På vei mot fremtidens eldrepolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På vei mot fremtidens eldrepolitikk"

Transkript

1 På vei mot fremtidens eldrepolitikk

2 På vei mot fremtidens eldrepolitikk Fremtidens eldre blir flere, lever lengre og har behov for tjenester og tilbud som gjør dem i stand til å leve de livene de selv ønsker. Vi ønsker at fremtidens eldre skal bestemme mer selv. Derfor innretter vi vår eldrepolitikk slik at tjenestene i langt større grad tilpasses og skreddersys til den enkeltes ønsker og behov. Arbeidet med å utvikle fremtidens eldrepolitikk må følge to spor: Hverdagsmestring og profesjonell pleie og hjelp. Det handler om kunnskap og livskvalitet og dette arbeidet starter i kommunene. Det er der vi legger grunnlaget for gode liv, både for dem som bor hjemme, for dem i omsorgsbolig og for beboere på sykehjem. Alle ønsker å bestemme i eget liv, klare seg uten hjelp, og å bo hjemme så lenge som mulig. Alle ønsker å fortsatt være en del av, og delta i samfunnet. Og alle har behov for trygghet. En fremtidsrettet eldrepolitikk må bygge på enkeltmenneskets liv, behov, og verdighet. Derfor skal vi sette inn innsatsen tidlig. Vi skal forebygge, så alle har et best mulig utgangspunkt når de møter alderdommen. Tekniske hjelpemidler, enkle endringer i hjemmet, noen rundt deg som lærer deg å mestre hverdagen på nye måter når sanser svekkes og bevegelsene blir tyngre. Det handler om fellesskap, gjerne på tvers av generasjoner. Og det handler om livsglede. Når du har behov for det skal du få profesjonell hjelp og pleie. Ingen skal måtte føle utrygghet. Makter vi ikke å skape trygghet og forsvarlighet i eget hjem, må vi endre rammene. Sykehjem, eldrebolig, omsorgsbolig. Fortsatt skal vi tilstrebe at enhver skal få bestemme i sitt eget liv. Fra 2020 blir vi flere eldre. Planleggingsmessig er det i morgen. Vi kan ikke effektivisere oss ut av den utfordringen vi må investere for å møte den. Vår jobb nasjonalt er å sette kommunene i stand til å gjøre den investeringen. Til å ansette nok folk med god kompetanse. Vi må bidra til å utvikle og oppmuntre til å ta i bruk teknologi som skaper trygghet og mestring i eget liv. Og teknologien skal være tilgjengelig for alle. Enten vi snakker om hverdagsmestring eller hjelp i omsorgsbolig eller sykehjem, skal en møte profesjonelle fagfolk, sykepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, leger. Fagfolk som bruker sin profesjonalitet og kompetanse til å gi trygghet og bidra til gode dager. Men økt kunnskap blant dem som jobber i sektoren er ikke nok. Det trengs også flere til å gjøre jobben. Det handler om nok tid til hver enkelt og det det handler om at de ansatte skal få tid til å bruke sin kompetanse og sin omsorg på best mulig måte. Da skaper vi de beste rammene for de som trenger og for de som tilbyr hjelpen. Veien mot fremtidens eldreomsorg handler derfor om prioriteringer. Om å utvikle vår felles velferd i fellesskap, framfor å prioritere skattekutt til de som har mest fra før. 2

