LFH. tall & fakta. Kommune. Helse- og velferdsteknologi i pleie- og omsorgssektoren. Utfordringer og muligheter

Transkript

1 LFH tall & fakta Kommune Helse- og velferdsteknologi i pleie- og omsorgssektoren Utfordringer og muligheter

2 KOMMUNE Helse- og velferdsteknologi i pleie- og omsorgssektoren Utfordringer og muligheter LFH bransjeorganisasjonen for helseog velferdsteknologi LFH er bransjeorganisasjonen for leverandører av medisinskteknisk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser, og øvrig velferdsteknologi, i Norge. Produktene benyttes daglig, blant annet i diagnostisering, forebygging, rehabilitering og behandling. LFH organiserer i dag rundt 115 leverandører som omsetter for omtrent ni milliarder kroner i året. Ved å jobbe systematisk med å øke graden av kunnskapsdeling og dialog mellom industrien og helsevesenet, ønsker LFH å være en bidragsyter til at de gode løsningene realiseres på en samfunnsøkonomisk måte. LFH tall & fakta Kommune LFH tall & fakta Kommune er tredje publikasjon i rekken av markedsspesifikke statistikksamlinger. Gjennom publikasjoner som hver for seg presenterer statistikk relatert til markedsområdene NAV, kommune, helseforetak og det private markedet, ønsker LFH å bidra til en sterkere synliggjøring av leverandørenes verdibidrag og utfordringer. Ønsket og behovet for teknologiske gjennombrudd er fortsatt en sterk drivkraft i den medisinske utviklingen. Slike gjennombrudd kan endre forutsetningene for diagnostisering og behandling. Ny teknologi kan bidra til store helsegevinster, ikke bare for den enkelte pasient men også for samfunnet som helhet.

3 Innhold 1. Innledning Sammendrag Vårt utgangspunkt Pleie- og omsorgssektoren Eldrebølgen og samhandlingsreformen Teknologi i pleie- og omsorgssektoren Offentlige anskaffelser i kommunene Statistikk Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Fremtidig antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester Våre anbefalinger Innovasjon i kommunesektoren Synliggjøring av etterspørselen etter innovative produkter Innovative offentlige anskaffelser Kompetanseheving i pleieog omsorgssektoren Uheldige insentiver i pleieog omsorgssektoren Investeringer gjort i et helseøkonomisk perspektiv Avslutning...18 Kilder Driftskostnader på institusjon, sykehus og i hjemmetjenesten Fremtidige kostnader i pleieog omsorgssektoren Ressursfordelingen i pleieog omsorgssektoren...13 LFH 3

4 1. Innledning Pleie- og omsorgssektoren i Norge står ovenfor store strukturelle og økonomiske utfordringer i fremtiden. Eldrebølgen og samhandlingsreformen vil bidra til at antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester vil øke betraktelig, samt at flere pasienter vil ha et mer sammensatt sykdomsbilde enn tidligere. Eldrebølgen og samhandlingsreformen fører til at det vil bli behov for et betydelig kompetanseløft både hos pleiere og innkjøpere i pleie- og omsorgssektoren. Et nødvendig kunnskapsløft vil bidra til at lønnsutgiftene vil øke ytterligere. Lønnsutgiftene er allerede den største utgiftsposten i pleieog omsorgsbudsjettene. LFH mener en del av løsningen på de fremtidige utfordringene i pleie- og omsorgssektoren ligger i innovative produkter. Rapporten baserer seg på offentlig data og dokumenter, og er kvalitetssikret gjennom intervjuer med nøkkelpersoner innenfor pleie- og omsorgssektoren. LFH er ansvarlig for rapportens vurderinger. 4 LFH

5 2. Sammendrag I denne rapporten belyser LFH de fremtidige utfordringene eldrebølgen og samhandlingsreformen vil gi pleie- og omsorgssektoren. Vi presenterer samtidig ulike argumenter og case som illustrerer hvordan innovative produkter og prosedyrer kan være en del av løsningen. Det er mange som mener at offentlig sektor kjøper gårsdagens løsninger for å dekke morgendagens behov. Innovative produkter bidrar til at det frigjøres flere «varme hender» og at belastningen for den enkelte helsearbeider reduseres. Høyt sykefravær i bransjen vitner om en alt for tung belastning for pleierne i dag. Fremtidige utfordringer Vi antar at antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester vokser med den prognostiserte befolkningsveksten til Statistisk sentralbyrå, og har regnet ut at omtrent personer vil ha behov for hjemmetjenester i 2040, og omtrent personer vil ha behov for å bo på institusjon. Samlet sett predikerer vi at antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester vil ligge på rundt personer i 2040, sammenliknet med omtrent i Vår prognose forteller at driftskostnadene vil ligge på rundt 147 milliarder i 2040, som er en økning på 62 milliarder, sammenliknet med nivået i Disse tallene har ikke tatt hensyn til inflasjon i perioden, og inkluderer heller ikke investeringskostnader. I følge rapporter fra Norut og PwC kan vi forvente at årlige driftskostnader øker med rundt én milliard kroner, som resultat av økt ansvar fra samhandlingsreformen. På toppen av dette kommer økte investeringskostnader, og disse kostnadene må tas i dag. Den demografiske utviklingen fører til at det vil bli færre personer i arbeid i forhold til antall pensjonerte, og det impliserer at andelen av den norske befolkningen som betaler skatt vil reduseres. I tillegg har kommunesektorens gjeld økt kraftig de siste årene, og langt kraftigere enn inntektsveksten. Fremtidige renteøkninger og relativt lavere skatteinntekter vil dermed svekke den finansielle posisjonen til kommunene. Våre anbefalinger Konsekvensene av eldrebølgen forventes å eskalere rundt 2020, men konsekvensene av samhandlingsreformen vil komme nå, og dermed må nasjonale myndigheter legge til rette for at investeringer i innovative produkter og løsninger gjøres allerede i dag. Denne rapporten poengterer viktigheten av et godt og forutsigbart marked med etterspørsel etter innovative produkter og løsninger. Er det god dialog i markedet, tilgjengelig kapital og tilstrekkelig kunnskap vil nødvendige innovative produkter med dokumentert effekt utvikles, og bidra til å løse utfordringene i pleie- og omsorgssektoren. Offentlige innkjøperes hovedfokus bør rettes mot hvordan innovative produkter kan bidra til bedre og mer effektiv pleie- og omsorgstjeneste, og se mulighetsrommet innenfor lover og regler. Det er behov for en «sentral» idébank som kan komme alle kommuner til gode, slik at vi unngår at parallelle utviklingsprosjekter blir gjennomført av flere kommuner. Innovative produkter og løsninger finnes i markedet allerede i dag, men offentlige innkjøpere må etterspørre og investere i disse produktene og løsningene for å kunne hente ut gevinster i form av bedre samfunnsøkonomi og livskvalitet for bruker. LFH 5

