Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen?

Transkript

1 Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Institutt for lærerutdanning NTNU Trondheim

2

3 Hva skjer når læreplaner endres? De ulike tidshorisontene i forskning og politikk møtes Interesseorganisasjoner mobiliserer for sine hjertesaker Alle kjemper om hva som skal telle som kunnskapsgrunnlag for reformen Omfattende forhandlinger om prioriteringer og tekstlig utforming (politisk, pedagogisk, juridisk, økonomisk ) Lærere må vurdere hva som er generelt verdigrunnlag, og hva som er handlingsrelevante føringer i læreplanen Lærere implementerer ikke læreplaner, de transformerer dem Klasserommet er alltid en blanding av gammelt og nytt

4 Best mulig samsvar Læreplan med brede og dype intensjoner Vurderingssystem med praktiske begrensninger Ansvarlig styring og resultater

5 Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187)

6 Tre modeller for skoleutvikling Påfyll og spredning (cascade model) bygger på ideen om at informasjon kan spres vertikalt fra toppen og nedover i systemet, eller horisontalt fra en liten gruppe lærere til hele organisasjonen. Den reflekterte praktiker vektlegger læreres behov for å reflektere over ulike dilemma i yrkesutøvelsen. Undersøkende skolebasert kompetanseutvikling (inquiry) har som utgangspunkt at lærere må undersøke elevenes behov, utforme spørsmål om årsakene til disse behovene, og søke å dekke dem gjennom å endre undervisningen.

7 Kikkert og mikroskop Hva er det store bildet du ser? Hva er de viktigste detaljene du legger merke til?

8 HVA ER VURDERINGSKOMPETANSE? Vurderingskompetanse forstås som bruk av metoder, vurderingsformer og vurderingsresultater, utvikling av et fagspråk om vurdering og som sammenheng mellom mål og vurdering. Å utvikle vurderingskompetanse innebærer også å etablere en vurderingskultur med fokus på elevenes og lærlingenes læring, med rom for å prøve og feile og for å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger. (Utdanningsdirektoratet, 2011, s. 91)

9 Vurdering er et tveegget sverd kommunisere mål og forventninger kartlegge eksisterende kunnskaper og ferdigheter følge elevenes fremgang motivere til innsats dokumentere læring styrer læring i bestemte retninger innsnevrer læreplanen ikke alt som teller, kan telles kan skape stress og angst politisk interesse for resultater, ikke utgangspunkt eller prosesser

10 Hvem er jeg som vurderer? kompromiss tanker, ideer og begreper syn på læring og kunnskap følelser fagkunnskaper fagdidaktikk formål, innhold og metoder karakterer, feedback, og egen- og hverandrevurdering tolkning og kommunikasjon av vurderingsresultater etiske aspekter Min identitet og selvforståelse som vurderer Min praktisering av vurdering Min forståelse av vurdering Mitt kunnskapsgrunnlag (basert på Xu & Brown, 2016)

11 Fyll inn det som mangler Kjernen i vurderingskompetanse er. Lærerne bør. Elevene bør. Skolelederne bør. For å sikre god sammenheng mellom ny læreplan og vurdering må vi. Vi må også.

12

13

14 Hva sier lærere og forskere i New Zealand? Undersøkende skoleutvikling gir ikke alltid resultatene vi ønsker, men gir alltid en bedre forståelse for problemene som elevene sliter med. (A. Wilson, forsker) «Without evidence, you're just a person with an opinion» (lærer i videregående)

15

16 Elevenes læringsbehov Hva vet de? Hvilke bevis har vi på det? Hva trenger de å lære og gjøre? Hvordan bygger vi på det de vet? Våre læringsbehov Hva vet vi allerede? Hva trenger vi å lære? Hvilken kunnskap kan vi bruke? Konsekvensene av våre aksjoner Hvilken effekt har det vi har lært og gjort hatt på elevenes læring og trivsel? Design av aksjoner og oppgaver Aksjoner / endring

17 Mulig progresjon for et vurderingsprosjekt Forarbeid (skoleledelse, eier og NTNU) Kartlegging av skolens ståsted og vurderingskultur Første halvår Utvikle problemstillinger i grupper ut fra elevenes behov Andre halvår Teste ut nye måter å arbeide på og dokumentere resultater Tredje halvår Presentere resultater på en skolebasert FoU-konferanse

18 Fra oppstarten av et prosjekt på en videregående skole i distriktet Det har skjedd store og positive endringer i norsk og språkfag de siste 20 årene: fra en kultur for hemmelige prøver til fagdag med fokus på veiledning av skrivingen og tydelige rammer for (spesielt svake) elever. Mål og kriterier er mindre viktig i matematikk og realfag. Elevene blir bedre kjent med målene gjennom aktiviteter og oppgaver. «Vi har opplevd mange pedagogiske happenings som ikke har blitt fulgt opp.» Det kan være stor opplevd avstand mellom skoleledelse og praksis i klasserommet. BA/TIP: Det er viktig å bruke alle sansene i klasserommet og på verkstedet. Du kan høre når en elev bruker en maskin på feil måte, og det kan også innebære risiko for ulykker. Elevene er overraskende presise i egenvurderinger. YFF og samarbeid med bedrifter om kriterier, mål og grunnlag er vanskelig og trolig velegnet for et utviklingsprosjekt. Egenvurdering er viktig for læring, men vanskelig å få til i praksis. Bør vi ha med karakter?

