Furuset_ Fra drabantby til by

Transkript

1 Hockeyarena Sti Alnaelva Park Ny boliger Furuset Torg Biblioteket Alle Sivilisasjonenes hus Lokk Naturrom I drabantbyen er de ulike funksjonene løst sammenføyd. Dette forslaget fletter sammen bydelens ulike virksomheter ved å utnytte det offentlige rom, og ved å gjenskape en bystruktur i nært forhold til naturen. At det igjen blir fokus på gaterommet er en viktig forutsetning for å skape en tydelig og lettbegripelig by. Natur og landskap skaper en overordnet struktur, som gir de fortettede områdene deres bokvaliteter. Vannet gjennom senteret og Bakåsbekken gjenåpnes og demmes opp i Verdensparken for å skape vannkvaliteter lokalt og lett tilgjengelig for alle. Fortettingen skjer ved en blandning av boliger og virksomheter. Den foreslåtte hustypen kan brukes til begge formål. Dette fører til at man unngår at bygningene blir stående tomme under lavkonjunktur, samt at det gir et rikere og mindre klokkeslettspreget byliv. Den nye bebyggelsen understreker det offentlige rom og drar nytte av kollektivtrafikken. Fortettingen medfører at utendørslivet konsentreres, og gatene blir til møteplasser med fotgjengere og syklister. Bilene får en sekundær rolle; biltrafikken tilpasses til byen gjennom senkede fartsgrenser. sport bolig kontorer/workshop naturopplevelser vannaktiviteter kultur visning observatorium kommersielle transport veksler

2 Furuset_ målestokk 1:2500

3 Furuset_ målestokk 1:1000

4 Det Internasjonale handelshuset Furuset - den nye handelsstaden Fordelen med en rik befolkningssammensetning. Furusets befolkning har kunnskap fra og om 140 forskjellige kulturer og språkkunnskaper som dekker størsteparten av kloden. Hvis dette benyttes riktig, har Furuset store muligheter til å bli en port til omverdenen. For å få frem dette potensialet, skapes sammenkomstpunktet med en handelskammer-filial og enkle kontor- og arbeidslokaler til utleie. Universitet og skole har tilpassede kurs i handelshuset. En av Furusets viktigste investeringer blir satsingen på den beste skolen, fra barnehage til videregående. Blågrønn struktur Fra parkering till park I dagens situasjon er Furuset sterkt preget av sentrets omkringliggende parkeringsplasser. Dette til tross for at vi har reist fra Oslos intense bykjerne til et fantastisk naturområde. Furuset har en stor fordel i beliggenheten nær store grøntområder med unik natur. Lokalt finnes et karakteristisk og vakkert landskap som gjenspeiles i dalens parker. Dette prosjektet ønsker å gjenskape en grøntkarakter på Furuset. Den som kommer med T-banen vil bli møtt av en torgplass med trær og vann som binder sammen Furuset med de store omkringliggende grøntområdene. Gatene vil få åpne fonder mot vann og parker. Vannet i elva blir tatt frem og integrert i parkstrukturen, hvor det gir mulighet for et rikere planteliv samt rekreasjonsmuligheter som bading og skøyter. Ved regnvær samles vannet opp fra takene og blir ledet til de nevnte vannkildene. Det offentlige rom gjøres tydelig og gis en helhetlig utforming. Treplanting langs hovedveier og smågater gjennomføres for å lenke sammen byen med de grønne omgivelsene og muliggjøre behagelige transportstrekninger for fotgjengere og syklister. Vegetasjon som brukes for å beskytte bygningene fra vinden er bartrær som har et beskyttende volum året rundt, mens de trær som finnes nær bygningene er løvtrær som gir skygge om sommeren og slipper inn lys om vinteren. Naturrom For å åpne opp mot naturen lages et naturrom i sør som en port mot Østmarka. Furusets Karakter. Identitet, fordeler og muligheter: Furuset ligger sentrumsnært og med gode kommunikasjoner På Furuset finnes alt: Svømmehall, sportsanlegg, musikkskole, kulturforeninger, bibliotek, barnehager, sentrale grøntarealer i form av parker og store urørte naturområder innenfor rekkevidde. Muligheter til et rikt og variert kulturliv. Boliger av høy standard. Det som mangler er bindeleddet mellom disse elementene og omverdenen. Arbeidsprosess og utbyggingsfaser (Strategi for trinnvis utvikling og prosess) Furuset blir et pilotprosjekt for å skape et nytt reguleringssystem som går bort fra sonifiseringen, og etterstrever en bystruktur med en mer variert funksjonssammensetning med mulighet for en vertikalt differensiert reguleringsplan. En langsiktig strategi utarbeides, hvor stedets hovedkvaliteter blir ivaretatt, og hvor innspill og forandringer over tid forfiner og diversifiserer byutviklingen. -Først fortettes de identifikative sentrale delene rundt T-banen. - Utearealforvandlingene blir gjort i området for å ivareta de allerede eksisterende gårdene, og for å få med beboerne på denne omvandlingsfasen for Furuset.

