Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg

Transkript

1 Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg høsten 2014

2 INNHOLD Innledning 3 Eiendommen...4 Hageplanen av Ingolf Eide, Hageanlegget anno Byggetiltak...9 Visuelle konsekvenser 11 - Nærvirkning.11 - Fjernvirkning 12 Forslag til endringer...13 Konklusjon..14 2

3 INNLEDNING I forbindelse med utarbeiding av forslag til reguleringsplan for Gamlehaugveien 20, gnr. 15, bnr. 13 m.fl. har Smedsvig landskapsarkitekter AS har fått i oppdrag av FAV Gruppen AS å utarbeide en vurdering av det foreslåtte byggetiltakets konsekvenser for hageanlegget. Vurderingen er basert på forslagsstillers tegninger (GH 20_Rev_A_ og GH 20_Opprinnelig hageanlegg, ), samt historiske planer og befaring av eiendommen. Det er gjort befaringer i mai 2014 og rapporten er utarbeidet høsten

4 EIENDOMMEN Eiendommen ligger på østsiden av Fjøsangerbukten, mellom Nordåsvannet og E39 Fritz C. Riebers veg, se figur 1. Sør for Gamlehaugveien 20 ligger Gamlehaugen med Christian Michelsens villa fra 1900 med tilhørende parkanlegg. I vest grenser eiendommen til sjø, og i nord til område regulert til småbåthavn. Eiendommen er bebygd med villa fra 1917 med hage og kai. Figur 1 4

5 HAGEPLANEN AV INGOLF EIDE, 1916 Figur 2 Hageplan, Ingolf Eide 1916 Hageanlegget er tegnet av hagearkitekt Ingolf Eide ( ), som var aktiv på begynnelsen av 1900-tallet. Han står bak en rekke av Bergens kjente park- og hageanlegg som Byparken, Muséhagen, Teaterparken og parken på Gamlehaugen. 1 Hageplanen fra 1916 (figur 2) viser villaen med gårdsrom i øst, et formalt hageanlegg sør og vest for villaen og en park i engelsk landskapsstil i tomtens ytterkanter. Hagen sør og vest for villaen er formalt anlagt og er hevet over omkringliggende terreng på natursteinsmurer. Hoveddelen av anlegget ligger på vestsiden mot Nordåsvannet. Hovedaksen strekker seg fra gårdsrommet til kaien og Fjøsangerbukten. Hageanlegget er terrassert med natursteinsmurer og skråninger, og forbundet med skifertrapper. 1 Bergen kommune, Kommunedelplan Fjellsiden Sør Kulturminnegrunnlag. 5

6 Planen viser gangstier, gressplener, frittvoksende busker/trær, stramme bed/formklippede hekker, benker og skulpturer alt symmetrisk organisert rundt hovedaksen. Også sørfløyen av hageanlegget er symmetrisk organisert rundt en sekundær akse. Gårdsplassen omkranses av tosidige murer, som sammen med garasjen danner et lukket gårdsrom. Gårdsrommet har åpninger mot sør og nord. På Arnesen og Darre Kaarbøs plan (figur 3) vises et sentralt plassert «cementeret vandbassin» med gangveier rundt. Det fremkommer ikke av tegningen hvilke materialer som er tenkt benyttet, men det er vist to ulike signaturer i dekket. De ytre områdene av tomten er vist i en mer romantisk stil med slyngende veier som følger terrengets naturlige topografi og med naturlike vegetasjonsformer, se figur 2. Siden det ikke er funnet noen detaljert plan eller planteplan/planteliste er det vanskelig å si konkret hvilke materialer og planter som opprinnelig ble benyttet. Figur 3 Gårdsrommet. Arnesen & Darre Kaarbø,

7 HAGEANLEGGET ANNO 2014 Gårdsrommet med garasje, portbygg og murer er i god behold, mens søylegangen mot sør er fjernet. Vannbassenget fra Arnesen og Darre Kaarbøs plan (figur 3) mangler og er erstattet med et relativt nyplantet tre. Belegningen har annen utforming og sannsynligvis annen materialbruk. Den formale hagens murer, trapper og gangveier eksisterer, men beplantningen som vist på planen er sterkt redusert. Vegetasjonen består stort sett av gressplener med enkelte busker og noen få staudefelt. Den romlige strukturen som er tydelig i hageplanen er derfor ikke tilstede dag. Figur 4 1 Gårdsrom 2 Hageanlegget ligger hevet oppå natursteinsmurer. Den lyse muren i framgrunn er av nyere dato. 3 Hovedaksen med storvokste bartrær mot Nordås- 4 Hagens struktur og vegetasjonsbilde vannet 7

8 Den romantiske delen av hageanlegget er tilgrodd og vanskelig tilgjengelig, men deler av murer og trapper ligger gjemt i buskaset. 5 En sneglehusformet mur kan skimtes i buskaset. Standpunkt for foto 8

