KULTURMINNEDOKUMENTASJON. Gamlehaugvegen 22

Transkript

1 KULTURMINNEDOKUMENTASJON Gamlehaugvegen 22 Forord Kulturminnedokumentasjonen «Gamlehaugvegen 22» er utarbeidet som del av reguleringsplanen for «Fana, gnr.15, bnr.570 m.fl., Gamlehaugvegen 22». Planområdet omfatter i hovedsak naustetomt 15/570 med tilhørende parsell sør for naustetomten, noe område i sjø, samt deler av adkomstvegen Gamlehaugvegen. Kulturminnedokumentasjonen konsentreres om nærområdet til planområdet i Fjøsangerbukten, da det fra Byantikvaren allerede er utarbeidet en god overordnet kulturminnedokumentasjon av Fjøsangerbuktens kulturminner til reguleringsplanen «Langholmen Ro- og padleanlegg», planid Byantikvarens kulturminnedokumentasjon av Fjøsangerbuktens kulturminner er lagt til grunn for videre planarbeid, og er referert til i kulturminnedokumentasjonen. Kulturminnedokumentasjon er utarbeidet av En Til En Arkitekter As ved Morten Nedreås. Bergen, april

2 Innhold Innledning s.3 Bygningsmiljø s.4 Ferdselsårer s.7 Kulturminnevurdering s.8 Avslutning s.8 Kilder s.9 2

3 Innledning Gamlehaugvegen 22 ligger lengst nord innerst i Nordåsvannet, på østlig side av Fjøsangerbukten. I omkringliggende miljø finner man en rekke kulturminner. I sør ligger Gamlehaugvegen 20, Jacob Christensens villa, og lenger sør ligger Gamlehaugen. I vest ser man mot kulturlandskap med Langegårdens (tidligere Fjøsanger gård) tun opp mot skoglinjen, og hovedhuset med allèen like nedenfor. Langs sjøen i vest ligger Fjøsangerveien og mot sjøen kommer fremtidig roanlegg. I nordvest ligger det som i dag heter Nyhaugen Sameie, og i nord Villa Tusenfryd. Langs sjøen i nord er bukten i hovedsak privatisert med kaier og naust, og et badehus står igjen etter den eldre villabebyggelsen på Nyhaugen. I øst ligger Gamlehaugvegen med støyskjerm mot motorveien Fritz C. Riebers vei. Fjøsanger er historisk som landingsplass for båter, og som et trafikk knutepunkt da både bilveier, jernbanelinje, og dampskipstrafikk har møttes der. Vossebanens trasé gikk over Fjøsanger, med Fjøsanger Stasjon øst for Gamlehaugen, plassert der Statsminister Michelsens vei ligger nå. Fjøsangerbukten med Gamlehaugen før utbyggingen av Fritz C. Riebers vei. Bilde fra Bergen Byleksikon. Deler av Fjøsangerbuktens østside ble fylt igjen med fyllmasser under anleggsperioden for motorvei anlegget Fritz C. Riebers vei. Planområdet grenser i nord til et langstrakt, sort bod bygg med flytebrygge, som er satt opp på fyllmassene som et erstatningsbygg for de naust som ble fjernet da motorveien Fritz C. Riebers vei ble anlagt. Naustet på Gamlehaugvegen 22 er også plassert på de samme fyllmassene. Naustet må dokumenteres og tidfestes. I øst ligger Gamlehaugvegen med støyskjerm mot motorveien Fritz C. Riebers vei. 3

