Hvordan relasjoner kan endre utvikling. Stjørdal, 20. oktober Øyvind Kvello, RBUP Øst og Sør
|
|
- Monika Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan relasjoner kan endre utvikling Stjørdal, 20. oktober 2013 Øyvind Kvello, RBUP Øst og Sør
2 Introduksjon De vansker som er skapt i relasjoner, heles ofte best i relasjoner Det er sjelden enkeltepisoder som former mennesker, men mønster av samspill Hjernen er erfaringsavhengig forklarer hvordan den er formet og hvordan den endres
3 Flere årsaker til at barn bor hos fosterforeldre, to av de viktigste: Å sikre en bedre/riktigere stimulering og derved utvikling/prognose Å beskytte mot overgrep som man ikke får slutt på
4 Biososiale atferdsskift 2 3-månedersalder: Imitasjon Blikk-kontakt (primær intersubjektivitet) Utviklingsprogrammering (synapsevekst i kortex) Myelinisering av nervebaner
5 7 9-månedersalder: Tilknytning grunnleggende tillit versus mistillit til andre Bonding det sterke, følelsesfulle båndet til barnet Tilknytning det sterke følelsesfulle båndet til omsorgspersonene» Signaler som er vanskelig å tolke (påbegynt, men avbryter unngår; noe underlig eller bisarr; forvirret; omskiftelig) Felles fokus (sekundær intersubjektivitet) Psykiske lidelser Språkutvikling Lekekompetanse Krabbing (leder til mer utforsking) Lære seg å hemme impulser (inhibirisk kontroll ) Sterk utviklingstakt av hjernen (prefrontal kortex) Fremmedfrykt
6 18 20-månedersalder: Emosjons-/selvregulering (styring av seg selv) Ytreregulering Samregulering Selvregulering» Overregulert» Normalregulert» Underregulert
7 Mentalisering/Theory of Mind (tertiær intersubjektivitet Å se andre med et «innenfra»-blikk» Empati, sympati, sensitivitet Oppmerksomhet rettet mot eget indre» Oppmerksomt nærvær, mindfullness» Selvbilde, identitet, intimitet, affektbevissthet Å se seg selv med et «utenfra»-blikk» Sosial kompetanse
8 Antipatier, stereotypier, defineringer, projiseringer, fordommer, hyppig bruk av floskler og allmenngyldige fraser/utsagn, benektelse, forskjønnelse og idyllisering Symbolrepresentasjoner, språk og symbollek
9 Om å bety noe, om å gjøre en forskjell Om å lage nytt «veinett» i hjernene for å sikre mer hensiktsmessig fungering med fosterforeldre som «sporvekslere» og retningsgivere
10 Primær- og sekundærprosess Det er to grunnleggende prosesser i menneskers personlighet: Primær- og sekundærprosess
11 Primærprosesser handler om fantasi og drømmer, og nært til dette ligger ønsketenkning. Tidsdimensjonen er uklar og det er nåtid som er fokus og derved også trangen til umiddelbar behovstilfredsstillelse, det vil si at lystprinsippet dominerer. Vanlig logikk eksisterer ikke eller er dårlig utbygd
12 Følelsene i primærprosessene er altså sterke, råe, usminkede og omskiftelige. Er man sint, avreagerer man på den nærmeste uten å tenke særlig i form av berettigelse. Det viktigste er å få utløp for frustrasjonen, ikke hvordan, hvor eller overfor hvem den tas ut
13 Det er lett å blande faktorer med hverandre, så der emosjoner oppstår, der ligger skylden. Derved legges skylden ofte på utenforliggende forhold, det er rett og slett andre som får en til å handle, til å reagere, osv. I primærprosess er det få nyanser, så det blir ofte et enten eller(sort hvitt). Man godtar derfor sjelden skyldfordeling og tar bare unntaksvis ansvar for det gale som skjer (eksternalisering). Derfor sitter det langt inne å beklage eller be om unnskyldning. Man benekter lett for å komme seg unna skyld og straff blånekting er en hyppig brukt strategi
14 Sekundærprosess kjennetegnes av at realitetsframfor lystprinsippet dominerer og at logisk resonnering benyttes. Tidsdimensjon er utviklet og man har både for-, nå- og framtid. Det gjør det mulig å planlegge og å gjøre realistiske tidsvurderinger slik at man kan utsette behovs-tilfredsstillelser
15 I primærprosess ligger lekenhet, humor, kreativitet osv., fordi man frir seg fra konvensjoner og det vedtatte, det forutsigbare og kjedelige, og heller gir seg hen eller forholder seg til det som bygger på overraskelser og logiske brister, osv. Opplevelse av kunst ligger til dette
16 Når den voksne har kontroll over når hun eller han skal la seg henfalle til primærprosesser, er det et tegn på å være en sunn person. Anna Freud Sigmund Freuds datter kalte dette regresjon i egos tjeneste, altså at det tjente personen. Om man i liten grad lar primærprosess slippe til, vil den voksne virke stiv, overkontrollert, tørr, fantasiløs, tvangspreget osv.
