Den utviklende samtalen

Transkript

1 Den utviklende samtalen Ressurspersonrollen og lærende nettverk Henning Fjørtoft Postdoktor i skoleutvikling NTNU

2 Hva sier strategien om det praktiske arbeidet? arbeidsformer pluss innhold veiledning i lokalt utviklingsarbeid fordypning innenfor ulike temaområder verktøy for å reflektere over egen praksis veiledning i nye arbeidsmetoder kunnskap om normalutvikling + evne til å bedømme hver enkelt barn/elev innenfor et lærende fellesskap

3 Å lære i profesjonelle nettverk er å utforske spenninger og motsetninger

4 Når vi leser faglitteratur sammen, styrker vi den felles forståelsen

5 Når vi utforsker læremidler sammen, leser vi dem med elevenes øyne

6 Vi har fått påfyll i verktøykassen. (Skoleleder) Skattejakt Selve undervisningsopplegget det er jo det lærere higer etter til slutt. Å få begynne med undervisningsopplegget sitt. For det er jo mye kursing jeg må få lov til å kalle det kursing fra alle bauer og kanter, og noe av det er matnyttig og mye er tidsfordriv, og mye er sånn man sitter i plenum og som ikke gjelder deg, og som er mye «waste of time». (Lærer) Det handler om læring som skal skje på skolen i hele organisasjonen. Et løft for alle. Men for så vidt det motsatte av å sende folk på kurs da. Vi får kompetanse hit og har en form for aksjonslæring i eget personale. (Skoleleder) Jeg tenker at det endelig er gylne tider i skolen. Det vi gjør nå, er at alle lærerne våre er med på kursingen. Og det er helt fantastisk. Det løfter oss, det løfter i flokk. Vi får felles språk, får et begrepsapparat som blir likere. Så det er gullalder akkurat nå å jobbe, i hvert fall i ungdomsskolen. Kjempespennende. Det er det jeg forstår med skolebasert kompetanseutvikling. At vi er sammen om en utvikling. (Skoleeier)

7 Å studere sin egen virksomhet

8 En problemstilling består av 1. et HVA: et tema eller en prosess vi ønsker å få belyst 2. et HVEM: noen som vi ønsker å studere (Postholm og Jacobsen 2011: 36) Dette tar det lang tid å utvikle!

9 Den hermeneutiske spiralen

10 Den ekspansive læringssirkelen (Engeström 2001)

11 SLUTNINGSSTIGEN Handlinger vi foretar ut fra det vi tror Det vi tror ut fra det vi har konkludert Konklusjoner Meninger og tolkninger som vi danner utfra dette Det vi velger ut av data, observasjoner og erfaringer Data, observasjoner og erfaringer

12 Mulige punkter for utviklingsplan 1. Bakgrunn Ståsted og bakgrunn for valg av satsingsområde 2. Hovedmål For skolen For lærerne For elevene 3. Suksessfaktorer For å lykkes må: Ledelsen Utviklingsgruppa Lærerne 4. Roller og forventninger 5. Milepæler Ledelsen Ressurslærere Utviklingsgruppa Lærere 6. Handlingsplan Initiering Implementering Institusjonalisering 7. Evaluering og veien videre 8. Vedlegg Bakgrunnsdokumenter Ståstedsanalyse, Eleveundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen Bakgrunnsdokumentene fra Udir, stortingsmelding 22 etc, strategimelding etc.

13 Bruk ulike briller på egen praksis! Minoritetsspråklige Lavt- og høytpresterende elever Spesifikke språkvansker Kjønn Lesing og skriving Fagene i skolen