6 3. Vårt utgangspunkt 3.1 Pleie- og omsorgssektoren Helsetjenesten i Norge er delt opp i to deler, henholdsvis spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten består hovedsakelig av somatiske og psykiatriske sykehus, mens primærhelsetjenesten består av helsetjenester som er organisert i kommunene. Pleie- og omsorgstjenester er en del av primærhelsetjenesten, og består av hjemmetjenester og tjenester på institusjon. En institusjon i pleie- og omsorgstjenesten er et bygg hvor mottaker bor over en lengre eller kortere periode for å motta tjenester hele døgnet. De fleste institusjoner er somatiske sykehjem, men noen institusjoner er også betegnet som aldershjem, avlastningsinstitusjoner og barneboliger. Hjemmetjenester er en samlebetegnelse for pleieog omsorgstjenester som ikke er institusjonstjenester. Mottaker av hjemmetjenester kan enten bo i egen bolig eller i omsorgsbolig. 3.2 Eldrebølgen og samhandlingsreformen At eldrebølgen er en utfordring for samfunnet er et etablert faktum. Den sterke tilveksten vil tilta rundt 2020, da etterkrigsbarna vil begynne å pensjonere seg. Samtidig viser den demografiske utviklingen at det relativt sett blir færre i yrkesaktiv alder, og dermed færre til å yte omsorg for et økende antall eldre (Fafo, 2011). Samhandlingsreformen er en reform ment for å bedre samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. I januar 2012 fikk kommunene ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag én. Kommunene skal betale 20 prosent av det faktiske forbruket ved en reinnleggelse på sykehus (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). Fra 2016 skal kommunene sørge for et tilbud om døgnopphold for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og tilsyn fra helsetjenesten i Norge (Norut, 2012). Det økte ansvaret samhandlingsreformen påfører pleie- og omsorgssektoren vil medføre krav om økte ressurser, i dag. 3.3 Teknologi i pleie- og omsorgssektoren LFH definerer «innovasjon i helsesektoren» som «En vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i helsesektoren eller tatt i bruk i behandlings- og/eller forebyggingsøyemed som bidrar til å øke pasientens livskvalitet» 1. I denne rapporten omtaler vi innovative produkter som produkter innenfor produktområdene medisinskteknisk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser, og øvrig velferdsteknologi. Innledningsvis vil det være hensiktsmessig å definere disse produktgruppene. Medisinskteknisk utstyr er alt utstyr som fra produsentens 1 For nærmere forklaring av definisjonen av innovasjon i helsesektoren, se publikasjonen LFH standpunkt Innovasjon 6 LFH

7 side er ment å skulle anvendes på mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handikap (Helsedirektoratet, 2013). Medisinsk forbruksmateriell er forbruksvarer som hovedsakelig dekker bruksområdene som inkontinens, urinretensjon, strupeopererte, diabetes, stomi, blødere, lungesykdom, veksthormonforstyrrelse, nyretransplanterte, hoftebeskyttere og glukosemåling ved intravenøs ernæring (Helfo, 2013). Hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelser er produkter som ganghjelpemidler, rullestoler, hørselsog synshjelpemidler, trappeheiser og stoler, biltilpasning, omgivelseskontroll med mer. Velferdsteknologi er betegnelsen på teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet, og fysisk og kulturell aktivitet. Teknologien styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet (Helsedirektoratet, 2013). 3.4 Offentlige anskaffelser i kommunene Kommunene anskaffer medisinskteknisk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser og øvrig velferdsteknologi gjennom offentlige anskaffelser (anbudskonkurranser). Hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelser leveres i hovedsak fra NAV hjelpemiddelsentraler til kommunalt mottakssted, for videre levering til bruker. Disse produktene finansieres gjennom NAV. Det er ofte stor bredde på produktene i disse anbudene, og det er få leverandører som har et så bredt produktspekter. Konsekvensen er at det er et fåtall store grossister i markedet som kan tilby etterspurt produktbredde og dermed være kvalifisert til å svare på den konkrete anbudsforespørselen. I anbudene vektes pris som klart viktigste kriteria. Det er liten aksept og forståelse for at høyere kvalitet samt nye innovative produkter og løsninger kan gi bedre totaløkonomi for kommunene og livskvalitet for brukerne. Ofte er anbudsutlysningene ikke tilpasset markedssituasjonen, og det svekker innovasjonstakten hos leverandørene. Kravspesifikasjoner ved anbudsutlysninger er ofte utdaterte, og enkelte ganger kun en kopi av forrige rundes anbudsutlysning flere år tilbake i tid. Dette begrenser, betydelig, kommunens muligheter til å ta i bruk ny teknologi og nye produkter. Det er også vår oppfatning at fagfolk i mindre grad enn tidligere involveres nok i anskaffelser til pleie- og omsorgssektoren. Fagfolk som kjenner produktenes funksjon har gjerne en bedre forståelse av effekten i å investere i innovative produkter og løsninger. Et annet problem er at produktene blir låst i offentlige varekataloger, for eksempel i IBX systemet, og bedre løsninger slipper således ikke til på grunn av systemet. LFH 7

