Nye nasjonale krav og forventninger til fremtidig tjenestelevering hva kan vi bruke dette til?

Transkript

1 Nye nasjonale krav og forventninger til fremtidig tjenestelevering hva kan vi bruke dette til? Morgendagens omsorg Primærhelsemeldingen Prop. 1 S ( ) fra HOD

2 En fremtidsrettet tjeneste Å sikre at enhver har trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der for seg og sin familie, når man trenger det. Sentrale mål: 1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene 2. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren 3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging.

3 En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som Tar beslutninger i samråd med brukerne, har fokus på deres mål, behov og ønsker for eget liv og legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og hvordan de er utformet. Har god tilgjengelighet, slik at problemer kan forebygges og avklares før de vokser seg større. Bidrar til mestring slik at også de som lever med sykdom kan være aktive i skole og arbeid og annen aktivitet de finner meningsfylt. Er innrettet i tråd med utviklingen i sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig. Tar innover seg at flere brukere enn før har flere sykdommer samtidig, og at mer av oppfølgingen skjer i kommunene, slik at oppgavene i kommunene er blitt mer komplekse. Da må tjenestene organiseres annerledes, og det må jobbes annerledes. Dette krever endret kompetanse og god ledelse.

4 Pasientens helsetjeneste fra Prop. 1 S ( ) fra HOD «Pasientens helsetjeneste» betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene. «Morgendagens Omsorg» bruker begreper som medborgerskap, samskaping, likemannsarbeid og brukerstyring, og inviterer brukerne og deres representanter til aktiv deltakelse i morgendagens Omsorgs-fellesskap. Framtidas brukere en mer aktiv rolle! Medvirkning på alle nivåer, fra nasjonal utvikling og beslutninger til pasient- og brukerinvolvering på lokalt og individuelt nivå.

5 Kommunale helse og omsorgstjenester Overordnet mål: Innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Primærhelsemeldingen foreslår flere lovendringer som skal bidra til å utvikle en helhetlig og kompetent helse- og omsorgstjeneste i kommunene som er tilpasset brukernes behov og utfordringene som ligger foran oss. Sentrale tiltak er knyttet til kompetanse, ledelse og teamorganisering.

6 Kommunale helse og omsorgstjenester Legge til rette for at flere eldre kan bo lenger hjemme, og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Forslag om rett til opphold i sykehjem eller bolig for heldøgns omsorg vedtatt = Rettigheter styrkes og kommunene forpliktes. Behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Det foreslås å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser fra og med Kommuner som fortsatt har behov for å fornye eksisterende bygningsmasse, skal ha mulighet til det. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i statsbudsjettene for årene

7 Faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste Morgendagens Omsorg: Faglig omstilling og bredere kompetanse Nytt innhold og nye faglige tilnærminger vil kreve at kommunene vurderer innretning og organisering av tjenestene, både internt og i relasjon til andre kommunale tjenester. Det må tenkes nye måter å organisere og arbeide på, som flytter dagens etablerte grenser, både mellom profesjonene og mellom virksomhetsområdene i kommunene. Den enkelte bruker skal oppleve kontinuitet og sammenheng i tjenestetilbudet. Tjenestene må organisere seg slik at de bidrar til det. Det forventes at spesialisthelsetjenesten støtter og veileder kommunene.

8 Faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste Fra Statsbudsjettet: Styrke lederkompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. God ledelse er forutsetning for tjenester av god kvalitet og av stor betydning for hvordan tjenestene greier å håndtere utfordringene, er komplekse virksomheter som stiller store krav til ledelse, samtidig tilsier høy deltidsbruk at hver leder har mange ansatte å følge opp. I tillegg: stort behov for faglig utvikling, nye samarbeidsformer og innovasjon. Å øke lederkompetansen er del av Kompetanseløft Gjennom Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten tilbys ledere i den kommunale- og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten en utdanning skreddersydd behovet i sektoren.

9 Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere nb! Ergoterapeuter! Det ble for 2016 bevilget 4 mill. kroner til etablering av et nytt rekrutteringstiltak med formål å bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagsarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har lyst ut midlene som en tilskuddsordning, med forventet ferdigbehandling av søknader medio september. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020 og foreslås videreført i Foreslått at ergoterapeut lovfestes som en del av kjernekompetansen som enhver kommune må ha fom Høringsfrist var

10 Eldre i folkehelsepolitikken Aktiv aldring på dagsorden Møte utviklingen med lengre liv og høyere andel eldre i befolkningen med å satse på: aktive eldre utvikle aldersvennlige samfunn; Flere år flere muligheter.

