LOOPTOPIA - EN SYKKELSTRATEGI FOR HOVINBYEN -

Transkript

1 LOOPOPIA - EN SYKKELSRAEGI FOR HOVINBYEN -

2

3 del 1:hovinbyen introduksjon prinsipper masterplan del 2:okern - helsfyr masterplan okern - helsfyr sykkelloopprinsipper valle hovin okern bike in/bike out - butikk del 3:breivoll alnaelva plan utviklingstrinn

4

5 introduksjon til hovinbyen Looptopia er en sykkelstrategi for Hovinbyen. Fremtiden kommer syklende, og i Hovinbyen er sykkelen selve navet i byplanleggingen. Den bilbaserte planleggingen på 1900-tallet har fått enorme konsekvenser for hvordan byen ser ut i dag. Mange av Hovinbyens utfordringer, med barrierer, støy og dårlige forbindelser, skyldes bilbasert planlegging. Sykkelen vil bli like viktig for 2000-tallets planlegging som det bilen var for 1900-tallet. Hva blir konsekvensene av å la sykkelen være førende for planleggingen? Hvordan ser sykkelbasert byer, bygninger og uterom ut? Looptopia tar sykkelen på alvor. Vi har valgt å prioritere sykkelen og gode sykkelforbindelser i Hovinbyen, og mener at med en god sykkelinfrastruktur, vil vi få en god og bærekraftig by. Sykkelen som fremkomstmiddel har mange fordeler, både for individet og for byen. Folkehelseeffekten av å bruke sykkel fremfor bil er stor. Økt sykkelandel gir lavere CO2-utslipp, bedre luftkvalitet, mindre bråk og en mer tilgjengelig by for alle. Sykkelveier og sykkelparkering er dessuten både billigere og mindre plasskrevende enn bilveier og bilparkering. En syklende by er dessuten tettere enn en bilbasert by, som gjør det lettere å spare dyrkbar mark og verdifulle natur- og rekreasjonsområder. Ifølge utkastet til ny sykkelstrategi for Oslo kommune som Spacescape har utarbeidet, har Oslo et stort potensiale som sykkelby. Det er en lav andel av befolkningen som sykler i dag, og de fleste som sykler, gjør dette til og fra jobb. Avstandene i Oslo er korte, og mange av bilreisene er under 3 km. Det betyr at mange av reisene godt kan gjennomføres med sykkel istedenfor bil. Hovinbyen i dag er preget av store infrastrukturtiltak, gamle industriområder og store barrierer. Området oppleves som enormt og uoversiktlig, selv om det egentlig er korte avstander mellom de ulike bydelssentrene. Som syklist henvises man ofte til store omveier. Størsteparten av Hovinbyen ligger på et platå over Oslo sentrum, før landskapet reiser seg mot nord og sør. De tre knutepunktene Helsfyr, Økern og Breivoll, ligger innenfor de samme 10 høydemeterne. Sykkelandelen i Hovinbyen er lav, mellom 1% og 6 %. il sammenligning har Grünerløkka en sykkelandel på 15%, og hele Oslo 8%. Dette skyldes lav sykkelvennlighet, et usammenhengde sykkelnett og dårlig informasjon om det eksisterende sykkelnettet, samt at tettheten i området idag er lav. De korte avstandene og en vennlig topografi, gjør at potensialet for en kraftig økning i andelen syklister i Hovinbyen, er svært stort.