19 Ida underviser i KRLE på ungdomstrinnet Hun rekker sjelden å høre alle elevene snakke Mange elever er passive i samtalesituasjoner. Ikke alle har norsk som førstespråk.

20

21 Elever som vanligvis var passive, ble mer aktive. Elevene måtte forklare til en annen elev. Det fremmer dypere forståelse. Ida: «Det jeg syntes var nyttig, var at jeg satt i midten og hørte alle elevene»

22 Stig: begrepsforståelse i naturfag

23 Lærer velger ut 25 begrep fra et kapittel Hver elev får et begrep og lager et trekløver. I "min forklaring" må alle elevene skrive fem setninger som forklarer begrepet. De må også tegne begrepet. Etter at kapitlet er ferdig henger alle trekløverene på veggen. Alle elevene må forklare sitt begrep til de andre som oppsummering før prøver. Alle elevene blir eksperter på ett begrep

24 Undersøkelse Kan økt elevinvolvering i vurdering føre til økt læringsutbytte? (programfag og fellesfag) Hvordan påvirkes deltakelse i læringsdialogen i klasserommet av konkretisering av mål? (norsk og naturfag) Hvordan kan vi skape felles forståelse mellom elev, lærer og praksisveileder for vurdering av elevenes læringsutbytte i bedriften? (HO) Foreløpige funn Når lærerne endrer ordvalg fra «Feil» til «Tips til forbedring» deltar flere elever i hverandrevurdering. Elevene trenger forutsigbarhet og kan ha nytte av rubrikker og kriterier. Elevene sier de ikke bruker rubrikken, men engasjementet har likevel økt og den påvirker trolig indirekte. Tidligere maler for vurdering inneholdt negative beskrivelser av feil/mangler. Nå utvikler elevene vurderingsskjemaet mestringsbeskrivelser sammen med instruktør i bedrift. Hvilket forhold har elevene til skriftlige formative vurderinger? (YFF) Lærerne antok at elevene kun vil ha summativ vurdering. Gruppa har intervjuet elever og antagelsen ble lagt død. Alle elevene har respondert positivt på denne arbeidsmåten, og lærerne kan dokumentere at samtlige elever forbedret seg.

25 Undersøkelse Kan økt elevinvolvering i vurdering føre til økt læringsutbytte? (programfag og fellesfag) Hvordan påvirkes deltakelse i læringsdialogen i klasserommet av konkretisering av mål? (norsk og naturfag) Hvordan kan vi skape felles forståelse mellom elev, lærer og praksisveileder for vurdering av elevenes læringsutbytte i bedriften? (HO) Hvilket forhold har elevene til skriftlige formative vurderinger? (YFF) Lærerne antok at elevene kun vil ha summativ vurdering. Foreløpige funn Når lærerne endrer ordvalg fra «Feil» til «Tips til forbedring» deltar flere elever i hverandrevurdering. Elevene trenger forutsigbarhet og kan ha nytte av rubrikker og kriterier. Elevene sier de ikke bruker rubrikken, men engasjementet har likevel økt og den påvirker trolig indirekte. Tidligere maler for vurdering inneholdt negative beskrivelser av feil/mangler. Nå utvikler elevene vurderingsskjemaet mestringsbeskrivelser sammen med instruktør i bedrift. Gruppa har intervjuet elever og antagelsen ble lagt død. Alle elevene har respondert positivt på denne arbeidsmåten, og lærerne kan dokumentere at samtlige elever forbedret seg.

26 Hva er vårt datagrunnlag? Elevundersøkelsen Intervjuer med elever, lærere m.fl. Karakterresultater Løpende observasjoner Deltakelse på møter Medarbeidersamtaler Konkrete eksempler på læremidler, elevprodukter, oppgavetyper mm. Prosedyrer for saksbehandling, møter, større hendelser mm.

27 Aha! og Hæ? Skriv ned noen ting som du har forstått nå. Skriv ned noen ting som du fremdeles har spørsmål om.

28 Noen ressurser SKUV-prosjektets hjemmeside Kunnskapsgrunnlag for SKUVprosjektet Utdanningsdirektoratets ressursside for vurdering Utdanningsdirektoratets ressursside om skoleutvikling, organisasjonslæring og vurdering TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!