utgjør et stort potensial for rask spredning av gode løsninger. Hovedspørsmålet som stortingsmeldingen om innovasjon i omsorg må besvare er hvordan man skal få til økt implementering og anvendelse av velferdsteknologi gjennom et tydelig samarbeid mellom bedrifter i næringslivet og offentlig sektor på kommunal og statlig side. Målet for begge parter er samtidig teknologi- og tjenesteinnovasjon som skal føre til bedre tjenester og lavere kostnader. Kvalitets- og innsparingseffekter bør dokumenteres for å vise at investeringene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Vi minner om at for hvert år man lykkes med å utsette en innleggelse på sykehjemsplass, sparer det offentlige om lag kr pr. plass og pr. år. Slike innsparingseffekter bør tas med i betraktningen når kommunene investerer i løsninger som muliggjør bedre omsorg i hjemmet. Vi foreslår derfor: Øk bruken av innovative offentlige anskaffelser i kommunene, i tråd med forslaget i NHOs "Innovasjon+" om en særskilt tilskuddsordning på 500 mill. kr/år innen 2015 Etabler en særskilt offentlig finansieringsløsning som sikrer forutsigbar etterspørsel av velferdsteknologi fra det offentlige, og bruk erfaringene fra danske "Fonden for velfærdsteknologi" og "Canada Health Infoway" Innfør skattefradrag for privatpersoner som ønsker å tilrettelegge for en trygg og aktiv alderdom ved innkjøp av velferdsteknologiske løsninger i eget hjem Profesjonaliser innkjøpsfunksjonen i kommunene og premier større anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og tjenester Etabler mål for kompetanseheving for kommunale innkjøpere og tjenesteutøvere Etabler nasjonale mål for innkjøp og bruk av velferdsteknologiske produkter og tjenester i kommunene. Tilrettelegg for norsk næringsutvikling og eksport av velferdsteknologi I følge en rapport Damvad utførte for NHO og Tekna sysselsatte velferdsteknologinæringen i 2011 om lag personer og hadde en årlig omsetning på rundt 34 milliarder kroner. Tallene er basert på best tilgjengelig informasjon, men fremover bør SSB få i oppdrag å

4 fremskaffe kvalitetssikret statistikk for næringen, både for å følge utviklingen over tid, og kunne sette nasjonale mål for norsk næringsutvikling. Næringen eksporterer en del allerede, og potensialet for økt eksport er absolutt til stede. Vi har vanskelig for å se at de samfunns- og effektmål som Helsedirektoratet fremmer i sin fagrapport kan nås uten at det utvikles en norsk næring på feltet. Et sentralt premiss for fagrapporten er at dagens kommunale helse- og omsorgstjenester og det lokale selvstyret for oppgaveløsning ivaretas. Det må balanseres mot mulighetene for ny og mer effektiv oppgaveløsning som velferdsteknologi gir, ikke minst gjennom effektiv oppskalering av teknologi- og tjenestekonsepter i mange kommuner. For å skape fremdrift bør det vurderes budsjettmessige sanksjoner mot kommuner som ikke tar i bruk utprøvde løsninger som representerer beste praksis innen angitt årstall. Det vil skape et nødvendig omstillingspress som også må ledsages av et mye større fokus på opplæring av personell og smartere organisering hvor man løser omsorgsoppgavene på andre måter enn i dag, og hvor brukerne involveres tydeligere og tildeles en "verktøykasse" av tjenesteyter. Det vil muliggjøre en mer fleksibel "on-demand" service som sparer tid og ressurser, samt åpner for forebyggende tiltak i hjemmet. Vi er enige i Helsedirektoratets vurdering i at det "foreligger en situasjon med behov for radikale innovasjonsvirkemidler", men minner om at radikal innovasjon ofte trives best når strukturer og profesjonsmakt utfordres, mens sluttbrukerens behov settes i sentrum. Næringslivet lever av salg og kontrakter. Vi vil understreke at for bedriftene er forsknings- og innovasjonsprosjekter, inntil de resulterer i et salg, å betrakte som utgiftsposter som enten realiseres i form av nye produkter, tjenester eller kontrakter, eller skrives av. Mangelen på et velfungerende marked hvor kunder og etterspørsel ikke er tydelig definerte, gjør at få investorer ser hvordan de skal få "return on investment" i dette segmentet. Dette fører til mangel på kapital som kunne bidratt til vekst og internasjonalisering i næringen. Næringsutviklingsbehovet kan ikke, slik det antydes i Helsedirektoratets fagrapport om velferdsteknologi, ivaretas av Forskningsrådet og Innovasjon Norge alene. Etterspørselen fra det offentlige må styrkes, samtidig som tilgangen på kompetent investeringskapital økes i en sammenhengende kjede, fra den tidligste fasen, til såkorn-, venture- og internasjonal ekspansjon. Gitt at Investinor (venture/internasjonal ekspansjon) har fått økte midler og at de to første av seks varslede såkornfond forventes å være operative i , så er det de nærmest ikke-eksisterende kapitalvirkemidlene i den aller tidligste fasen som bør styrkes, etter modell av Innovationsbron/Almi i Sverige. I en norsk kontekst vil det bety at Innovasjon Norge etablerer egenkapitalvirkemidler som et nytt forretningsområde. Når Forskningsrådets nye policy for innovasjon i offentlig sektor nå iverksettes, må det sørges for at også næringslivet defineres som bidragsyter og potensiell søkergruppe. Man må gå bort fra en praksis hvor bedrifter kun kan være deltakere hvis de inngår i et samarbeid med en godkjent forskningsinstitusjon eller en offentlig aktør. Konkret bør det åpnes for søknadstyper som inkluderer næringslivet i alle programmer som berører helse- og omsorg. Innovasjon i offentlig sektor oppstår gjennom bidrag fra et mangfold av aktører, og derfor er vi positive til etableringen av HelseOmsorg 21, som en arena for dialog og samordning. Hagenutvalget argumenterer for å etablere et Nasjonalt Innovasjonssekretariat for Omsorgssektoren (NISO). Dette støttes av Helsedirektoratets fagrapport, som foreslår NISO som en kommunal innovasjonspådriver som skal tilby rådgivning, finansiering og kompetansutviklingstjenester. Tanken er god, men vi vil advare mot at etablering av NISO blir et mål i seg selv. Fra næringens side er det viktigste å etablere kommunal og privat etterspørsel som en driver for å utvikle bedre og mer brukertilpassede produkter og tjenester.