4 Bygningsmiljø Historikk: Utgravninger på Langegården på begynnelsen av 1980 tallet gir kunnskaper om landhevning i området og en ser av dette at planområdet lå under havnivå for 8000 år siden. Det er gjort funn ved Straume bru som viser boplass fra yngre steinalder/eldre jernalder, det er også gjort funn på Minde som viser redskap fra Mesolittisk steinalder. Det er grunn til å anta at det har bodd og ferdes folk langs breddene av det som nå er Nordåsvannet helt siden år før vår tid. Gamlehaugveien 20 ligger på gården Nyhaugen (gnr 15) på Fjøsanger i Fana. Nyhaugen er en langstrakt og smal gård som strekker seg fra Fjøsangerbukten til Minde. Tunet på gården lå på den lille haugen innerst i Fjøsangerbukten, og gården ble først kalt lille Fjøsanger. Nyhaugen ble utskilt som egen gård i 1809, trolig er gården ryddet rundt Før Grønnestølen, Nygård, Nyhaugen, Gamlehaugen og Kråkenes ble utskilt fra Fjøsanger gård var denne gården rundt 6000 mål. Fjøsanger er trolig den eldste gården ved Nordåsvannet og kan ha vært ryddet så tidlig som år 0. navnet Fjøsanger er avledet av fjos og -anger dvs skummende-fjord. Nyere tids kulturminner: Fjøsangerbukten nord for Gamlehaugveien 20 er i hovedsak privatisert med ulike naustbygg og bryggeanlegg av ulik kvalitet og kulturminneverdi. Naustmiljøet avsluttes i dag av et langstrakt bod bygg til en båtforening samt naustet på aktuell eiendom, begge plassert på fyllmasser etter etableringen av Fritz C.Riebers vei. Videre sørover ligger Gamlehaugvegen 20. Gamlehaugveien 20 er en murvilla tegnet av arkitektene Arnesen og stod ferdig i Dette er en klassisistisk murvilla med både nybarokke og jugend- detaljer. I arkitekt-kretser er det blitt sagt at huset er svært solid og grundig bygget og at det ikke ble benyttet papp til tekking av taket under taksteinen, men kobber. Det var trolig Jacob Christensen II (født 1856) som var byggherre, men det kan også ha vært hans sønn Jacob Christensen III ( ). Jacob Christensen III oppholdt seg flere år i England i sin ungdom for å ta utdannelse. I 1913 kom han tilbake og overtok ledelsen etter sin far av byens trolig eldste skipsrederi. Ved siden av de maritime interessene var han kjent som kunstvenn og bibliofil. Han var styremedlem i Bergens Billedgalleri og Bergens kunstforening. Allerede i ung alder begynte Christensen å kjøpe i antikvariatene ute og hjemme. Hans boksamling talte i 1944 omtrent 3000 bind; blant annet hadde han samlet en unik Dickenssamling (Charles Dickens , engelsk victoriansk forfatter). Christensen ønsket at denne samlingen skulle tilfalle Universitetsbiblioteket, og hans enke donerte derfor samlingen til Universitetsbiblioteket i Samlingen består av omtrent 370 bøker og småtrykk, 12 originalbrev og manuskripter av Dickens, et par andre manuskripter, en fjærpenn som har tilhørt Dickens, og en innrammet akvarell av kunstneren John Leech. Med denne boksamlingen har Universitetsbiblioteket i Bergen antagelig en av de fineste og mest verdifulle Dickenssamlinger i Norden. Huset ble solgt videre til skipsreder Sigvart Jansen på slutten av jobbetiden (rundt 1930) og Jackob Christensen III bosatte seg på Kråkenes i en villa tegnet av Konow-Lund (ref side 61 nr 15, i boka Langs Nordåsvannet, Bøe og Garmannslund). På 60- og 70 tallet gikk det dårlig med Jansens rederi og huset forfalt. Huset ble solgt videre til plankontoret VIAK på 80-tallet. VIAK (senere Asplan-VIAK) holdt til i huset frem til 4