8 4. Statistikk LFH ønsker i denne rapporten å sammenstille tall og fakta om den fremtidige belastningen for pleie- og omsorgssektoren i kommunene. Vi har valgt å illustrere belastningen gjennom økonomiske konsekvenser ved den demografiske utviklingen og samhandlingsreformen. LFH ønsker også å belyse ressursfordelingen i pleie- og omsorgstjenesten, og hvordan endrede ressursallokeringer kan bidra til reduserte kostnader og økt kvalitet på tjenestene. Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutviklingen og noen sentrale antakelser, har LFH gjort beregninger for å tallfeste de fremtidige utfordringene. 4.1 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Som nevnt, deler vi mottakere av pleie- og omsorgstjenester opp i mottakere av hjemmetjenester (beboer i privat hjem og på omsorgsbolig) 2 og mottaker av institusjonstjenester. Mottakere av pleie- og omsorgstjenester i dag Når vi ser på befolkningen i Norge under ett består andelen som mottar pleie- og omsorgstjenester kun for fem prosent i 2012 (Statistisk sentralbyrå, 2013). Da det er overvekt av eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester vil det imidlertid være informativt å se på andel mottakere fordelt på ulike aldersgrupper i Norge. 2 Bistand som beboer mottar i omsorgsbolig finansieres av hjemmetjenesten. I og med at vi senere skal sammenlikne antall mottakere med driftskostnader velger vi å inkludere antall beboere i omsorgsbolig i antall mottakere av hjemmetjenester. Vi er imidlertid klar over at man kan bo i omsorgsbolig uten å motta hjelp fra pleie- og omsorgstjenesten. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Analyseapparater Endoskopisk utstyr Kirurgiske Overvåkningsanlegg Røntgenutstyr Stråleterapiutstyr Ultralydutstyr Annet MTU Totalt Figur 1: Andel mottakere av pleie- og omsorgstjenester fordelt på ulike aldersgrupper av Norges befolkning i % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Mottaker av pleie- og omsorgstjenester Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av institusjonstjenester 67 år eller yngre 67 år eller eldre 80 år eller eldre 90 år eller eldre* Kilde: IPLOS, Statistisk sentralbyrå.* I følge SSB (Statistisk sentralbyrå, 2013) var 90 prosent av alle nordmenn over 90 år mottakere av pleie- og omsorgstjenester i 2011 (enten beboer på institusjon eller mottaker av hjemmetjenester). Vi antar at denne andelen er uforandret i Ser vi på andelen av den norske befolkningen som er under 67 år i 2012, er det nesten ingen som mottar pleieog omsorgstjenester. Kun 2 prosent er mottakere av hjemmetjenester. Tar vi for oss befolkningen som er 67 år eller eldre mottar 21 prosent av aldersgruppen pleie- og omsorgstjenester, hvorav mottakere av hjemmetjenester står for den største andelen. Andelen som mottar pleie- og omsorgstjenester i 2012 vokser for aldersgruppen 80 år og eldre. I denne aldersgruppen er det 36 prosent som mottar pleie- og omsorgstjenester. For aldersgruppen 90 år og eldre eskalerer andelen som mottar pleie- og omsorgstjenester veldig, her er andelen hele 90 prosent (se figur 1). Eldre enn 10 år 6-10 år 1-5 år 8 LFH

9 Tabell 1: Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Antall mottakere totalt Hjemmetjenester Institusjon Pleie- og omsorg Antall mottakere over 67 år Hjemmetjenester Institusjon Pleie- og omsorg Antall mottakere under 67 år Hjemmetjenester Institusjon Pleie- og omsorg Kilde: IPLOS, Statistisk sentralbyrå. Historisk utvikling av antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester Sett under ett, har antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester hatt en svak oppgang i perioden I følge tabellen 1 gikk imidlertid antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester som er 67 år eller eldre ned i For denne aldersgruppen ble antall mottakere av hjemmetjenester redusert i 2012 sammenliknet med foregående år, samt at antallet på institusjon ble redusert i Antall mottakere under 67 år har imidlertid hatt en jevn økning både i hjemmetjenesten og på institusjoner i perioden Når det gjelder mottakere under 67 år er det relativt få som bor på institusjon, mens det er relativt mange som mottar hjemmetjenester. Dette kan henge sammen med at yngre mottakere av pleie- og omsorgstjenester har en større nytteverdi av det å bo lengst mulig i hjemmet, enn hva eldre har, spesielt da flere eldre sliter med kognitiv svikt. Selv om vi ser en svak oppgang i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester de siste tre årene, endres bildet noe om man ser på dette over en lengre periode. Statistisk sentralbyrå viser til at andelen eldre som bor på institusjon i dag, er mindre enn for 20 år siden, og det er særlig blant de eldste det har vært en nedgang. I 1991 bodde nær halvparten av de som var over 90 år på institusjon. I 2011 var dette tallet redusert til under en tredjedel. Det er imidlertid viktig at denne reduksjonen ses i sammenheng med en betydelig utbygging av hjemmetjenestene som fant sted i samme periode. Samlet sett synker antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester over den siste 20 års-perioden, noe som kan skyldes at eldre har bedre helse enn før. Samtidig kan det også ha en sammenheng med en tøffere prioritering av hvem som skal få tjenester og hvilke tjenester som skal gis i kommunenes regi (Statistisk sentralbyrå, 2013). 4.2 Fremtidig antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester Statistisk sentralbyrå har fremstilt en prognose for befolkningsveksten i Norge fra i dag frem til år Prognosen stiller med tre forskjellige grader av vekst, og vi velger 100 % å presentere den moderate veksten i denne rapporten. 80 % Da veksten vil være veldig forskjellig Eldre enn 10 år fra aldersgruppen 60 % 67 år og eldre og aldersgruppen 6-10 år 40 % 67 år og yngre, velger vi å illustrere befolkningsveksten 20 % 1-5 år i to ulike grafer. 0 % Figur 2 illustrerer veksten i befolkningen for aldersgruppen 67 år eller eldre, fra 1986 frem til Mye av grunnen til den relativt kraftige veksten i antall personer i denne aldersgruppen etter ca kan forklares av eldrebølgen, samtidig som eldre vil leve lengre i fremtiden. Den gjennomsnittlige veksten i befolkningen for personer som er 67 år eller eldre, fra 2012 til 2040, ligger rundt 93 prosent. Analyseapparater Endoskopisk utstyr Kirurgiske Overvåkningsanlegg Røntgenutstyr Stråleterapiutstyr Ultralydutstyr Annet MTU Totalt Figur 2: Befolkningsutvikling for personer som er 67 år eller eldre i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå «Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap» og «Befolkningsframskrivinger». Prognosen til SSB er gjort etter moderate antakelser LFH 9