3 I kommunestyreperioden vil Arbeiderpartiet legge grunnlaget for fremtidens eldrepolitikk, gjennom vår nasjonale politikk og ute i kommunene. En forutsetning for å lykkes med denne oppgaven, er en kommuneøkonomi som setter kommunene i stand til å planlegge og iverksette en politikk for styrking av eldreomsorgen Ansatte som trives med rett kompetanse og nok tid De ansatte er den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten. Det utføres mye godt arbeid i sektoren av dyktige og dedikerte ansatte. Likevel trenger vi å ytterligere styrke arbeidet med kompetanseheving, både for ledere, for ansatte i institusjoner og i de hjemmebaserte tjenestene. Ansatte med riktig kompetanse og tid til hver enkelt gir trygghet og verdighet i omsorgen. Da er god kommuneøkonomi helt avgjørende. Derfor vil vi: Videreføre og forsterke arbeidet fra Kompetanseløft 2015 mot sette kommunene i stand til å øke antallet årsverk i helse og omsorgsektoren i takt med behovet fram mot Ha helse- og omsorgstjenester basert på faste ansettelser og hele stillinger. Utvikle og ta i bruk velferdsteknologi Et av de viktigste virkemidlene for framtidas eldrepolitikk er velferdsteknologi. Vi vil bruke ny teknologi for å skape trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen. Velferdsteknologi bidrar til å oppfylle ønske de aller fleste har om å bo hjemme og den gjør hverdagen enklere på sykehjem. Derfor vil vi: Koble pilotprosjekter, implementering og offentlige innkjøp gjennom økt bruk av innovative offentlige anskaffelser i regi av kommunene gjennom en risikoavlastende tilskuddordning på 200 millioner kroner per år for å sikre forutsigbar etterspørsel, utvikling og implementering av velferdsteknologi at velferdsteknologi skal være en integrert del av utviklingsarbeidet i helseog omsorgstjenestene i kommunen. 3

4 øke bevilgningene til Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 1 styrke kompetansen i kommunene knyttet til IKT, teknologi og innkjøp Livsglede og aktiv aldring Det er viktig for Arbeiderpartiet at alle får mulighet til å holde kropp og sinn i aktivitet når man blir eldre. I fellesskap og på tvers av generasjoner vil vi legge til rette for livsglede og en aktiv alderdom. Derfor vil vi: Øke støtten til Den kulturelle spaserstokken Tilrettelegge for at eldre kan delta i fysisk aktivitet, kultur mm, gjennom nytt tilskudd Satse på generasjonsperspektivet i frivillighetsarbeidet Bygge ut en god demensomsorg Arbeiderpartiet ønsker å styrke demensomsorgen. Vi vil at dagaktivitetstilbudene til personer med demens må bygges videre ut, sørge for et godt innhold i tjenesten og bevilge mer midler til forskning og utviklingsprogrammer. Derfor vil vi Fastsette en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg, og lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens Sørge for økt kompetanse om demenslidelser blant ansatte, pårørende og frivillige Bevilge midler til årsaks-forskning gjennom støtte til forskningsprogrammene i Nasjonalforeningen for folkehelsen Støtte utvikling av ulike modeller for oppfølging etter diagnose og bidra til implementering av slike utviklingsprogram i alle kommuner 1 til implementering av eksempelvis trygghetspakker, GPS, alarmmottak, elektroniske dørlåser, elektroniske medisindosetter, digitalt tilsyn på nattestid og verktøy for bedre ruteplanlegging i hjemmetjenesten 4

5 5

6 Bakgrunn Utfyllende informasjon om de enkelte tiltakene/ finansiering og beløp: Ansatte som trives med rett kompetanse og nok tid Videreføre og forsterke arbeidet fra Kompetanseløft 2015 mot Arbeiderpartiet satte i gang kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet Den er en del av en helhetlig strategi for å møte utfordringer knyttet til pleie- og omsorgstjenesten i perioden Det har vært bevilget om lag 300 millioner i året til denne satsingen. Beløpet har vært stigende. Hovedmålet i strategien var å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning og bidra til utvikling av kompetanse, tjenester og fagmiljø i omsorgssektoren. Tiltakene består blant annet av: Tilskudd til grunnutdanning både på videregående- og høyskolenivå Fagskoletilskudd: Videreutdanning av helsefagarbeidere m.v. Tilskudd til desentralisert høyskoleutdanning Utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjenester i alle fylker i landet Ledelsessatsingen Flink med folk i første rekke Rekrutteringssatsingen Bli helsefagarbeider Menn i helse I videreføring av arbeidet med Kompetanseløft 2015 mot 2020, er det viktig for Arbeiderpartiet å: Øke antall læreplasser og studieplasser innen omsorgsfagene Gjøre kommunene til gode læringsarenaer2 Videreføre satsningen på utvikling av lederutdanning for helse- og omsorgssektoren 3 Sette kommunene i stand til å øke antallet årsverk i helse og omsorgsektoren i takt med behovet fram mot Økt kunnskap blant dem som jobber i sektoren i dag er viktig, men ikke nok. Det trengs flere til å gjøre jobben. Blant annet derfor foreslo Arbeiderpartiet å gi kommunene 3,4 milliarder kroner mer i inneværende år, og 3 milliarder mer i vårt alternative budsjett for 2 innholdet ligger i lokalpolitisk plattform, blant annet språk, innovasjon, IKT, flere læreplasser, samarbeid med utdanningene 3 Videreføring fra Kompetanseløftet