11 Verdier i pasientens helsetjeneste melding om prioritering, Meld. St. 34 ( ) Meldingen skal sikre rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenester. I stortingsmeldingen foreslår regjeringen at tre kriterier skal legges til grunn for prioritering i helsetjenesten: Nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet Regjeringen foreslår i tillegg: endringer som bidrar til rask og likeverdig tilgang til legemidler sette ned et utvalg som skal se på prioriteringsspørsmål i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

12 Helse som mestring - Aktiv omsorg Morgendagens Omsorg: Store ressurser i omsorgssektoren er rettet mot pleie av alvorlig syke og tiltak som kompenserer for funksjonstap. Slik må det fortsatt være. Omsorgstjenesten må alltid være hos de som har de største behov for bistand og pleie. Samtidig må vi åpne for tilnærminger som vurderer potensialet for rehabilitering og har evne til å mobilisere de ressurser den enkelte har, før mer tradisjonelle og kompenserende tiltak settes i verk. Brukere skal få informasjon og støtte til egenomsorg og mestring. Større grad av egenomsorg er viktig for å gi den enkelte bedre helse og livskvalitet, men også av stor betydning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

13 Helse som mestring - Aktiv omsorg Morgendagens Omsorg: Faglig omstilling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten - sterkere vekt på rehabilitering, forebygging og tidlig innsats. Hverdagsrehabilitering - et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå. Hverdagsrehabilitering er rehabilitering som kan drives i større omfang gjennom hjemmetjenestene. Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har for å gjenopprette eller øke funksjonsnivået. Brukerens ønsker og personlige mål samt egne ressurser, er utgangspunktet for tjenesten som leveres.

14 Helse som mestring - Aktiv omsorg Statsbudsjettet: Nøkkelen til god helse ligger ikke i fravær av sykdom alene. Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller funksjons-nedsettelser. God helse ligger i mestring: evnen til å mestre sin situasjon oppleve selvbestemmelse føle verdighet Helse- og omsorgstjenestene vil møte flere brukere med kronisk sykdom som vil kreve langvarig oppfølging. For å møte denne utfordringen må tjenestene tilpasse seg brukere og pasienters behov, ønsker og forutsetninger. Regjeringen løfter dette feltet og fremmer i budsjettet for 2017 en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor. Derfor har opptrappingsplanen sitt hovedfokus rettet mot kommunene.

15 Utrede rehabiliteringspotensialet Fra Statsbudsjettet: Tildeling av hjemmetjenester og opphold i sykehjem fungerer ofte slik at tjenestetilbudet øker etter hvert som funksjonsevnen svekkes. Praktisk bistand, hjelp og pleie tilstås som kompensasjon for tapte funksjoner, uten at rehabiliteringsevne og -mulighet er utredet. Det er funksjonstapets omfang som bestemmer utmålingen av tjenestetilbudet. Regjeringen vil vurdere om det er behov for å endre eller presisere lovgivningen slik at rehabiliteringspotensialet alltid skal utredes før det tilstås kompenserende tiltak og tjenester. Det kan være et viktig grep for å vri etterspørselen og få til en helt nødvendig omstilling med større vekt på habilitering og rehabilitering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

16 Pårørendeprogrammet Fra Statsbudsjettet: Formålet med Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk : bedre vilkårene for den uformelle omsorgen bidra til å bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen Hdir er i gang med: Kunnskapsinnhenting et flerårig utviklingsarbeid sammen med kommuner dialog med organisasjoner for å utvikle tiltak for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk. Helsedirektoratet utarbeider en felles pårørendeveileder for de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialist-helsetjenesten Ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven om styrket pårørendestøtte. Et lovforslag planlegges lagt fram høsten 2016.

17 Frivillighetsstrategien Fra Statsbudsjettet: Helse- og Omsorgsdepartementet har i fellesskap med Frivillighet Norge og KS utarbeidet en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helseog omsorgsfeltet Strategien ble lansert i Kommunale myndigheter og frivillige organisasjoner er oppfordret til å utvikle lokale strategier for frivillighet. Tilskudd til Frivillig arbeid Formålet: å fremme landsdekkende organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen, som en del av regjeringens mål om å forebygge ensomhet blant eldre.

