BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SFS-7513 Saksbeh: BENL Til: Fra: Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Kontor for skjenkesaker Kopi til: Dato: 8. oktober Fagnotat - Olav Kyrres gate 49. Det Akademiske Kvarter - Inndragning av skjenkebevillingen i 2 uker (14 dager) Hva saken gjelder: Ved skjenkekontroll 23. august 2014 ble det det skrevet rapport og tilleggs rapport da det ble oppdaget en åpenbart påvirket person, som ikke ble bortvist, ved Det Akademiske kvarter. Etter skjenkekontroll 14. desember 2013 avdekket skjenkekontrollørene en åpenbart påvirket person, som ikke ble bortvist, ved Det Akademiske Kvarter. I brev av 14. januar 2014 ble bevillingshaver tildelt 5 prikker for dette forholdet. Ifølge forskriften til alkoholloven 4-1 skal åpenbart påvirkede gjester ikke gis adgang til skjenkestedet. En bevilling kan inndras dersom bestemmelsene i alkoholloven, eller bestemmelser i lovens forskrifter ikke overholdes, jf. alkoholloven 1-8. Det blir nedfor i saksfremstillingen i detalj gjort rede for regelverket i loven, forskriftene til loven og i kommunens retningslinjer. På bakgrunn av de beskrivelser som er gjort i vedlagte rapporter finner en å legge til grunn at åpenbart påvirkede ikke ble bortvist fra skjenkestedet. Anbefalt forslag fra Kontor for skjenkesaker 1. Skjenkebevillingen ved Det Akademiske Kvarter, Olav Kyrresgate 49, bevillingshaver Studentkulturhuset i Bergen AS, org. nr , inndras for en periode på 2 uker (14 dager). Inndragningstidspunktet fastsettes administrativt i samråd med bevillingshaver, dog ikke senere enn 60 dager etter at endelig vedtak er truffet. 1

2 2. Søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises før parten har benyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og klagen er avgjort av klageinstansen. I hht. bestemmelsen i forvaltningslovens 27b kan søksmål likevel reises når det har gått 6 måneder fra klagen første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. 3. Begrunnelsen fremgår av saksfremstillingen. Gro Gaarder kontorsjef Bent Eirik Lundø spesialrådgiver/jurist 2

3 Saksutredning: Ved skjenkekontroll 23. august 2014 skrev kontrollørene rapport om at åpenbart påvirket ikke ble vist bort fra skjenkestedet. Bevillingshaver ble i brev av 29. august 2014 anmodet seg om å uttale seg om den aktuelle kontrollen. Bevillingshaver har svart på anmodningen 15. september Etter skjenkekontroll 14. desember 2013 ble det avdekket en åpenbart påvirket gjest. Tilleggrapport ble skrevet og bevillingshaver ble anmodet om å uttale seg i forhold til kontrollen, i brev av 16. desember Uttalelse ble mottatt 13. januar På bakgrunn av tilleggsrapport og bevillingshavers uttalelse ble det konkludert med at det forelå sannsynlighetsovervekt for at åpenbart påvirket hadde oppholdt seg på skjenkestedet. Det ble i brev av 14. januar 2014 tildelt 5 prikker for dette forholdet. Den videre saksbehandling blir som følger: Først blir kontrollen 14. desember 2013 gjennomgått. Tilleggsrapport og uttalelse fra bevillingshaver blir gjengitt i sin helhet. Tilsvarende blir gjort for kontrollen utført 23. august 2014, tilleggsraport og uttalelse fra bevillingshaver blir gjengitt i sin helhet. Kontor for skjenkesaker orienterer så om aktuelt regelverk før det foretas en separat vurdering av de to kontrollene. Hovedkonklusjon og innstiling følger