7 kommunene for Bedre kommuneøkonomi ville gitt rom for å øke antallet årsverk i helse og omsorgsektoren. Det er en prioritert oppgave for oss å sette kommunene i stand til å øke antallet årsverk i helse og omsorgsektoren i takt med behovet fram mot 2020, slik vi gjorde da vi hadde regjering sist. I perioden ble det i gjennomsnitt flere årsverk i omsorgssektoren hvert år. (Totalt årsverk) Ha helse- og omsorgstjenester basert på faste ansettelser og hele stillinger. Blant de som jobber i pleie- og omsorg, er deltidsandelen 56 %. (tall fra 20124) Dette er langt høyere enn gjennomsnittet for kvinner, som har ligget relativt stabilt rundt 40 % de siste årene. Andelen heltidsstillinger er imidlertid lavere en andelen som jobber heltid. En Faforapport fra 2012 (tall fra 2010) viste at bare 35% av stillingene var heltidsstillinger, mens 42% jobbet heltid (definert som 30 timer eller mer pr uke)5. Det er altså en del av dem som regnes som heltidsansatte, som har flere stillinger for å få det til. Også blant menn er deltid langt vanligere enn i arbeidslivet ellers; en fjerdedel av mennene i sektoren jobber deltid. Store kommuner, som Oslo, Bergen, Bærum, Tromsø og Drammen drar opp gjennomsnittet for heltidsstillinger. Det samme gjelder en del kommuner i Finnmark. På den andre siden er det mange små kommuner som har langt høyere deltidsandel enn gjennomsnittet: I over halvparten av landets kommuner jobber over 75% av de ansatte deltid. Utvikle og ta i bruk velferdsteknologi: Koble pilotprosjekter, implementering og offentlige innkjøp gjennom økt bruk av innovative offentlige anskaffelser i regi av kommunene gjennom en risikoavlastende tilskuddordning på 200 millioner kroner per år for å sikre forutsigbar etterspørsel, utvikling og implementering av velferdsteknologi. Å legge til rette for at gode ideer skal få slippe til i omsorgen. Det handler om å åpne for nye måter å løse oppgavene på. Derfor vil vi tilrettelegge for implementering av velferdsteknologi gjennom mer bruk av innovative offentlige anskaffelser. Da kan vi tilrettelegge for en kobling mellom pilotprosjekter, implementering og offentlige innkjøp. 4 Kilde: Helgesen m.fl. (2014) Kompetanse og rekruttering i kommunale helse- og omsorgstjenester: Kompetanseløftets effekter i kommunene. Underveisrapport NIBR NOTAT 2014:110 5 Kilde: Moland og Bråthen (2012) Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger? Fafo-rapport 2014:14. Er kilde for dette tallet og de tre neste kulepunktene. 7

