Hadsel Havn KF Årsberetning 2017 H A D S E L H A V N KF. Havnestyrets sammensetning

Transkript

1 HADSEL HAVN KF Årsberetning 2017

2 Hadsel Havn KF Årsberetning 2017 H A D S E L H A V N KF Havnestyrets sammensetning - Einar Roger Pettersen - leder - Hanne Skare - nestleder - Per A. Bayner - Aina Nilsen - Jan Steffensen - Inge Berg - brukerrepresentant - Leif Johansen brukerrepresentant Administrasjon: Havnesjef Line Anette Jakobsen Trafikkinspektør Jan Arne Svendsen Havnestyremøter: Hadsel havnestyre har i 2017 avhold 7 styremøter og behandlet 29 saker. Havnesjef deltar normalt i alle møter og foretar saksinnstillinger samt sekretær funksjonen. NØKKELTALL Resultat, investeringer og aktivitet. Regnskapsmessig mindre forbruk på kr ,- Investering, nettokostnader kr ,- Totalt antall anløp: Totalt godsvolum: tonn Side 2 av 26

3 Melbu havn AKTØRER ANLØP GODS I TONN KAILEIE MELBU FRYSELAGER MELBU FRYS. OLJE LERØY N. SEAFOODS BIL HAVFISKEFARTØY KYSTFISKEFARTØY 602 ANDRE MELBU 73 PASS/PBE FERGE / SUM ANLØP MELBU SUM GODS Melbu havn er en statlig fiskerihavn. Dybde i innseiling er på 10 meter LLW. Dybde i ytre havnebasseng og langs de største kaianlegg er på 8 meter LLW. Offentlig kaianlegg: DS-kaien ved Melbu Fryselager, kai lengde 130 meter, eldre og nyere kaianlegg, belastning 2 tonn/m 2. Jektskjærkaien (ny 2001), kai lengde meter, belastning 4 tonn/m 2. Flere mindre kaianlegg i indre havn primært for kystfiskeflåten, dybde her er 4 meter. Side 3 av 26

4 Stokmarknes havn AKTØRER ANLØP GODS I TONN KAILEIE HURTIGRUTEN / NEX PASS DS kai 1 NCL TEU/ DS kai 2 74 xxxxx POSTNORD BIL 1038TEU/8.580 SENTRUMSKAIEN 33 OPPL. 75 DØGN MARKEDSBR. HB 1049 PASS MARKEDSBR. ANDR. 132 FISK & FRITID ANDRE NORDNES SUM ANLØP ST.NES 2035 SUM GODS Stokmarknes havn består kun av offentlige eide kaianlegg, hurtigrutekaien og brekken på Nordnes, rehabilitert og utvidet i 1985, tilleggsdybde på - 8 meter, lengde hurtigrutekaien 120 meter, lengde brekken 53 meter, belastning 2 tonn/m 2. Sentrumskaien (gammelkaien) rehabilitert i 1999, tilleggsdybde - 4 meter, belastning 2 tonn/m 2. Markedsbrygga for Hurtigbåt og besøkende, etablert i 1992, tilleggsdybde - 3 meter og - 2 meter ved flytekaier. Ny aktivitet i Stokmarknes havneavsnitt Nordnesterminalen. Etter at Skretting Stokmarknes bestemte seg for å ta innsatsvarer til fòr produksjon ved bruk av containere som lastebærer, og de påfølgende inngåtte avtaler med befrakter North Sea Container Line og logistikk operatør Kuehne & Nagel med lokal samarbeidspartner, ble det fra Hadsel Havns side startet en oppgradering for bedre tilrettelegging for container mottak, opplagring mv. på Nordnesterminalen. Et areal på 1265 m 2 ble belagt med brostein og øvrige areal på Nordnes vest ble etterplanert. Sommeren 2017 sto det meste klart og forholdene betraktelig forbedret siden oppstarten fra april måned. Lokal laste- og transporthåndteringsselskap, KR-Transport, handler også transporten til PostNord og koordinerer sine virksomheter på en utmerket måte. Aktørene er så lang svært fornøyd med det den tilrettelegging som havna har gjennomført og containervolumet er økende. Containere til/fra Skretting er hovedsakelig 45 fot for Side 4 av 26

5 tørrprodukter og 20 fot for tankprodukter. Omgjort i TEU (twenty feet equivalent units) utgjorde denne omsetningen 1510 TEU i Skretting og Nordlaks Stokmarknes/Børøya: AKTØRER ANLØP GODS I TONN KAILEIE SKRETTING/ KAI I SKRETTING/ KAI II INN/UT MED BIL 50/ NORDLAKS > PRIVAT SUM ANLØP BØRØYA >454 SUM GODS Som det fremgår er det totale godsvolum over kai I redusert i forhold til 2016, dette har sammenheng med at tilsetningsvarer til fiskefòr nå ankommer i containere over Nordnesterminalen. Side 5 av 26