9 BYGGETILTAK Planforslaget går ut på å bygge nærings- og parkeringsarealer under hageanlegget. Eksisterende hageanlegg med terrengmurer vil bli revet. Ved gjenoppbygging vil hageanlegget heves ca. 0.5m (snitt, datert ). Fasadetegningene (datert ) viser at ny mur (fasade nybygg) vil ha vindusåpninger mot øst, sør og vest. Overlysfelt vises plassert i rabatten i hovedaksen (illustrasjonsskisse, ). Figur 5 Plan for fremtidig situasjon Illustrasjonsskisse , Berger Arkitektkontor 9

10 Fasade mot sør, , Berger Arkitektkontor Fasade mot vest, , Berger Arkitektkontor Figur 6 Fasade mot nord, , Berger Arkitektkontor 10

11 VISUELLE KONSEKVENSER Nærvirkning Vegetasjon All eksisterende vegetasjon vil måtte fjernes ved bygging. Stauder, busker og ev. mindre trær kan flyttes og gjenplantes, men de store trærne vil bli borte. Dette gjelder tre stk bartrær, èn på den ene siden av trappeanlegget og to på den andre. På hageplanen er det markert symbol for tre på hver side her, og trærne er trolig plantet da hagen ble anlagt. I tillegg står det et stort løvtre på nedsiden av muren i sør, på dagens p-plass, som også vil bli fjernet. Vegetasjon er levende og endrer seg gjennom tiden. Disse trærne har oppnådd høy alder og det er derfor ikke unaturlig at de skiftes ut. Heving av hageanlegget Ved gjenoppbygging vil nedre del av hageanlegget ligge ca. 0.5m høyere enn i dag. Øvre arealer mot bygg vil ha uendret kotehøyde. Hevingen vil ikke ha betydelige konsekvenser for hageanlegget. Ny mur med vindusåpninger Muren som hagen hviler på, vil få magne vindusåpninger mot øst, sør og vest. Dette vil endre murens karakter fra en terrengmur, som holder på massene under hagen, til en natursteinsforblending av fasader. Tre- og buskvegetasjon demper uttrykket av muren i dag, men behovet for lysinnslipp vil gjøre høyere vegetasjon uaktuell. Overlysfelt Planen viser et overlys utformet som tønnehvelv plassert i den sentrale rabatten. Opprissene viser at tønnehvelvet vil bli noe synlig fra ulike ståsteder. I tillegg vil den ha en tilstedeværelse i hagen og sett fra villaen. Både plasseringen og utformingen av konstruksjonen gjør den noe dominerende i hageanlegget. Figur 7 Overlysfelt Utsnitt av Illustrasjonsskisse , Berger Arkitektkontor. 11

12 Fjernvirkning Figur 8 Sett fra Straumeveien vil fraværet av de store trærne gjøre villaen mer fremtredende og overlysfeltet i rabatten vil anes. Sett fra Nordåsvannet vil vindusåpningene i muren kunne ses. Dette er mindre elementer som ikke vil endre helhetsuttrykket av eiendommen med villa, hageanlegg og kai. 12

13 FORSLAG TIL ENDRINGER For å redusere de uønskede virkningene av byggetiltaket foreslås det ulike endringer. Vegetasjon Hageanlegget bør gjenoppbygges etter hageplanen av Ingolf Eide og registreringer i hagen. Nyplanting av trær, busker og stauder vil gjenskape hagens romlighet og variasjon. De store trærne på hver side av trappeanlegget bør erstattes med store eksemplarer av samme sort en på hver side, slik planen viser. Ny mur med vindusåpninger Det bør vurderes om antallet vindusåpninger i kjelleretasjen kan reduseres. Detaljeringen av vinduene med materialer og utforming vil også være viktig for uttrykket. Overlysfelt Det bør undersøkes om overlysfeltet kan få en plassering som i større grad underordner seg hageanlegget. Vi har sett på to alternative plasseringer. Begge alternativer er trukket til siden for hageanleggets hovedakse og vil dermed ta mindre fokus. Figur 9 Overlysfelt kan legges i skråningen, et på hver side av trappen. Med glass som følger terrenget vil det ikke være synlig fra villaen. Derimot kan refleksene i glasset bli synlige fra andre siden av bukten. Figur 10 En annen mulighet er å legge overlysfeltene på plenen nedenfor skråningen. Med plant glass vil den ikke være synlig utenfor hagen. 13

14 KONKLUSJON Hageplanen av Ingolf Eide viser et tidstypisk anlegg for hagekunsten i Norge på begynnelsen av 1900-tallet fram til funksjonalismens gjennombrudd ca Hovedstrukturene med murer, trapper og gangveier er fremdeles tilstedeværende, men gangveienes linjeføring er forenklet og det rike vegetasjonsbildet med solitærtrær, buskfelt, staudebed, klipte hekker osv. er borte. Enkelte trær, busker og stauder er fremdeles i hagen, men ikke i den sammenhengen som plantegningen viser. Tiltaket med heving av hageanlegget, nye murer og etablering av overlysfelt vil påvirke hageanleggets uttrykk, både sett utenfra og fra selve hagen/villaen, men konsekvensene kan reduseres ved relativt enkle tiltak i hht. forslag til endringer foran. 14