Kommunikasjonsstrategi psykisk helse. Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet

Transkript

1 psykisk helse Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet

2 Avklaringer Helse- og omsorgsdep har delegert til Sosial- og helsedirektoratet å følge opp Opptrappingsplanen for psykisk helse en for psykisk helse er utarbeidet av Shdir i samråd med HOD. Gjennomføringen av strategien avhenger av: - hvordan tjenestene selv kommuniserer - aktivitetene Sosial- og helsedirektoratet utfører

3 Sentrale utfordringer i tjenesteapparatet Undersøkelse i 2004 viser: - Liten kunnskap hos sentrale utøvere i tjenesten - Kommuner og helseforetak passive informatører - Få gir informasjon om rettigheter til brukerne Statens Helsetilsyn rapporterer: - Svikt i samhandling (Wisløff-utvalget) - Uklare ansvarsforhold - Ikke arenaer/rutiner for kommunikasjon - Ikke individuell plan - Liten kjennskap til sentrale rettigheter

4 Tillitsundersøkelser (TNS Gallup, Omnibus) fra % tror de får hjelp - 1 av 2 vet hvor de skal henvende seg Brukerundersøkelser - Manglende kultur på aktiv involvering av brukere og pårørende Media - Sviktende omdømme i riksmedia? - Få forsvarere av planen

5 Hva kan kommunikasjon bidra til? Bedre informasjon til brukere/pårørende om hjelpetilbud, diagnose, sykdomsforløp, rettigheter Forsterke Opptrappingsplanens mål, virkemidler, tiltak og resultater i tjenesteapparatet

6 For selv å kunne informere godt......og bedre forstå sin egen rolle i systemet...må tjenesteapparatet kjenne til hjelpetilbudet, målene, pasientforløpet og sentrale rettigheter

7 Prinsipper for arbeidet Vi ønsker å involvere tjenesteapparatet på deres premisser (bruke eksisterende nettverk/kanaler) Gi energi til det som fungerer: synliggjøre god praksis og gode case Skape medvirkning alle veier, ikke minst mot brukere: Spør den det gjelder

8 Økt tillit og økt kunnskap Formål 1: Øke kjennskap til system og mål - forsterke kommunikasjonen omkring Opptrappingsplanen Formål 2: Øke kunnskap om rettigheter og hjelpetilbud

9 Fram mot 2008 FASE 1 Identif. kanaler planlegge 2005 FASE 2 Tjenesteapp FASE 3 Publikum, brukere

10 Formål 1 Øke kjennskap til system og mål Forsterket kommunikasjon

11 Mål for tjenestene i Opptrappingsplanen for psykisk helse Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet: Økt vekt på funksjon, mestring, ressurser Mindre vekt på sykdom Desentraliserte tilbud - der brukeren bor Mest mulig normalt liv Mer kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

12 Store endringer i tjenestene

13 Geografisk nære tilbud Siden 1999: 1626 flere boliger 2337 flere årsverk i kommunene aktivitetshus lokale brukerorganisasjoner Kilde: rapportering på øremerkede midler til Fylkesmannen

14 Tilgjengelighet: DPS utbygging 1996* 2003** DPS er Dekningsgrad (av befolkning) Bemanning i DPS Døgnplasser i DPS 48? % *) Kartlegging i 1996 for Helsetilsynet gjennomført som en del av forberedelsen til en landskonferanse om DPS. **) Kartlegging i 2003 gjennomført av SINTEF Helse på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

15 Døgnplasser totalt voksne DPS Psykiatriske sykehus Sykehjem Andre Totalt

16 Flere får spesialisthjelp Konsultasjoner Kilde: SAMDATA Psykisk helsevern

17 Mål 2008 (målbildet) Åtte hovedtemaer og utfordringer: Forebygging Mestring Tilgjengelighet Samhandling Brukermedvirkning Faglig innhold i tjenestene Tillit og kunnskap Produktivitet

18 Kommunikasjonsmessige utfordringer Vanskelig å huske og forklare hovedmålene i Opptrappingsplanen Forenkle Ansvarliggjøre Folkeliggjøre

