Omsorgen, rekrutteringen og dilemmaene. Bjørn Gudbjørgsrud, KS

Transkript

1 Omsorgen, rekrutteringen og dilemmaene Bjørn Gudbjørgsrud, KS

2 Utviklingen i pleie og omsorgstjenestene: Økt intensitet i tjenestetilbudet tyngre brukere Flere årsverk i hjemmetjenestene men mye knyttet til at hver bruker får mer hjelp. Boliggjøring av eldreomsorgen Nedbygging av aldershjem, økning i antall omsorgsboliger, stagnasjon i sykehjemsutbyggingen Antall yngre brukere (under 67 år) har økt sterkt Yngre brukere i omsorgsboliger mottar i dag tjenester tilsvarende 1,3 årsverk pr. bruker. Sykehusreformen - samhandlingsproblematikk Fra ferdigbehandlet til utskrivingsklar

3 Driverne i utviklingen Teknologisk utvikling: Telemedisin, respirator, dialyse, medisiner Behandlingsfilosofi: Avinstitusjonalisering, boliggjøring, opptrapping psykisk helse Demografi: Eldre eldre (90+) Brukerbehov/sykdomspanorama: Trafikkskadde, medfødte funksjonshemminger, kreft, kols, als, demens, psykiske lidelser, rus. Rettigheter og større krav til desentraliserte, individbaserte løsninger: IP, BPA

4 Driverne i utviklingen Høyere kvalitetskrav: nasjonale retningslinjer, veiledere, behandlingsprogrammer etc. Endret behandlingspraksis/effektivisering i spesialisthelsetjenesten; dagbehandling, utskrivingspraksis, kort liggetid, serieopphold, færre senger Forskjellige finansieringssystemer gir ulike incitamenter

5 Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester totalt Mottakere av hjemmetjenester 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester under 67 år Andel under 67 år som er brukere av hjemmetjenester 1,2 % 1,2 % 1,3 % Andel 80 år og over som er brukere av hjemmetjenester 36,5 % 36,2 % 37 %

6 Aldersgrupper og ressursbruk Aldersgrupper Andel brukere (%) Andel ressurser (%) 0-67 år år år 90+ år * Kilde: Kostnadsbilder i pleie- og omsorg, RO/KS FOU, april 2007.

7 Beboere i institusjon Beboere i institusjon * Beboere i institusjon totalt Beboere i institusjon 80 år og over Beboere i institusjon under 67 år Andel plasser i enerom 89,7 % 90,9 % Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente 20,3 % 20,5 % 21,1 % Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 3,8 % 4,0 % 4,6 % * Ettersom ikke alle kommuner har svart i 2006, er det lagt inn et nivå for disse som følger endringen for øvrige kommuner.

8 Årsverk i pleie- og omsorgssektoren Årsverk i pleie- og omsorgssektoren 2003* 2004* Avtalte årsverk, i alt Endring i årsverk Helse- og sosialfaglig utdanning Pleiepersonell uten godkjent utdanning Serviceyrker Administrasjon * Tallene for 2003 og 2004 er estimert. Antatt en vekst på 1,75 mellom 2004 og 2005 som tilsvarer avtalte årsverk

9 Spesialisthelsetjenester I somatikken er antall årsverk økt med 8,2 pst. fra 2001 til 2005 (20% er legeårsverk) Antall dag og døgnopphold er økt med 25,2 pst. samtidig er antall senger redusert med 1,2 pst. Gjennomsnittlig liggetid er redusert med 8,8 pst. Antall gjeninnleggelser innen 30 dager øker, særlig for de over 80 år Overbelegg ved indremedisinske avdelinger er et sentralt utviklingstrekk de siste år. Likevel er antallet indremedisinske senger redusert (-71 siden 2002)

10 Samhandlingsutfordringen Utfordring! Gråsoneproblematikk

11 Finansieringsordningene og samhandlingen Samhandlingen skal ofte skje på områder der ansvaret kan oppfattes som uklart - samhandlingstiltak ofte utsatt for budsjettkutt - ingen egen statlig samhandlingsfinansiering ISF gir ikke egen refusjon for samhandling - ingen DRG for samhandling Fastlegene betales ikke for samhandling

12 Vi får en sterk økning i eldre Forventet befolkningsutvikling, indekser 2006= år år år 80 år og over 80 år og over 2006: år 2006: år 2006: år 2006: Kilde: SSB mars 2006, MMMM-alternativet.

