Innspill til Demensplan

Transkript

1 Innspill til Demensplan Det blir flere eldre fremover i tid, men alle kommuner kommer ikke til å ha samme demografiske utvikling. Eldre er mye friskere enn før, og det er viktig å tilrettelegge for aktive eldre i et folkehelseperspektiv også på demensområdet. «Eldre» er en mangfoldig gruppe, men vi vet at økt antall fører til at flere vil trenge omsorg. Den sterke veksten i helse- og omsorgsutgiftene starter ikke før Mellom 2014 og 2040 kommer andel personer over 80 til å øke fra 4,3 til 7,2 prosent. Det er de mellomstore kommunene med mellom og innbyggere som vil oppleve den sterkeste relative veksten i antall eldre frem mot Vi ønsker at flest mulig eldre skal leve gode, aktive og selvstendige liv i eget hjem. Gode forekomststudier av demens vil bidra til å sikre muligheten for planlegging, og for kommunesektoren vil det være viktig at tilbud til hjemmeboende personer med demens vurderes utifra funksjonsnivå og ikke bare diagnose. Universell utforming/aldersvennlig samfunn og forebygging. Flere kommuner (for eksempel Oslo, Moss) har mål om å skape aldersvennlig samfunn, dvs byområder hvor det er lett å orientere seg og å ta seg frem. Ansatte i kjøpesentre oa gis opplæring i kundebehandling med tanke på kognitiv svikt, nedsatt hørsel syn, motorikk. Flere norske kommuner vurderer nye bo- og livsformer som demenslandsbyer. Tenker vi forebygging helt ned på plannivå i samfunnet så vil vi spare ressurser høyere opp i omsorgstrappen. Universell utforming og økt tilgjengelighet vil bety mye for at eldre kan bo hjemme lenge og å delta i samfunnet. KS jobber sammen med kommuner i nettverk og utarbeider i felleskap nye enkle strategier/verktøy/metoder for å understøtte kostnadseffektive og hensiktsmessige fremgangsmåter for å fjerne enkle barrierer og øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger og uteområder. For å møte behovene til flere hjemmeboende med demens vil tilgjengelighet være viktig for å kunne opprettholde funksjoner. Aktive eldre Eldre har ansvar for egen helse i likhet med andre deler av befolkningen. Kommunene satser på ulike dagtilbud i regi av frivillige organisasjoner og sammen med kommunenes egne tilbud vil dette kunne utsette hjelpebehov. Det er viktig å opprettholde sosiale møteplasser for å forebygge ensomhet. Det gjøres veldig mye for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i kommunene og dermed styrke folkehelsen med tiltak fra seniordans til stavganggrupper og andre sosiale og kulturelle møteplasser. Pårørende og frivillige Pårørende: Bærekraften i velferdssystemet må styrkes gjennom å utløse nye, friske ressurser fra familieomsorgen. Det bør tenkes nytt i forhold til oppgaver som pårørende og frivillige kan ivareta, og spørsmål som: hva er vi villige til å bidra med, hva skal være et privat ansvar og hva skal være et offentlig ansvar, bør løftes politisk.