19 Widar Kvande pasient

20 Odd Ivar 52 år -Jeg er glad vi ikke lever på femti-tallet lenger. Da hadde sånne som meg blitt stua bort og behandlet som dyr, sier Odd Ivar. Med diagnosene angst og schizofreni er han takknemlig for å kunne leve i trygge omgivelser, i sin egen leilighet. To dager i uken har han tilsyn i hjemmet, resten av uken har han fullt program gjennom ettervernet. Han jobber i en vernet bedrift, er med i en friluftsgruppe og har sosiale treff. Erfaringene med et desentralisert og helhetlig behandlings- og oppfølgingstilbud er meget gode. Birmingham har blitt et utstillingsvindu for behandling av psykiske lidelser innen det kommunale nettverket. Opp mot 80% av pasienter som ellers ville blitt innlagt på sykehus behandles hjemme. Trygt og effektivt. Et fullgodt alternativ som reduserer sykehusinnleggelsene med 66% i snitt. Lengden på sykehusopphold reduseres med opptil 80%. Men kanskje det viktigste: brukerne selv opplever dette som positivt og foretrekker å få hjelp til sine problemer hjemme.

21 Målgrupper Helseforetak, kommuner, fylkesmannen, brukere, pårørende, befolkning

22 Forslag til mål 2008 for helseforetakene Forebyggende tiltak Helseforetaket kartlegger behovet for tjenester i sitt område i samarbeid med kommunene og planlegger nødvendige tjenester Tilgang til hjelp i akutte situasjoner

23 Forslag mål forts. - DPS, BUP og kommuner jobber i tråd med inngåtte avtaler som regulerer samhandlingen i opptaksområdet - Personer med alvorlige psykiske lidelser med sammensatte behov følges systematisk opp individuell plan - Brukere og pårørende sikres innflytelse på tjenestene

24 Forslag til mål forts. Tilstrekkelig kompetanse i alle ledd, videre- og utdanningstilbud tilpasset behovet Rutiner og retningslinjer for hvordan psykiske lidelser skal oppdages, behandles og følges opp Jevnlig evaluering og kvalitetsforbedring Tjenestene gir god informasjon til brukere og pårørende om hjelpetilbud og rettigheter

25 Formål 2 Øke kunnskap om hjelpetilbud og rettigheter

26 Måling: PasOPP-undersøkelsen Område Brukerne og pårørende har fått informasjon om klagemuligheter Har fått informasjon om rett til innsyn i journalen Er fornøyd med informasjonen de har fått om sine psykiske plager/diagnose Er fornøyd med informasjonen de har fått om sine beh.muligheter Result % 37 % 57 % 54 % Mål % 60 % 75 % 75 % Samlet score informasjon: er fornøyd med informasjon i poliklinikkene 62 % 70 % Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

27 Viktigste barrierer for å nå målene DPS fokuserer på sykehusene mer enn kommunene Gammel kultur (asyl). Manglende oppfølging av IP ser det ikke som et verktøy, bare merarbeid Standarder ikke etablert, uenighet om behandling

28 Løsninger: Kommunisere mål/forventninger til helsetjenesten Kommunisere helheten i tjenestetilbudet Kommunisere gode behandlingsmetoder og case Motivere for IP

29 Løsninger forts. Etablere møteplasser der det mangler Etablere struktur for kommunikasjon Etablere enkel tilgang til informasjon som kan brukes mot pasienter/brukere/pårørende Få flere synlig aktører for moderne psykisk helsevern

30 Shdirs prioriterte tiltak HF/DPS/BUP fase 1 Lansere/implementere målene: Identifisere nettverk og møteplasser i linjen. Få flere fagpersoner til å fremme tjenestene Støtte tjenestene i å informere bedre - En palett av standardbrosjyrer om hjelpetilbud og rettigheter ved for eksempel psykose massedistribueres gratis og gjøres enkelt tilgjengelig på nett - Minoritetsinformasjon - Statusforedrag - Støttemateriell til Mål 2008

31 Psykisk

32 Felles utfordring - Få mer fokus på resultater i psykisk helsevern - Bedre informasjon til pasienter og pårørende i kontakt med tjenesten Vi tilbyr: - støttemateriell til implementering av mål - stoff fra Psykisk til blader/nett i foretak - samarbeid mot media - statusforedrag - Andre behov?

33