Tidlig innsats i barnehagen - Kvello-modellen. Hva å observere og vurdere? Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU

Transkript

1 1 Tidlig innsats i barnehagen - Kvello-modellen Hva å observere og vurdere? Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU

2 2 Milepæler SPRÅK Lager tydelige bablelyder ved ca. 5 mnd. med normalvariasjon fra 3-7 mnd. Strupelyder ved ca. 4 mnd. Ganelyder ved ca. 6 mnd. Leppelyder ved ca. 12 mnd.

3 3 Snakke ord ved ca. 10 mnd. med normalvariasjon innen 6 14 mnd. To-ords-setninger ved ca. 2 år. Ved 2 ½ år kan barn ofte 200 ord, forstår langt flere Tre-ords-setninger ved 3 år. Snakker i setninger ved ca. 21 mnd. med normalvariasjon innen mnd.

4 4 MOTORIKK Ruller ved ca. 5 mnd. med normalvariasjon på 2 10 mnd. Sitter ved ca. 7 mnd. med normalvariasjon på 5 9 mnd. Kryper ved ca. 8 mnd. med normalvariasjon på 6 11 mnd.

5 5 Krabber ved ca. 10 mnd. med normalvariasjon innen 7 13 mnd. Står ved ca. 11 mnd. med normalvariasjon innen 8 16 mnd.

6 6 Går gjerne sine første skritt alene ved ca. 12 mnd. med en normalvariasjon fra 9-18 mnd. Spiser med skje ved ca. 13 mnd. normalvariasjon innen 8 20 mnd. Kler av seg ved ca. 32 mnd. med normalvariasjon innen mnd.

7 7 Kler på seg ved 47 mnd. med normalvariasjon innen mnd. RENSLIGHET Renslighet urin ved ca. 32 mnd. med normalvariasjon innen mnd. Renslighet bæsj ved ca. 29 mnd. med normalvariasjon innen mnd.

8 8 Barns behov for hjelp Et skille mellom psykisk uhelse/psykiske vansker versus psykiske lidelser

9 9 Norske studier viser at forekomsten av psykiske lidelser er lik om barnet er i førskolealder (fra 4 år av), barne- eller ungdomsskolealder Forekomsten er på 7 %, mens f eks USA har en forekomst på % Ref.: Studiene: Barn i Bergen, Tidlig Trygg i Trondheim, Ung i Norge og Mor-barn-studien

10 10 Erfaringer endrer ikke selve gensammensetningen, men de kan endre «genuttrykket». Omkring 1/3 av befolkningen har en genkombinasjon for å utvikle psykiske lidelser. Men bare en liten andel av befolkningen utvikler psykiske lidelser. Altså kreves som oftest uheldige miljøfaktorer for å aktivere disse genene Ref.: Moffitt et al. 2005

11 11 Hvorfor vanskelig å vite? Årsaker til utvikling av vansker starter lenge før de første symptomer tydelig vises. Starten på utvikling av en psykiske lidelse er derfor ofte nokså umerkelig Ref.: Glaser 2000, Sandberg et al. 2001

12 12 Symptomer på psykopatologi endres stadig hos små barn i tråd med deres generelle utvikling Ref.: Zeanah et al. 1997

13 13 Spesielt førskolebarn lider av at både foreldre og fagfolk tenderer å se an situasjonen og ha en sterk tiltro til spontan heling, selv om forskning viser at betydelige psykososiale vansker hos småbarn tenderer å vare i flere år Ref.: Mesman & Koot 2001

14 14 En svensk studie viste at mødre oppdager barns behov og forutsetninger ut fra det kunnskapsnivået de har om barn generelt; lite kunnskap om barn leder til at de ikke oppdager at barnet er forsinket i sin utvikling Ref.: Smith et al. 2010

15 15 Foreldre flest synes å streve med å skille mellom hva som er normal versus unormal utvikling hos barn under fire år og vil som en konsekvens av dette underrapportere symptomer eller vansker hos barnet Ref.: Briggs-Gowan & Carter 2008

16 16 Det synes ikke bedre hos fagfolk: Profesjonelle oppdager ofte ikke utviklingsforsinkelser hos spedbarn og småbarn hvis de ikke bruker standardiserte instrumenter Ref.: Sand et al. 2005, Sices et al. 2004

17 17 Mødres stress leder til at de definerer inn flere symptomer i barna enn det som er reelt Ref.: Salomonsson & Sleed 2010

18 18 Generell regel 1: Spedbarn uttrykker vansker på andre måter enn større barn, og de passer ikke så godt til diagnosekriteriene som eldre barn gjør Sped- og småbarn uttrykker vansker via problemer knyttet til å ta til seg føde, søvn og regulering av emosjoner (følelser) og affekter

19 19 En gjennomgående feil har vært den tro at varigheten ved enkeltsymptomer hos spedbarna er en god indikator på alvorligheten i deres vansker. Varighet er en dårlig indikator hos spedbarn fordi symptomer ofte gis aldersadekvate uttrykk (med mindre man taler om regresjon som er et symptom som både kan være forbigående eller nokså langvarig)

20 20 Utviklingsfaser Første leveår: 1-3 mnd Andre leveår: 3 mnd Tredje leveår: 6 mnd Fjerde til åttende leveår: 12 mnd

21 21 Sped- og småbarn kan uttrykke samme årsak til vansker på ulike måter, samtidig som ulike årsaker kan uttrykkes likt, i tillegg til at uttrykk for samme vanske gjerne kan endres i tråd med utviklingsfasene de er i

22 22 I stedet for å vurdere barns situasjon ut fra varigheten på et symptom vil man treffe bedre i vurdering av alvorligheten i barnets situasjon og dets og foreldrenes behov ved å bedømme:

23 23 Symptomer vurderes best ved å se dem innen i stedet for mellom utviklingsfasene. Spesielt vanskelig er det å vurdere symptomer opp til treårsalderen, fordi mange symptomer barn har på vansker i denne aldersperioden er forbigående, mens andre er tidlige uttrykksformer for senere mer omfattende og alvorlige problemer. Det er ikke lett å skille mellom disse to symptomgruppene Ref.: Sameroff & Fiese 2000

24 24 Intensiteten i symptomet, altså når det er fra moderat til høy skår på intensitet i symptomet Sier noe om hvor plagsomt dette er, men ikke alltid alvorligheten i årsaken til symptomet Ref.: Mathiesen & Sanson 2000

25 25 Hvor aldersadekvat symptomet er. Symptomer som regnes som ikkealdersadekvate, bør vekke bekymring Frekvensen av symptomet Sier noe om hvor plagsomt dette er, men ikke alltid alvorligheten i årsaken til symptomet

26 26 Det totale antallet av symptomer Sier noe om hvor plagsomt dette er, men ikke alltid alvorligheten i årsaken til symptomet

27 27 Hvor vedvarende barnet har symptomer (ikke nødvendigvis samme symptom)

28 28 Konsekvensene symptomet har for barnets normalutvikling, for eksempel om det forhindres fra å delta i aldersadekvate aktiviteter med forringet stimulering som mulig konsekvens

29 29 Omsorgspersonenes håndtering av barnets vanske/symptom Benektelse/bagatellisering Positiv realisme Overdreven frykt

