Sist dere hørte fra denne kanten var jeg høygravid med gutten vår som straks blir 4 måneder, tenk det! Hvor ble de månedene av?!

Transkript

1 Hjelp, vi har blitt foreldre! Sist dere hørte fra denne kanten var jeg høygravid med gutten vår som straks blir 4 måneder, tenk det! Hvor ble de månedene av?! Å få barn har vært en vill opplevelse på godt og vondt. Blod, svette og tårer har sjeldent vært en mer passende beskrivelse. Men det spiller liksom ingen rolle.

2 Trøtte, verkende kropper, såre, overarbeidede ammepupper, en tidligere struttende, nå tom og arrmerket mage, senebetente pappaarmer. Men så et stort smil som brer seg mellom to bløte kinn, og på et blunk er alt det som er tungt og slitsomt glemt. Det var ikke en selvfølge at han skulle komme hit til oss. Akkurat dét takker jeg en sukkerfri hverdag for. Det stabiliserte en kropp i hormonell ubalanse og sørget for at drømmen om han ble virkelig. Etter ett snaut år med sukkerfritt kosthold ble jeg frisk fra PCOS og jeg ble gravid. Gutten vår er verdens beste påminnelse på hva en hverdag uten sukker gjør for meg og nettopp derfor er jeg fast bestemt på å

3 finne tilbake til mitt sukkerfrie jeg. Jeg skulle gjerne kunnet si at jeg var standhaftigheten selv under graviditeten og i barseltiden, med fokus på sunn mat og fortsatt lavt sukkerinntak. Det kunne imidlertid ikke vært lenger unna sannheten.

4 Først kom gravidkvalmen og halsbrannen og dominerte de første 12 ukene. Da var det bare om å gjøre å finne noe å spise som 1) holdt kvalmen på avstand eller 2) i det minste var tilnærmet ok å skulle spy opp igjen. Jeg droppet raskt alt av fiskeprodukter, for å si det sånn. Da kvalmen omsider slapp taket hadde jeg en ganske så bra periode. Magen begynte å se ut som en av typen gravid, ikke bare konstant forspist, og gravidhormonene spilte endelig på lag. Endelig fikk jeg stiftet bekjentskap med den berømte gravidgløden, håret vokste som aldri før, neglene ble på et blunk lange og sterke og jeg hadde nesten ingen cravings. De jeg hadde var det i hvert fall ingen fare med; det gikk

5 stort sett i kiwi, vannmelon og andre supersaftige frukter jeg kunne slafse i meg. Men så kom juni. Sommer, sol, stor mage. Veldig stor. Bekkenet sviktet som et ustabilt korthus under meg, og på et blunk gikk jeg fra kjempeform til å nærmest ligge lenket til sengen av bekkenløsning med full låsning. Krykker, kiropraktor og kryping rundt i leiligheten. Sengeliggende, med samboer offshore og full av hormoner, fant jeg min trøst hos noen søte, gamle venner. Royal trippel. Sandwich-is. Kanelboller. Skoleboller. To om dagen, minst. Det var ikke pent. Men det var godt. Som sukker alltid er.

6

7 Du skal ikke tro det ble noe bedre etter fødsel. Jeg trodde gravidhormoner var heftige greier, men det var før barselshormonene kom og slo beina under på meg. I ettertid fremstår gravidhormonene mest som en puslete liten høysnue, mens barselshormonene var som influensa, tosiders lungebetennelse, omgangssyke, bronkitt og ørebetennelse på én gang. Å føle alle følelser man noen gang har følt oppå hverandre samtidig er den villeste opplevelsen denne kroppen har vært med på med unntak av øyeblikket de løftet den lille store gutten vår ut av et lite snitt i magen min. Jeg hadde på forhånd hørt at det var vanlig med litt

8 følelseskaos og barseltårer rett etter fødsel, men at det skulle grines tilsvarende mengder som etter alle sesongene av greys anatomy til sammen på 24 timer, dét var jeg ikke forberedt på. Poenget med å fortelle dette er å illustrere hvorfor den gode, gamle, sukkerfrie meg ikke akkurat kom noe nærmere overflaten i tiden etter fødsel. I stedet har den bollespisende, frynsete, følelsene utenpå, flapsete, sjokkis på høykant-aktige utgaven av denne dama fått dominere. Og det er helt greit. Jeg har produsert og grodd et herlig, lite menneske i hele Jeg har lånt bort livmor og etterhvert absolutt

9 all ledig plass i hele bukområdet til dette formålet. Uendelig antall kvelder er tilbragt hengende over doskåla, igjen og igjen og igjen, ingenting kunne magen holde på. 9 måneder fylt av netter med tanker om det lille mennesket der inne, i stadig mer ubehagelige sovestillinger, uendelig antall turer springende på toalettet og etterhvert et bekken som gjorde søvn til akutt mangelvare. Krykker, sklilaken i senga og i bilen, tusenvis av kroner lagt igjen hos kiropraktor og fortvilte låsninger midt på stuegulvet. Delte magemuskler, strekkmerker, lår invadert av cellulitter, økt blodvolum og kronisk tett nese som gjorde det om mulig enda tyngre å få puste. For å trekke frem noen av de mer utfordrende delene av mitt svangerskap, som forøvrig var relativt ukomplisert.

10 Og så kaoset som fulgte i dagene, ukene og månedene etter fødsel. Jeg har brydd meg filla om kosthold. Jeg har vært fornøyd bare jeg har klart å presse inn i det minste et akseptabelt måltid i løpet av en dag, ellers har det bare vært om å gjøre å holde sulten og tørsten i sjakk gjennom dagen. Da må man bare ty til enkle løsninger. Om det har vært en bolle havregryn eller en plate melkesjokolade har liksom ikke spilt noen rolle.

11 Det høres kanskje ikke sånn ut, men jeg nøt faktisk å gå gravid. Den gode perioden var tross alt den lengste. Og etter å ha kjent på tvilen om vi kom til å få det til, følte jeg meg heldig som fikk lov til å oppleve det. Det samme har jeg minnet meg selv på hver dag etter at gutten vår kom. Og han har vært fokus hver dag siden. Det skal vi fortsette med.

12 Men nå merker jeg at det er på tide å komme seg ut av denne barselkomaen sponset av Freia, O boy og Candyking. Mini blir straks fire måneder, vi begynner å få dreisen på den nye tilværelsen som foreldre, det er starten på et nytt år og dermed går det også endelig mot lysere tider. Hverdagen er tilbake og jeg tenker å gjøre den sukkerfri igjen. Er du med? I så fall håper jeg du fortsetter å følge Sukkerfri Hverdag på Facebook og Instagram, så lover jeg å dele flere sukkerfrie oppskrifter, tips og inspirasjon også i 2018! Gi meg gjerne innspill på hva du ønsker å lese mer om her på bloggen, jeg tar veldig gjerne imot litt inspirasjon fra deg!