2 Konkret er KS involvert i arbeid som ser på hva som hindrer kommuner i å ta i bruk frivillige, om det er tilsynsbestemmelser, lov eller forskrift. Hvordan kan frivillige brukes til støttetjenester? KS ønsker ikke lovfesting av pårørendestøtte i kommunene. Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering forstått som tverrfaglig, tidlig og intensiv innsats i en avgrenset periode rettet inn mot mestring av daglige aktiviteter i brukerens hjem og nærmiljø, har vist svært god effekt for mange. Planleggingen av tiltak tar utgangspunkt i brukerens ressurser og egne ønsker om hvilke funksjoner det er viktig å styrke/gjenvinne. Gevinster ved hverdagsrehabilitering er: - Brukerne får økt mestring av funksjoner/aktiviteter som er viktige for dem selv. - Kommunen oppnår økonomisk gevinst ved reduksjon/utsettelse av pleie- og omsorgstjenester - Kommunale medarbeidere opplever det tilfredsstillende og motiverende å bidra til brukernes mestring - Innføring av hverdagsrehabilitering stimulerer til tjenesteinnovasjon.- Rundt 90 kommuner har meldt at de er i gang med hverdagsrehabilitering. Det er et stort behov for videre utprøving og forskning. Eksempel: Bydel St.hanshaugen i Oslo er behovet for sykehjemsplasser redusert fra 190 til 130 på et par år etter å ha innført hverdagsrehabilitering. Innsatsen i pleie- og omsorgstjenesten er dreid fra kjøp av institusjonsplasser til hjelp i eget hjem. Behovet for institusjonsplasser er redusert med 60 plasser i løpet av et par år, noe som utgjør 30 mill kroner. Mange brukere klarer seg med mindre hjelp etter avsluttet hverdagsrehabilitering, dvs at de har fått større mestring/selvstendighet i det daglige. Kompetanse og ledelse I tider med nye oppgaver og organisering av tjenestene kan oppgaver utføres av ansatte med annen kompetanse enn den tradisjonelle (ny oppgavefordeling). Det trengs mer kompetanse for å ivareta skrøpelige eldre med mange diagnoser. Politikere og ledere som utviser lederskap er viktig for kvalitet i eldreomsorgen. En god leder på et tjenestested kan få til forbedringer av egen tjeneste.. Ledelse er nødvendig for å utløse ressurser, utvikle en helhetlig tjeneste i nettverk med andre, prøve ut nye løsninger og gjøre nødvendige omstillinger. Det er av stor betydning at politikerne får tilgang på gode styringsdata slik at de kan delta i gode drøftinger om kvalitet og prioriteringer. Her må staten legge bedre til rette for gode styringsdata. Staten bør derfor legge til rette for: - Sørge for at sykehjemsmedisin blir tellende som spesialisering for leger, det vil øke interessen for arbeid på sykehjem. - Sørge for økt kapasitet på veiledning i alderspsykiatri, sikringstiltak og støtte ut i kommunen pga økning i antall demente med voldelig atferd. - Øke andelen faglærte: staten bør sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet og ta i bruk nødvendige virkemidler for å øke tilgangen på helsepersonell. - Gitt finansiering og tid til å bygge kompetanse kan kommunene ta ansvar for utdanning på linje med spesialisthelsetjenesten - Øke kompetanse blant pårørende og frivillige (eks Eldreomsorgens ABC Demens) - påvirke hele befolkningens holdning overfor eldre/personer med kognitiv svikt, økt kunnskap blant personale i butikker, offentlige transportmidler, vektere, politi, mv - For å sikre kontinuitet i tjenesten og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov, er det viktig å sikre mer fleksible arbeidstidsordninger, og forsøk har vist mer stabil arbeidskraft og tilfredse ansatte. Staten må sikre lokal godkjenning av alternative arbeidstidsordninger.

3 Kvalitet og kvalitetsutvikling i kommunale tjenester: Skrøpelige eldre med sammensatte lidelser og kognitiv svikt utgjør antagelig den største gruppen med risiko for å oppleve alvorlig svikt i tjenestene. Det er derfor grunn til å se spesielt på hva som kan bedres og også peke på hva en del kommuner gjør i dag. Aktuelle tiltak i kommunene kan være: - Satse på mer praksisnær forskning - Sikre muligheter for etisk kompetanse og møteplasser for etisk refleksjon: Et systematisk etikkarbeid med etisk refleksjon har betydning for å takle brukere med utfordrende adferd, og gir bedre forståelse for den enkeltes behov og grenser. Dette kan redusere risiko for svikt. - Etablere et kvalitetsutvalg (eller lignende) i kommunene. «Kvalitetsutvalget» er mottaker av meldinger om uheldige hendelser med fare for liv og helse. Formålet er å lære av uheldige hendelser og sikre at ansvarlig ledelse informeres. - Etablere meldeordning om alvorlige hendelser i kommunene: Innføre systematisk rapportering om uheldige hendelser i tjenesten, inkludert tilsynsrapportene. Det er naturlig med politisk behandling, dette for å gi bedre grunnlag for diskusjoner rundt kvalitet, redusere risiko for alvorlig svikt og bidra til læring. - Etablere «fremtidsfullmakt» for bedre kommunikasjon med brukere og pårørende: Det kan oppstå vanskeligheter knyttet til kommunikasjon mellom omsorgstjenesten og bruker/pårørende, og dette kan være et risikoområde for svikt. For å klargjøre brukers ønsker om hvilke tiltak vedkommende vil akseptere, kan kommunene etablere et system for å klargjøre hva slags type hjelp brukeren kan tenke seg nå og i fremtiden. En «fremtidsfullmakt» som fylles ut på et tidlig stadium i kontakten med kommunens omsorgstjeneste kan være en modell. Eksempel: Ønsker vedkommende å ta i bruk GPS eller andre typer systemer for velferdsteknologi, overvåkning o.l. hvis man blir dement? En slik avklaring kan kobles til forebyggende hjemmebesøk i kommunen. - Forebyggende hjemmebesøk og innsatsteam: Alvorlig svikt kan forekomme ved at behov ikke fanges opp eller utredes i tilstrekkelig grad. Kommunene kan etablere en tverrfaglig forebyggende tjeneste som fremmer helsen til innbyggere over 80 år, slik at de kan bo lenger i egen bolig med god livskvalitet og utsette behovet for kommunale tjenester. En rekke kommuner har etablert ulike forebyggende tjenester med hjemmebesøk for å avklare behov for eventuelle utredninger eller hjelpetiltak. Noen kommuner har også god erfaring med tverrfaglige innsatsteam som rykker ut og kartlegger behov og tiltak når det oppstår bekymring knyttet til en brukers situasjon. - Etablere pasientansvarlig/fastkontakt/primærkontakt: Tjenesten kan organiseres både i hjemmetjeneste og på sykehjem/ omsorgsboliger med etablering av pasientansvarlig behandler for å sikre færre pleiere innom og sikre informasjon i overganger. Mangelfull observasjon og dokumentasjon av endringer i helsetilstanden utgjør en stor risiko for alvorlig svikt. Bolig/investeringstilskuddsordningen/dagaktivitetstilskudd. Rammene for investeringstilskuddsordningen ble brukt opp i Det kan tyde på at bedringen i finansieringsgraden har hjulpet og /eller at det for noen kommuner nå blir flere eldre med behov for plasser. Flere kommuner ønsker å starte opp bygging av såkalt demenslandsby etter modell av Nederland. Investeringstilskuddsordningen må være tilstrekkelig fleksibel til at denne type, og andre prosjekter, kan realiseres. Det må også være mulig å få tilskudd til prosjekter som ikke har heldøgns bemanning. Det er også nødvendig å kunne sette inn personalbaser i leilighetsbygg der det bor mange personer med demens. I dagens veileder for bygging av plasser til personer med demens blir det anbefalt enheter med 6-8 beboere, Det trengs mere forskning på om smått alltid er godt. I andre land har man andre løsninger for bygging, og erfaringer viser at demenslandsby gir økt kvalitet for beboere. Det trengs mere forskning på om tjenesteinnholdet (-kvaliteten)vil være mer