13 Noen viktige konklusjoner så langt.. Antallet medisinske senger i sykehusene må økes Antallet sykehjemsplasser (korttid) i kommunene må økes. Økningen i antall eldre om noen år vil bli veldig stor Utfordringen må løses i fellesskap mellom spesialisthelse og kommuner: - Det totale tilbudet av institusjonssenger til eldre syke med store og sammensatte behov må økes framover.

14 Kompetansen sykehjemsplasser eller forsterkede omsorgsboliger gir behov for årsverk Økning av legetimetallet i sykehjem med +50% gir behov for nytenkning. Fastlegereformen/attraktiviteten. Må se kommuner og spesialisthelse mer i sammenheng behov for 1 ½ - linjetjeneste

15 Rikdommens dilemma Store private kjøpekraftsforbedringer øker forventningene til offentlige ytelser Enorme arbeidskraftutfordringer knyttet til eldrebølgen fra 2020 Udekket finansieringsbehov, selv med dagens dekningsgrader og standard Hvilke konsekvenser bør dette få for finansiering og organisering av offentlig sektor?

16 Stigende forventninger til velferdstilbudet

17 Organisering/effektivisering Velferdstjenester blir stadig dyrere Priser på ulike varer og tjenester Indekser, 1970 = 100 Helse og sosial Industriprodukter Varehandelsavanse Post og tele Hotell og restaurant Vår økte velstand skyldes at vi blir stadig mer produktive gir økt lønn, også i offentlig sektor men uten tilsvarende produktivitetsøkning gir det økte kostnader pr produsert enhet kostnadsøkningen kommer i tillegg til at vi ønsker mer og bedre tjenester Kilde: SSB, Nasjonalregnskap

18 Forlanger mer og bedre tjenester. Også av de som er gratis Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992=100 Off. konsum per capita Brukertilfredshet Samtidig forventer vi mer og bedre standard også på det offentlige tjenestetilbudet Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS. De stigende forventningers misnøye

19 Enormt arbeidskraftbehov

20 Flere eldre mer velferd kullet størst, de er 61 år i år og 80 i 2026: Antall 80- åringer vil da øke med 2/3 fra i dag kullet nest størst, 38 år i år og 80 i 2049: Antall 80-åringer blir da fordoblet fra i dag.

21 Kraftig økt sysselsettingsbehov i pleie- og omsorgsektoren Utsatt sykelighet innebærer at helsetilstanden forbedres i takt med økt forventet levealder Standardøkning er økte timer per bruker Kilde: SSB, ØA 4/2006

22 Færre år i arbeid Barndom Befrielsestid Frihetstid Ansvarsår Alderdom Lenger ungdomstid og lengre utdanning Tidligpensjonering og uførepensjonering Stadig færre aldersgrupper klare for arbeidsmarkedet De i aktuell alder jobber desto mer Er store kull - slik vil det ikke være framover

23 Stort finansieringsbehov

24 Oljepengene strekker ikke til 8 Udekket finansieringsbehov i pst av BNP Fastlands-Norge Først noen fete år.. Deretter følger mange magre Jo fetere de første årene blir desto større innstrammingsbehov i neste omgang Budsjettunderskudd ved uendret skattetrykk, standard og dekningsgrader for offentlige tjenester mv. Inndekningsbehovet viser hvordan mye inntektene må økes eller utgiftene reduseres for å sikre balanse i offentlige budsjetter. Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007.

25 Behov på litt lengre sikt FOU: brukes masse i spesialisthelse. Lite i kommune helse og omsorg. Demens.. Innovasjon: Nye løsninger, teknologisk utvikling Lengre i arbeid: paradoks at jo lengre vi lever og friskere vi blir desto kortere jobber vi Organisering og finansiering: 1 ½- linjetjeneste, standarder, egenbetaling.?