10 100 % 80 % Eldre enn 10 år 60 % 6-10 år 40 % 20 % 1-5 år 0 % Figur 3 illustrerer veksten i befolkningen for aldersgruppen 67 år eller yngre, fra 1986 frem til Her ser vi tydelig at den predikerte veksten er mye lavere enn for aldersgruppen som er 67 år og eldre. Den gjennomsnittlige veksten i befolkningen for personer som er 67 år eller yngre, fra 2012 til 2040, ligger rundt 19 prosent. Analyseapparater Endoskopisk utstyr Kirurgiske Overvåkningsanlegg Røntgenutstyr Stråleterapiutstyr Ultralydutstyr Annet MTU Totalt Figur 3: Befolkningsutvikling for personer som er 67 år eller yngre i Norge omtrent i 2040, og antall beboere på institusjon vil være omtrent Samlet sett kan vi altså predikere at totalt antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester vil ligge rundt personer i 2040, noe som er nærmere en dobling av nivået i Tabell 3: Fremtidig antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i Norge * Hjemmetjenester Institusjon Pleie- og omsorgstjenesten totalt Kilde: IPLOS, Statistisk sentralbyrå og framskrivninger fra LFH. * Predikert Kilde: Statistisk sentralbyrå «Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap» og «befolkningsframskrivinger». Prognosen til SSB er gjort etter moderate antakelser. Predikert antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i 2040 Hvis vi antar at andelen som mottar pleie- og omsorgstjenester i fremtiden blir som i 2012, kan vi predikere antall mottakere i 2040 ved hjelp av den prognostiserte befolkningsutviklingen til Statistisk sentralbyrå. Tabell 2: Utregning av fremtidig antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i Norge Antall mottakere over 67 år 2012 Økning 2040* Hjemmetjenester % Institusjon % Antall mottakere under 67 år Hjemmetjenester % Institusjon % Kilde: IPLOS, Statistisk sentralbyrå og framskrivninger fra LFH. * Predikert. I 2012 var det totalt mottakere av pleie- og omsorgstjenester, hvorav mottok hjemmetjenester, og mottok institusjonstjenester (se tabell 2). Tar vi utgangspunkt i en befolkningsvekst på 93 og 19 prosent for henholdsvis de som er over og under 67 år, kan vi regne ut at antall mottakere av hjemmetjenester vil være 4.3 Driftskostnader på institusjon, sykehus og i hjemmetjenesten En person kan enten motta pleie- og omsorg på institusjon eller av hjemmetjenesten, men personen kan også motta hjelp på sykehus. Det kan dermed være hensiktsmessig å sammenlikne kommunenes driftskostnader per mottaker på institusjon og i hjemmetjenesten, med helseforetakenes driftskostnader per mottaker på sykehus. Vi tar ikke hensyn til private pleie- og omsorgstjenester. Kommunen står altså ansvarlig for å drive pleieog omsorgstjenesten i Norge, og skal derfor dekke driftskostnadene til både institusjoner og hjemmetjenesten. Kommunen dekker kostnadene av forbruksmateriell, medisinskteknisk utstyr og velferdsteknologi på institusjonene. Helfo dekker noe av kostnaden på forbruksmateriell i hjemmetjenesten 3, samt at NAV dekker kostnadene ved hjelpemidler og velferdsteknologi som er ment til privat bruk. Helseforetakene dekker driftskostnadene ved sykehusene. Tabell 4: Totale driftskostnader fordelt på ulike tjenesteområder Hjemmetjenester Institusjon Sykehus Kilde: IPLOS, Statistisk sentralbyrå og RHFenes årsrapporter. Driftskostnadene er oppgitt i 1000 kr og 2012-tall. 3 Lønnskostnader til personer som jobber på omsorgsbolig er dekket av hjemmetjenesten. 10 LFH

11 Fra tabell 4 kan vi se at driftskostnadene hos hjemmetjenesten gikk forbi driftskostnadene til institusjoner i Det er imidlertid ikke store forskjeller. De totale driftskostnadene på sykehus skiller seg klart fra de totale driftskostnadene i pleie- og omsorgssektoren (De regionale helseforetakene, ). Årlig driftskostnad per mottaker Driftskostnad per mottakere vil trolig variere relativt mye, avhengig av hvilken type sykdom/pleiebehov mottaker har. Men vi antar at mottakerne av pleie- og omsorgstjenester ikke er betydelig ulike, og fordeler dermed årlige driftskostnader på antall mottakere (uansett alder og sykdomsbilde) i pleie- og omsorgsektoren. På sykehus er det imidlertid mange betydelig ulike typer pasienter. Noen pasienter er så syke at det ikke vil være mulig å gi riktig behandling på institusjon eller i privat hjem. Hvis man skal sammenlikne kostnaden ved de ulike typer tjenester vil det dermed være mer relevant å se på driftskostnader per utskrivningsklare pasient på sykehus. I Samhandlingsreformen, St. meld. 47, er det regnet ut en sats for driftskostnader per utskrivningsklare pasient. Vi velger å presentere denne satsen. Tabell 5: Årlige driftskostnader per mottaker fordelt på ulike tjenesteområder Hjemmetjenester Institusjon Sykehus Kilder: IPLOS, Statistisk sentralbyrå og St. meld. nr. 47: Samhandlingsreformen, kap Driftskostnadene per mottaker er oppgitt i 2012-tall. Tabell 5 gir et godt bilde på kostnadene ved å ha en pasient på sykehus, sammenliknet med institusjon og i hjemmetjenesten. Det er omtrent dobbelt så dyrt å ha en utskrivningspasient på sykehus som å ha pasienten på institusjon. Samtidig ser vi at det er klart minst ressurskrevende at en pasient mottar hjemmesykepleie, sammenliknet med de to andre alternativene. Det er likevel viktig å være klar over at driftskostnadene til hjemmesykepleien består hovedsakelig av lønnskostnader, mens det for sykehus og sykehjem inngår en del andre driftskostnader enn dette. Samtidig er det også slik at pasienter på institusjon, i hjemmetjenesten og på sykehus antas å ha veldig forskjellig sykdomsbilde og dermed et ulikt tjenestebehov. Tallene fra tabell 5 gir oss likevel en indikasjon på årlige driftskostnader per mottaker i de tre forskjellige alternativene. LFH 11

