KULTURMINNEDOKUMENTASJON ÅRSTAD, GNR. 162, BNR. 75 MFL., VILLA FREDHEIM.

Transkript

1 Side 1 av 27 KULTURMINNEDOKUMENTASJON ÅRSTAD, GNR. 162, BNR. 75 MFL., VILLA FREDHEIM. BERGEN KOMMUNE Postboks Valestrandsfossen Telefon: Telefaks: E-post: post@arkoconsult.no Webadresse: Prosjekt nummer Dokument nummer Rev. nr.... A Dato Rev

2 Side 2 av 27 Innhold 1.0 Sammendrag Bakgrunn Lokalisering og beskrivelse av planområdet Mål, metoder Planstatus Kommune-, kommunedelplan og reguleringsplan Dokumentasjon av kulturminnemiljø Historikk Familien Irgens Topografi og historisk utgangspunkt Ferdselsårer Enkeltobjekt og anlegg Bebyggelsesstruktur Oppsummering og konklusjon...27 FIGURER Figur 1 Ortofoto, (Kilde; 1881)... 3 Figur 2 Planområde... 4 Figur 3 Utsnitt, oversiktskart. Området innringet med rødt... 5 Figur 4 Kommuneplan... 6 Figur 5 Utsnitt KDP... 7 Figur 6 Planområde, innringet i gjeldende reguleringsplan (fra 1933)... 7 Figur 7 Kart fra Figur 8 Kartverk fra Figur Figur 10 Kart/ortofoto, 1907, 1951, 1970, og Figur 11 Villa Fredheim på Tonningsneset» Figur 12 Villa Fredheim Figur 13 Villa Fredheim i Foto: Atelier KK. Billedsamlingen UiB Figur 14 Plantegninger, 1. og 2. etg Figur 15 Kjelleretasje Figur 16 Villa Fredheim sett fra vest (sett fra takparkering på Hartveitbygget) Figur etasje (mot øst) Figur 18 Fra 2. etg. og loft Figur 19 Villa Fredheim sett fra Klaus Hanssens vei Figur 20 Inngangsparti og loftsrom Figur 21 Området i dag Figur 22 Allèen fra Møllendalsveien (Hartveitbygget i bakgrunnen) Figur 23 Sett fra takparkering på Hartveitbygget Figur 24 Trapp videre opp til planområdet Figur 25 Tidligere allèe opp til villaen Figur 26 Fagerheimstrappen Figur 27 Område i sør og nedre del av Fagerheimstrappen mot Møllendalsveien Figur 28 Område mot Store Lungegårdsvann, nord for planområdet Figur 29 Bebyggelsesstruktur og grøntområde (Kilde; Skog og Landskap, AR5) Figur 30 Sett fra høyde i sør Figur 31 Villa Fredheim sett fra høyde i sør... 26

3 Side 3 av Sammendrag Planområdet består av gnr./bnr. 162/75 og 359 og er på tilsammen 2,78 daa og har ett kulturminne/ kulturminnemiljø, en eldre trebygning fra slutten av 1800-tallet, Villa Fredheim. Bygget er på 2 etasjer + loft og kjelleretasje. I tillegg til selve tomten er også del av Klaus Hanssens vei langs tomten, samt gangsambandet ned til Møllendalsveien i nord lagt inn i planområdet. Sistnevnte er en del av Fagerheimstrappen (langs østre plangrense). I forhold til tidligere ligger bygget i dag noe innklemt mellom bygningsmasse langs Møllendalsveien i nord og boligbygg i øst (langs Klaus Hanssens vei). Tomten har trekantform som smalner inn mot vest hvor også tilkomst fra Klaus Hanssens vei er lokalisert. Det er her en opparbeidet asfaltert flate som heller svakt ned mot selve bygget (parkering). Det er noe grøntareal langs næringsbygget i nord, samt øst og nord for Villa Fredheim. Figur 1 Ortofoto, (Kilde; 1881)

4 Side 4 av Bakgrunn en er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering for Årstad, gnr. 162, bnr 75 m.fl. Villa Fredheim. Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for en regulering til konsentrert boligbebyggelse med tilhørende vei- og oppholdsareal. Det er planlagt 9 boenheter i eksisterende bygg, Villa Fredheim og kulturminnedokumentasjonen skal i tråd med overordnete retningslinjer (KPA pkt 12) beskrive og dokumentere planområdet med hensyn til mulige kulturminner og kulturminnemiljø. Det skal framlegges illustrasjoner på hvordan eventuelle nye tiltak vil virke inn på de beskrevne kulturminnestrukturene eller kulturmiljøet, samt klargjøre alle forhold som påvirker kulturminner i planen. Tiltakshaver er Sentraltind AS. en er utarbeidet av Arkoconsult AS. Figur 2 Planområde