5 midten av -90 tallet hvoretter huset ble solgt til Vertex Eiendom AS deretter og videre til nåværende eier FAV-Gruppen. Bygningen Gamlehaugveien 20 er et murhus i nordisk renessansestil. Bygningen har to fulle etasjer og høyt tak som rommer et innredet loft i to etasjer. Øst for bygningen er det et borggårdliknende gårdsrom med uthus formet som hjørnetårn, vest for bygningen er det et formalt hageanlegg. Borggården var tidligere mer lukket ved at det var en rekke tre-søyler med kapiteler som lukket gården mot sør. Disse søylene ble fjernet når VIAK overtok huset. Gamlehaugveien 20 må ses i sammenheng med det tilhørende hageanlegget og nærheten til Gamlehaugen. Et viktig element for denne villaen er at den er utformet for å skulle sees, hoved fasaden med hageanlegget er vendt mot sjøen mot sør og vest, og avsluttes av en kolle i nord med landskapsmessig utforming. Villaen underordner seg likevel Gamlehaugen og dette samspillet er her viktig. Opprinnelig hage anlegg Gamlehaugveien 20. 5

6 Hageanlegget til Gamlehaugveien 20 er klart avgrenset av toppen på kollen nord for bygningen. Denne delen av hagen har vært formgitt med landskapspreg som en kontrast til formalhageanlegget nærmere huset og danner en «rygg» til anlegget mot nord og øst. Denne delen av hageanlegget er i dag forfallent og sporene av elementer i hagen er overgrodd og i forfall. Ved befaring på kollen og langs sjøen finner man tydelige spor av murer som avgrenser hagen, og andre elementer som har tilhørt hageanlegget. Bildene under viser mur i grenselinjen til hageanlegget mot sjøen. Det fremgår tydelig av hage planen at anlegget henvender seg til Nordåsvannet mot sør og vest og har «ryggen» mot nord og øst. Bildet under viser hage element på toppen av kollen. 6

7 Ferdselsårer Kartet under viser opprinnelig avgrensing av hageanlegget til Gamlehaugveien 20, antatt opprinnelig sjøkant før utfylling av Fjøsangerbukten, og antatt opprinnelig plassering av Gamlehaugveien ut fra eiendomsgrenser på kartet. Vossebanen stod ferdig i 1883 og pilen på kartet under viser omtrentlig plassering av Fjøsanger Stasjon. Vossebanen bidro til å gjøre området rundt Fjøsanger stasjon mer attraktivt som bygge område. Spesielt pengesterke bergensere bygde villaer i området etter åpningen av banen. 7

8 Eksisterende naust og tilfylling Det er gjort henvendelse til Bergen Kommunes byarkiv for å finne underlag til eksisterende naust sin opprinnelse. Arkivet har ingen sikre opplysninger om naustet. Det er funnet kart via eldre reguleringsplan for småbåthavnen nord for aktuelle plan. Her fremgår det hvordan Fjøsangerbukten så ut på kart i 1979 før etablering av motorveien. Fjøsangerbukten er ytterligere utfylt enn kartet under viser, slik det fremgår i kart over. Det antas at ytterligere utfylling er gjort for å få plass til det sorte bod bygget som ligger til båtplassene i dag. Det er på kart under vist et naust plassert vinkelrett på gammel sjølinje som i senere reguleringsplan er stiplet som bygg som rives, vist med pil. Det er mulig at dette naustet ikke ble revet, men heller ble flyttet og er naustet som står på eiendommen i dag. Det vises til «Registreringsdokument på eksisterende naust» der naustet er dokumentert. Kulturminnevurdering For overordnet kulturminnevurdering av området er det naturlig å referere fra Byantikvarens Kulturminnevurdering i Kulturminnedokumentasjon for plansaken «Langeholmen ro- og padle anlegg» ettersom det her er gitt føringer som kan tas videre i aktuelle planområde: «Området som er omhandlet her omfatter flere kulturminner av ulik alder og verdi. Det er et sammensatt kulturmiljø som viser den utviklingen som har vært fra gårdsbruk og lyststeder til villaer og senere eneboliger og firemannsboliger. Naust, badehus og de to byggene knyttet til Fana Roklubb er her også viktige historiefortellende element. Det kulturminnet som likevel her er mest avgjørende for videre utvikling i området er hele anlegget knyttet til Gamlehaugen». For kulturminnevurdering av det aktuelle planområdet vil anlegget knyttet til Gamlehaugen være underordnet hensynet til anlegget til Gamlehaugveien 20. Et viktig element for denne 8