30 30 En tankevekker Det synes som en utbredt feilantagelse at spedbarn vil vise tydelige tegn hvis de er utsatt for traumer. Faktisk viser sped- og småbarn færre og andre symptomer på å lide overlast enn større barn, unge og voksne gjør Ref.: Lundy & Grossman, 2005

31 31 En studie viste for eksempel at bare 44 % av spedbarn som lever i en familie hvor foreldrene utøver vold mot hverandre, hadde minst ett symptom på traume, men derved ikke så iøynefallende symptomrike Ref.: Bogat et al., 2006

32 32 Man finner også at sterkest affekter vises hos barn som har vært utsatt for få framfor mange overgrep, nylig framfor tilbake i tid, mer hos de med generelt god framfor dårlig sosial tilpasning Ref.: Sayfan et al., 2008

33 33 Hva å holde seg til Sped- og småbarn: Karakteristika ved omsorgspersonene Risiko- og beskyttelsesfaktorer Karakteristika i forelder barn-samspill Barnets passering av kompetanse/milepæler og tilpasning Symptomer

34 34 Biososiale atferdsskift 2 3-månedersalder: Imitasjon (72 timer gamle) Primær intersubjektivitet Synapsevekst i kortex Myelinisering av nervebaner

35 månedersalder: Tilknytning Sekundær intersubjektivitet Krabbing leder til stimulering og mer utforsking Inhibirisk kontroll (kunne hemme impulser) Sterk utviklingstakt i prefrontal kortex Sosial referering Fremmedfrykt

36 månedersalder: Emosjons-/selvregulering Tertiær intersubjektivitet Symbolrepresentasjoner, språk og symbollek

37 37 De minste Kommunikasjonsiver i ursamtalen/protodialogen (psykomotoriske spontanbevegelser og lydproduksjon), vitalitet i barnet og engasjement i samspillet (barnet får plass og derved turtaking preget av gjensidighet)

38 38 Samspill Makro- og mikroseparasjoner: Sistnevnte betegner kortvarige fravær av inntonet samspill, desynkronisering og forstyrrelse i samspill Ref.: Brandtzæg et al Et vanlig samspill består av mange brudd, ofte omkring 70% mismatch Ref.: Tronick 2007

39 39 Risiko- og beskyttelsesfaktorer Risikofaktor er en fellesbetegnelse på faktorer som øker faren for utvikling av vansker Oftest er den benyttet i forståelse av utviklingen av psykiske lidelser, men en analyse av risiko- og beskyttelsesfaktorer kan like godt benyttes for å forstå somatiske vansker eller utvikling generelt

40 40 Risiko- og beskyttelsesfaktorer omfatter begge både genetiske, biologiske, mentale, miljømessige og sosiale faktorer Ref.: Schoon 2007

41 41 Kunnskapen man har om risiko- og beskyttelsesfaktorer, er ikke ferdig utviklet. Man finner at visse risikofaktorer er sterkt knyttet til utvikling av spesifikke vansker, andre risikofaktorer er knyttet til grupper av vansketyper, mens atter andre er knyttet til mange typer av lidelser Ref.: Shanahan et al. 2008

42 42 Livet er slik at alle mennesker lever med risikofaktorer. Det synes å være en grense ved tre til fire alvorlige risikofaktorer plasseres barn og unge i en risikogruppe, ved fem eller flere, grupperes barn og unge som høyrisikogruppe. Beskyttelsesfaktorer kan så lede til at man ikke lenger er i slik faresone og tas ut av de nevnte gruppene

43 43 Vurderingene man gjør omfatter følgende syv forhold: For risikofaktorene: a) antallet av dem b) alvorligheten/intensiteten i og varigheten av dem, det vil si hvor omfattende de er, og konsekvensene de har for normalutvikling og livskvalitet

44 44 For beskyttelsesfaktorene: a) at de er beskyttende i type overfor den risikofaktoren som personen er utsatt for

45 45 b) at beskyttelsesfaktoren har varighet og intensitet som den risikofaktoren de skal virke beskyttende mot c) antallet av dem (indikerer grad av ressurser i barnets oppvekstmiljø)

46 46 OBS! Generelt er det tre beskyttelsesfaktorer som slår ut som ekstra virksomme på tvers av studier og på tvers av typer av risikofaktorer og vansketyper: Foreldrenes omsorgsutøvelse Barnets (sosiale) kompetanse Barnets tilpasning til barnehage/skole Ref.: Lingaard 2006, Smith et al. 2006, Zucker et al. 2008, Zucker et al. 2008, Zucker et al. 2000

47 47 Problemer med spising fram til 10- månedersalder er ikke tydelig knyttet til at barnet senere utvikler psykiske vansker (gjelder faktisk for nær 30% av barna i spedbarnsalder), med mindre det omfatter Failure to Thrive de første levemåneder eller spiseproblemer som debuterer etter 6 måneders alder Ref.: Skovgaard et al. 2008

48 48 Problemer med søvn fram til 10 måneders alder er ikke tydelig knyttet til at barnet senere utvikler psykiske vansker, men fra 2-årsalder av

49 49 Hot hot hot IRRITABILITET Ref.: Egger et al. 2012

50 50 Samspillsbaserte vansker kan i hovedsak oppdages før fødsel Tidlig utviklingsvansker kan i høy grad oppdages før barnet er 10 måneder gammelt, og enda mer tydelig fra 1,5 år Ref.: Skovgaard, 2010

51 51 ¼ av barn som får en diagnose på psykisk lidelse var oppdaget av helsesøster før barnet var 1,5 år gammelt gjerne 10 måneder 1 av 5 i TTiT Ref.: Skovgaard, 2010

52 52 Å jobbe med risiko- og beskyttelsesfaktorer: Fjern risikofaktoren Reduser risikofaktoren

53 53 Øke beskyttende beskyttelsesfaktorer (og vekke sovende/hvilende beskyttelsesfaktorer) Etablere beskyttelsesfaktorer

54 54 Innsatsnivå Rehabilitering Indikerte tiltak (behandling) (tertiærforebygging) Selekterte tiltak (TI) (sekundærforebygging) Universelle tiltak (primærforebygging) Innhold Restituere tilbake til ordinær samfunnsdeltagelse og selvhjelpsferdigheter Risikogruppen har utviklet vansker, mer tung innsats ofte i betydningen omfang og mer bredspektret Identifiserte risikogrupper innsats før de utvikler vanskene, krever at man ikke benytter allmenne, men problemspesifikke metoder Unngå at personer utvikler vansker innsatsen rettes mot store grupper; utvikle gode livsstilsvaner og utvikle mestringsferdigheter

55 55 Universelt nivå (90%) 75-80% Store målgrupper, hindre vanskeutvkl., kunnskap, livsstilsvaner, mestringsstrategier Opp til 6 10 ganger? Selektert nivå (5%) 10-15% Risikogrupper, problemspissede intervensjoner hindre vanskeutvikl. Mellom 12 15/20 ganger? Indikert nivå (5%) 8-10% Intensive, problemspissede intervensjoner Ofte mellom 15/20 og oppover?