17 Primitive/umodne forsvarsmekanismer Benektelse: Nekter å erkjenne visse ubehagelige aspekter ved den ytre virkeligheten Devaluering: Tilskrive seg selv eller andre overdrevent negative karakteristika Lært hjelpeløshet, selvutslettende
18 Dissosiasjon: Sammenbrudd i bevisstheten, hukommelsen, opplevelsen av selvet eller omgivelser, eller sensorisk/motorisk atferd. Dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon. Sistnevnte er å knytte sammen, mens dissosiasjon handler om å fragmentere ved å spalte opp bevisstheten.
19 Dissosiasjon som fenomen kan graderes langs et kontinuum fra dagdrømme til en vedvarende oppsplitting av personens opplevelse av bevissthet, identitet og hukommelse. I klinisk litteratur er dissosiasjon og dissosiative lidelser alvorlige symptomer og ikke isolert til litt mental fraværenhet
20 Hjelpeavvisende klaging (hypokondri): Klager eller fremmer gjentatte krav om hjelp som maskerer skjult fiendtlighet eller bebreidelser rettet mot andre. Kommer til uttrykk ved avvisning av forslag, råd eller hjelp som andre tilbyr. Klagene eller kravene kan omfatte somatiske eller psykiske symptomer eller livsproblemer Idealisering: Tillegger seg selv eller andre overdrevent positive egenskaper
21 Omnipotens: Føler eller handler som om det har spesielle evner eller ferdigheter og er suverent sammenlignet med andre Projisering: Feilaktig å tilskrive andre ens egne, uakseptable følelser, impulser eller tanker
22 Passiv aggresjon: En indirekte og lite selvsikker måte å uttrykke aggressivitet mot andre. Bak en tilsynelatende føyelig fasade skjules motstand, bitterhet eller fiendtlighet. Kommer ofte som reaksjon på krav overfor personen om selvstendighet i handling og ytelse, ved mangel på dekning av avhengighetsbehov
23 Splitting: Skiller motsatte følelsestilstander fra hverandre. Derved får man ikke integrert positive og negative egenskaper ved seg selv eller andre til en helhet. Personen makter ikke å oppleve motstridende følelser parallelt. Oppfatninger av seg selv og andre veksler mellom ytterligheter (poler), eksempelvis bare god eller bare ond, bare mektig eller bare svak
24 Eksternalisering: I urimelig grad legge ansvar/skyld over på forhold utenfor seg selv ofte brukt i negativ betydning Schizoid/autistisk fantasi: Overdrevent dagdrømmeri som en erstatning for menneskelige relasjoner, mer effektiv handling eller problemløsning
25 Utagering: Handler framfor ettertanke eller å kjenne på følelser. Impulser omsettes derved direkte i handling uten å kjenne på den affekten som ligger til grunn. Med andre ord så gir man etter for impulser for å unngå spenninger knyttet til utsettelse
26 Sekundære/modne forsvarsmekanismer: (Affekt)isolering: Skiller ideene fra de følelsene som opprinnelig var forbundet med dem. Individet mister kontakten med følelsene knyttet til en bestemt idé, men er oppmerksom på de kognitive aspektene
27 Altruisme: Ofrer seg for å dekke andres behov. I motsetning til den selvoppofrelsen som kjennetegner reaksjonsdannelse, får individet tilfredsstillelse enten indirekte eller via andres reaksjoner Antisipering: Følelsesmessig forberedelse på å møte framtidige ubehagelige og stressende hendelser ved å framkalle følelsen på forhånd, foregripe konsekvensene av mulige framtidige hendelser, og tenke over realistiske alternativer for å håndtere situasjonen
28 Forskyvning: Forskyver en følelse eller reaksjon på en person til en mindre truende annen Fortrenging: Skyver forstyrrende ønsker, tanker eller opplevelser bort fra bevisstheten. Den følelsesmessige komponenten kan være bevisst, men atskilt fra de tilhørende ideene Forventning: Oppleve følelsesmessige reaksjoner forut for, eller forvente konsekvensene av mulige framtidige hendelser. Personen overveier realistiske, alternative reaksjoner eller løsninger
29 Humor: Vektlegging av de komiske eller ironiske sidene av konflikten eller påkjenningen Kompensering: Svakheter eller vansker man har håndteres ved at man utvikler andre sider ved seg selv slik at de kompenserer for vansken, altså en mestringsstrategi Intellektualisering: Overdreven bruk av abstrakt tenkning eller ved å gjøre generaliseringer i et forsøk på å kontrollere eller redusere ubehagelige følelser
