Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet

Transkript

1 Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot 2008 Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet

2 Mål for tjenestene til mennesker med psykiske lidelser Mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Pasienten/brukeren først Mest mulig frivillighet økt vekt på funksjon, mestring, ressurser mindre vekt på sykdom Desentraliserte tilbud - der brukeren bor Mest mulig normalt liv Mer kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

3 Store endringer i tjenestene

4 Geografisk nære tilbud Siden 1999: 1626 flere boliger 2337 flere årsverk i kommunene aktivitetshus lokale brukerorganisasjoner

5 Tilgjengelighet: DPS utbygging 1996* 2003** DPS er Dekningsgrad (av befolkning)? 86 % Bemanning i DPS Døgnplasser i DPS Men prioriteres de riktige pasientene? Tilgjengeligheten ved akutt/kriser ikke god nok overbelegg ved akuttavdelingene fremdeles et problem mange steder. *) Kartlegging i 1996 for Helsetilsynet gjennomført som en del av forberedelsen til en landskonferanse om DPS. **) Kartlegging i 2003 gjennomført av SINTEF Helse på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

6 Flere får spesialisthjelp Konsultasjoner Kilde: SAMDATA Psykisk helsevern

7 Kompetanse i spesialisthelsetjenesten Siden 1999: flere leger flere psykologer flere årsverk med høyskoleutd.

8 flere barn får behandling Poliklinisk Mål 2008 Behandling av barn og unge i psykisk helsevern (SAMDATA Psykisk helsevern)

9 Helseministeren til Stortinget 11.april 2005: De strukturelle målsetningene for Opptrappingsplanen er i hovedsak enten nådd eller innen rekkevidde til Spørsmålet jeg likevel har stilt meg gjennom denne vinteren er: Vil den overordnete målsetningen nås i løpet av Opptrappingsplanen, gitt at alle kvantitative målstørrelser realiseres? Mitt foreløpige svar er at det tviler jeg på.

10 Til St.prp. nr.1( ) skal det gis en helhetlig omtale av det målbilde som forutsettes realisert fram til planens utløp i Målbildet skal inkludere nødvendige supplerende måleelementer slik at planen skal kunne realiseres med det formål å etablere en tjeneste med god tillit i befolkningen. Direktoratet bes om å vurdere hvor langt det skal etableres bindinger gjennom fastsettelse av målbildet, kontra om de utøvende leddene (foretak og kommuner) skal gis fleksibilitet til å finne frem til hensiktsmessige tiltak.

11 Nøkkeltall i hht opptrappingsplanens måltall Spesialisthelsetjenesten (voksne/barn unge) Dg. plasser (institusjon, DPS, sykehjem) Konsultasjoner Dagopphold Personell Produktivitet Kommunehelsetjenesten Bolig Personell Dagsenter, støttekontakter Annet Brukerstyrte sentra Arbeid,sysselsetting Støtte til brukerorganisasjonen

12 Oppdrag Målbilde Mål på sikt MÅL 1 3 delt oppdrag: 1) RETNING 2) HVORDAN MÅLE (INDIKATOR) 3) NIVÅ MÅL 2 MÅL 3 MÅL n

13 UTVIKLING AV MÅL: Virkeområder (WHO 2003): KONTINUERLIG KVALITETSFORBEDRINGSARBEID MONITORERINGSARBEID BALANSERT MÅLSTYRING Forutsetning er at målene oppleves som nyttige for brukerne tjenesteapparatet pasienter/brukere/publikum sentralforvaltning

14 Rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: mange ulike måter å gå frem på for å etablere indikatorer, utgangspunkt i målgruppe eller nivå. Alle tar utgangspunkt i struktur-prosess-effektmål. Viktig med prosess mot aktørene etablere mål først deretter indikatorer de land med mest erfaring (Canada, USA, Australia og UK) benytter flere indikatorer for hvert mål delegert til lokale aktører å velge hvilke indikatorer som bli brukt ut fra kvalitetsforbedringsbehov

15 FASE 1HVA ØNSKER FAGFOLK, BRUKERE, LEDERE Å BLI MÅLT PÅ? PROSESS - 1 dags WORKSHOP for etablering av MÅLOMRÅDER Alle RHF- m ledere i psykisk helsevern Alle profesjonsorganisasjonene Sentrale forskere (SINTEF, FHI) Noen kommuner KS Brukerorg Fremlegg og diskusjon i kortere møter, RHFenes strategigruppe for psykisk helse, Rådgiversamling fylkesmannsembetene, HOD, SHDIR

16 OMRÅDER FOR UTVIKLING AV MÅL 8 hovedtemaer og utfordringer: Forebygging Mestring Tilgjengelighet Samhandling Brukermedvirkning Faglig innhold i tjenestene Kunnskap og Tillit Produktivitet/effektivitet

17 FASE 2 Etablering av mål innenfor hver av de 8 Videreutvikle mål innenfor hvert av de 8 områdene Faggrupper mandat: kvalitetssikre, videreutvikle målene Kommune (forebygging, arbeid, kommunale tjenester) Spesialist (eksisterende indikatorgruppe) Bruker (brukere, forskere, tjenesteutøvere) I løpet av februar skal indikatorer foreligge Høringsmøter FASE 3 Uttesting av indikatorer

18 FREMDRIFT AV MÅL ARBEID 1. Etablering av målområder 2. Mål innenfor hvert av de Utvikling av målområder og mål 3. Utvikling av indikatorer 4. Uttesting av indikator (er) 2006 Gjøre målene kjent i tjenesteområdene, starte generere data 5. Vurdere å nivåsette indikator 6. Få på plass sentrale indikatorer Oppfølging og evaluering

19 Mål og kvalitetsforbedring nytt i psykisk helsevern? 20.oktober: Tidsskrift Nor Lægeforen 2005;125:2846 Halvert ventetid ved flere psykiatriske poliklinikker Gjennombruddsprosjektet Kvalitet og effektivitet i polikliniske tjenester for mennesker med psykiske lidelser (KEPP) har vist gode resultater. Gledelig er det at den positive trenden fortsetter, også etter at prosjektet er avsluttet : 24 polikliniske team innen VOP og BUP deltok,. Kvalitet opptar alle: fagfolk, brukere, statlige myndigheter Felles forståelse og understøttelse av målene

20 Felles anstrengelse mot samme mål

21 Hovedmål for psykisk helse etter 2008 Fra struktur til effekt for brukeren Sikre gode tjenester til personer med psykiske lidelser Bedre befolkningens psykiske helse Nå målene i opptrappingsplanen i 2008 i henhold til de mål og intensjoner som er gitt i St.prp nr 63 og St.meld. nr 25.