Virkninger av forebyggende hjemmebesøk hos eldre på bruk av sykehjems- og hjemmetjenester

Transkript

1 Virkninger av forebyggende hjemmebesøk hos eldre på bruk av sykehjems- og hjemmetjenester Henning Øien* Medforfattere: Normann Bannenberg, Oddvar Førland, Tor Iversen og Martin Karlsson *Velferdsforskningsinstituttet NOVA - OsloMet og UiO henning.oien@oslomet.no 28 mai, 2018

2 Forskningsspørsmål Kan forebyggende hjemmebesøk (FBH) redusere behov for hjemme- og sykehjemstjenester? FBH kan beskrives på følgende måte: Hjemmebesøk i regi av den kommunale omsorgstjenesten til eldre personer som har begrensede kommunale helse- og omsorgstjenester fra før, med formål om å fremme helse, funksjonsevne og selvstendighet for å forhindre fremtidig behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester

3 Motivasjon En aldrende befolkning kan føre til en betydelig økning i helseutgifter. 80 åringene utgjør 5% prosent av befolkningen og står for 22% av liggedøgn i sykehus (Gjerberg et al., 2006). I løpet av 20 år vil antall 80 åringer øke med ca. 50%. SINTEF har beregnet at antall sengeplasser må økes med 50% (Melberg, 2012). Reformforslag: øk bruken av forbyggende helsetjenester for å redusere behovet for mer ressurskrevende sykehustjenester. Flere land har innført forebyggende hjemmebesøk I Danmark er kommunene pålagt å gjennomføre FHB til alle over 75 år (Førland, 2015) Sverige, Tyskland, Nederland og Norge er andre land som prøvd ut ulike varianter av FHB

4 Tidligere studier Det finnes mange randomiserte forsøk som undersøker effekter av FBH på helse og bruk av helsetjenester (Førland, 2015) Resultatene av forsøkene er veldig varierende Førland (2017) gjennomgår 14 oversiktsartikler og konkluderer med at det er vanskelig å konkludere at FBH bedrer funksjonsnivå og helsetilstand Uklare effekter på behov for sykehjemsplass og andre helsetjenester

5 Vårt bidrag Førland (2015) argumenterer for at tidligere forskning fokuserer på FBH-modeller som har et sykdomsfokus Ønsker å oppdage sykdommer på et tidlig stadium og behandle dem bedre Den norske og nordiske modellen fokuserer mer på å fremme egenmestring og helsefremmende tiltak Anerkjenner helseproblemer, men fokuset er å gjøre personer i stand til å leve selvstendige liv i høy alder til tross for helseproblemer I tillegg undersøker vi effekter FBH som har blitt innført på befolkningsnivå Dette gjør at det er mange flere som mottar hjemmebesøk enn hva som er vanlig i et randomisert forsøk

6 Forebyggende hjemmebesøk i Norge (1) FBH er besøk av kommunalt helsepersonell til eldre som fortsatt bor hjemme (Førland, 2017) Kommunen sender ut informasjon og tilbyr FBH til alle personer i en definert målgruppe Målgruppen er ofte definert av alder og at personene ikke tidligere er omsorgstjenestemottakere Formålet med besøket er å gi rådgivning som fremmer god helse, egenmestring og trygghet i eget hjem Et hovedmål er å utsette behovet for pleietjenester i hjemmet og i sykehjem (Førland, 2017)

7 Forebyggende hjemmebesøk i Norge (2) Kommunene blir oppmuntret fra sentrale myndigheter til å innføre FBH som et helsefremmende tiltak (Førland, 2015) Helsedirektoratet etablerte i 2011 en tilskuddsordning til et 3-årig utviklingsprogram for forebyggende hjemmebesøk Programmet utviklet en metodikk som kommuner ta i bruk for å innføre forebyggende hjemmebesøk Metodikken baserer seg på en samtalemetode ( motiverende intervju ) som skal motivere til atferdsendring Samtaletema: Ernæring; boligtilpassning; fysisk aktivitet; hjelpemidler; sosialt fellesskap; hjelpetilbud Utført av personer med høyere helseutdanning (sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter)

8 Utbredelse Forebyggende hjemmebesøk har vært et tjenestetilbud i noen få kommuner i mange år Noen få kommuner innføre FBH på 80-tallet Utbredelsen av FBH var beskjeden i mange år I 2003, hadde 8 prosent av kommunene innført FBH Andelen av kommuner med FBH økte raskt etter at stortinget understreket kommunenes ansvar for å forebygge sykdom og skade I 2010, hadde 24 prosent av kommunene innført FBH (Førland, 2015)