56 56 Tilknytning Kort info for å sette på sporet: Handler om en grunnleggende tillit versus mistillit til seg selv og/eller andre, jfr. Erikssons stadier Etablerer en stil i løpet av 4 til 8 første mnd Stil fester seg fram til cirka 2-årsalder Trygg versus utrygg, organisert versus uorganisert utrygg

57 57 Fremmedfrykten Reflekssmil til sosiale smil Sosial referering/referensielle blikk Ved stress Stabiliseres og modereres med alder, også D blir mer organisert

58 58 Bonding Tilknytning Indre arbeidsmodeller/indre representasjoner/objektbilder Reell omsorgsperson Foretrukken omsorgsperson

59 59 Selvregulering Tankeregulering, emosjonsregulering, atferdsregulering, osv. Ytreregulering Koregulering (samregulering) Selvregulering Overregulert Normalregulert Underregulert

60 60 Signalatferd Tilnærmingsatferd Cue veiledende signal Miscue villedende signal Cue/miscue i f t signalatferd og/eller tilnærmingsatferd Bevisst og/eller ubevisst

61 61 Forkortelse A B C D Betegnelse Unnvikende (selvomsorg) Trygg Ambivalent Desorganisert 1) Parentifisert og/eller 2) Utrygg annen (Insecure Other) Forekomst 15% 55-70% 10-12% 15-20%

62 62 D-tilknytning Skremte, skremmende og emosjonelt utilgjengelige forelder Men så var det 7% som ikke har en slik bakgrunn: Nevrobiologiske vansker Bare D til én eller få omsorgspersoner Ref.: Smith 2002 Fem eller flere alvorlige risikofaktorer over tid Ref.: Cyr et al. 2010

63 63 Stikkord: Ingen tydelig strategi/omskiftelig Påbegynt, men avbrutt tilnærming Noe underlig eller bisarr Mangel på logikk mellom signal- versus tilnærmingsatferd Cue og miscue parallelt

64 64 D er delt inn i flere undergrupper. En av de mer omtalte er at barna inngår i omsorgsroller overfor sine omsorgspersoner. Det er gitt flere betegnelser: parentifisering, omkast av roller, nivellert med de voksne, rollereversert. Det er to ganske motsatte typer av parentifiserte roller i D-tilknytningen:

65 65 1) Omsorgsgivende kjærlig, som betegner at barnet innvies i voksenverden og lytter til deres problemer, trøster og steller for dem. 2) Kontrollerende straffende, som karakteriseres av å kjefte, true og kommandere omsorgspersoner og avvise og kontrollere dem.

66 66 A/C som betegner personer som kombinerer strategier som er karakteristisk for både A- og C-tilknytningene. Barnet kan derved ha en hovedstrategi som plutselig skiftes over til en markant annen «back-up»-strategi. For eksempel kan barnet ofte forsøke å regulere foreldrene med å være klamrende og innyndende oppmerksomhets-krevende. Hvis det avvises på denne strategien, kan det slå over til en A- preget selvstendighet med lite involvering av omsorgspersonen. Mønsteret kan forvirre fordi de to strategiene er så ulike.

67 67 Distansert betegner at barnet i høy grad ignorerer og avviser omsorgspersonene. Dissosiering kan være framtredende for en del med denne tilknytningen. Dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon. Sistnevnte er å knytte sammen, mens dissosiasjon handler om å fragmentere ved å spalte opp bevisstheten. Dissosiasjon som fenomen kan graderes langs et kontinuum fra dagdrømming til en vedvarende oppsplitting av personens opplevelse av bevissthet, identitet og hukommelse, såkalte dissosiative lidelser.

68 68 Uhemmet ukritisk innebærer at personen ikke skiller kjent tydelig fra ukjent person og derfor er ukritiske i måten de kontakter andre, påtrengende personlig og usensurert åpen, anmassende og innpåsliten.

69 69 Mange gjenkjenner lett en ukritisk kontaktsøking, men det kan være vanskeligere å oppdage Hemmet engstelig tilknytning. Denne undergruppen av D karakteriseres av at barnet er påfallende tilbakeholden overfor omsorgspersonen, gjerne kombinert med tvangsmessig føyelighet overfor en (ofte) brysk og skremmende omsorgsperson. Det som skiller denne utrygge tilknytningen fra barn som er reservert og forsiktig av natur, er at sistnevnte er tilbakeholdne overfor andre personer ut over omsorgspersonen.

70 70 Ukontrollert (dysregulert/underregulert) betegner barn som ofte har urimelig sterke emosjoner kombinert med en svak regulering av dem. Derved mister personen for mye kontroll når det blir stresset, og i stedet for å bearbeide dette verbalt eller søke omsorgspersonene for hjelp, så utagerer de. Utageringen kan være verbal i form av å kjefte, true, kalle, eller fysisk som å slå, stikke av, osv. Atferden tenkes å bunne i at barnet overveldes av stress og har kaotiske og lite planlagte strategier å håndtere stresset med og derved oppstår en mestringskollaps, eller barnet forsøker å lette på spenninger eller lede fokus bort fra noe

71 71 Utpreget utrygg, en utrygghet som løses ved å være «pleasende» i atferd og kompensere i form av å være «flink jente/gutt». Dette mønsteret ser man en del ganger fostereller adoptivbarn, og enkelte ganger der barn er involvert i alvorlige og vedvarende samlivsbrudd- eller samværsrelaterte konflikter. Mønsteret har foreløpig blitt gitt betegnelsen Vær-så-snill-og-ikke-send-meg-bort («Please don t send me away»)

72 72

73 73 En studie av utenlandsadopterte barn, hvor de ble adoptert før seksmåneders alder. 76 prosent av disse hadde en trygg tilknytningsstil. Det er godt over det som regnes som normalt i land man antar har høyest andel av innbyggere med trygg tilknytningsstil. For disse land regner man med at mellom 66 til 70 prosent av befolkningen har en trygg tilknytningsstil. Andelen trygt tilknyttede barn i den refererte studien fra Nederland er høy, fordi fjernadopterte barn ofte har en broket historie før adopsjonen Ref.: Jaffari-Bimmel et al. 2006

74 74 En oversiktsstudie av 16 studier viste at omkring 53 prosent av autister har en trygg tilknytningsstil til foreldrene Ref.: Rutgers et al. 2004

75 75 Barn som plasseres hos nye primære omsorgsgivere før åttemånedersalder synes å stabilisere tilknytningsstil til de nye omsorgsgiverne i løpet av én til to uker, mens det ofte tar noen uker og omkring to måneder før barn på tolv måneder eller mer etablerte en trygg tilknytningsstil til de nye omsorgspersonene Ref.: Stovall-McClough & Dozier 2004

76 76 Mødre med trygg tilknytning vil ha 60 prosent sjanse for å få trygt tilknyttede barn, mens utrygt tilknyttede mødre har 40 prosent sjanse for å få trygt tilknyttede barn Ref.: de Wolff, Ijzendoorn & van der Veer 1996 Korrelasjonen i tilknytningsstil mellom søsken er på 50%

77 77 Genetikk synes å ha liten innflytelse på barns utvikling av tilknytning, men både delt og ikke-delt miljø har tydelig påvirkning av tilknytningsutviklingen. Det overraskende i denne store studien, er at ikke-delt miljø viser en betydelig forklaringsstyrke for hvilken tilknytning barnet utvikler Ref.: Roisman & Fraley 2008

78 78 Mål på tilknytningsstil hos barn ved 1- og 2-årsalder, viste at utrygg tilknytningsstil var noe mindre stabil enn den trygge noe som indikerer håp for effekt av intervensjoner Ref.: Forbes, Evans, Moran & Pederson 2007