9 villaen er at den er utformet for å skulle sees, hoved fasaden med hageanlegget er vendt mot sjøen i sørvestlig retning. Det fremgår tydelig av hage planen at anlegget henvender seg til Nordåsvannet mot sør og vest og har «ryggen» mot nord og øst. Villaen underordner seg Gamlehaugen og dette samspillet er her viktig. Nytt tiltak må hensyn ta dette samspillet, og underordne seg Gamlehaugveien 20. Det er viktig at tiltaket utformes med hensyn til fjernvirkning fra Fjøsangerbuktens vestside med området rundt kulturminnet Langegården. Et nybygg må søke å gli mest mulig inn i terrenget og innordne seg eksisterende kulturmiljø. Planmaterialet må synliggjøre hvordan et nybygg skal inngå og ivareta kulturmiljøet, også hvordan det fremstår fra sjøsiden. De generelle føringene i KPA skal også ligge til grunn for utforming av tiltaket. Ny bebyggelse skal utformes i samspill med stedskarakteren gjennom form, volum, skala, fasade og materialbruk (KPA 6). I henhold til gjeldende kommuneplan skal vurderinger av kulturminner og kulturmiljø være en integrert del av arealplanlegging (KPA 12). Videre legges det i kulturminnerapporten for plansaken «Langeholmen ro- og padle anlegg» vekt på at nytt ro- og padleanlegg bidrar til å tilføre landskapet verdi gjennom økt tilgjengelighet til Fjøsangerbukten og at det gir folk en ny opplevelse av kulturmiljøet. Det samme kan sies om tiltaket i aktuell plansak, hvor det må legges vekt på at tiltaket gir økt tilgjengelighet til Fjøsangerbukten og at det gir en ny opplevelse av kulturmiljøet. Tiltaket kan bidra til at hele planområdets sjølinje gjøres tilgjengelig og tas i bruk som landingsplass for sjøfarende, og at deler av kulturminnet Gamlehaugveien 20 sitt landskapsmessige hageanlegg også gjøres tilgjengelig og kan tas i bruk til rekreasjon og oppdagelse. Naustet på eiendommen må tidfestes og dokumenteres før det rives. Avslutning Utgangspunktet for denne kulturminnedokumentasjonen er reguleringsplan for Fana, Gnr.15, Bnr.570 m.fl., Gamlehaugveien 22. Kulturminnedokumentasjonen omfatter et område utover selve planområdet, dette fordi planen ligger i et område med flere viktige kulturminner og kulturmiljøer. Planforslaget må utvikles med hensyn til kulturmiljøet, og spesielt ta hensyn til kulturminnet Gamlehaugveien 20 og fjernvirkning fra Langegårdens kulturmiljø. Kollen med landskapsmessig hageanlegg danner en naturlig og tydelig avslutning av kulturminnet Gamlehaugveien 20 og må bevares. Tiltaket kan bidra til at hele planområdets sjølinje gjøres tilgjengelig og tas i bruk som landingsplass for sjøfarende, og at deler av kulturminnet Gamlehaugveien 20 sitt landskapsmessige hageanlegg også gjøres tilgjengelig og kan tas i bruk til rekreasjon og oppdagelse. Naustet på eiendommen må tidfestes og dokumenteres før det rives. 9

10 Kilder: Byantikvarens Kulturminnedokumentasjon «Langeholmen ro- og padleanlegg» Universitetsbiblioteket i Bergen Per Fetts serie Førhistoriske minner på Vestlandet Langs Nordåsvannet, Bøe og Garmannslund 2003 ISBN Bergen Byleksikon ISBN Arkitekt Kjell Irgens, personlig meddelelse 10