5 Side 5 av Lokalisering og beskrivelse av planområdet Planområdet ligger ved Tonningsneset langs sørsiden av Store Lungegårdsvann i Klaus Hanssens vei 16 med utsikt mot Store Lungegårdsvann. Omådet hører til bydelen Kronstad. Figur 3 Utsnitt, oversiktskart. Området innringet med rødt. 1.2 Mål, metoder Mål for kulturminnedokumentasjonen er å kartlegge nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planarbeidet og videre vurdere konsekvenser tiltaket i planen har på eventuelle kulturminner i området. en er utarbeidet i henhold til Bergen kommune sin veileder og retningslinjer for kulturminnedokumentasjon og en har innhentet informasjon gjennom følgende metoder: Stedsbefaring med foto Flyfoto Historisk kartmateriale Div litteratur (Askeladden og Kulturminnesøk, bergenbyarkiv.no, etc) Med kulturminner og kulturmiljø vises det til kulturminneloven 2. I dette inngår spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.

6 Side 6 av Planstatus Kommune-, kommunedelplan og reguleringsplan Planområdet er vist som Sentrumsformål i arealdelen til kommuneplan KPA Figur 4 Kommuneplan

7 Side 7 av 27 I kommunedelplan Bergenhus, KDP Store Lungegårdsvann, søndre del, PlanID Arealformål her er Offentlig bygning. Figur 5 Utsnitt KDP Gjeldende reguleringsstatus for området er en eldre reguleringsplan fra 1933, PlanID 70000, der det aktuelle området er regulert til boligstrøk, bebyggelse. Figur 6 Planområde, innringet i gjeldende reguleringsplan (fra 1933)

8 Side 8 av Dokumentasjon av kulturminnemiljø I kartmateriale fra 1757 vises det ingen i bebyggelse i området Tonningsneset (øst, til høyre for SYND NÆS i figur under). Området ved sørvestbredden av Store Lungegårdsvann, kaltes i 1694 Hunstadneset og tilhørte Kronstad hovedgård. I 1771 ble området overtatt av Jakob Tonning ( ), og ble siden hetende Tonningsneset.. Figur 7 Kart fra 1757 Området ble benyttet som beitemark og det ble senere anlagt handelsgartneri. I 1923 ble området overtatt av kommunen i 1960 ble komposteringsanlegget DANO etablert (Møllendalsveien 31. Nedlagt 1979). I 1989 ble det anlagt helikopterlandningsbane for ambulansetrafikk (i samarbeid med Haukeland sykehus)

9 Side 9 av 27 Figur 8 Kartverk fra 1868 I kartverk fra 1868 er det vist svært spredt bebyggelse i området men bro over til sentrum er nå på plass.

10 Side 10 av 27 Figur I kartverk fra 1907 er Villa Fredheim et relativt nytt bygg og er også vist på kartet.

11 Side 11 av 27 Utsnitt av kart over Bergen Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

12 Side 12 av 27 Figur 10 Kart/ortofoto, 1907, 1951, 1970, og 2014 Som figur over viser ser en på kartverk fra 1907 Villa Fredheim med allèen ned mot den gang Fjæreveien og bygget lå usjenert med lite annen bebyggelse i nærheten. Ortofoto fra 1951 viser boligbebyggelsen på høyden sør for villaen samt boligene øst langs Klaus Hanssens vei. Her ser en også tydelig allèen opp til villaen fra Møllendalsveien. I 1970 var tilgrensende næringsbygg i nord allerede oppført og som ortofoto fra 2014 viser er det siden ikke skjedd store endringer i bygningsmassen i nærområdet.

13 Side 13 av 27 Figur 11 Villa Fredheim på Tonningsneset».. Foto: Atelier KK, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. Som figur/foto over viser gikk veien opp til huset den gang fra Møllendalsveien (den gang Fjæreveien). Figur 12 Villa Fredheim