79 79 Selv ved normalt sensitive foster- og adoptivforeldre finner man at barnet selv etter flere år med denne omsorgen ikke har utviklet trygg tilknytning Ref.: O Connor & Zeanah 2003

80 80 Fosterbarn som er over cirka ett til halvannet år gamle er svakere til å utløse omsorg og emosjonell nærhet, og til å ta imot og nyttiggjøre seg omsorg i form av trøst og støtte Ref.: Dozier et al. 2001, Stovall-McCClough & Dozier 2004

81 81 Uheldig om omsorgspersoner har vansker med å reagere hensiktsmessig ut fra barnets underliggende behov eksempelvis svare med time-out, avvisning og ignorering i stedet for å kombinere tydelig markering med emosjonell tilgjengelighet

82 82 Farefullt, men viktig: omsorgspersoner skal varsomt utfordre barnets forventninger ut fra gammel tilknytningshistorie ved å ikke følge ens magefølelse for sensitivitet, men å være tilstede, nærme seg og ikke la seg avvise, men ikke være invaderende, for pågående eller overinvolverende Ref.: Dozier 2003

83 83 Observer hente- og bringesituasjoner foreldres emosjonelle tilstedeværelse, ferdigheter i å koble av og på barnet aktiviteter/setting, om de involverer barnet i voksentema, avskjeds- og gjenforeningssituasjoner

84 84 Mentalisering Menatlisering er å aktivt søke informasjon om den andres indre tilstander slik som erfaringer, ønsker, aspirasjoner, tanker, opplevelser, preferanser, følelser, motiver etc., for en aktiv konstruksjon av den andre for å forstå hvordan den andre er

85 85 Ekstra Å se andre med et «innenfra»-blikk Empati, sympati, sensitivitet Oppmerksomhet rettet mot eget indre Oppmerksomt nærvær, mindfullness Selvbilde, identitet, intimitet, affektbevissthet Å se seg selv med et utenfra-blikk Sosial kompetanse

86 86 Andre og en selv Antipatier, stereotypier, defineringer, projiseringer, fordommer, hyppig bruk av floskler og allmenngyldige fraser/utsagn, benektelse, forskjønnelse og idyllisering

87 87 Hva vi bærer med oss: Mødres foreldrerepresentasjoner forklarer karakteristika ved mor-barn-relasjonen Ref.: Huth-Bocks et al. 2002, Huth-Bocks et al. 2004, Slade et al. 1999, Theran et al. 2005

88 88 Grad av mentalisering er ikke kun et uttrykk for kvaliteten i omsorgen man har hatt som barn, for det er biologiske årsaker til forskjeller i forutsetninger eller potensial for å mentalisere. En rekke psykiske lidelser innebærer mangelfulle ferdigheter i å mentalisere enten årsaken til dem ligger primært i biologiske eller omsorgsbetingelser, eller begge deler. Det gjelder tilstander som autisme, psykisk utviklingshemning, atferdsvansker, tilknytningsvansker, ADHD, personlighetsforstyrrelser og psykoser for å nevne noen Ref.: Bateman & Fonagy 2006, Fonagy et al. 2002, Schmeets 2008, Sharp 2006, Tyson 2005, Zevalkink 2008

89 89 Mentalisering og observasjon Mentalisering og konflikter Mentalisering er et overskuddsfenomen Mentalisering og affekt Positivt motivert og derfor ikke brukt på den analytiske psykopaten Hypermentalisering

90 90 Kjønnsforskjeller Fra tre- til fire-årsalder

91 91 Hva med foreldre med svake språkferdigheter eller som er lite komfortable eller vante med å snakke på denne måten? Sensitiviteten i samspill er det som avgjør

92 92 Sensitivitet Varme (blikk, fysisk nærhet/berøring, ros, bekreftelse, oppmuntring, osv.) Hensiktsmessigheten i og formen på initiativ til kontakt med barnet Hensiktsmessigheten i og formen på responsen til barnets kontakt med omsorgspersonen Emosjonell tilgjengelighet (oppmerksom, aktiv lytting, lever seg inn i, engasjement, gjensidighet, tempo i turtaking, speiling, affektinntoning, osv.) Trøst med lindrende effekt Empati/sympati

93 93

94 94 Gjelder ikke bare foreldre: En studie av personer som jobber med å passe barn og som fikk trening i mentalisering, ble bedre til å forstå hva som ligger til grunn for barnas atferd og utsagn Ref.: Virmani & Ontai 2010

95 95 Mentalisering vises ved at fortellinger om barnet kjennetegnes av: Momentrikdom, nyansert Inkluderer helhet og detaljer (ikke bruddstykker, usammenhengende, springende eller med indre, logiske brister) Realistiske, men positive

96 96 Refererer stadig til et innenfra - og ikke bare utenfra -perspektiv på barnets situasjon Gjennomsyres av varme og aksept også når vansker beskrives

97 97 Gir alternative forståelser og tar inn det andre har lansert Viser at man vil og kan tilpasse seg den andre (motivert og bredde i handlingsrepertoar)

98 98 Barnets utvikling av mentalisering Eksemplet med fyrstikkesken Å lyve godt Utvikles ved transactive discussions Sosial ferdighetslæring går mye på belønningssystemer, sosial kompetanse forutsetter bra mentalisering fordi det handler om know-how

99 99 Påvirkningskraft Man vet at det er en tydelig overføring mellom generasjonene når det gjelder inntekt; barn av foreldre med lav inntekt får selv lav inntekt som voksne Ref.: Bratberg et al. 2008

100 10 0 Det er en tydelig overføring av livssituasjon som sosialstønadsmottaker på tvers av generasjoner Ref.: Lorentzen & Nilsen 2008 og det er betydelige negative helsekonsekvenser knyttet til de lavere sosiale lagene som også overføres mellom generasjonene Ref.: Elstad 2008, Freudenberg og Ruglis 2007, Sosial- og helsedirektoratet 2005, WHO 2000

101 10 1 Det er dokumentert som viser at spesielt barn som kommer fra vanskelige kår, profitterer ekstra godt på barnehagetilbud Ref.: Karoly et al. 2005, Knudsen et al. 2006

102 10 2 Det trenger ikke å bety at barn flest profitterer like mye på slike allmennstimulerende tiltak Ref.: Baker et al. 2008

103 10 3 Det er betydelige positive og robuste langtidseffekter av at barn går i barnehage, både med hensyn til barnas senere utdanningsnivå og med hensyn til tilknytning til arbeidsmarkedet. Utjevning av sosiale klasseforskjeller i befolkningen kan underbygges med fakta som at sannsynligheten for et avbrudd fra videregående skole redusert med 6 prosentpoeng per barnehageplass, mens sjansen for å ta universitetsutdanning økte med over 7 prosentpoeng per barnehageplass Ref.: Havnes & Mogstad 2009

104 10 4 Effektene av å fullføre videregående skole og ta utdanning ut over dette var tydelig størst for barn som hadde mødre med lite utdanning. Sannsynligheten for å komme i arbeid økte betraktelig for barn som hadde gått i barnehage sammenlignet med dem som ikke hadde gjort det. Særlig gjaldt det for jenter. Sannsynligheten for å motta uføre- eller sosialstønader som inntektsgrunnlag ble i vesentlig grad redusert Ref.: Havnes og Mogstad (2009)