8 Vi vil opprette en ordning der innovative løsninger i kommunal helse- og omsorgssektor utløser statlige bidrag, og foreslår 200 millioner til dette tiltaket. at velferdsteknologi skal være en integrert del av kommunens utviklingsarbeid innen helse- og omsorgstjenester, Dersom dette skal lykkes er kompetanseoverføring, læring og samarbeid viktig. Derfor vil vi øke tilskuddet til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten med 5 millioner. De er viktige pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i hele landet. øke bevilgningene til Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi For å få fart på bruken av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Vi vil styrke programmet med 3 millioner, og slik bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av tjenestetilbudet. Midlene bør kobles mot OFU-prosjekter for utvikling. styrke kompetansen i kommunene knyttet til IKT, teknologi og innkjøp Dette skal gjøres gjennom en tilskuddsordning på 3 millioner kroner. Et slikt tilskudd kan gi et kompetanseløft for kommunale innkjøpere. Fokus bør være på gjennomføring av flere innovative innkjøp av helse- og omsorgsteknologi. Livsglede og aktiv aldring Øke støtten til Den kulturelle spaserstokken Arbeiderpartiet ønsker å videreutvikle og styrke det samarbeidet som er etablert mellom kultursektoren og omsorgstjenestene gjennom Den kulturelle spaserstokken. Arbeiderpartiet forslår å øke midlene til den kulturelle spaserstokken med 50 % - fra 30,8 millioner til 46,2 millioner. Økningen fordeles likt på Kulturdepartementet og Helsedepartementet. Tilrettelegge for at eldre kan delta i fysisk aktivitet, kultur mm, gjennom nytt tilskudd 8

9 Ved å satse på forebygging vil flere holde seg friske lenger. I samarbeid med frivilligheten fører små midler til mye aktivitet. Vi vil derfor opprette et nytt tilskudd i utgangspunktet setter vi av 2,3 millioner til dette. Satse på generasjonsperspektivet i frivillighetsarbeidet Arbeiderpartiet legger vekt på å stimulere og inkludere eldre som ressurs i frivillig arbeid. Vi ønsker derfor å øke tilskuddet til ulike ordninger som bidrar kontakt på tvers av generasjoner, som «Bestemor til låns eller «Farfar på farta». Vi setter derfor av 2,3 millioner til dette. Bygge ut en god demensomsorg Fastsette en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg, og lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens Arbeiderpartiet er opptatt av at også personer med demens får muligheten til en aktiv alderdom. Personer med kognitiv svikt har godt av å opprettholde så mye av sitt daglige liv som mulig. Arbeiderpartiet mener at dagaktivitetstilbudene må bygges videre ut. I tillegg vil Arbeiderpartiet fortsette å gi tilskudd til opprettelse av plasser, og har som mål å lovfeste plikten til å tilby dagaktivitetstilbud når tilbudet er bygget ut. I vårt alternative kommuneopplegg for 2016 har vi satt av 150 millioner til tiltaket. Tiltaket er oppfølging av en av tre hovedsaker i Demensplan Sørge for økt kompetanse om demenslidelser blant ansatte, pårørende og frivillige Vi vil videreføre det gode arbeidet som startet under Demensplan Som en del av planen har om lag ansatte i over 90 pst. av landets kommuner får opplæring i demens gjennom Demensomsorgens ABC, og mer enn 75 pst. av kommunene har tilbud om pårørendeskoler eller samtalegrupper. Det er gjennomført kurs i opprettelse av demensteam, og informasjonsmateriale om utredning og diagnostisering av demens ble i 2013 sendt til alle landets kommuner. Dette arbeidet følger vi opp gjennom det arbeidet som gjøres i tjenestene og gjennom sentrale planer. 9

10 Bevilge midler til årsaks-forskning gjennom støtte til forskningsprogrammene i Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalforeningens Demensforskningsprogram har midler fra TV-aksjonen i perioden og har en nasjonal koordinerende funksjon. Arbeiderpartiet deler Nasjonalforeningens syn på at det må settes i gang en helhetlig satsning på demensforskning. Vi ønsker å sette av 10 millioner til et slik ti program i vårt alternative statsbudsjett for Forskningsprogrammet skal bidra til at færre blir rammet, bremse og hindre videreutvikling hos de som har fått sykdommen. Vi ønsker spesielt å styrke fokuset på årsaksforskning, for å kunne øke kunnskapen om risikofaktorer o g forbyggende tiltak. Støtte utvikling av ulike modeller for oppfølging etter diagnose og bidra til implementering av slike utviklingsprogram i alle kommuner Regjeringen har varslet en ny Demensplan Vi vil følge innholdet som presenteres nøye og jobbe for at oppfølging etter diagnose blir et sentralt tema i planen. Vi er opptatt av at innholdet i planen skal være konkret og målbart og at i tiltakene skal være tydelige. 10