6 De to kaiene ved Skretting er hver på 50 meters lengde med tilleggsdybde på 4,5 meter på det grunneste (del av Kai I) og ca. -4,8 meter på det grunneste ved Kai II. Kai I brukes til innførsel av råvarer, og Kai II er hovedsakelig til utskiping av ferdigvarer, belastning for begge kaier er 2 tonn/m 2. Nordlaks har eget kaianlegg og mottaks merder for fisk inn til fabrikken for slakting og videreforedling. Eget levendefisk fartøy sørger for transport og utgjør størstedelen av anløpene ved dette anlegget. I tillegg har bedriften oppsyn med egne lokaliteter i regionen hvor det benyttes mindre hurtiggående fartøy og arbeidsbåter. SMV Hydraulic har verksted på Børøya sør/børøysundet hvor det til tider er mange anløp av mindre havfiskefartøy og andre som har behov for service. Survitec Norway avdeling Stokmarknes (tidligere Brude og Flåteservice) har tilhold på samme sted og generer flere anløp i Stokmarknes av fartøy/ferger som må ha lovpålagt ettersyn av redningsutstyr. Inkludert i overnevnte anløps oversikt var det følgende anløp av fartøy i internasjonal fart ved våre havneavsnitt: Nordnes & ventekai (kai II): Løsfrakt: 41 Skretting: Bulk/olje: 173 Melbu: Frys/kjøl: 100 Nordnes Cruiseskip: 3 Samlet godsvolum: Gods Nor Express Stokmarknes: Gods Tollpost Globe: (omregnet i f.t. antall TEU) DS kai NCL Skretting: Nordlaks: Melbu Fryselager Melbu Lerøy N.Seafoods Oljeprodukter Melbu Oljeprodukter Stokmarknes 407 Andre St. nes og Melbu Totalt alle havneavsnitt: m.t. Side 6 av 26

7 Spesiell aktivitet/og hendelser: Oppgradering av container trafikk og opplagsarealer, Nordnesterminalen. Farledsmerking, ny blink på Børøya, vest montert og driftes av Kystverket. Etablert værstasjon på Melbu og Fiskebøl. Deltakelse i prosjekt Havnesamarbeid LoVe. Regnskapet Det vises til havnekassens regnskap for år Regnskap med noter for år 2017, som oversendt til revisor, vedlegges årsberetningen. Ikke disponert netto driftsoverskudd på kr ,- foreslås avsatt til havnestyrets disposisjon, kto Disposisjonsfond. I etterfølgende tabell vises sammenligning av budsjett og regnskapstall. År 2017 DRIFT Opprin. Reg. Regnskap à 1000 kr budsjett budsjett Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat År 2017 INVESTERINGER à 1000 kr Opprin. budsjett Reg. budsjett Regnskap Årets finansieringsbehov Sum ekstern finansiering Overført fra Driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Side 7 av 26

8 Disposisjonsfond 2017 ref. årsregnskapet Note 5 Beholdning Bruk av fondet i driftsregnskapet Bruk av fondet i investeringsregnskapet Avsetning renter Avsetning til fondet Beholdning Lån og gjeldsfordeling Ref. Note 4 Den samlede lånportefølje ved regnskapsårets slutt, på 6 etablerte lån utgjør: kr ,- herav betjenes ca. 85% av lån kto nr gjennom brukeravtale. kr ,- Lån i kto kr ,- og lån i kto kr ,- dekkes ikke lengre gjennom brukeravtaler. kr ,- Øvrige lån dekkes som normalt over driften. Belastende restgjeld, etablerte lån pr kr ,- To lån (kto og ) ble avsluttet etter plan. Lån i kto ble avsluttet ved innfrielse av bankgaranti. Den samlende lånportefølje utgjør ca. 19,9 % av regnskapsført verdi av anlegg under aktiva. Side 8 av 26