9 Data Vi bruker data fra to kilder som beskriver dekningsgrader i PLO og utbredelse av FHB i perioden Kilde 1: Kommunedata fra NSDs kommunedatabase For øyeblikket, har vi ikke vurdert perioden etter 2007 pga. overgangen til IPLOS Utfallsvariablene er andelen av befolkningen 80 år og eldre som mottar hjemme- og sykehjemstjenester Kontrollvariabler som beskriver befolkningens inntekt og utdanning Kilde 2: Spørreundersøkelse til alle landets kommuner gjennomført i 2012/3 om utbredelse av FHB (Førland, 2014) Utført i forbindelse med HODs utviklingsprogram om mer kunnskap om forebyggende helsearbeid i kommunene

10 Oversikt over kommuneutvalg

11 Utbredelse av FHB 80+

12 Beskrivende statistikk utfallsvariabler Variable Obs. Mean Std. Dev. Min. Max. Sykehjemsdekningsgrad Hjemmetj.dekningsgrad Ant. sykehusinnleggelser Dødlighetsrate

13 Behandlings- og kontrollkommuner Behandlingskommuner har innført FBH for målgruppen 80 år og eldre mellom 1992 og 2006 Vi har kuttet ut de fire største kommunene, som alle hadde vært behandlingskommuner, for å gjøre kontroll- og behandlingsgruppen likere Kontrollkommuner har ikke innført noen form for FBH-program i samme periode Forskjell i forskjeller: endring i dekkningsgrader før og etter innføring av FHB i behandlingskommuner sammenlignet med før og etter endringen i kontrollkommuner

14 Effekten av interesse Forskjellen mellom utfallsvariabelen i prosjektkommunene, Y T (1), og utfallsvariabelen i de samme kommunene hadde de ikke innført tiltakene, Y T (0): δ = Y T (1) Y T (0) Y T (0) kan ikke observeres og problemet er derfor å estimere den kontrafaktiske Y T (0) I forskjell-i-forskjeller antar man at YT P ost (0) kan estimeres med utfallet før reformen, YT P re (0), pluss før-og-etter endringen i en kontrollgruppe: YC P ost (0) - YC P re(0) Hvis før-og-etter endringen i fravær av reformen er lik i kontroll- og behandlingsgruppen vil dette fange opp effekten Vi tester om trendene i utfallene er signifikant forskjellige i perioden før FHB er innført ( event analysis )

15 Trendanalyse hjemmetjenestedekningsgrad 80+

16 Trendanalyse sykehjemsdekningsgrad 80+

17 Oppsummering resultater omsorgstjenester Hjemmetjenestedekkningsgraden 80 + øker med ca. 5 prosentpoeng Dette er i overkant av 10 prosent av gjennomsnittet i perioden Prosentandelen av befolkningen 80 år eldre i sykehjem går ned med ca. 4 prosentpoeng Dette er ca. 20 prosent av gjennomsnittet Man være forsiktig med å tolke resultatene som effekter fordi det er kommunene selv som bestemmer tjenestetilbudet Kommuner reduserer sykehjemstilbudet og øker tilbudet av hjemmetjenester og FHB Hva med mer objektive mål som, for eksempel, bruken av spesialisthelsetjenester og dødelighet?

18 Trendanalyse sykehusbesøk pasienter 80+

19 Trendanalyse dødlighet 80+

20 Oppsummering resultater dødelighet og sykehusbruk Antall dager innlagt på sykehus reduseres med 5 prosent i behandlingskommuner relativt til kontrollkommuner Dødligheten reduseres i snitt med 3 prosent

21 Sensitivitetsanalyser Kontroll- og behandlingskommuene er i snitt veldig like Vi kan derfor ikke påvise seleksjon i innføring av FHB med hensyn til observerbare variabler Vi sjekker om variabler som ikke skal være påvirket av FHB endrer seg etter innføring av FHB Vi lager placebo behandlings- og kontrollgrupper for å sjekke at resultatene ikke kun er tilfeldig støy

22 Oppsummering Et hovedmål med FHB er å redusere behovet for kommunale omsorgstjenester Vi finner at FHB øker bruken av hjemmetjenester og reduserer bruken av sykehjemstjenester Vi finner også antydninger til at forbedret helse blant aldersgruppen 80 år eldre Studien har en del forbehold: Analysene er sensitive til om de største kommunene er med eller ikke Det er få behandlingskommuner, og det kan derfor være for lav statistisk styrke til å konkludere at trendene er like Det virker som det er flere kommuner som innfører PHV, og det vil derfor være mulig å gjennomføre analysen med flere behandlingskommuner

23 Takk for meg