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

Demensplan Stavanger 25. februar 2016 Demensplan 2020 Stavanger 25. februar 2016 Samarbeidspartnere i Helse- og omsorgsdepartementets planarbeid Prosess Planens kilder A) Dialogmøter for mennesker som selv har demens, pårørende, frivillige

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2 UTFORDRINGENE Utfordringer Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Statssekretær Lisbeth Normann Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre. Mål med Demensplan

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema

Detaljer

Alderdom er rikdom og sykdom. Ingvild Kjerkol Stortingets helse- og omsorgskomité Arbeiderpartiet Trondheim 6 mars 2017

Alderdom er rikdom og sykdom. Ingvild Kjerkol Stortingets helse- og omsorgskomité Arbeiderpartiet Trondheim 6 mars 2017 Alderdom er rikdom og sykdom Ingvild Kjerkol Stortingets helse- og omsorgskomité Arbeiderpartiet Trondheim 6 mars 2017 En ny eldrepolitikk! Stort.melding: Morgendagens omsorg Målet er å gi den enkelte

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

Sentrale styringsdokumenter

Sentrale styringsdokumenter Sentrale styringsdokumenter Plan som virkemiddel virker Evalueringen av Omsorgsplan 2015 viser at plan virker. Kommunene som har satt helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden i kommunenes planverk prioriterer

Detaljer

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.

Detaljer

Et velferdssamfunn i endring - hva skjer fra regjeringen side? - om den kommende Stortingsmeldingen om Innovasjon i omsorg

Et velferdssamfunn i endring - hva skjer fra regjeringen side? - om den kommende Stortingsmeldingen om Innovasjon i omsorg Et velferdssamfunn i endring - hva skjer fra regjeringen side? - om den kommende Stortingsmeldingen om Innovasjon i omsorg Statssekretær Kjell Erik Øie 15. April 2013 En fantastisk utvikling Nye utfordringer

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke Solstrand 26. april 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020 er å skape

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten fremover

Helse og omsorgstjenesten fremover Helse og omsorgstjenesten fremover St. melding om fremtidens primærhelsetjeneste St. melding om folkehelse St. melding om oppgaveoverføring Regjeringens plan for omsorg og demens 2020 Legemiddelmeldingen

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Kompetanseløftet Søkerverksted

Kompetanseløftet Søkerverksted Kompetanseløftet 2020 Søkerverksted 6.1.2017 Kompetanseløftet 2020 Består av seks strategier: Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell Sikre at grunn og videreutdanning

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer

Detaljer

Demensplan Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke. Helse- og omsorgsdepartementet

Demensplan Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020 er

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10. Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Fagdirektør Steinar Barstad Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.mai 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan

Detaljer

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet Omsorgsplan 2020 Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet MELDINGENS HOVEDSAKER: sfelleskap stjeneste somgivelser et innovasjonsprogram 2020 2 sfellesskap KONKRETISERING AV TILTAK Tema for presentasjonen

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene Lasse Frantzen, Helsedirektoratet Morgendagens omsorg Ta mulighetsrommet i bruk Mobilisere samfunnets omsorgsressurser

Detaljer

Demensplan 2015-2,5 år igjen

Demensplan 2015-2,5 år igjen Demensplan 2015-2,5 år igjen Endringer Løfte fram de kommunale helseomsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi helse- omsorgstjenestene den oppfølging og prioritet som

Detaljer

Skap gode dager prioriterte oppgaver HSO komite 6. Desember 2016 Lisbeth Bakken, leder Skap gode dager

Skap gode dager prioriterte oppgaver HSO komite 6. Desember 2016 Lisbeth Bakken, leder Skap gode dager Skap gode dager prioriterte oppgaver 2017 HSO komite 6. Desember 2016 Lisbeth Bakken, leder Skap gode dager Prioriterte oppgaver 2017: Hovedfokusområder kompetansehevende tiltak med bakgrunn i HSO planen:

Detaljer

Valg 2011. En trygg og god alderdom

Valg 2011. En trygg og god alderdom Valg 2011 En trygg og god alderdom Kjære bergenser 12. september står vi ovenfor et av de viktigste lokalvalgene på lenge. Hvem som får makten i Bergen de fire neste årene vil bety mye for bergensere flest,

Detaljer

Demensplan 2020 Stiklestad 6. oktober 2016 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad

Demensplan 2020 Stiklestad 6. oktober 2016 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Demensplan 2020 Stiklestad 6. oktober 2016 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Demens er en av de største globale utfordringer verden står overfor Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Omsorg hvor står vi hvor går vi?