5 Fortetting I fortettingen etterstreves en blandning av funksjoner som gir et rikt byliv. Den høyere bebyggelsen med en større boligtetthet er plassert nær sentrum for å kunne nyttiggjøre seg kommunikasjonsmidlene. Bygningsfortetningen plasseres slik at den danner et tydelig gaterom, samt at de danner mindre boligenheter hvor naboer har mulighet for å bli kjent med hverandre. Furuset får et økt innbyggerantall og økt antall arbeidsplasser, noe som innebærer en økt andel offentlige bygninger, som barnehager og skoler. Nevnte bygninger søker sin plassering i sammenheng med den overordnede grøntstrukturen; dette gir dem dermed en romslig og solfylt beliggenhet med åpne perspektiver mot de grønne parkene. Forsterkning av de lokale sosiale nettverkene blir et av målene i bygningsstrukturen som konsentreres i mindre enheter. Eldreboliger bygges for å utnytte den vakre, naturnære beliggenheten til Furuset, samt for å benytte muligheten for å skape nye arbeidsplasser "Parsellhager" En av Furusets kvaliteter finnes i det tidligere dyrkingslandskapet, noe som her blir ivaretatt ved at innbyggerne gis muligheten til å ha en egen parsellhage. Detta er en kvalitet som skiller Furuset fra Oslo-områdets mer sentrale strøk og som fører med seg en særlig omsorg for nærmiljøet og enda en mulighet til sosial kontakt mellom innbyggerne. Et levende sentrum. For å oppnå et levende sentrum åpnes virksomhetene utad. Dette skaper identitet og muliggjør sammenkomst i det offentlige rom, samt frigjør dem fra butikkenes åpningstider. For å muliggjøre dette skapes en ny torgplass, som åpner opp mot sola i sørvest. Her finner vi boliger som vender direkte mot torget, biblioteket, T-banen, bussene, samt Furuset sports- og hockeyarena ved sørenden av plassen. Alle elementene blir en del av byidentiteten, sammen med trærne og vannet som binder sammen plassen med dens omgivelser av rike naturområder. Akupunktur Å skape sosiale knutepunkter i bylandskapet Den første byggesteinen i samfunnet, etter den egne boligen, er den gruppe av boliger som dannes sammen med nabobygningene. Her foreslåes et tydelig fellesareal mellom husene, som blir den første møteplassen som husene er sammenlenket med. Furuset Torg Et mål er et levende sentrum som formes av innbyggerne på Furuset. For å oppnå dette åpnes virksomhetene utad. Dette skaper identitet og muliggjør sammenkomst i det offentlige rom. For å muliggjøre dette skapes en ny torgplass, som åpner opp mot sola i sørvest og binder sammen flere identitetsskapende funksjoner. Regionale og lokale virksomheter Virksomheter med brukere også utenfra Furuset-området plasseres på knutepunkter med gode kommunikasjoner ved T-banen og bussholdeplass. Eksempler på dette er biblioteket, den internasjonale handelsplassen og torgplassen. Biblioteket får en sentral rolle som en kulturelt samlingspunkt. Det blir en møteplass for innbyggerne både på Furuset og fra omkringliggende bydeler. Derfor blir det nye biblioteket en viktig identitetsmarkør for den nye sentrale møteplassen - og lett tilgjengelig fra T-banen. Lokale virksomheter med offentlige aktiviteter plasseres rundt om i området for å bli lett tilgjengelige og fungere som identitetsskapende elementer i bylandskapet. Sivilisasjonenes hus I dette museet og kultursentreret blir de ulike kulturene synlige for omverdenen. Denne institusjonen fungerer i symbiose med handelshuset.

6 Høsten 12h Høsten 16h B T T tetthet = bringe sammen = fotgjenger-tilkobling luftfilter ly luftfilter ly Mobilitet Energi De nye bygningene har som mål å bli plusshus. Ved produksjon av mer-energi blir denne overført til nettet og de eldre nabohusene. For å redusere energitapet blir det foreslått en kompakt bygningsform, hvor boligene som åpner seg på begge sider er orientert mot øst-vest og de bygningene som orienteres mot sør-sørøst har sine største lysinntak i den retningen. Hustypene er tilpasset slik at de kan brukes som boliger og kontor. Dette gjør at de enkelt kan tilpasses til en etterspørsel som vil være varierende over tid. Dermed unngår man at bygningen blir stående tom og pådrar seg kostnader for vedlikehold og energi. I bygningens arkitektur skapes dype vinduer for å minimere varmetap. De offentlige plassene er utformet slik at de blir beskyttet mot vind. Høyere standard på takhøyde og dagslystilgang kompenserer for høy tetthet. Boligfasadene er utformet for oppvarming av ventilasjonsluft. I byggprosessen brukes sunne, gjenvinnbare materialer sunda med energibesparende installasjoner hvor alle Furusets deler blir kretsløpstilpasset. I den foreliggende bygningsmassen i Nordre Gran Borettslag står energiforbruket for en stor kostnad, derfor blir bygningene etterisolert, og et skrånende, isolerende og klimatilpasset tak erstatter dagens flate tak. Vannet fra takene blir her fanget opp og brukt i grøntområdene. En velutviklet kollektivtrafikk og blandningen av funksjoner med boliger, arbeidsplasser, service og rekreasjonsområder innen kort gangavstand gjør bilen mindre effektiv og viktig. Sykkel- og fotgjengertrafikken får et finmasket nett som gjør trafikken mer effektiv. Det sentrale torget fungerer som et knutepunkt for overgang mellom T-bane og busslinjene møtes. Gaterommet fremhjelper fotgjengere og kjørebanens dimensjoner minskes (fra dagens 9 m), dette reduserer hastigheten og gjør bilen mindre effektiv som fremkomstmiddel. Den sammenhengende grøntstrukturen skaper nye forflyttingsmuligheter innenfor området og på lenger sikt et kontinuerlig fotgjenger- og sykkelnett langs Alnaelva mot Oslo og mot nabokommunene. N E sommer O E +m2 sør 40 S N O 20 - m2 nord vinteren S optimal