18 Teamarbeid Tilrettelegging for mer teamarbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Primærhelseteam er en utvidet allmennlegepraksis der flere profesjoner samarbeider for å gi grunnleggende helsetjenester til hele befolkningen. Slike team muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede forslag til innretning og gjennomføring av en pilot for primærhelseteam.

19 IKT og digitalisering Morgendagens Omsorg: Velferdsteknologiprogrammet. For å utnytte mulighetsrommet velferdsteknologi gir, må det legges til rette for at kommunene i større grad kan ta velferdsteknologiske løsninger i bruk. Det settes i verk et nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Statsbudsjettet: Bruk av teknologi er en forutsetning for å skape pasientens helsetjeneste!

20 IKT og digitalisering Direktoratet for e-helse er etablert og skal bidra til utvikling av felles standarder, sørge for nasjonal styring og koordinering. Økt samordning og felles prioriteringer skal gi bedre muligheter for å etablere enkle og sikre e-helsetjenester til det beste for pasienter, innbyggere og helsepersonell. Ny teknologi gir bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidrar til at flere kan bo lenger hjemme. Ny teknologi gir i tillegg mer effektive helsetjenester. Det legges til rette for økt bruk av velferdsteknologiske løsninger.

21 Kunnskapsbaserte tjenester Fra Statsbudsjettet: Handlingsplan med konkrete tiltak for målrettet innsats i verdikjeden fra forskning til innovasjon til kommersialisering (Helse- Omsorg21-strategien). Etablert et program for nasjonale kliniske multisenterstudier i de regionale helseforetakene, og det satses på innovasjon i omsorgssektoren. Ekspertutvalg - se på tiltak for enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Nasjonal strategi for persontilpasset medisin som skal sikre at pasienter skal få rask og trygg tilgang (Hdir). Mer bruk av kvalitetsindikatorer, data og registre, samt beslutningsstøtte for ansatte, skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet. Etablering av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister er vedtatt i Stortinget. Registeret skal bidra med viktige data til bruk i forskning, planlegging og styring i helse- og omsorgstjenester i kommunene.

22 Kvalitetsindikatorer Fra Statsbudsjettet: Innføre kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren bl.a. basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Helsedirektoratet skal utvikle et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenestene. Per august 2016 er det 17 indikatorer for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. MÅL: nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse. Hdir har fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene.

23 Legemiddelgjennomgang Fra Statsbudsjettet: Ved behandling av Meld. St. 28 ( ) riktig bruk bedre helse,), ble det pekt på behovet for tverrfaglige legemiddelgjennomganger og legemiddelgjennomganger for hjemmeboende pasienter. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den behandlende lege må vurdere behovet for tverrfaglighet i de enkelte tilfeller. Fastlegen har plikt hjemlet i fastlegeforskriften 25, andre ledd. For hjemmeboende pasienter som mottar hjelp i hjemmet, er det viktig med en god dialog mellom omsorgstjenesten og fastlegen. HOD sendte et høringsforslag om forskrift om legemiddelgjennomgang i sykehjem med frist 20. september Forskriften pålegger kommunene å sikre systematisk legemiddelgjennomgang i sykehjem de har ansvaret for.

24 Tiltak for forebygging i omsorgstjenestene Fra Statsbudsjettet: For å bidra til bedre livskvalitet og helse for yngre og eldre brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil regjeringen vektlegge sekundærforebygging, bl.a. fallforebygging, fysisk og sosial aktivitet og tiltak for å forebygge underernæring. Et hoftebrudd for gamle mennesker kan gi betydelig reduksjon i helse og livskvalitet, høy dødelighet og det medfører store kostnader for helse- og omsorgstjenesten. Arbeidet med forebygging av fallulykker vil bli intensivert, og målet er å oppnå 10 pst. reduksjon i antall hoftebrudd innen 2018.

25 Forebyggende hjemmebesøk Fra Statsbudsjettet: MÅL: Kommunene videreutvikler og øker den forebyggende og helsefremmende innsatsen overfor eldre. Erfaringer fra treårig utviklingsprogram for forebyggende hjemmebesøk Hdir utarbeider en veileder for forebyggende hjemmebesøk i samarbeid med Senter for omsorgsforskning og tjenestedesignere. Veilederen skal etter planen ferdigstilles i løpet av Det ble i 2016 bevilget 2 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2017 til implementering av veilederen.