Omsorg hvor står vi hvor går vi? Helse- og omsorgsdepartementet Omsorg 2020 - hvor står vi hvor går vi? 2. November 2016 Kristin Løkke "Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden"

Detaljer

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med demens

Detaljer

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Forventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene.

Forventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene. Forventninger Alle kommuner har utarbeidet lokale helse- og omsorgsplaner som del av det helhetlige kommuneplanarbeidet Alle kommuner har iverksatt tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet til

Detaljer

OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD Anne Barkve Andersen

OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD Anne Barkve Andersen OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD 2015 Anne Barkve Andersen 19.01.2016 1 Omsorg 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020. Den omfatter prioriterte områder

Detaljer

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Helse- og velferdskomiteen 26.oktober 2016 Ressurssenter for demens i Trondheim kommune 2 NASJONALE FØRINGER Demensplan 2020 1. Selvbestemmelse, involvering og deltakelse. 2. Forebygging

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Innspill til Demensplan

Innspill til Demensplan Innspill til Demensplan Det blir flere eldre fremover i tid, men alle kommuner kommer ikke til å ha samme demografiske utvikling. Eldre er mye friskere enn før, og det er viktig å tilrettelegge for aktive

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

Innspill til Demensplan 2020

Innspill til Demensplan 2020 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 0030 Oslo Oslo, 02. mars 2015 Vår ref:akt Deres ref: Innspill til Demensplan 2020 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon

Detaljer

Krav til Statsbudsjettet for 2017

Krav til Statsbudsjettet for 2017 Helse- og omsorgsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Finansdepartementet Oslo, 25. januar 2016 Krav til Statsbudsjettet

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene

Detaljer

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 Det har de siste årene vært et stort søkelys på de krevende omsorgsutfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer. Et økende antall

Detaljer

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud

Detaljer

Utlysning av midler 2013 omsorgstjenesten KOMPETANSELØFTET 2015

Utlysning av midler 2013 omsorgstjenesten KOMPETANSELØFTET 2015 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 20.03.2013 2013/1202-1 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/rådmannen Øvrige mottakere jf adresseliste Utlysning av midler

Detaljer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å

Detaljer

Nye nasjonale krav og forventninger til fremtidig tjenestelevering hva kan vi bruke dette til?

Nye nasjonale krav og forventninger til fremtidig tjenestelevering hva kan vi bruke dette til? Nye nasjonale krav og forventninger til fremtidig tjenestelevering hva kan vi bruke dette til? Morgendagens omsorg Primærhelsemeldingen Prop. 1 S (2016 2017) fra HOD En fremtidsrettet tjeneste Å sikre

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( ) Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet Meld. St 26 (2014-2015) St.m. Kommunereformen Meld.St.14 (2014-2015) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» er det tre temaer som vi finner som

Detaljer

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015 Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging

Detaljer

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator NTVA-møte, Oslo 6.12.2016 Overordnet målsetting: at nye tjenester og teknologi tas i bruk

Detaljer

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for for innbyggerne - at innbyggerne skal kunne bo lengst

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Demensplan Fra Demensplan 2015 til Demensplan Kløveråsenseminaret

Demensplan Fra Demensplan 2015 til Demensplan Kløveråsenseminaret Kløveråsenseminaret 29.05.17 Demensomsorgen i Nordland Julie Tangen, Seniorrådgiver Fra Demensplan 2015 til Demensplan 2020 Viderefører tre hovedsatsninger fra Demensplan 2015 Utbygging av dagaktivitetstilbud

Detaljer

Tromsø kommune ny giv nye muligheter

Tromsø kommune ny giv nye muligheter Tromsø kommune ny giv nye muligheter Utfordringer - omsorgsmeldingen Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold de største svakhetene

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Omsorg 2020 økonomiske verkemiddel Tilskotskonferanse, FM-samling, Hordaland, 17. januar 2017