105 10 5 Havnes og Mogstads (2009) studie av langtidseffektene av universelle tiltak for barnehagebarn kan oppsummeres som at de har tydelig positiv effekt for barnas utvikling. I dag er det en høy andel av foreldre med lav utdanning og med fremmedspråklig bakgrunn som ikke har barnehageplass for sine barn. Siden dette er grupper av barn som har et forholdsvis stort utbytte av å være i barnehage, er det grunn til å undersøke om denne gruppen barn sakker ytterligere akterut sammenlignet med sine jevnaldrende som er i barnehage. I tråd med kunnskapen om hvordan plass i barnehage kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller i befolkningen, er det også blitt foreslått en obligatorisk kjernetid for alle barn på tre til fire timer hver dag eller på cirka 20 timer per uke der begrunnelsen nettopp er å minke forskjellene mellom befolkningslagene

106 10 6 Å ha god tid med få barn Studier fra Nederland og Israel over sammenhenger mellom antallet barn per voksne og barns utvikling viste økt apati, mer aggressiv atferd, dårlig score på språk- og utviklingstester og større forekomst av utrygg tilknytning og lavere sosial kompetanse hos barna der det var mange barn per ansatt (i denne studien definert som fem barn eller flere per ansatt). Der det var få barn per ansatt (definert som å ha hovedansvaret for omkring tre barn), var samspillet med barna preget av sensitivitet og flere og mer nyanserte responser på det barna uttrykte. I tillegg var de ansatte mer varmt omsorgsfulle, viste flere positive og færre negative emosjoner (følelser), hadde større variasjoner i aktiviteter og var mer oppmuntrende overfor barnet Ref.: Deynoot-Schaub & Riksen-Walraven 2006, Koren-Karie et al. 2005, Schipper et al. 2006

107 10 7 Emosjonsregulering Kort info for å sette på sporet: Følelser, emosjoner, affekt Emosjonsregulering inngår i det større begrepet selvregulering Emosjonell kompetanse innebærer å a) oppdage, b) forstå og c) håndtere emosjoner sistnevnte er emosjonsregulering

108 10 8 Må beherske oppregulering, nedregulering og vedlikehold Vesentlig for å forklare depresjoner, atferdsvansker, angstlidelser og håndtering av traumer

109 10 9 Svak selvregulering er en betydelig risiko for utvikling av psykiske lidelser og sosial mistilpasning Ref.: Blair & Razza, 2007; Calkins & Keane, 2009; Caspi & Shiner, 2006; Hoyle, 2010; Rothbart & Bates, 2006; Tangney et al., 2004; Trommsdorff 2006; Wills et al., 2008

110 11 0 Utviklingen av selvreguleringsferdigheter skyter fart i andre leveår Ref.: Kopp, 1982 og mye av grunnlaget for selvreguleringskompetansen skapes fram til barnet er mellom tre til fem år gammelt Ref.: Olson et al., 2010

111 11 1 Tross individuelle forskjeller for utvikling av selvregulering, regnes omsorgskvaliteten som den sterkeste påvirkningsfaktoren Ref.: Eisenberg et al., 2005; Feldman et al., 2007; Lengua et al., 2007

112 11 2 Siden foreldre både veileder og fungerer som rollemodeller sine barn i utvikling av selvregulering, vil barna ofte har selvreguleringer som ligner sine foreldres. Omsorgspersoner som responderer raskt på barnets initiativ til samspill, er positive i innstilling til og utstråler mye varme og kjærlighet, har gjerne barn med god selvregulering Ref.: Calkins & Keane, 2009; Graziano et al., 2011; Lindsey et al., 2010; Lindsey et al., 2009

113 11 3 Foreldres regulering av spedbarnets emosjoner er knyttet til barnets nevrologiske utvikling Ref.: Fonagy et al. 2004

114 11 4 Viktige signaler: Barn som meget lett blir frustrerte og som lett utagerer fysisk/verbalt, som har vansker med å roe seg ned (eller å la seg avlede), som trasser mye, som hyppig er i konflikter med andre

115 11 5 Barn som virker utrygge, som lett trekker seg unna andre når det blir temperatur, som er engstelig klamrende, som lett tar til tårene og lett lar seg skremme og som trenger mange forsikringer for å tørre å utfolde seg

116 11 6 Barn som virker lite glade, lite variasjon i ansiktsuttrykk, som sjelden ler, virker lite spontane, tar lett til tårene

117 11 7 Emosjonsregulering: Oppdager barnets emosjoner Aksepterer barnets emosjoner Benevner barnets emosjoner Forklarer barnets emosjoner Veileder i håndtering av emosjoner

118 11 8 Det er lite individuelle forskjeller i empati hos barn opp til 4- til 5-årsalder, men deretter utkrystalliserer det seg stadig klarere mønstre av evne til empati i tråd med kognitiv, emosjonell og sosial utvikling (Man finner allerede i 3-årsalder og ofte før 5-årsalder barn som viser følelsesmessig kaldhet og mangel på å kjenne anger, som kan være de første tegn på utvikling av psykopati, trekk som blir mer framtredende videre i førskolealder) Ref.: Hastings et al. 2000, Kimonis et al. 2006a, Kochanska et al. 1994, Lynam et al. 2007

119 11 9 Vennskap Vennskap: En viktig grense ved 5-årsalder Å skille mellom aldersadekvat vennskap og det som benevnes som et skjebnefellesskap eller å søke avvikergruppe eller ensomhet

120 12 0 Tilvenningstid Hvordan har barnet vent seg til barnehagen? Uvanlig lang eller kort tid? Hvordan forsto og håndterte foreldrene dette?

121 12 1 Blikk og ToM Fra blikkontakt via felles fokus til mentalisering Theory of Mind (ToM) - mentalisering Premack & Woodroff 1987

122 12 2 Blikkontakt utvikles ved stimulering Intensiteten i blikkontakt mellom barn og omsorgsgiver når en topp ved 2- til 3- månedersalder Fra kinn og hake til øyne og deretter veksling mellom øyne og munn

123 12 3 Fire uker gammel søker spedbarn tydelig øyekontakt med omsorgsgiver Ref.: Zeifman et al., 1996 Ni uker gamle spedbarn ser mer i øynene til omsorgspersoner når de snakker enn når de er stille Ref.: Haith et al., 1977

124 12 4 Fra firemåneders alder av smiler spedbarn mer når omsorgsgiver gir blikk-kontakt enn når blikkene ikke møtes Ref.: Hains & Muir, 1996

125 12 5 Ti måneder gamle barn forventer at personer som snakker sammen har blikk-kontakt Ref.: Beier & Spelke, 2012 Intensiteten i blikk-kontakt mellom barn og omsorgsgiver når en topp ved 2- til 3-månedersalder

126 12 6 Tidlig visuelt felles fokus hos spedbarn er en viktig indikator for senere sosial læring gjennom livet Ref.: Carpenter et al., 2012; Mundy & Sigman 2006;

127 12 7 Fra seksmåneders alder av følger barn blikkretning til omsorgsgiver Ref.: Senju & Csibra, 2008

128 12 8 Sosial referering (referensielle blikk) er en betegnelse på at barnet sjekker ut med omsorgspersonen om situasjoner er trygge eller ikke og om de derved kan fortsette sin aktivitet eller ei. Barnet orienterer seg ut fra å benytte den voksnes erfaring og vurdering. Sosial referering viser hos spedbarn når de har etablert fremmedfrykt som kommer ved 4- til 6- måneders alder