6

7 smestad skoyen blindern nydalen bjorvika okern helsfyr bryn stovner furuset 1500 m 5 min m sykkel 500 m 5 min gange okern SUPERSYKKELBANE Forbinder Oslos ytre bydeler med sentrum. SYKKELLOOP Intern kommunikasjon mellom de ulike sentrene i Hovinbyen. SYKKELVEI Kortere turer i de ulike nabolagene. nordstrand breivoll skullerud helsfyr hauketo 180 BPM 35 KM/ 130 BPM 15 KM/ 100 BPM 7KM/ Kartet viser dagens hovedsykkelveinett og Hovinbyens plassering i byen. Hovinbyen ligger sentralt i hovedsykkelveinettet, og flere av sykkelveiene krysser området. Vi foreslår å oppgradere noen av de mest sentrale sykkelveiene til supersykkelbaner. Supersykkelbanene følger E6 nordøstover mot Groruddalen gjennom Hovinbyen, E18 vestover mot Lysaker og Fornebu, Maridalsveien nordover mot Nydalen, og E18 sydover mot Hauketo og Holmlia, samt langs ring 2 og ring 3 gjennom sentrum. -banekartet viser avstand fra de tre knutepunktene i Hovinbyen, Økern, Helsfyr og Breivoll. Mennesker er villige til å gå i 5 minutter før de kommer til et kollektivknutepunkt. Med en fart på 6 km/t, gir dette en radius på 500 m fra et knutepunkt, litt avhengig av topografien. De fleste sykler i ca 15 km/t. Dette gir en forflytning på 1500 m på 5 minutter, altså en tredobling av distansen. På sykkel er det ca 5 minutter mellom de ulike knutepunktene i Hovinbyen. Et godt utbygd sykkelnett gjør Hovinbyen mindre! Sykkelveinettet i Hovinbyen er delt i tre ulike typer sykkelvei: supersykkelbanen, sykkelloopen og sykkelveier. Supersykkelbanen kjennestegnes av høy fart og fungerer som en gjennomfartsåre som knytter Oslos ytre bydeler sammen med sentrum. Sykkelloopen er en loop som knytter Hovinbyens knutepunkter Økern, Helsfyr og Breivoll sammen. Den kjennetegnes av lavere fart, varierende opplevelser langs loopen og godt tilrettelagte forbindelser internt i Hovinbyen. Sykkelveiene er lokale forbindelser i de ulike nabolagene i Hovinbyen. De kjennetegnes av lav fart, har ikke eget veinett og knytter seg til både sykkelloopen og supersykkelbanene.

8 masterplan Masterplanen viser et ferdig utbygd Hovinbyen. Det første som tilrettelegges, er sykkelloopen og støttefunksjoner til denne. En godt utbygd sykkelinfrastruktur, vil i seg selv være en viktig generator for videre vekst. Utbyggingen skjer først og fremst i umiddelbar nærhet til loopen, med fortetting på Helsfyr, Valle og Løren, samt ny utbygging på Økern, Breivoll og Haraldrud. Økern, Helsfyr og Breivoll utvikles som knutepunkter med gode overganger mellom sykkel, gange og kollektivtransport. fokusomrade sykkelloop supersykkelbane sykkelvei tog t-bane looptopia bebyggelse planlagt bebyggelse eksisterende bebyggelse plasser / torg gronnstruktur vann

9

10 okern - helsfyr Planen viser sykkelloopen fra Helsfyr til Økern, gjennom grøntområdet på Valle Hovin. Det legges opp til varierte aktiviteter og opplevelser langs loopen. Helsfyr utvikles i tråd med eksisterende bebyggelse, med fokus på arbeidsplasser, utdannelse og noe boliger. Økern utvikles som det viktigste knutepunktet i Hovinbyen, med et variert tilbud av arbeidsplasser, boliger, næring, service og opplevelser. Det legges lokk over ring 3 mellom Økern og Løren. På lokket ligger det varierte sentrumsfunksjoner og boliger, mens det bak høyblokka bygges badeland og sykkelsenter. Variasjon i program skaper en bydel full av liv hele døgnet.

11

12 I sentrumsområdene rundt Økern, Breivoll og Helsfyr er det høy funksjonstetthet og sykkelloopen vil fungere som shared space som syklister, bilister og gående må dele likt på. Her vil ulikt materialvalg, farger og detaljering signalisere lav fart eller retningsskifte. Loopen fungerer som hovedgate og publikumsfunksjoner knytter seg til denne. Flyt for syklistene sikres ved hjelp av synkroniserte lyskryss og LEDmerking av loopen.

13 shared space

14 Området mellom Valle og Hasle fylles med aktivitet, både idrett og urbant jordbruk. Parsellhager brukes til urban matproduksjon. Loopen knytter grøntområdene sammen med de omkringliggende bydelene og skaper nye forbindelser.