Omsorg 2020 økonomiske verkemiddel Tilskotskonferanse, FM-samling, Hordaland, 17. januar 2017 Omsorg 2020 økonomiske verkemiddel Tilskotskonferanse, FM-samling, Hordaland, 17. januar 2017 Helga Katharina Haug, avdelingsdirektør, avd. Omsorgstjenester, Helsedirektoratet Omsorg 2020 regjeringens

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i omsorg? Innovasjon det er vel bare tekniske duppeditter det Innovasjon har da ingenting med omsorg

Detaljer

Demensplan En oversikt. Geir Selbæk Forskningssjef Aldring og helse

Demensplan En oversikt. Geir Selbæk Forskningssjef Aldring og helse Demensplan 2020 En oversikt Geir Selbæk Forskningssjef Aldring og helse "Ikke snakk over hodet på oss. Hender at legen snakker med hu og ikke meg, da føler jeg meg litt på sidelinja altså. Da er det lov

Detaljer

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for egenmestring for innbyggerne - at innbyggerne skal

Detaljer

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister Svar påp henvendelse fra Lister brukerutvalg 4.4.2011 Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal I hvilken grad har kommunen vurdert etablering av

Detaljer

Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter

Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter Seniorrådgiver Karina Kolflaath 3.11.16 Kompetanseløft 2020 Kort historikk fra forrige satsing Kompetanseløft 2015 hva er utfordringsbildet? Ny satsing Kompetanseløft

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Hva er i gang og hva er under planlegging - Demensplan Innlandet 24. januar 2017 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad

Hva er i gang og hva er under planlegging - Demensplan Innlandet 24. januar 2017 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Hva er i gang og hva er under planlegging - Demensplan 2020 Innlandet 24. januar 2017 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Mål: skape et mer demensvennlig samfunn, som tar vare på og integrerer personer

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

OM INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Direktør Kåre Hagen, NOVA Presentasjon av NOU 2011:11, Husbanken/Norsk Form,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Bakgrunn for utredningen

Bakgrunn for utredningen Bakgrunn for utredningen Høyest sykefravær i helse-og omsorgssektoren (8,8 % i tredje kvartal 2009). Det offentlige har som største arbeidsgiver et særlig ansvar Arbeid og arbeidsmiljøhar stor betydning

Detaljer

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015

Medtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015 Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015 Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg Tirsdag 9. juni kl 09.00 10.30 1) Referat fra møtet i LFH Velferdsteknologiutvalg 23.april 2) Navneendring til Medtek

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Krav til statsbudsjettet for 2016

Krav til statsbudsjettet for 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Finansdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Oslo, 16. januar 2015 Vår ref:akt Deres ref: Krav til statsbudsjettet for 2016 Nasjonalforeningen

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Investeringstilskudd. Birgit C Huse

Investeringstilskudd. Birgit C Huse Investeringstilskudd Birgit C Huse Husbanken har en rekke tilskudds- og låneordninger Investeringstilskudd Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utredning og prosjektering Grunnlån til oppføring og utbedring

Detaljer

Temaplan for eldre, Eldreplan

Temaplan for eldre, Eldreplan Foto: Carl Erik Eriksson Rådmannen Temaplan for eldre, Eldreplan 2016-2026 Satsingsområder 1. Bruker- og pårørendeperspektivet 2. Tidlig innsats 3. Aktiv aldring med fokus på kultur og aktivitet 4. Velferdsteknologi

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak og løfter fram fire hovedsaker: Nye årsverk nye omsorgsplasser Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015

Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak og løfter fram fire hovedsaker: Nye årsverk nye omsorgsplasser Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015 Norges Forskningsråd Deres ref Vår ref Dato 05.2010 Oppdragsbrev- Resultatevaluering av Omsorgsplan 2015 Innledning I St.meld. nr. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening, la Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek Helsetjenestene /- nivåer Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og 28. 8 2012 på Stange bibliotek Disposisjon: Kommunehelsetjenesten Hvordan er den organisert? Samhandlingsreformen

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag Åfjord kommune (UHT) Kommunene 25 kommuner i Sør-Trøndelag med

Detaljer