30 Rasjonalisering: Skjuler de egentlige motivene for sine egne tanker, handlinger eller følelser, eller ved å utvikle beroligende eller selvrettferdige forklaringer som er uriktige Reaksjonsdannelse: Erstatter egne uakseptable tanker og følelser med atferd, tanker eller følelser som er stikk motsatt, samtidig blir tanker og følelser fortrengt Sublimering: Kanalisering av potensielt uhensiktsmessige følelser eller impulser til sosialt akseptabel atferd, eksempelvis aggresjon inn i fysisk aktivitet, ta utdanning og lignende
31 Selvhevdelse: Å gi direkte uttrykk for sine følelser og tanker på måter som ikke er tvangspreget eller manipulerende Selvobservasjon: Reflekterer over sine egne tanker, følelser, motivering og atferd for så å reagere på en hensiktsmessig måte Tilknytning: Vender seg til andre for å få hjelp eller støtte. Dette innebærer å dele problemene med andre, men innebærer ikke å forsøke å gjøre andre ansvarlige for dem
32 Undertrykkelse: Bevisst eller pre-bevisst tendens til å unngå å tenke på ubehagelige, forstyrrende problemer, ønsker, følelser og opplevelser
33 Høyt tilpasningsnivå Altruisme Forventning Humor Selvhevdelse Selvobservasjon Sublimering Undertrykkelse ( forts.)
34 Psykisk hemningsnivå (Affekt)isolering Dissosiasjon Forskyvning Fortrenging Intellektualisering Reaksjonsdannelse ( forts.)
35 Mildt billedforvrengende Devaluering Idealisering Omnipotens
36 Benektingsnivå Benektelse Projisering Rasjonalisering Alvorlig billedfordreiende Schizoid/autistisk fantasi Projektiv identifikasjon Splitting
37 Ageringsnivå Apatisk tilbaketrekking Hjelpeavvisende klager Passiv aggresjon Utagering
38 Ungdomstid Betydelig utvikling av hjernen Mentalisering Ref.: Sowell et al., 2002 Å planlegge for å nå mål, styring av seg selv i f t strategier (eksekutive funksjoner) Ref.: Mundy & Acra, 2006; Mundy & Sigman, 2006; Todd & Lewis, 2008; Vaughan et al., 2007
39 Å forstå/fortolke hva som skjer omkring en (sentral koherens) En forutsetning for at personer kan ha realistiske fortellinger av hva det har erfart, hvordan deler kan henge sammen og utgjøre en helhet, eller helhet kan deles inn i sekvenser Betydelig kvalitativ endring i aldersspennet 7 14 år
40 Vansker med dette (sentral koherens) gis utslag i form av at forståelser av hendelser blir fragmentert, tendenser mot å fokusere på detaljer og derevd tape av syne helheter eller se konturene av helhet men ikke oppfatte detaljenes funksjon felles fo begge er forringet mening
41 Selvregulering Ref.: Dahl & Hariri, 2005; Parke, 2004; Neppl et al., 2009; Shaffer et al., 2009 Løsrivelse/selvstendighet
42 Selvbilde Bekreftelser og mestringserfaringer Polarisert Svingende Grandiost Selvakseptbehovet Selvkonsistensmotivet» I f t de to sistnevnte: når de to dominante behovene står i konflikt med hverandre (kognitiv dissonans) Selvhemming Selvdestruktivitet Identitet Intimitet Prestasjoner/produktivitet
43 Primærvansker Sekundærvansker Tertiærvansker Kvartærvansker Omsorgspersonene, f. eks.: Medfødte vansker hos barn, f. eks.: Hovedgrupper av vansker hos barn, f. eks.: Konkrete uttrykk av hovedgrupper av vansker hos barn, f. eks.: - Belastet sosial arv (stigmatisering, utenfor ordinært samfunnsliv, armod/generell ressursfattigdom/ kumulativ (oppsamlet) risiko) - Sterk traumatisering - Biologisk/genetisk betingede vansker (f.eks. lavt evnenivå, autismespektrumlidelser) - Rusmiddelmisbruk - Moderate eller alvorlige psykiske lidelser - Alvorlige, langvarige somatiske sykdommer - Betydelige fysiske funksjonshemninger - Psykiske funksjonshemninger - Ekstreme uttrykk av reservert eller vanskelig temperament Omsorgsperson: - Omsorgssvikt - Mishandling - Seksuelle overgrep/utnyttelse - Vold - Høyt konfliktnivå - Disharmonisk familie - Dysfunksjonell familie Ref.: Kvello Utviklingsforsinkelser grunnet understimulering - Re-traumatisering - Utrygg tilknytning - Atferdsvansker - Angstlidelser - Depresjoner - Sosial utstøting/isolasjon - Medlem i avvikergrupper - Svak lekekompetanse - Parentifisering - Skolefaglig underytelse - Skoleskulk («dropout») - Skolevegring/skoleangst - Rusmiddelmisbruk - Selvskading - Kriminalitet - Rømninger - Vagabondering - Promiskuøs livsstil - Somatisering (ikkeondartede smerter)
44 Grunnmuren Selvbilde Tilknytning Selvregulering Mentalisering (sekundærprosess)
Hvorfor skal vi varsle?