14 Tre faser 1.Initiering 2.Implementering 3.Institusjonalisering

15 Utforsk ideer og muligheter i ledergruppen/ utviklingsgruppen

16

17 Utforsk ideer og muligheter i personalet - dialogduk

18

19

20

21

22 Felles refleksjoner over konkreter, modeller og læringsressurser som kan anvendes i prosjektet

23

24 (

25

26 Ledernes mål Lærernes spørsmål Elevenes behov

27 Lærerne definerer egne problemstillinger trinn Hvordan skal vi jobbe for at elevene skal bli reflekterte og undrende lesere? trinn Hvordan trene elevene i å lese sammensatte tekster der de skal tolke og reflektere over innholdet, (lese mellom linjene) og være kritiske til egen lesing. 5. og 7. trinn Hvorfor opplever vi at eleven leser en tekst uten å ta ansvar for at man har forstått innholdet? 8. trinn Hvordan er forholdet mellom vurdering av læring og vurdering for læring i vår praksis? 9. trinn Hvordan oppnå måloppnåelse på tross av lav leselyst og leseforståelse? (Meldal b/u-skole)

28 Stig: begrepsforståelse i naturfag

29 Lærer velger ut 25 begrep fra et kapittel Hver elev får et begrep og lager et trekløver. I "min forklaring" må alle elevene skrive fem setninger som forklarer begrepet. De må også tegne begrepet. Etter at kapitlet er ferdig henger alle trekløverene på veggen. Alle elevene må forklare sitt begrep til de andre som oppsummering før prøver. "Alle elevene blir eksperter på ett begrep«"jeg har brukt det i førlesefasen før kapitlet begynner. De får bruke boka. Men de kan også bare bruke førkunnskaper noen ganger"

30

31

32 Lærernes kommentarer etter økten Det er generelt god stemning og latteren sitter løst i plenum. «Dette har vært en kjempeerfaring. Metodene vi har sett, kan kombineres på ulike måter. Det enkle er ofte det beste.» «Det jo så enkelt. Visualisering er hovedtendensen. Elevene klarer å koble det de kan med nyervervet kunnskap.» «Det er fint å få nye ideer. Det er stort sett enkle grep, men det er geniale ting. Å møte elevene før du skal begynne med ting med et bilde eller en diskusjon, før man kaster seg inn i fagstoffet. Jeg synes jeg har fått mange gode ideer til det.»

33 Gallery Walk er en øvelse i å modellere en arbeidsmetode som alle kan bruke i undervisningen å spre gode praksiseksempler å få innspill på egne praksiseksempler å gi umiddelbar respons på andre presentasjoner

34 Organisering Vi deler inn i stands med 1 leder Hver stand har et responsark 1 undervisningspraksis per stand beskriv praksisen og formålet på 3 minutter (ikke vurdér om det gikk bra/dårlig) 5 minutter til respons fra de besøkende Totalt 8 minutter per stand før gjestene går videre Lederen på hver stand presenterer flere ganger

35 Felles refleksjoner over konkreter, modeller og læringsressurser som kan anvendes i prosjektet

36

37 (

38

39 Pedagogisk loppemarked

40

41 Idéhjørnet

42 Spesialavfall!

43

44

45 Kollegaveiledning med førsamtale, observasjon og etterveiledning

46

47

48 Planlegging for dybdelæring og forståelse - Integrering av vurdering, begrepslæring og undersøkende spørsmål i mellomlang planlegging

49

50 Sentral idé Hovedspørsmål Læringsmål VfL og VaL Aktiviteter Sentrale begreper

51 Hvordan kan lærere samarbeide for å utvikle sin vurderingspraksis?

52

53 Elever som vanligvis var passive, ble mer aktive. Elevene måtte forklare til en annen elev. Det fremmer dypere forståelse. Ida: «Det jeg syntes var nyttig, var at jeg satt i midten og hørte alle elevene»

54 7 råd for gode utviklingsprosesser legg til rette for mer tid til voksnes læring engasjer ekstern ekspertise legg vekt på å engasjement i læringsprosesser utfordre problematiske perspektiver og talemåter sørg for muligheter til samhandling i profesjonelle fellesskap utover skolekonteksten sørg for at innholdet i læringsarbeidet er i samsvar med nasjonale føringer og forskning ha aktive skoleledere som støtter, utvikler og gir alternative læringsmuligheter (Timperley, Wilson, Barrer, & Fung, 2007)

55 «Det er fra meg fremskrittene må komme, ellers kommer de aldri.» Henrik Ibsen