12 4.4 Fremtidige kostnader i pleie- og omsorgssektoren Det er en vanskelig oppgave å si noe eksakt om de fremtidige kostnadene i pleie- og omsorgssektoren. Tjenestene kan endre seg, og nye typer tjenester kan erstatte institusjoner og hjemmetjenesten. Dersom vi tar noen forutsetninger, kan vi ved hjelp av befolkningsprognosen til Statistisk sentralbyrå illustrere et bilde av fremtidige kostnader i pleie- og omsorgsektoren. Vi antar i våre beregninger at det i hovedsak er eldrebølgen og samhandlingsreformen som påvirker de fremtidige driftskostnadene i pleie- og omsorgssektoren. Økte driftskostnader i pleie- og omsorgssektoren forbundet med eldrebølgen Basert på vår utregning av årlig driftskostnad per mottaker av pleie- og omsorgstjenester (tabell 5), og antall mottakere i de ulike aldersgruppene (tabell 2), kan vi beregne anslag for de fremtidige driftskostnadene i Vi antar at det eneste som endrer seg betydningsfullt er befolkningen, og vi ser blant annet bort fra inflasjon i perioden. Beregnet driftskostnadsnivå for kommunene i forbindelse med pleie- og omsorgssektoren vil da ligge på rundt 147 milliarder i 2040, hvor driftskostnadene på institusjon står for 78 milliarder og driftskostnadene i hjemmetjenesten står for 69 milliarder (se tabell 6). Tabell 6: Fremtidige driftskostnader i pleie- og omsorgssektoren i Norge Driftskostnad per mottaker (2012) Antall mottakere (2040) Totale driftskostnader i 2040 (i 1000 kr) Hjemmetjenester Kilde: SSB og LFHs prediksjoner. Fremtidige driftskostnader er oppgitt i 1000 kr. I 2040 øker antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester til personer og driftskostnadene øker til over 147 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på henholdsvis 65 og 73 prosent fra nivået i Tabell 7: Endringer i driftskostnader og antall mottakere i pleie- og omsorgssektoren fra Institusjon Pleie- og omsorgssektoren Antall mottakere Driftskostnader * Endring Endring i % % % Kilde: SSB og LFHs prediksjoner. Driftskostnader er oppgitt i 1000 kr. Vår prognose forteller oss at driftskostnadene vil ligge på rundt 147 milliarder i Det vil si en økning på 62 milliarder kroner for pleie- og omsorgstjenester, fra i dag. Økte investeringskostnader og andre type kostnader er ikke inkludert i disse tallene, de må tas med i betraktningen i en videre analyse av økte kostnader for kommunen. Flere kommuner uttrykker viktigheten av å øke investeringer i medisinskteknisk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser og øvrig velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenester. De ser at økte investeringer i riktig type utstyr, av god kvalitet, kan være med på å løse de fremtidige utfordringene i pleie- og omsorgsektoren, både med hensyn til personell og driftskostnader, og ikke minst øke livskvaliteten for bruker. Økte driftskostnader i pleie- og omsorgssektoren forbundet med samhandlingsreformen Pleie- og omsorgssektoren vil også få økte kostnader som resultat av innføring av samhandlingsformen, som en direkte konsekvens av endret rolledeling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. En studie fra Norut baserer seg på tall som 86 forskjellige kommuner i Norge har rapportert inn (Norut, 2012). Kommunene ble bedt om å rapportere alle kostnader som de knyttet til samhandlingsreformen i 2011 og På basis av estimatene i 2011 og 2012 har Norut beregnet en varig driftsutgift som følge av samhandlingsreformen, på mellom 662 og 705 millioner kroner. De største kostnadspostende i forbindelse med samhandlingsreformen i 2012 var i henhold til studien: 1) utskrivningsklare pasienter, 2) kompetanseheving, og 3) etablering av ø-hjelp plasser. PwC har også gjennomført en analyse på kommunenes fremtidige kostnader i forbindelse med samhandlingsreformen. Analysen er imidlertid begrenset til pasienter over 80 år, som har lidelsene kols, hjertesvikt, hjerneslag eller uhelbredelig kreft (PwC, 2011). Det økte investeringsbehovet er ikke tatt med i kostnadsberegningene. Som et resultat av samhandlingsreformen predikerer PwC at driftskostnadene i pleie- og omsorgstjenesten vil øke med 1-1,6 milliarder kroner. I følge rapportene til Norut og PwC, kan vi forvente at årlige driftskostnader øker med ca. én milliard kroner, som resultat av økt ansvar grunnet samhandlingsreformen. På toppen av denne utgiften kommer økte investeringskostnader. Samhandlingsreformen er en reform som pålegger pleie- og omsorgssektoren et større ansvarsområde allerede i dag, dermed vil umiddelbare investeringer her være helt nødvendig. Andre type kostnader Når personer med et mer sammensatt sykdomsbilde nå i større grad skal bo hjemme kreves det et kunnskapsløft hos pleierne, både når det gjelder sykdomsbildet, men også opplæring i bruk av nye innovative 12 LFH

13 produkter. Det vil kreves et kunnskapsløft også hos innkjøperne av innovative produkter og løsninger, slik at produktene blir etterspurt og kjøpt. Fremtiden vil også kreve store investeringer i bygg og IKT-systemer. Samtidig som indirekte kostnader, som for eksempel skadet rygg på pleiere, ikke må glemmes når man skal se for seg de fremtidige kostnadene i pleie- og omsorgssektoren. Sykefraværet i denne sektoren er blant den høyeste av alle sektorer i Norge, og er en stor utgiftspost for samfunnet. 4.5 Ressursfordelingen i pleieog omsorgssektoren For å kunne gjøre riktige prioriteringer i forbindelse med ressursfordeling er det viktig å se på fordelingen av de ulike 100 driftskostnadene % i pleie- og omsorgssektoren. 80 % 60 % Andel av totale driftskostnader som går til 40 % medisinsk forbruksmateriell (og annet utstyr) 20 % I sektordiagrammet fra figur 4 ser vi at lønnsutgiftene 0 % står for 72 prosent av de totale driftskostnadene på institusjoner i Norge. Utgifter til medisinsk forbruksmateriell (og annet utstyr) står imidlertid kun for ca. én prosent av de totale driftskostnadene. En økning Analyseapparater Endoskopisk utstyr Kirurgiske Overvåkningsanlegg Røntgenutstyr Stråleterapiutstyr Ultralydutstyr Annet MTU Totalt utover ca. én prosent til innovativt medisinsk forbruksmateriell (og utstyr) vil kunne gi vesentlig mer tilbake i form av bedre pasientbehandling og bedre arbeidssituasjon for de ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Mer om effekter fra innovative produkter og løsninger er presentert under delkapittel 5.3. Figur 4: Fordeling av ulike typer driftskostnader på institusjoner i Norge i % 27 % 72 % Andre driftskostnader Forbruksmateriell og annet utstyr Lønnsutgifter Kilde: IPSOS- tall, Statistisk sentralbyrå og LFH-medlemmer prosent 100 % for tjenester på institusjon, frem mot 2060, vil lønnskostnadene 80 % i pleie- og omsorgstjenesten øke betydelig 60 i % tiden fremover (Bjørnstad, 2009). Dermed bør 6-10 år Eldre enn 10 år 40 % de smarte løsningene tas i bruk nå, før kostandene blir 20 % 1-5 år for tunge å bære. 0 % Andel lønnskostnader av totale driftskostnader Hvis vi ser på hvilken andel lønnskostnader utgjør av de totale driftskostnadene for henholdsvis institusjon, sykehus og hjemmetjenesten, så er den klart størst i hjemmetjenesten. I hjemmetjenesten utgjør denne andelen hele 87 prosent (se figur 5). Det er viktig å være klar over at ikke alle driftskostnader i hjemmetjenesten dekkes av kommunen. Analyseapparater Endoskopisk utstyr Kirurgiske Overvåkningsanlegg Røntgenutstyr Stråleterapiutstyr Ultralydutstyr Annet MTU Totalt Figur 5: Andel lønnskostnader av totale driftskostnader fordelt utover ulike tjenesteområder i % Eldre enn år % 6-10 år 80 % 1-5 år 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 Hjemmetjenester Institusjoner Kilde: IPSOS-tall og Statistisk sentralbyrå Sykehus Pleie- og omsorgssektoren er blant sektorene i Norge som har det høyeste sykefraværet. De som er ansatt i denne sektoren har en tung belastning både fysisk og psykisk. Vi antar at sykefraværskostnader utgjør en relativt stor andel av lønnskostnadene. Tabellen nedenfor viser sykefraværsandelen for pleie- og omsorgssektoren som helhet, og for Sykehjemsetaten 4 i Oslo (Sykehjemsetaten, 2012). Tabell 8: Sykefravær i pleie- og omsorgssektoren og i Sykehjemsetaten Pleie- og omsorgssektoren 9,1 % 8,5 % 8,9 % Sykehjemsetaten 10,5 % 11,1 % 10,7 % NyAnalyse viser ved hjelp av noen regneksempler at relativt små investeringer i innovative produkter og løsninger kan gi store effekter på kommunens evne til å levere tjenester. Investeringer i innovative produkter og løsninger vil videre gi eldre høyere livskvalitet og Andre driftskostnader frigjøre pleiere til andre viktige oppgaver. NyAnalyse Forbruksmateriell anslår at årsverkbehovet kan reduseres og medisinsk utstyr mellom og årsverk i 2030 Lønnsutgifter om man investerer i innovative produkter og løsninger i pleie- og omsorgssektoren (NyAnalyse, 2012). Kilder: Statistisk sentralbyrå og Årsberetning 2012 for Sykehjemsetaten Det er ikke enkelt å si noe om hvor mye et høyt sykefravær koster kommunene, men man kan anta at det står for en relativt stor andel av driftskostnadene når nærmere 10 prosent av arbeidsstyrken er sykemeldt. Økte investeringer i innovative produkter med høy kvalitet kan gjøre hverdagen til de ansatte enklere, og i det lange løp føre til lavere sykefravær. Hvis vi tar i betraktning at sysselsettingsbehovet i hjemmetjenesten vil øke med 132 prosent, og Sykehjemsetaten driver alle sykehjemmene i Oslo kommune. LFH 13