4 utslagsgivende enn antall beboere, og om utforming av lokalene og organisering av aktiviteter vil være utslagsgivende for opplevd kvalitet. I dag gjør krav til fellesareal i investeringstilskuddsordningen at en demenslandsby ikke kan realiseres. Regjeringens egne beregninger anslår et behov for 9200 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. I 2012 og 2013 er det etablert til sammen om lag 1300 plasser. I budsjettet for 2014 ble det lagt til rette for 1200 nye plasser. Ved utgangen av august 2014 er det opprettet noe over 600 nye plasser, hvilket kan tilsi om lag 970 nye plasser i Det legges opp til 62 mill. kroner til 1070 nye plasser i Alle kommuner kan søke om tilskudd, og tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Det er grunn til å se nærmere på innretningen av tilskuddet og hva slags former et aktivitetstilbud kan ha. Mennesker med demens er forskjellige og det trengs flere tilbud i regi av frivillige, og det bør ikke knyttes til en plass- enperson- tankegang. KS støtter ikke lovfesting av dagaktivitetstilbud. Det vil ikke gi flere ressurser, og det er bedre å finne andre innretninger som kan bidra til en opptrapping av dagaktivitetstilbud til de som trenger det. Det er derfor viktig at staten legger til rette for: - Større fleksibilitet i investeringstilskuddet for nye boliger/plasser i eldreomsorgen. - Mere forskning på kvalitet i demensomsorgen. Omgjøring av dagens veiledere for bygging av skjermede enheter. Velferdsteknologi Hvordan kan velferdsteknologi støtte opp om den enkeltes selvstendighet? De nærmeste årene vil være avgjørende for utvikling av velferdsteknologiske løsninger i kommunenorge. Etablering av rammeverk for velferdsteknologi som også omfatter arkitektur og infrastruktur vil være en forutsetning for standardiseringsarbeidet. For å lykkes i kunnskapsbasert tjenesteinnovasjon kreves en systematisk tilnærming. Innen demensomsorgen er det startet forsøk med ulike velferdsteknolgiske løsninger, spesielt knyttet til trygghets- og sikkerhetsteknologi (alarmer, sporing, videokommunikasjon mv) og medisindispenser. Velferdsteknologi er et viktig verktøy for å møte fremtidens demografiske utfordringer som kan bidra til at enkeltindivider mestrer eget liv og helse (selvstendighet), og til at behovet for offentlige omsorgstjenester utsettes. Forskning og utviklingstiltak. Det er behov for mer kommunerelevant forskning, innovasjon, kunnskapsutvikling, formidling og bruk av eksisterende kunnskap er nødvendig for kvalitet og utvikling av velferdstjenestene. Det vil styrke kommunesektorens evne til å løse oppgavene i tråd med befolkningen og statens forventninger. For og lykkes må kommunene få ressurser, ansvar og oppgaver innen forskning/utvikling. Kompetanse- og forskningssentra må få kommunal forankring og tilpasses behovene i kommunene. Om lag ansatte i over 90 pst. av landets kommuner får opplæring i demens gjennom demensomsorgens ABC, og mer enn 75 pst. av kommunene har tilbud om pårørendeskoler eller samtalegrupper. Det er gjennomført kurs i opprettelse av demensteam, og informasjonsmateriale om utredning og diagnostisering av demens ble i 2013 sendt til alle landets kommuner. Mer enn 240 kommuner deltar nå i etikknettverk.

5