9 Oversikt over anløpsrelaterte inntekter for de 10 siste årene - Hadsel havnekasse Div. leieavtaler Vederl.& Tilf.innt. Oppl.vl. Varer Anl. HR Anl.and. Kai. HR Kai.and. Satsene i avgifts- og prisregulativet for regnskapsåret 2017 ble regulert med i henhold til konsumprisveksten i De samlede driftsinntekter ligger ca. kr ,- under budsjett. Sum anløpsavgift for alle registrerte avgiftsbelagte anløp i hele kommunens sjøområde var på kr ,- tilsvarer en økning på ca. 8,3 % i forhold til Sum kaileie for alle havneavsnitt var på kr ,- tilsvarer en nedgang på ca. 6,0 % i forhold til Andre anløpsrelaterte vederlag var på ca. kr ,- og tilsvarer en økning på ca. 50 %, dette skyldes i hovedsak den økte container produksjonen ved Nordnesterminalen. TRAFIKAL VIRKSOMHET (utvikling siden 2010) Anløp Aktører Hensikt Hurtigruten Pass/gods Godsfart. St.nes, Melbu Gods inkl. Skretting PostNord Cont. Chriship Utenlandske Cont.skip 24 Cont. NCL Ferge Melbu/Fiskebøl Pass/bil Cruise skip Nordnes Cruise Markedsbrygga Besøkende Sentrumskaien Vent/L/L Lokal rutebåt Pass/gods FM og annen hensikt, Annet inkl JS kaien Fiskefart.v/Lerøy SFM Levert fangst Sum alle anløp Trollfjord 533 Fornøyelse Anløp av føringsbåter Nordlaks er ikke medregnet her. Side 9 av 26

10 Anløp av godsfartøy: Melbu, liten endring ( ), Stokmarknes, økning ( ). Anløp av Hurtigruten, varierer ( ). Anløp ved Skretting, nedgang ( ). Anløp NCL, 24. Containere Tollpost-Globe, nedgang ( ) TEU. Trafikal utvikling (siden 2011) Aktører Enhet Ferge i opplag Døgn Passasjerer hurtigruten Personer Passasjerer hurtigbåt Personer Passasjerer bilferge Personer PBE m/bilferge Biler PBE m/hurtigruten xxx Biler TP/PostNord cont. bil ft Tollpost containere båt ft Skretting cont. Nordnes &20 ft Statoil bil u/henger Tilkjør. Bunker / Oljeprodukter M/tonn Sum gods alle typer i/u M/tonn Trafikal virksomhet som vist overfor gjelder både Melbu, Fiskebøl og Stokmarknes havneavsnitt. Totalt i perioden, var det anløp (ekskl. ferge, hurtigbåt og sjarker og fritidsbåter). Det registreres liten endring i anløp ved Melbu Fryselager. Det er en naturlig reduksjon i anløpene ved råvarekaien (Kai I) ved Skretting pga. overgang til containere, og en forventet økning pga. samme forhold registreres på Nordnesterminalen (DS kai1). Grunnlaget for de trafikale opplysninger er innhentet fra de forskjellige havneoperatører i Melbu (inklusive Norway Seafoods avd. Melbu) og Stokmarknes/Børøya, samt hos respektive konsesjonsholdere i passasjerfarten. Øvrige skipsanløp er summert fra vår havnedatabase, med opplysninger i henhold til kairapporter og egne registreringer. Side 10 av 26

11 Regnskapsrapporter Hadsel Havn KF Side 11 av 26

12 Side 12 av 26

13 Side 13 av 26

14 Side 14 av 26

15 Side 15 av 26

16 Side 16 av 26

17 Side 17 av 26

18 Side 18 av 26

19 Side 19 av 26

20 Side 20 av 26

21 Note 2 Side 21 av 26

22 Side 22 av 26

23 Side 23 av 26

24 Side 24 av 26

25 Side 25 av 26

26 AVSLUTTENDE KOMMENTARER Hadsel havns aktivitet i år 2017 har skjedd i tråd med havnestyrets prioriteringer. Driftsregnskapet tilsier en fortsatt sunn drift av de store ansvarsområdene, mens de mindre avsnittene, nå også inkludert Fiskebølvika, ikke bærer seg selv. Dette er forhold må rettes opp, havnekassen kan ikke brukes til kryss subsidiering. De mindre havneavsnittene, inklusive Innlandet, Lonkan og til dels Brottøya er relativt tungt belastende for havnekassen, uten mulighet for tilstrekkelig inntjening. Det ligger i sakens natur at kommunen selv bør ha et direkte ansvar på alle disse områdende. Regnskapsmessig mindreforbruk er kr ,- som foreslås avsatt til disp. fond når regnskapets skal vedtas av Hadsel kommunestyre I investeringsregnskapet fremgår det at det totalt er udekkede kostnader på totalt kr ,- I all hovedsak gjelder dette oppgradering/tilrettelegging av arealer og andre anskaffelser i tilknytning til logistikk operatøren Kuehne & Nagel med containerhandling på Nordnesterminalen. Føring mot bruk av disp. fond, samt oppfølging av låneopptak som vedtatt i 1. budsjettregulering 2017 ville ha dekket opp disse postene. I ettertid er disse forhold rettet opp i 2. Budsjettregulering 2018, vedtatt av Hadsel havnestyre i møte den Det vises for øvrig til Note 7 Investeringsoversikt anleggsmidler Stokmarknes, den Bent Charle Remen Kst. havnesjef Hadsel Havn KF Side 26 av 26