avslutningsvis. Kontroll 14. desember 2013: «Kontroll vedrørende åpenbart påvirket gjest på Det Akademiske Kvarter den Kontrollør 036 og 045 ankom skjenkestedet kl Kontrollørene satt seg først i baren i første etasje til venstre for inngangen, hvor stemningen var rolig. I konsertlokalet til høyre for inngangen hadde Bergens Handelsgymnasium og Tanks Videregående Skole et privat arrangement. Kontrollørene oppfattet umiddelbart at alkoholnivået var høyt i dette lokalet og entret det kl Kl ble kontrollørene oppmerksomme på en gjest, Gjest 1, som de umiddelbart oppfattet som åpenbart påvirket. Gjest 1 var en mannlig gjest ikledd en mørk blå jakke, blå skjorte og jeans. Han hadde mørkt kort hår, var ca. 180 cm høy og i 18 års alderen. Gjest 1 var tydelig ustø, hadde sløret blikk og tunge øyelokk. Gjest 1 sjanglet da han gikk og måtte støttes av andre gjester ved skjenkestedet, Gjest 2 og Gjest 3. Like etter at kontrollørene ble oppmerksomme på Gjest 1, ledet Gjest 2 og Gjest 3 han til stolpen under balkongen og til høyre for baren. Gjest 1 hadde tydelig problemer med å holde balansen og trengte støtte for å stå oppreist av de to andre gjestene. Gjest 2 ledet så Gjest 1 bort til oljefatet, 3

4 mens Gjest 3 hentet en mugge vann. Gjest 3 prøvde deretter å gi vann til Gjest 1 uten hell. Gjest 2 og 3 fulgte Gjest 1 til toalettet til høyre i fellesarealet/garderoben kl Kl gikk gjestene ut av toalettet og stilte seg rett utenfor. Kl kom en kvinnelig gjest, Gjest 4, bort til Gjest 1. Gjest 4 hadde blondt hår og var ikledd en svart kjole. Gjest 1 falt frem og tilbake mot veggen mens han snakket med Gjest 4. Kontrollørene klarte ikke å overhøre hvorvidt Gjest 1 hadde sløret tale. Det kom så en ny kvinnelig gjest, Gjest 5, bort til Gjest 1 og Gjest 4. Gjest 5 hadde brunt hår og var ikledd en svart kjole. I dette tidsrommet befant en kvinnelig vakt, Vakt 1, seg til venstre for Gjest 1, Gjest 4 og kontrollørene. Vakten befant seg mellom trappene og garderoben. Kl gikk Gjest 1 og Gjest 5 inn på toalettet. Kl kom en mannlig vakt, Vakt 2, inn i fellesarealet og returnerte til konsertlokalet igjen før Gjest 1 og Gjest 5 kom ut av toalettet. Kl banket flere gjester på døren og prøvde å komme seg inn på toalettet. Kl kom Gjest 1 og Gjest 5 ut av toalettet, og gikk inn på dansegulvet i konsertlokalet. Gjest 5 støttet Gjest 1 hele veien. Gjestene befant seg på dansegulvet. Kl passerte en mannlig vakt, Vakt 3 og senere identifisert som vakt nr. 2461, gjestene. Kl gikk Gjest 1 og Gjest 5 ut fra konsertlokalet og inn på ovennevnte toalettet. Kl legitimerte kontrollørene seg til Vakt 1 som tilkalte Vakt 3. Kontrollørene redegjorde for situasjonen og hvor Gjest 1 befant seg. Vakt 3 gikk for å hente en annen vakt. Kl kom Gjest 1 og Gjest 5 ut av toalettet og gikk inn i konsertlokalet. Kontrollørene fulgte etter gjestene og viste dem til Vakt 3. Vakt 3 viste Gjest 1 inn i fellesarealet og spurte hvordan formen var og hvor mye han hadde drukket. Gjest 1 svarte at han ikke hadde drukket mer enn det som var vanlig for ham. Gjest 1 hadde sløret tale. Gjest 3 kom bort til vakten og gjesten. Vakt 3 fortalte Gjest 1 at han synes at han hadde drukket for mye og at han måtte forlate stedet. Gjest 3 spurte hvilken grunn vakten hadde for å kaste Gjest 1 ut, og Vakt 3 svarte at Gjest 1 svaiet. Kl , da Vakt 3 holdt på å vise Gjest 1 ut av lokalet, prøvde