Betydning av sivilstand for variasjon i helsetjenesteforbruk for pasienter med kolorektalkreft ved livets slutt.

Transkript

1 Betydning av sivilstand for variasjon i helsetjenesteforbruk for pasienter med kolorektalkreft ved livets slutt. Gudrun Bjørnelv, Bjørn Edwin, Åsmund Fretland, Partha Deb and Eline Aas Helseøkonomikonferansen 2018

2 Tykk- og endetarmskreft (kolorektalkreft) Epidemiologi: 3. mest vanlige (insidens) krefttypen (WHO) 3. mest vanlige årsak til kreftdødelighet (WHO) Økning i absolutte antall nye tilfeller og døde av kolorektalkreft (Arnold; Gelband; Gao) Motivasjon Økonomi Mest ressurskrevende kreftformen (Oslo Economics) Få økonomiske analyser på kolorektalkreftpasienter ved livets slutt (Tappenden)

3 Palliativ behandling ved livets slutt Ønsker å bli behandlet (og dø) hjemme ved livets slutt (Earle; Higginson; Jordhøy; Wilson) Økt fokus på hjemmebasert pleie (og død): Økt samhandling mellom spesialist-, primær- og pleie- og omsorgstjenesten (Kaasa; Peppercorn; Helsedirektoratet) Pårørende har en viktig rolle (Cohen; Lundsgaard) Ektefelle/partner den viktigste kilden til uformell hjelp/pleie (Larsson; Washterman) Når man utfører økonomiske analyser av behandling gitt ved livets slutt, må man ha et fokus både på formell hjelp, i alle nivå av tjenesten og på uformell hjelp (særlig ektefelle/partner)

4 Kolorektalkreft og sivilstand Kolorektalkreftpasienter som har ektefelle/samboer har: 1. Lavere sannsynlighet for å ha metastase ved diagnosetidspunktet (Wang) 2. Høyere sannsynlighet for å få riktig ( decisive ) behandling, og (Wang) 3. Lavere dødelighet av kolorektalkreft (Wang; Aizer) 4. Livets slutt? Et ektefelle/partner: Muliggjør hjemmebasert pleie, og (Andersen; Cohen; Lundsgaard; Ringdal; Goldzweig) Påvirker ( advocate ) hvilken behandling/pleie pasienten får (Wachterman) Påvirker både bosituasjonen til pasienten, og hvilken formell hjelp pasienten mottar ved livets slutt

5 Mål Kolorektalkreftpasienters bosted og bruk av helsetjenester ved livets slutt (6 måneder før død): Delmål 1: Beskrive bosituasjon, helsetjenesteforbruk og helsetjenestekostnader for kolorektalkreftpasienter ved livets slutt Delmål 2: Estimere betydning av uformell hjelp (sivilstand) for variasjon i bosituasjon, helsetjenesteforbruk og helsetjenestekostnader for pasienter med kolorektalkreft ved livets slutt

6 6 nasjonale registre Studiepopulasjon: 1. Dødsårsaksregisteret (DÅR) Alle som døde i Norge mellom I denne studien ser vi kun på de som døde av kolorektalkreft (ICD-10: C18-C20) 2. Kreftregisteret Kreftdiagnoser fra (ICD-10: C18-C20) Bosituasjon, helsetjenesteforbruk og helsetjenestekostnader: 3. Norsk pasientregister (NPR) Spesialisthelsetjenester 4. Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) Primærhelsetjenester 5. Individbasert pleie og omsorgsstatistikk (IPLOS) Pleie- og omsorgstjenester Individuelle kjennetegn: 6. Statistisk sentralbyrå (SSB) Sivilstand, utdanning, inntekt

7 Avhengige variabler (utfallsvariabler) Bosituasjon 1. Dager på sykehus (NPR) 2. Dager sykehjem (korttidsplass) (IPLOS) 3. Dager sykehjem (langtidsplass) (IPLOS) 4. Dager hjemme. Helsetjenesteforbruk 5. Dag/døgn (behandling) (NPR) 6. Polikliniske (konsultasjoner) (NPR) 7. Fastlege (konsultasjoner) (KUHR) 8. Akuttmottaket (besøk) (KUHR) 9. Hjemmesykepleie (timer) (IPLOS) 10. Hjemmehjelp (timer) (IPLOS) Spesialisthelsetjenester Primærhelsetjenester Pleie- og omsorgstjenester Kostnader (2013 NOK ) 11. Spesialisthelsetjenesten (NPR + KUHR) 12. Primærhelsetjenesten (KUHR) 13. Pleie- og omsorgstjenesten (Aas. et al, KOSTRA)

8 Uavhengige variable (forklaringsvariabler) Motivasjon Sivilstand (SSB): Aldri gift (referansekategori), gift (eller partner) eller tidligere gift (eller partner) Andre individuelle kjennetegn: Alder (SSB) Utdanning (SSB) Inntekt (SSB) Komorbiditeter, Charlson comorbidity index (NPR) Tid siden kreftdiagnose (Kreftregisteret) År død (DÅR)