14 Side 14 av 27 Figur 13 Villa Fredheim i Foto: Atelier KK. Billedsamlingen UiB. (Kat sign.: UBB-KK-N-176/004.) I foto over er Villa Fredheim fotografert fra Store Lungegårdsvann. I forgrunnen skimtes Møllendalsveien (den gang kalt Fjæreveien) og i bakgrunnen oppe til venstre ser en Kronstad Hovedgård. 1.5 Historikk Familien Irgens Eiendommen ble skilt ut fra gården Krohnsminde i 1868, og var opprinnelig på ca 7 mål. Frem til 1898 hadde den flere eiere men solgt av konsul Albert Gran til Harald Irgens som engasjerte arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland til å tegne en villa for seg og sin familie (Kielland har bl.a. også tegnet bl.a. den gamle jernbanestasjonen, Christian Michelsens villa Gamlehaugen på Fjøsanger). Huset fikk navnet Villa Fredheim og hadde nærmere 20 rom (16 værelser) og var et betydelig bygg i et område som på denne tiden hadde lite annen bebyggelse. Harald Irgens bodde i huset sammen med sin kone Kristine Marie og deres fem barn frem til sin død i I følge folketellingen fra 1910 bodde det også tre tjenestepiker og en tjenestedreng i huset. I tillegg til hovedhuset var det også et uthus på eiendommen. Kommunalt gamlehjem for kvinner og ettervernshjem for psykiatriske pasienter Senere har huset hatt flere eiere, og det har og gjennomgått atskillige eksteriørmessige endringer. I 1921 kjøpte Bergen kommune eiendommen, samt Tonningsneset med hovedhus, gartnerianlegg og strandlinje. Hovedhensikten var å sikre seg eiendomsretten til strandlinjen langs Store Lungegårdsvann. Huset besto da av to 8 roms leiligheter, samt en kjellerleilighet. I årene som fulgte ble Villa

15 Side 15 av 27 Fredheim leid ut til ulike formål, men i 1937 ble det vedtatt å innrede bygningen til kommunalt gamlehjem for kvinner. Det var mangel på gamlehjemplasser i byen, særlig for kvinner, og en antok at bygningen ville kunne gi plass til ca. 30 pasienter, samt pleiere. Figur 14 Plantegninger, 1. og 2. etg. Figur 15 Kjelleretasje

16 Side 16 av 27 Villa Fredheim ble brukt av Bergen kommune som alders- og sykehjem frem til 1982 og senere har bygningen vært brukt til ettervernshjem for psykiatriske pasienter og fra 2004 som barne- og familievernsenter drevet av BUF-etat region vest. Figur 16 Villa Fredheim sett fra vest (sett fra takparkering på Hartveitbygget) Figur etasje (mot øst) I de siste årene har bygget fungert som kontorlokale for div. bedrifter.

17 Side 17 av 27 Figur 18 Fra 2. etg. og loft. Hagen har gradvis forsvunnet og Villa Fredheim ligger i dag inneklemt mellom veier og nyere bebyggelse. Klaus Hanssens vei ble anlagt tvers gjennom hagen og en utvidelse av Møllendalsveien tok ytterligere hageareal. Figur 19 Villa Fredheim sett fra Klaus Hanssens vei

18 Side 18 av 27 Figur 20 Inngangsparti og loftsrom Ved anleggelse av Klaus Hanssens vei ble Villa Fredheims adresse endret fra Møllendalsveien 13 og 16 til Klaus Hanssens vei 16. Andre deler av eiendommen ble skilt ut til bebyggelse. Nede ved Møllendalsveien kan man se spor etter den gamle alleen som førte opp til huset. Denne er nærmere beskrevet i kapittel Ferdselsårer. 1.6 Topografi og historisk utgangspunkt Figur 21 Området i dag Tomten/planområdet rundt Villa Fredheim var i utgangspunktet en del av gården Krohnsminde og i 1868 ble den opprinnelige tomten på ca 7 mål skilt ut fra gården. Tomten ligger nordvendt med utsikt mot Store Lungegårdvann i nord og det ble anlagt en frodig hage ned mot Store Lungegårds-

19 Side 19 av 27 vannet med bl.a. frukttrær og en allé som førte fra Møllendalsveien og opp til hovedbygningen. Ved Store Lungegårdsvann var det også en tilhørende brygge. Selve tomten smalner inn mot vest med eksisterende bygg, Villa Fredheim, som er lokalisert i østlig del og ligger nå noe noe lavere i terrenget. I forhold til tidligere ligger i dag den gamle villaen innklemt mellom næringsbygg i nord og Klaus Hanssens vei i sør og mye av arealet vest for bygget er asfaltert parkeringsareal selv om det ligger noe grøntareal igjen langs næringsbygget i nord. 1.7 Ferdselsårer Den gamle gangveien og allèen opp til Villa Fredheim ligger i dag mellom Møllendalsveien og Klaus Hanssens vei og ender i Hartveit sitt næringsbygg. Figur 22 Allèen fra Møllendalsveien (Hartveitbygget i bakgrunnen)

20 Side 20 av 27 Figur 23 Sett fra takparkering på Hartveitbygget Herfra går det en trapp videre opp til tomten bygget ligger på (se figur under). En skimter takparkering oppe i høyre bildekant. Figur 24 Trapp videre opp til planområdet.