129 12 9 Kapasiteten for felles fokus starter ved mellom 3 til 6 måneders alder Ref.: Morales, Mundy & Rojas 1998 og er utviklet i nyanserte former hos barn i hvert fall når de er omkring 18 måneder gamle Ref.: Carpenter, Nagell & Tomasello 1998

130 13 0 Former for felles fokus er: (0) omsorgsgiver følger barnets blikk når det ser ut i rommet og kommenterer det barnet ser Om omsorgsgiveren opplever dette som konkurranse til seg selv eller som avvisning, etableres lett et kompulsivt samspill, som regnes som skadelig

131 13 1 (1) å følge retningen på der en annen peker når man for eksempel samtidig sier: Se der!, er ser i samme retning som den andre man samspiller med ser Ref.. Scaife & Bruner 1975 altså ferdigheter i respondering på felles fokus Ref.: Seibert et al. 1982

132 13 2 Man finner at barn har utviklet respondering på felles oppmerksomhet ved hjelp av å følge andes blikk blitt pålitelig hos de fleste innen de er cirka 12 måneder gamle. Første fase i barns respondering på peking er at de følger peking til nære objekter, som når omsorgspersonens pekefinger berører objektet. Det skjer ved 8- til 10-månedersalder. Å følge peking mot objekter som er på lengre avstand slik at pekerfinger ikke berører objektet, synes å etableres når barn er omkring 14- til 15-månedersalder

133 13 3 (2) Barnet påkaller den andres oppmerksomhet for å nå sine mål for eksempel å få en voksen til å hente en leke ute av rekkevidde, åpne kjøleskapet og gi det mat. Det kalles protoimperativ peking Ref.: Bates 1976 Dette er å forstå behovet for felles fokus for å nå sitt mål

134 13 4 Man forventer at barn skal ha kommet i denne fasen i utvikling av felles fokus når de er mellom 9 til cirka 12 måneder. Først initierer barn felles oppmerksomhet kun gjennom alternering (veksling) av blikk og gester som peking og vising. Det skjer fra 1-årsalder av. Ikke lenge etter begynner barnet å følge opp blikk og gester med vokalisering. Det skjer først gjennom enkle lyder, slik som dah!, ahh! etc. Når barn lærer å snakke, begynner de å initiere felles fokus ved hjelp av ord og utsagn som rettes mot voksne og etter hvert andre barn

135 13 5 Når barn er omkring 12 måneder gamle, viser de ulike emosjonelle uttrykk i tråd med det som de formidler: I likhet med det voksne gjør, smiler barn når de deler erfaring med en annen person, men smiler ikke når de forsøker å få fatt i et objekt eller utløse hjelp. Barn alternere mellom hendelsen eller objektet og den voksnes blikk eller peking. Dette benyttes også når barnet forsøker å etablere felles fokus. Barn observerer den voksnes blikkretning ved å alternere blikk. Barn begynner med slik alternering når de er 12 til 14 måneder gamle. Det forventes at dette er godt etablert når barn er 14 til 18 måneder gamle

136 13 6 (3) Spontant koordinere fokus med den andre for å kommunisere, for eksempel når barn viser fram en leke for at man skal kommunisere om den, såkalt protodeklarativ peking Ref.: Bates 1976 Initiering til felles fokus Ref.: Seibert et al. 1982

137 13 7 Studier indikerer at 12-måneder gamle barn ikke peker for selv å få fokus, men for å etablere et felles fokus med andre. Man forventer derfor at barn skal ha nådd stadium 3 i utvikling av felles fokus når de er mellom 12 til 14 måneder gamle

138 13 8 Forskjellene på protoimperativ og protodeklarativ peking er at ved førstnevnte så er mennesker midler for å nå målet, mens i sistnevnte er objektene underordnet ønsket om kontakt med den andre

139 13 9 Tydelige mangler i forhold til alle de tre typer av felles fokus, er funnet å være viktige tidlige indikatorer på autisme Ref.: Carpenter et al., 2012; Mundy et al., 1995

140 14 0 Samtidig finner man at disse ulike former for felles fokus kan predikere prognose hos barn med autisme; for eksempel regnes protodeklarativ peking (nr 3 i stegene) hos 2 år gamle barn med autisme å godt predikere sosiale ferdigheter når de er omkring 9 år gamle Ref.: Lord et al. 2003

141 14 1 Interessen for å inngå i felles fokus indikerer hvilke ferdigheter barnet har til sosialt samspill Ref.: Nichols, Fox & Mundy 2005 og hvor belønnende barnet synes det er å ha slikt samspill med andre Ref.: Dawson et al. 2002

142 14 2 og felles fokus spesielt deklarativ peking, er knyttet til senere tendens til å dele positive emosjoner med andre Ref.: Vaughan et al. 2003, Venezia et al. 2004

143 14 3 Felles fokus predikerer godt tendenser til å senere uttrykke enighet, interesse for andre og å dele positive emosjoner med jevnaldrende og voksne Ref.: Mundy & Sigman 2006

144 14 4 Spedbarns bruk av øyekontakt og gester i felles fokus markerer sosiale kognisjoner og oppmerksomhet knyttet til andres intensjoner og påvirkning Ref.: Brooks & Meltzoff 2002, Woodward 2003

145 14 5 Kan hende inkluderer felles fokus viktige ferdigheter slik som oppmerksomhetsregulering, evne til å hemme impulser, eksekutive funksjoner og selvregulering som er kjerne i sosial kompetanse Ref.: Mundy & Acra 2006, Mundy & Sigman 2006, Vaughan Van Hecke & Mundy 2007

146 14 6 ved å veksle fokus, påkalle andres oppmerksomhet, sjekke ut respons og styre seg selv inkluderer flere sentrale deler av hjernen Ref.: Henderson et al. 2002, Nichols et al. 2005

147 14 7 Det er ikke snakk om enkle endimensjonale prosesser, men hvordan sentrale dimensjoner står i samspill med hverandre, samtidig som det er vanskelig å analysere fullt ut hvordan målingene av felles fokus kan blande flere dimensjoner for eksempel hvordan selvregulering i sosial samhandling også inkluderer oppmerksomhetskontroll Ref.: Morales et al. 2005

148 14 8 God omsorg og trygg tilknytning er knyttet til utvikling av og kvaliteten på felles fokus Ref.: Claussen et al. 2002, D Etremont & Hartung 2003 I spedbarnsalder finner man at jenter raskere utvikler og har mer av felles fokus enn gutter Ref.: Carter et al og økt forekomst av øyekontakt Ref.. Lutchmaya, Baron-Cohen & Ragatt 2002, Vaughan Van Hecke et al. 2007

149 14 9 Det er avdekket og regnes som klart at 12- måneder gamle spedbarn ikke peker for selv å få fokus, men å etablere et felles fokus med andre Ref.: Tomasello et al. 2007

150 15 0 Graden 12 måneders gamle barn tar initiativ til og responderer på felles fokus, predikerte godt hvordan deres sosiale kompetanse var da de var 30 måneder gamle og grad av utagering (atferdsvansker). Man fant at barnets temperamentsstil målt da barna var 15 måneder gamle og språklig kompetanse målt ved 24 måneders alder og kognitive ferdigheter, ikke påvirket denne utviklingen av sosial kompetanse og atferdsvansker mer enn deres ferdigheter i felles fokus. Konklusjonen er at felles fokus utgjør en meget sentral milepæl i barns utvikling som gir gode indikasjoner på hvordan barnet vil utvikle seg