15 gangsti sykkelloop PARSELLHAGER 2,5 M 4,0 M

16 I boligstrøkene blir loopen en sykkelgate, med adskilte felt for gående og syklister. Biltrafikken omdirigeres til omkringliggende adkomstveier. Loopens bredde på 5,5 m gjør varelevering mulig. Byen er tett, men lav, og det finnes en liten privat sone foran hvert hus for å skape kontakt i gaten.

17 fortau sykkelloop fortau 1,0 M 2,5 M 0,25 M 5,5 M 0,25 M 2,5 M 1,0 M

18 helsfyr ensjo valle hovin SNI 1:2000 sykkelloop okern - helsfyr PROGRAM sentrumsfunksjoner bolig fart 40 km/t 10 km/t 15 km/t rytme intensitet av aktiviteter

19 HASLE okern grontdrag bolig sentrumsfunksjoner 20 km/t 5 km/t

20 valle hovin Av de ulike sentrene i Hovinbyen, er det Økern, Helsfyr og Breivoll som trekkes frem som knutepunkter. Økern, med sin sentrale plassering i området og med gode infrastrukturforhold, har et stort potensiale for utvikling som knutepunkt. Her blir tettheten høy, med en blanding av nye strukturer og transformasjon av eksisterende bygg. Variasjon i program, med arbeidsplasser, boliger og næring, skaper en bydel full av liv hele døgnet.

21

22 okern Av de ulike sentrene i Hovinbyen, er det Økern, Helsfyr og Breivoll som trekkes frem som knutepunkter. Økern, med sin sentrale plassering i området og med gode infrastrukturforhold, har et stort potensiale for utvikling som knutepunkt. Her blir tettheten høy, med en blanding av nye strukturer og transformasjon av eksisterende bygg. Variasjon i program, med arbeidsplasser, boliger og næring, skaper en bydel full av liv hele døgnet.

23

24 bike in/bike out - butikk Langs sykkelloopen finnes det flere bike in / bike out-butikker, hvor man kan sykle rett inn i boksen og plukke opp maten man har bestilt og betalt på smarttelefonen. Så mye som mulig av maten er produsert i Hovinbyen. Vi snakker virkelig kortreist mat, den har bare reist et par kilometer! I butikken veksler man inn sin tomme sykkelkurv i en kurv full av matvarer. Smidig og enkel handling, uten å gå av sykkelen.

25

26 breivoll Breivoll har svært gode forutsetninger for å utvikles som et klimavennlig knutepunkt i Hovinbyen. I 2022 har Breivoll både tog- og t-banestasjon, og som et av de tre knutepunktene langs sykkelloopen, tar det kort tid å forflytte seg med sykkel fra Breivoll til andre steder i Hovinbyen. I tillegg er beliggenheten nær Alnaelva svært attraktiv. På Breivoll tilrettelegges det for en tett, lav og bærekraftig by. Gatestrukturen er sammehengende, finmasket og bindes sammen av loopen. Handel og næring er plassert mellom kollektivknutepunktet og boligene, for at man enkelt skal kunne handle på vei hjem fra jobb.

27

28

29

30

31 trinn 1 trinn 2 trinn 3 I trinn 1 utvikles sykkelloopen, torget og forbindelsen til turstiene langs Alnaelva, for å sikre gode forbindelser både til og fra Breivoll. Breivoll stasjon, torget og området i umiddelbar nærhet til stasjonen bygges først, i en innenfra og ut-strategi fra loopen. Her finnes et variert handelstilbud i Caspar Storms vei, samt arbeidsplasser ved stasjonen. Rodeløkka Maskinverksted transformeres til et levende kulturhus med scener, øvingsrom og bibliotek. Dette vil øke nysgjerrigheten på hva Breivoll kan bli. I trinn to videreutvikles Breivoll langs loopen. Et variert boligtilbud med karrébebyggelse nord for Caspar Storms gate og townhouses og rekkehus med utsikt mot Alnaelva, tar form. Breivoll skole bygges på østsiden av Alnaelva, med gode forbindelser både til loopen og kollektivtilbudet. Det tilrettelegges for mer næringsbebyggelse mot vest. Resten av området utvikles, med både boliger og næringstilbud. I nord og vest, mot E6 bygges større nærings- og kontorbygg som støyskjerm mot boligområdene nærmere loopen.