21 Side 21 av 27 Figur 25 Tidligere allèe opp til villaen

22 Side 22 av Enkeltobjekt og anlegg Figur 26 Fagerheimstrappen Fagerheimstrappen Av enkeltobjekt i/ved planområdet er Fagerheimstrappen som begynner ved Asbjørnsens gate på høyden sør for Villa Fredheim. Herfra går den ned skråningen og krysser Klaus Hanssens vei og videre ned langs tomten mot øst og ender i trappen ned til Møllendalsveien. Trappen ble oppkalt i 1916 etter eiendommen Fagerheim, som ble utskilt fra gården Krohnsminde i Navnet ble også senere brukt da Fagerheim Notfabrik grunnlagt i Denne ble i 1904 solgt til Sunde & Hansen og flyttet til Fjøsangerveien. I følge kommunedelplanen Store Lungegårdsvann (KDP) skal gangforbindelsen være offentlig tilgjengelig og skal også oppgraderes..

23 Side 23 av 27 Figur 27 Område i sør og nedre del av Fagerheimstrappen mot Møllendalsveien.

24 Side 24 av Bebyggelsesstruktur Annen bygningsmasse i området rundt Villa Fredheim består av bygg som har kommet etter Villa Fredheim (se for øvrig ortofoto fra 1951 og 1970) og det tidligere kulturlandskapet fra byggets tidlige år er nå utbygd byområde med boliger og næringsbygg. I bakkant på høyde i sør ligger eldre 3-etasjes blokk i mur og videre langs Klaus Hanssens vei i øst ligger et 3-etasjes rekkehus i mur. Den nærmeste bebyggelsen rundt planområdet er hovedsakelig i mur, men det ligger noe eldre småhusbebyggelse og rekkehus i tre langs sørsiden av Klaus Hanssens vei, ca m i østlig retning. Ellers ligger det også noe småhusbebyggelse på høyde ca 80 m i sørøstlig retning. På høyden i sør ligger også kirke og Møllebakken skole. Næringsbygget grenser mot nord, mellom Store Lungegårsvann og planområdet og mellom næringsbygget og Store Lungegårsvann går Møllendalsveien. På nedsiden av næringsbygget i nord, mot Store Lungegårdsvann er det kaiområde, nyere sjøboder/lagerbygg og båtmarina (Neptun båtforening). Her pågår det også reguleringsarbeid hvor det også vurderes bebyggelse høyere enn kote +11. På kaiområdet vest for båtforeningen, i retning Nygårdsbroen, ligger noen større næringsbygg, bilforretninger, etc.

25 Side 25 av 27 Figur 28 Område mot Store Lungegårdsvann, nord for planområdet. Det er det ikke lenger noe kulturlandskap i nærområdet og nærmeste grøntområde er skråning mellom planområde og bebyggelsen på høyden sør for planområdet. Dette er et bratt og utilgjengelig område, men har status som en viktig naturtype (løvskog) og Klaus Hanssens vei langs planområdet er i kommunens temakart Grøntfaglige interesser vist som del av grønn korridor forbi planområdet. Figur 29 Bebyggelsesstruktur og grøntområde (Kilde; Skog og Landskap, AR5)

26 Side 26 av 27 Figur 30 Sett fra høyde i sør Figur 31 Villa Fredheim sett fra høyde i sør

27 Side 27 av Oppsummering og konklusjon Villa Fredheim er av byantikvaren definert som verneverdig og omfattes av hensynssone bevaring kulturmiljø. Bygget har også en spesiell kulturhistorisk og arkitektonisk kvalitet som gjennom planarbeidet bør bevares og ivaretas. Bygningen ble i sin tid bygd som en høystatusbolig for familien Irgens helt i slutten av 1800-tallet, men allerede tidlig på 1900-tallet var ikke bygget lenger egnet eller aktuelt som enebolig og bygget fikk nye bruksformål som blant annet gamlehjem og ettervernshjem i regi av kommunen. Ved å omregulere og tilbakeføre bygget til boligformål, men tilpasset som leilighetsbygg etter dagens krav og boligetterspørsel kan en ivareta bygget og videreføre det i sin helhet med den særegne sveitserstilen og sitt arkitektoniske uttrykk. Dette vil også være i tråd med kommunens retningslinjer om fortetting i sentrumsnære områder med godt utbygd kollektivtilbud, og ikke minst positivt for både byggets fremtidige beboere, samt naboer og nærområdet ellers. Kilder: bergenbyarkiv.no; Historier fra en bydel Årstad