9 Statistikk Delmål 1 (Gjennomsnittspasienten): beskrivende statistikk Delmål 2 (Sivilstand): separate regresjonsmodeller for alle (14) avhengige variabler Bosituasjon telle-variabler Negative binomiske modeller 1/2 (eller todelte modeller ( two part models )) Helsetjenesteforbruk telle-variabler Negative binomiske modeller 1/2 Kostnader kostnadsvariabler Generelle lineære modeller (GLM)

10 Pasienter n = 7,695 Individuelle kjennetegn Flesteparten (31%) mellom år gamle Kvinner/menn 50%/50% Halvparten døde innen ett (31%) eller to (19%) år etter diagnose Komorbiditeter: 64% milde/moderate komorbiditeter Sivilstand 735 (10%) aldri gift, 3,601 (47%) gift og 3,359 (43%) tidligere gift Sammenlignet med de som aldri ble gift: Gift: eldre, flere menn, høyere utdanning og inntekt, sjeldnere nylig diagnostisert og mer komorbiditeter Tidligere gifte: elder og flere kvinner ellers like (de som aldri ble gift)

11 Delmål 1 Bosituasjon: Hjemme: 121 dager Sykehjem (langtids): 27 dager Sykehjem (korttids): 16 dager, og Sykehuset: 21 dager Helsetjenesteforbruk: Spesialisthelsetjenester: 3.5 dag/døgnbehandlinger og 8 polikliniske konsultasjoner Primærhelsetjenester: 12 fastlegekonsultasjoner og 1.5 akuttmottakbesøk Pleie- og omsorgstjenester: 10 timer hjemmehjelp og 53 timer hjemmesykepleie Kostnader: Spesialisthelsetjenester: 58% (NOK 231,773) Primærhelsetjenester: 4% (NOK 10,815) Pleie- og omsorgstjenester: 38% (NOK 155,360) NOK 400,000

12 Delmål 1 Motivasjon Bosituasjon og helsetjenesteforbruk i de tre tidsperiodene 6-4 mnd før død, 3-2 mnd før død og 1 mnd før død. Tallene er angitt som gjennomsnittlig bruk (dager, besøk etc.) per mnd.

13 Bosituasjon Aldri gift Gift Tidligere gift Referanseverdi Gjennomsnittlige marginaleggeffekter Gjennomsnittlige marginaleggeffekter Hjemme *** 7.06 * Sykehjem (langtids) *** ** Sykehjem (korttids) *** Sykehuset *** 1.21 Helsetjenesteforbruk Dag/døgnbehandling Poliklinisk behandling *** 0.89 ** Fastlegekonstultasjoner *** 0.84 * Akuttmottaket (besøk) Hjemmesykepleie (timer) Hjemmehjelp (timer) *** Kostnader Spesialisthelsetjenesten (NOK) 204,164 41,352 *** 9,729 Primærhelsetjenesten (NOK) 9,727 1,929 *** 320 Pleie- og omsorgstjenesten (NOK) 241, ,604 *** -50,943 *** Totalkostnaden (NOK) 434,964-65,983 *** -20,417

14 Konklusjon Motivasjon Delmål 1: Mot slutten av livet tilbringer pasienter mindre tid hjemme, og mer tid på sykehjem (særlig korttidssykehjem) og på sykehuset Helsetjenesteforbruket og helsetjenestekostnadene øker i både spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og i pleie- og omsorgstjenesten mot livets slutt Delmål 2: Pasienters sivilstand har stor innvirkning på både bosituasjon og helsetjenesteforbruk mot livets slutt. De som er gift/partner bor lenger hjemme (30 dager), og bruker mer spesialist- og primærhelsetjenester, men mindre pleie- og omsorgstjenester, enn de som aldri har vært gift De som har vært gift tidligere bor noe lenger hjemme (8 dager), og bruker litt mer spesialist- og primærhelsetjenester, men har like totalkostnader som de som aldri har vært gift

15 Diskusjon er dette positivt? Uformell hjelp mer hjemmebasert pleie Positivt for alle? Pasienter? Ønsker å bli pleiet/dø hjemme (Earle; Higginson; Jordhøy; Wilson) Noen endrer mening ledig beredskap viktig (Agar) Uformelle hjelpere? Stor byrde avhengig av tid for uformell hjelp (Ringdal, Bauer) For pårørende for kreftpasienter: høyere livskvalitet hos de som får pleie sine dødende (Ringdal) Helsetjenesten: Kostnadsbesparende (Kaasa; Samhandlingsreformen) Totalt sett, men ikke i alle nivå av tjenesten Diskriminering? De som har tilgang til uformell hjelp kan diskrimineres (ikke få pleie av same kvalitet) (Jakobsson)

16 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!