5 Det er det viktigste elementet i et sett av tiltak som også omfatter bedre kommunal innkjøpskompetanse, åpne og tilgjengelige FoU- og innovasjonsvirkemidler i Forskningsrådet og Innovasjon Norge, innkjøp og implementering av vellykkede pilotprosjekter, samt offentlige krav om åpne standarder og økt tilgang på risikokapital. Vi foreslår derfor: Åpne forsknings- og innovasjonsvirkemidlene innen helse- og omsorg for næringslivet innovasjon i offentlig sektor oppstår gjennom bidrag fra et mangfold av aktører Krev åpne og kompatible teknologivalg helseapplikasjoner må sikre samhandling mellom eksisterende og nye løsninger i kommune og stat Øk tilgangen på offentlig risikokapital i tidlig fase på lik linje med Innovationsbron/Almi i Sverige etabler egenkapitalvirkemidler som et nytt forretningsområde i Innovasjon Norge Gi SSB oppdraget å fremskaffe kvalitetssikret statistikk for helse- og velferdsteknologi, både for å følge utviklingen over tid, og for å kunne sette ambisiøse nasjonale mål for norsk næringsutvikling og eksport Med hilsen Næringslivets kontaktutvalg innovasjon i helse- og velferdsteknologi Flemming Hegerstrøm Paul Chaffey Hospital IT, leder Næringslivets kontaktutvalg administrerende direktør, Abelia Om Næringslivets kontaktutvalg innovasjon i helse- og velferdsteknologi Hensikten med utvalget er å sikre at næringslivet blir hørt og involvert på riktig måte når helse- og velferdsteknologi skal implementeres i større skala. Medlemmene i utvalget representerer et bredt spekter av bedrifter som tilbyr helse- og velferdsteknologiske tjenester og produkter. I tillegg deltar representanter fra Abelia, NHO og Norsk Teknologi, Leverandører for Helse-Norge og Oslo Medtech. Næringslivets kontaktutvalg skal være myndighetenes naturlige samtalepartner for å få innspill fra næringslivet. Leder for utvalget er Flemming Hegerstrøm, daglig leder og gründer av Hospital IT. Koordinator og kontaktperson er innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia, Daniel Ras-Vidal.

6 VEDLEGG: Medlemmer i Næringslivets kontaktutvalg Bente Brunsgård - Interforum Partners Glenn Kenneth Bruun - Csam Health Paul Chaffey - Abelia Trine Dreyer - Aurora Verksted Hilde Holm - Papirbredden Innovasjon Odd Grann - privatperson/brukerrepresentant Bjarne Tarjei Haugen - Caretech/Arena Helseinnovasjon Flemming Hegerstrøm - Hospital IT (leder for Næringslivets kontaktutvalg) Birthe Iversen - Arbles Frank Jægtnes - Sønnico Elektro Per Øyvind Langeland - NHO Nino LoCascio - Evry Jan Mathisen - Sønnico Elektro Hartvig Munthe-Kaas - LFH (Leverandører for Helse-Norge) Terje Myhre - Abilia Kathrine Myhre - Oslo Medtech Eirik Næss-Ulseth - Novelda Vigdis Sværen - Norsk Teknologi Tor-Arne Viksjø - DIPS Koordinator: Daniel Ras-Vidal - Abelia NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. E-post: daniel.ras-vidal@abelia.no