14 5. Våre anbefalinger De siste årene har kommunesektorens gjeld økt kraftig, og langt kraftigere enn inntektsveksten. Dagens lave renter gjør det relativt billig å ha stor gjeld, men kommunene er likevel veldig sårbare for en fremtidig renteøkning (Kommunesektorens organisasjon, 2012). Kommunene står altså ovenfor store finansielle utfordringer i fremtiden, noe som ikke faller bra sammen med en relativt stor økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i de kommende årene. For at kommunene i fremtiden skal klare å drive pleieog omsorgstjenesten i Norge på et tilfredsstillende nivå er det flere faktorer som må ligge til grunn. Vi vil omtale noen av disse faktorene i dette kapittelet. 5.1 Innovasjon i kommunesektoren For å oppnå en mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor, tilby bedre og tryggere helse- og omsorgstjenester, møte brukernes forventninger og samfunnets fremtidige utfordringer, arbeider regjeringen for å digitalisere offentlig sektor, fremme innovasjon (spesielt i helseog omsorgssektoren) og øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser. Regjeringen la i 2013 frem en strategiplan for innovasjon i kommunesektoren. Strategien vektlegger ulike tiltak som bedre synliggjøring av utfordringene i kommunene, tilskudd til innovasjonsprosjekt, kompetansesenter for kommunal innovasjon, samarbeidsavtale mellom regjering og KS, og støtte til utvikling av innovasjonsstudium (Kommunal- og regionaldepartementet, 2013). Økt innovasjon i pleie- og omsorgsektoren skjer først når kommunene faktisk investerer i og tar i bruk innovative produkter og tjenester, som er arbeidet frem gjennom pilotprosjekter. Fokuset må derfor rettes mot både faktiske investeringer i innovative produkter hos kommunene, og mot utvikling og kommersialisering av innovative produkter og prosedyrer. Virkemidler for å styrke innovasjon i kommunene vil være noe annerledes enn for statlig forvaltning. Kommunene er selvstendige forvaltningsenheter, og strategiske valg i kommunene må forankres i lokaldemokratiet. Innovasjonsprosesser vil preges av tjenestens karakter, og tjenestene skal tilpasses den enkelte brukers livssituasjon i de mange kommunene. Brukermedvirkning er et lovpålagt krav, og vil ofte også være en viktig for- 14 LFH