151 15 1 Konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker vil innebære vansker knyttet til felles fokus

152 15 2 Barnets respondering på initiativer til felles fokus er viktig for å lære språk. Det er også påvist at barn som er flinke til å følge peking bak seg selv, snu seg oftere for å samhandle med foreldre i sosial referering, og til å følge med lenge når en person simulerer smerte, har godt ekspressiv språk. Mye tyder altså på at å respondere på felles oppmerksomhet og å bruke referensielle blikk, bidrar til utvikling av språk Ref.: Gliga et al., 2012

153 15 3 Debut av felles fokus er knyttet til språkutvikling; tidlig etablering av felles fokus predikerer tidlig språkdebut. Barn som har vansker med å etablere felles fokus er også knyttet til at de har forringet kunnskap om objekter. Årsaken er at kunnskap om objekter i høy grad baseres på å begrepssette dem (kategorisering) og at mye av spedbarns undersøkelse av objekter skjer i samspill med omsorgsgivere, altså felles fokus) Ref.: Gliga & Csibra, 2012

154 15 4 Debut av felles fokus er knyttet til språkutvikling; tidlig etablering av felles fokus predikerer tidlig språkdebut. Barn som har vansker med å etablere felles fokus er også knyttet til at de har forringet kunnskap om objekter. Årsaken er at kunnskap om objekter i høy grad baseres på å begrepssette dem (kategorisering) og at mye av spedbarns undersøkelse av objekter skjer i samspill med omsorgsgivere, altså felles fokus)

155 15 5 Tidlig i det 2. leveåret vil barn som hører et nytt ord, observere det den voksnes oppmerksomhetsfokus. Ved å alternere blikk mellom forelderen og på objektet. Slik assosieres objektet med det nye ordet. Det meste av forskningen har undersøkt utvikling av reseptivt språk i situasjoner der barnet responderer på den voksnes initiativer

156 15 6 Felles oppmerksomhet anses også langt på vei som en forutsetning for en symbolsk lek som «late-som»-lek (eller «liksom-lek»), som vanligvis oppstår i løpet av det andre leveåret. Dette går ut på å opptre som om noe er tilfelle når det faktisk ikke er det, som å late som om en banan er en telefon. Senere kan det gå ut på å gjøre seg til og kle seg ut

157 15 7 Studier av spedbarn viste at 10 til 12 måneder gamle barn som viste tydelig interesse for andre mennesker og deres handlinger ved å rette mye av sin oppmerksomhet mot dem, hadde bedre utviklet ToM ved 4-årsalder enn det spedbarn uten like sterk interesse for andre mennesker hadde

158 15 8 Eksperimenter viser at man tidlig kan se individuelle variasjoner i barns interesse for andre og at det kan knyttes til hvor finmaskede forståelser de få år senere har utviklet for andre menneskers motiver, situasjon og handlinger

159 15 9 Det eksperimentet som er referert her, viser forløpere til ToM, for den er ikke utviklet hos 1-årsgamle babyer. Enkelte forskere taler riktignok om at første fase i utviklingen starter ved 6-månedersalder, men utvikling av ToM tenkes å skje i 3- til 5-årsalderen

160 16 0 Asperger syndrom Høytfungerende autisme Autisme + Trekk på autisme MR SR + Trekk på autisme MR + SR + Trekk på autisme + MR + SR

161 16 1 Asperger syndrom skilles fra høytfungerende autister ved at de ikke har en signifikant forsinket språkutvikling ved 3-årsalder Ref.: Fombonne 2002

162 16 2 Følgende milepæler synes viktige for å oppdage barn som kan ha vansker innenfor autismespektrumet: Ikke viser babling ved 12 mnd. (varierte lyder) Ikke bruker gester ved 12 mnd. (peke, vinke ha det bra, riste på hodet for nei)

163 16 3 Ingen ord ved 16 mnd. (eller lydsammensetning brukt som ord) Ingen to-ordskombinasjoner ved 24 mnd. (spontant, dvs. ikke ved herming) Viser tilbakegang av språk eller sosiale ferdigheter uansett alder Ref.: Bristol-Power & Spinella 1999

164 16 4 En sjekkliste for skolealder 1 Gammeldags og veslevoksen 2 Betraktes som en «professor» av andre barn 3 Lever litt i sin egen verden med begrensede og særegne interesser 4 Har lett for å lære seg store mengder fakta utenat, men har vanskeligere for å redegjøre for meningen, eller i sammenheng 5 Tolker dobbeltydige og metaforiske uttrykk bokstavelig (misforstår uttrykk som for eksempel «hoppe over kaffe»)

165 Snakker på en formell, omstendelig gammeldags, eller robotliknende måte 7 Finner opp egne spesielle ord og uttrykk 8 Har en annerledes stemme eller tale 9 Utstøter ufrivillige lyder, «renser stemmen», grynter, smatter, gråter eller skriker 10 Er forbausende flink med noen områder, og forbausende lite flink på andre

166 Bruker språket fritt, men greier ikke å tilpasse seg den aktuelle situasjonen eller til ulike mottakeres behov for informasjon 12 Mangler empati (innlevelsesevne) 13 Kommer med naive og pinlige bemerkninger 14 Vil omgås medelever, men greier ikke å etablere kontakt med dem

167 Kan være sammen med andre barn, men bare på sine egne premisser 16 Har ingen bestevenn 17 Mangler «sunn fornuft» 18 Er svak i lagspill, har ingen idé om samarbeid i fellesskap og har egne regler 19 Har klønete, dårlig koordinerte og keitete bevegelser eller gester

168 Har ufrivillige ansikts- eller kroppsbevegelser 21 Har problemer med å utføre enkle dagligdagse aktiviteter på grunn av tvangsmessig gjentakelse av bestemte handlinger 22 Har spesielle rutiner som ikke lar seg endre 23 Fester seg ved gjenstander på en egenartet (idiosynkratisk) måte

169 Blir mobbet av andre barn 25 Har påfallende uvanlige ansiktsuttrykk 26 Har påfallende, uvanlig kroppsholdning Grenseverdien er satt til at det er høy sannsynlighet for Asperger syndrom om 22 av kriteriene er innfridd på skolen og 19 hjemme Ref.: Gillberg og Ehlers (1993), evaluert av Ehlers et al. 1999

170 17 0 Former for aggresjon Aggressivitet Direkte Indirekte/sosial/relasjonell Proaktiv Reaktiv

171 17 1

172 17 2 Ulike aggresjonsformer er tydelige når barn er 30 måneder gamle (fysisk/relasjonell, proaktiv/reaktiv) Ref.: Ostrov & Crick 2007

173 17 3 Usikkert om gutter i 3- til 4-årsalder er særlig mer fysiske aggressive enn jenter Ref.: Murray-Close & Ostrov 2009

174 17 4 Direkte (fysisk) aggressivitet går gjerne ned i tråd med økende alder, men ikke relasjonell, proaktiv eller reaktiv aggressivitet Ref.: Murray-Close & Ostrov 2009