Hvorfor skal vi varsle? Forelesning på konferanse arrangert av Helse Møre og Romsdal Molde, 11. november 2014 Øyvind Kvello Hva skjer? Oversikt fra Statistisk Sentralbyrå viser at nær 5 % av norske barn
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerAutismespekterlidelser og lovbrudd
Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerFaseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd
Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi
DetaljerHva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.
AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerHvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste 24.01.2013. Målet 80 85 % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet
Våge å handle utfra barnets beste Haugalandsløftet 28 januar 2013 Møllehagen skolesenter Utvei Annlaug sortland Målet Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet Bestemme seg for
DetaljerEn temperaturmåler på dagens barnevern hvordan har brukerne det?
En temperaturmåler på dagens barnevern hvordan har brukerne det? Rica Park Hotel Sandefjord, 15. mars 2013 Arrangør: Fylkesmannen i Vestfold 1 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/ntnu og forsker ved RBUP
DetaljerBarn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?
Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerHelhetlig arbeid rundt sårbare barn. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune
Helhetlig arbeid rundt sårbare barn Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune Hva skal vi innom? Hvem er de barna som strever og hva strever de med? Hva skal til for at de skal
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerKonflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12
Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerPasientsamtalen bør den alltid være psykodynamisk informert?
Pasientsamtalen bør den alltid være psykodynamisk informert? Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap UiO Schizofrenidagene 2014 1 Svaret er JA - fordi 2 Som menneskebehandlere kan vi ikke være
DetaljerFra observasjon via vurdering til beslutning En systematisk gjennomgang og vekting av innhentet informasjon. Øyvind Kvello
Fra observasjon via vurdering til beslutning En systematisk gjennomgang og vekting av innhentet informasjon Øyvind Kvello Utgangspunktet Et åpent / transparent barnevern Brukerinvolvering Barn skal høres
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerFra observasjon via vurdering til beslutning En systematisk gjennomgang og vekting av innhentet informasjon. Øyvind Kvello
Fra observasjon via vurdering til beslutning En systematisk gjennomgang og vekting av innhentet informasjon Øyvind Kvello Utgangspunktet Et åpent / transparent barnevern Brukerinvolvering Barn skal høres
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerTIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)
TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE A N N E E. L U N D H PPT RESILIENS Oversatt som «spenst», «elastisitet» Tilpasning til stress, tragedier og belastninger Det å kunne klare seg bra på tross av negative/vonde
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerHva trenger barna på SFO fra oss voksne?
Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerPsykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerKommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud
Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerHjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
Detaljer«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
DetaljerHVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing
HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerMoralutvikling. Etter Bunkholt
Moralutvikling Etter Bunkholt Og Tetzchner Inge Jørgensen 21.09.07 1 Moral Moraldanning - barns forståelse av hva som er riktig og galt er studert på tre områder: Moralske vurderinger Moralske handlinger
DetaljerBarn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerAutismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11
Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerVekst i det vanskelige
Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?
DetaljerVedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003
Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerTIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt
TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerNarsissismens psykologi
Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerHvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016
Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerNARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!
NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerOMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?
OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE? SØREN KIERKEGAARD «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest
DetaljerTilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
DetaljerÅ styrke de egenskapene som skal til for å skape gode allianser i arbeid med barn og familier
Å styrke de egenskapene som skal til for å skape gode allianser i arbeid med barn og familier Trondheim, 26.10.2018 Mindfulness og helsefremmende arbeid Livsmestring og nærvær i skole og helsevesen Øyvind
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerSamvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN
Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND 04.03.19 PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN Rett til samvær Barnevernloven 4-19: «Barn og foreldre har,
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerNår uro er tegn på trygghet
Når uro er tegn på trygghet Når en ungdom viser følelser som skaper uro hos den voksne, kan det være et tegn på at ungdommen begynner å bli trygg. Da må voksne BLI, understreker fagleder Heine Steinkopf.
Detaljer