15 utsetning for å utvikle nye produkter og arbeidsformer (Departementene, 2013). Denne friheten bør utnyttes av kommunene slik at gode og nyttige investeringer blir gjort. Det er på oppdrag av Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidet et veikart for innovasjon av velferdsteknologi (SINTEF og NOVA, 2013). LFH mener at for mange pilotprosjekter ikke kommersialiseres og at det ikke skapes noe reelt marked for velferdsteknologi. Det er viktig at kommunene kommer over i en fase hvor innovative velferdsteknologiske løsninger får allmenn anvendelse og at ikke hver enkelt kommune gjennomfører pilotprosjekter som andre kommuner allerede har gjort. Det er behov for en «sentral» idébank som kan komme alle kommuner til gode, slik at vi unngår parallelle, like utviklingsprosjekter. LFH tror at «Leverandørutviklingsprosjektet» i regi av blant andre NHO og Kommunenes Sentralforbund (KS) kan ha en nasjonal rolle i å utvikle en kunnskapsbank om innovasjon i helse- og omsorgssektoren, gjerne i samarbeid med Difi. 5.2 Synliggjøring av etterspørselen etter innovative produkter Myndighetene kan ikke forvente at det skal utvikles en norsk industri innenfor medisinskteknisk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser og øvrig velferdsteknologi uten at det foreligger en tydelig og forutsigbar etterspørsel fra offentlig sektor. For at etterspørselen etter innovative produkter og tjenester i pleie- og omsorgssektoren skal bli dekket vil det derfor være viktig med god dialog mellom kommune, leverandør og bruker. Interkommunalt samarbeid er en fordel for utviklingen da kommunene samarbeider om innkjøp og deler erfaringer fra innovative produkter. Mange aktører i bransjen opplever at det ikke er samsvar mellom lovnader fra staten og faktiske investeringer i pleie- og omsorgssektoren. Mye av problematikken ligger i at ansvaret for ressursfordelingen i pleie- og omsorgssektoren ikke går under helse- og omsorgsdepartementet, men kommunaldepartementet. God dialog mellom disse departementene, samt utad til andre aktører, er en forutsetning for en forutsigbar og god ressursfordeling. HelseOmsorg21 er en plattform hvor myndighetene møter leverandørene- og brukerorganisasjonene til dialog. Initiativer som dette kan det med fordel bli flere av. 5.3 Innovative offentlige anskaffelser I en rapport fra Menon Business Economics kommer det fram at om ikke profesjonalisering av innkjøpene prioriteres i større grad enn i dag, står vi som samfunn i fare for å kaste bort nær 100 milliarder kroner i den neste fireårsperioden (Menon Business Economics, 2013). En undersøkelse fra PwC viser at innovasjon er det forhold offentlige innkjøpere vektlegger minst i sine innkjøpsprosesser (PwC, 2011b). Det er mange som mener at offentlig sektor kjøper gårsdagens løsninger for morgendagens behov. Regjeringens uttrykte ønske om satsning på innovasjon i kommunesektoren (spesielt i pleie- og omsorgsektoren) og ulike analyser som viser til en ineffektiv offentlig anskaffelsesprosess, vitner om et stort potensial for den verdiskapning innovasjon i pleie- og omsorgstjenesten kan bidra til. Likevel, verdiskapning gjennom innovasjon skapes ikke over natten. For å kunne realisere gevinster ved innovasjon foreslår Menon Business Economics ulike tiltak som må gjennomføres, blant annet at innkjøp må redefineres som en strategisk viktig funksjon og at man må vite hva man kjøper. Samtidig må man ved anbud beskrive behov snarere enn de tekniske egenskapene. Beskrivelser av tekniske egenskaper bidrar ofte til å redusere både innovasjon og konkurranse. Man må også vektlegge levetidskostnader snarere enn innkjøpskostnadene alene. Høye innkjøpskostnader, grunnet bedre kvalitet og innovasjon, kompenseres ofte gjennom lavere drifts- og vedlikeholdskostnader. Regler og rutiner for innkjøp må forenkles og digitaliseres for å redusere kostnaden og andelen av anbud som blir avvist på grunn av formalfeil. Fleksibilitet innenfor lov om offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser tolkes i dag av innkjøpere ofte strengere enn nødvendig, og mulighetsrommet som ligger i regelverket utnyttes ikke. Hvis hovedfokuset er på etterlevelse av lover og regler, og i liten grad på hvordan innovative produkter kan bidra til bedre og mer effektiv pleie- og omsorgstjeneste, så vil ikke kommunene oppnå nødvendig utvikling. Ved innføring og systematisk bruk av innovative offentlige innkjøp, vil innkjøperne tilføres kompetanse om mulighetene, samtidig som bedre løsninger blir tilgjengelige for brukerne (Abelia, 2013). LFH 15

16 Innovative produkter og løsninger finnes Utviklingen av gode innovative produkter innen helseog omsorgsektoren har kommet langt. Vi vil nevne noen innovative produkter som har en dokumentert effekt på økt kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. Vi må imidlertid ta i betraktning at mye av forskningen er gjennomført i utlandet. I USA har de gjennomført et kontrollert forsøk hvor 100 pasienter med 2. grads forbrenning ble tilfeldig fordelt i en kontrollog en forsøksgruppe. Forsøksgruppen ble behandlet med en avansert bandasje, mens pasientene i kontrollgruppen mottok tradisjonell behandling. Brannsårene på de som mottok den innovative sårbehandlingen grodde etter litt over 13 dager, sammenliknet med litt over 17 dager for kontrollgruppen. Samtidig lå pasienter som mottok innovativ sårbehandling nesten 3 dager kortere på sykehus enn personer i kontrollgruppen. Den innovative sårbehandlingen var signifikant mindre smertefull for forsøksgruppen, og klinikere rapporterte at det innovative produktet var lettere å bruke. Forsøket viser til en netto besparelse på rundt 2320 kroner 5 per pasient med den innovative sårbehandlingen, hvorav 21 prosent av kostnadene var lønnskostnader. Lønnskostnader som andel av de totale kostandene var på 63 prosent for de som mottok tradisjonell sårbehandling. Medisinering er en viktig post for hjemmetjenesten. For at man skal kunne kontrollere at brukere som mottar hjemmetjeneste faktisk tar de viktige medisinene sine, må pleierne fysisk møte opp hos bruker. Dette er tidkrevende for hjemmetjenesten, som har mange viktige pleieoppgaver. Det finnes innovative produkter på markedet som kan lette på denne oppgaven hos hjemmetjenesten. En automatisk medisindosett fungerer slik at den automatisk legger frem riktig medisin til brukeren, og ringer når det er på tide for brukeren å ta medisinen. Den automatiske medisindosetten kan også kobles opp mot et oppfølgingssenter som registrerer om brukeren tar medisinen eller ikke. I England er det gjennomført forskning på pasienter som bruker automatiske medisindosetter. Resultatene er overbevisende. Gjennomsnittsbesparelsen på pasienter som mottok automatiske medisindosetter var på kr 6 per pasient på et halvt år. Hovedbesparelsene kom gjennom reduserte hjemmebesøk og reduserte sykehusbesøk grunnet feilmedisinering (NHS Midlands and East, 2012). Hjemmehemodialyseapparat, hjemmerespirator og andre medisintekniske apparat er knyttet opp mot et kontrollsenter, og kan gjøre det mulig for pasienter å bo lengst mulig hjemme, til overkommelige kostnader for kommunen og samfunnet som helhet. NRK dokumenterte i juni 5 NOK/USD = NOK/GBP = LFH