175 17 5 Fysisk aggressivitet og hyperaktivitet er moderat stabilt på tvers av slutten av barnehagealder og tidlig barneskolealder Ref.: Pedersen et al. 2007

176 17 6 Formen på aggresjonen til 3- til 4-årige barn er stabil, men funksjonen endres over tid Ref.: Murray-Close & Ostrov 2009

177 17 7 Aggressivitet er høyest mens hierarki i en sosiale gruppe formes, men reduseres når dominans er etablert Ref.: Murray-Close & Ostrov 2009, Pellegrini et al. 2007

178 17 8 Intensjon (mål) handling handlingseffekt interaksjonseffekt Skille mellom sosial kontroll (kompensering) versus å endre Inntrykk gis uttrykk

179 17 9 Benevnelse Sosialt populær % Sosialt ordinær 50-60% Sosialt kontroversiell 10-15% Sosialt neglisjert 10% Sosialt avvist 10-15% Karakteristika 1) Prososial, lav på agg., flink t å besvare andres initiativ t kontakt, vinn-vinn, kompromisser, fysisk attraktive, vanlige hobbyer, skolefaglig flink men ikke nerd eller geek 2) Høy agg. pro- og reaktiv, men relasjonell og gode sosial komp. Dominans inn- og utgrupper, har stråmenn, ikke alltid elsket Som over, men mer kjente eller blassere utg. av ovennevnte Markante, konkurranseorienterte (vinn-tap), pro- og reaktiv agg., relasjonell og god sosial komp. Ikke nervøse, men lite selvhevdende og lavt selvbilde, lav på agg., unnvikelse og unngåelse Høy på agg. Pro- og reaktiv, direkte kombinert med svak sos komp

180 18 0 Mellom ¼ til 50% av variasjonene (variansen) av menneskers aggresjon forklares med miljøforhold Ref.: Eley et al. 1999, Goodman & Aber 2010, Hudziak et al. 2003, Jackson 2003

181 18 1 Lette atferdsvansker omfatter fra 5-10% av skoleelevene Moderate atferdsvansker omfatter 3-5% av skoleelevene Alvorlige atferdsproblem omfatter 1-3% av norske skoleelever (eller 500 til 800 barn og unge) Ref.: Gillberg 2000, Kaufmann 1988, Ogden 1998, Short og Shapiro 1993, Wickstrøm et al. 1996

182 18 2 Lett grad (disiplinproblemer) Moderat grad (trasslidelse/ opposisjonell) Alvorlig grad (atferdslidelse/ antisosialitet)

183 18 3 Selv om forekomsten av atferdsforstyrrelser er høyere blant gutter, har forekomst (prevalensen) av jenter med alvorlige atferdsvansker vist seg økende i løpet av siste tiår Ref.: Hipwell & Loeber, 2006

184 18 4 Risikofaktorer for utvikling av atferdsvansker synes nokså like for jenter og gutter Ref.: Shanahan et al. 2008

185 18 5 Prognostisk sett finner man at fysisk aggresjon hos jenter i barnehage- og til dels småskoletrinnet ikke er fullt så sterkt knyttet til at jenter vil utvikle fysisk voldelighet eller kriminalitet i ungdomsår, som slike tegn predikerer slik utvikling for gutter (henholdsvis 45 prosent og 65 prosent) Ref.: Broidy et al. 2003

186 18 6 Tidlig innsats via foreldretrening er bra for barn som i ung alder viser høyt aggresjonsnivå Ref.: Bakermans-Kranenburg et al., 2003, Berlin et al. 2005, Dretzke et al. 2009, Neander & Engström, 2009

187 18 7 Det er en moderat sterk samforekomst av fysisk aggressivitet og emosjonelle vansker i barnehage- og tidlig skolealder Ref.: Egger & Angold 2006, Murray-Close et al. 2007

188 18 8 EKSTRA Trasslidelse: A) Et mønster av negativistisk, fiendtlig og trassig atferd som har vart i minst seks måneder, og i den tiden har fire (eller flere) av følgende foreligget: 1) taper ofte besinnelsen 2) krangler ofte med voksne 3) provoserer ofte eller nekter å adlyde voksnes krav eller regler 4) irriterer ofte andre med vilje 5) bebreider ofte andre for egne feil eller dårlig oppførsel

189 18 9 6) er ofte nærtagende eller lett irritert på andre 7) er ofte sint eller fornærmet 8) er ofte ondskapsfull eller hevngjerrig Merk: Kriteriene skal bare anses som oppfylte dersom atferdsproblemene forekommer oftere enn det som er vanlig for individer på sammenlignbar alder og utviklingsnivå

190 19 0 B) Atferdsforstyrrelsen forårsaker klinisk betydningsfull funksjonssvikt sosialt, i utdanning eller i arbeid C) Atferdssymptomene forekommer ikke bare i forløpet av en psykose eller en stemningslidelse D) Kriteriene for atferdsforstyrrelse er ikke oppfylt, og om personen er over 18 år er heller ikke kriteriene for antisosial personlighetsforstyrrelse oppfylt

191 19 1 Vedlegg Atferdslidelse: A) Et gjentatt og vedvarende atferdsmønster der andres grunnlegende rettigheter eller sentrale aldersadekvate sosiale normer eller regler blir krenket, noe som viser seg ved nærvær av tre (eller flere) av følgende kriterier i løpet av en tolv måneders periode med minst ett kriterium tilstede i de siste seks månedene:

192 19 2 Aggresjon mot mennesker og dyr 1) mobber, truer eller ydmyker ofte andre 2) starter ofte slagsmål 3) har brukt våpen som kan gjøre alvorlig fysisk skade på andre (for eksempel balltre, murstein, knust flaske, kniv, skytevåpen) 4) har vært fysisk grusom mot dyr 6) har stjålet under direkte konfrontasjon med offeret (for eksempel overfall, veskenapping, pengeutpressing, væpnet ran) 7) har tvunget noen til seksuell aktivitet

193 19 3 Ødeleggelse av eiendom 8) har med overlegg drevet med ildspåsettelse med den hensikt å forårsake alvorlig skade 9) har med overlegg drevet hærverk mot andres eiendom (på andre måter enn ved ildspåsettelse) Svik eller tyveri 10) har brutt seg inn i andres hus, bygning eller bil 11) lyver ofte for å oppnå fordeler eller for å unngå forpliktelser (for eksempel lurer andre)

194 ) har stjålet ting av verdi uten å konfrontere offeret (for eksempel butikktyveri uten innbrudd, forfalskning) Alvorlige brudd på regler 13) er ofte ute om natten til tross for foreldrenes forbud, med start før 13 års alder 14) har rømt minst to ganger hjemmefra over natten fra foreldre- eller fosterhjem (eller en gang uten å komme hjem igjen på lang tid) 15) skulker ofte skolen, med start før 13 års alder

195 19 5 B) Atferdsforstyrrelsen forårsaker klinisk betydningsfull funksjonssvikt sosialt, i utdanning eller i arbeid C) Om individet er 18 år eller eldre, er ikke kriteriene for antisosial personlighetsforstyrrelse oppfylt Spesifiser form på grunnlag av alder ved debut: debut i barndom: debut av minst ett kriterium typisk for atferdsforstyrrelse før ti års alder debut i ungdom: fravær av kriterier typiske for atferdsforstyrrelse før ti års alder