17 2013 hva teknologi kan bidra med i fremtidens eldreomsorg 7. Kolspasienter kan selv teste pustekapasiteten og oksygennivået i blodet hjemme i egen stue ved hjelp av innovative måleapparater. De innovative produktene er koblet opp mot et oppfølgingssenter, og tiltak kan iverksettes om målingene skulle bli for dårlige. Her blir det imidlertid viktig at IKT-systemene for de innovative produktene koordineres godt sammen med IKTsystemene på sykehjemmene og i hjemmetjenesten. En rapport fra England konkluderer med at telehealth (innovative produkter koblet opp mot et varslingssenter) har en dokumentert effekt på lavere dødelighet og færre nødinnleggelser (BMJ, 2012). I følge den omfattende rapporten kan telehealth redusere 15 prosent av akutt-hjemmebesøk, føre til 20 prosent færre nødinnleggelser og 14 prosent færre frivillige innleggelser. Det mest slående tallet er at dødeligheten reduseres med hele 45 prosent som følge av bruk av telehealth i pleie- og omsorgssektoren. I Skottland har myndighetene laget en nasjonal plan (telecare business plan) for å kunne gi omsorg på avstand, i folks hjem, ved hjelp av innovative produkter. Planen ble introdusert i 2006/2007 med et budsjett på 95 millioner kroner. Allerede etter to år viste prosjektet til svært gode resultater, med 6000 nye brukere og en estimert innsparing på 100 millioner kroner (NyAnalyse, 2012) #t=15m53s 5.4 Kompetanseheving i pleieog omsorgssektoren Kompetanseløft i innkjøp vil være viktig for at kommunene skal bli i stand til å kjøpe innovative produkter og tjenester som øker kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren. Samtidig vil et kompetanseløft for tjenesteutøverne være minst like viktig. Samhandlingsreformen fører til at pasienter på sykehjem og i hjemmetjenesten vil være sykere enn før, da de skrives ut fra sykehus tidligere (Norut, 2012). «Sykere» pasienter krever høyere kompetanse hos de som skal ta vare på pasientene. Skal man øke kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten gjennom bruk av innovative produkter, er det minst like viktig at tjenesteutøverne får solid opplæring i hvordan man skal bruke produktet, på lik linje med pasienter (brukere). Skepsisen til innovative produkter er i mange tilfeller større blant tjenesteutøverne enn hos brukerne av tjenesten (Abelia, 2013). Ledere bør fokusere på at de ansatte og pasientene er klare for å ta i bruk ny teknologien og dra nytte av den. Meuters studie fra 1988, viser at en person er klar for å ta i bruk ny teknologi når han/hun forstår sin rolle i bruken av det innovative produktet. Samtidig må personen være motivert gjennom å oppnå fordeler ved bruk, og ikke minst ha den nødvendige kunnskapen (Matthew L. Meuter, 1988). Fremtidens utfordringer i pleie- og omsorgstjenesten vil også være avhengig av en god og kunnskapsrik ledelse. Man må ha en tydelig rollefordeling, hvor de ulike instansene vet om hverandre og kommuniserer godt (Norut, 2012). Mange steder får ikke avdelingsledere på syke- LFH 17

18 hjem og i hjemmetjenesten jobbet med mange av de viktige arbeidsoppgaver som en leder har med å motivere og lede de ansatte, grunnet tidspress på avdelingene. 5.5 Uheldige insentiver i pleieog omsorgssektoren I enkelte tilfeller kan kommuner spare større beløp ved å flytte brukere fra hjemmetjenesten til sykehjem. Slike situasjoner kan oppstå hvis en mottaker har moderate omsorgsbehov og relativt høy pensjonsinntekt (NyAnalyse, 2012). På universitetet i Oslo forsker de på om de uheldige finansielle insentivene i kommunen er av signifikant betydning. Samhandlingsreformen gir sykehus økonomiske insentiv til å skrive ut pasienter tidligere enn før. Reinnlegges pasienten fra pleie- og omsorgstjenesten til sykehus, vil spesialisthelsetjenesten få dekket 20 prosent av pleiekostnadene fra kommunene. Det er en betydelig vekst i antall reinnleggelser på sykehus. Legeforeningen understreker at faglige beslutninger lider under samhandlingsreformens økonomiske insentiver. Helsedirektoratet dokumenterer at nesten hver femte pasient som blir skrevet ut, ett døgn etter at de er utskrivningsklare, reinnlegges. Norsk Sykepleierforbund viser i en ny undersøkelse at flere eldre med mer kompliserte sykdommer skrives ut tidligere fra sykehus nå enn det som var tilfelle tidligere. Legeforeningen uttrykker bekymring ved at «syke eldre har blitt kasteballer i et svarteperspill mellom sykehus og kommuner» (Legeforeningen, 2013). Helsemyndighetene bør ha et spesielt fokus på uheldige intensiv med utilsiktede virkninger framover. 5.6 Investeringer gjort i et helseøkonomisk perspektiv Etterspørselen etter helseøkonomisk dokumentasjon av effekt på investeringer i innovative produkter har økt betraktelig i Norden de siste årene. Innføring av krav om helseøkonomisk dokumentasjon ved innkjøpene vil bidra til at investeringer og budsjettposter ses i en helhetlig sammenheng, hvor kvalitet i prosessene synliggjøres bedre. Det foreligger i liten grad helseøkonomisk dokumentasjon hos leverandørene i dag. Ønsket om å kunne bidra til økt fokus på kvalitet istedenfor pris i offentlige anskaffelser gjør imidlertid at leverandører ser nyttigheten og nødvendigheten av slik dokumentasjon. Det oppfordres altså til at investeringer ses i et samfunnsøkonomisk perspektiv, noe som vil fjerne fokuset på stykkpris. I Sverige har man gjennomført en anbudsrunde med fokuset rettet mot nettopp et bredere perspektiv av kostnader enn tidligere. Kravspesifikasjonen presenterte tre forskjellige sårcases, og tilbud som skal ta hensyn til utvalgte kostnader som oppstår ved behandlingen av et sår. Fokus var rettet mot reduserte personalkostnader og bedre behandlingsresultat. I og med at det per dags dato ikke foreligger tilstrekkelig forskning og dokumentasjon av effekt for bruk av produktene hos leverandørene, møter svenske myndigheter industrien ved å basere konkurransen på utvalgte kostnader i det samfunnsøkonomiske perspektivet. I Norge jobbes det i dag med å utvikle et system for vurdering av innovative produkter og prosedyrer. Det blir i denne prosessen viktig å jobbe sammen med leverandørene for å finne den riktige måten å dokumentere effekt på. Dokumentert effekt på for eksempel økt livskvalitet er ikke lett å fremdrive, derfor må forskningen her økes, slik at man lettere kan se det samfunnsøkonomiske bildet av investeringer i innovative produkter og løsninger. Dokumentert effekt på redusert sykefravær og annen trygd må også få et økt fokus. 6. Avslutning Kommunene i Norge står ovenfor store utfordringer når det gjelder ansvaret for pleie- og omsorgssektoren. Antall mottakere i pleie- og omsorgssektoren vil øke betydelig mot år 2040, og en allerede presset økonomi gjør det nødvendig for kommunene å se etter nye løsninger på institusjoner og i hjemmetjenesten. Økt kvalitet og profesjonalitet, samt helhetlig økonomisk tenkning i anskaffelsesprosessen, vil føre til bedre innkjøp av innovative produkter og løsninger, som vil komme både brukere, pleiere og økonomien som helhet, til gode. Investeringer i innovative produkter og løsninger i dag vil føre til bedre hverdag for brukere og pleiere, og kan videre føre til store kostnadsbesparelser for kommunene lenger frem i tid. Pleie- og omsorgssektoren har ingen tid å miste. 18 LFH