Gjest 1 å gå bort på dansegulvet. Vakt 3 hentet så Gjest 1 igjen og viste han til utgangen. Gjest 1 sjanglet tydelig på veien, og prøvde å diskutere. Kl fikk Vakt 3 Gjest 1 ut av skjenkestedet. Gjest 1 veltet en rød søppelkasse/askebeger som holdt døren åpen på veien ut. Vakten gikk ut og snakket til gjesten mens han rettet opp søppelkassen/askebegeret. Vakt 3 stilte seg ved døren og holdt øye med Gjest 1. Kontrollør 036 oppfattet at det var noe som skjedde utenfor og gikk ut av lokalet. Kontrollør 036 så at Gjest 1 kranglet med en annen mannlig gjest, Gjest 6, som var ikledd en hvit skjorte med rødvinsflekker og jeans. Gjest 1 forsøkte å slå til Gjest 6. Vakt 3 brøt inn og Gjest 1 forlot stedet. Gjest 6 forsøkte å gå inn på skjenkestedet, hvor Vakt 1 stoppet ham. Gjest 6 forklarte til Vakt 1 at Gjest 1 hadde angrepet han uprovosert mens han stod i kø for å komme inn på utestedet. Vaktene slapp ikke inn Gjest 6. Kontrollør 045 spurt Vakt 3 om han var enig i at Gjest 1 var åpenbart påvirket. Vakt 3 svarte at han var helt enig i det. 4

5 Kontrollørene forklarte deretter situasjonen til ansvarshavende, senere identifisert som Anders Sunde. Kontrollørene forlot skjenkestedet kl » Uttalelse fra bevillingshaver: «Vi viser til deres brev, datert , skjematisk kontrollrapport datert og udatert rapport forfattet av skjenkekontrollørene 036 og 045 vedrørende åpenbart påvirket person. I det videre følger Det Akademiske Kvarters (DAK) uttalelse om saken. DAK ønsker innledningsvis å presisere at det jobbes kontinuerlig og iherdig med å unngå brudd på skjenkelovgivningen og at denne i aller høyeste grad tas på alvor. Sakens rettslige side Som beskrevet i brevet fra dere følger det av Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (FOR nr 538) 4-1 (2) at " dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet". Videre følger det av Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden (vedtatt av Bergen bystyre i møte ) punkt l annet alternativ at i tilfeller der " åpenbart beruset ikke blir vist ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet", anses som "svært alvorlige brudd på alkoholloven, 5 til 8 prikker", jf. punkt Ordlyden "åpenbart påvirket" er et skjønnsmessig vilkår og hvorvidt et forhold faller under dette, må vurderes konkret. Ordlyden "åpenbart" tilsier at det må være fullstendig klart og utvilsomt at personens alkoholpåvirkning er svært kraftig. At utfallet av vurderingen er så alvorlig for bevillingshaver, jf. kommunens retningslinjer punkt l 0.3.2, tilsier også at det må være klare holdepunkter for at vilkåret faktisk kommer til anvendelse. Av lovkommentar av Knut Brofoss til alkohollovens 8-11 fremgår det at det "må kreves en relativt kvalifisert grad av påvirkning, j f. at ethvert alkoholinntak innebærer en viss påvirkning", jf. rettsdata.no note 358. DAKs kommentarer til sakens faktiske side Graden av Gjest l`s påvirkning Til tross for at det av rapporten fremkommer at Gjest l hadde noe ustø gange og sløret blikk kommer det også frem at Gjest l klarte å forholde seg til omgivelsene. Han kommuniserte med både sine venner og vaktene og var ikke høyrøstet. Videre hadde han en normal opptreden og var heller ikke til sjenanse for andre gjester. Gjest l gjorde seg ikke særlig bemerket ved eksempelvis å "duppe av" eller ved å opptre aggressivt. Episoden utenfor DAK mellom Gjest l og 6 må ses i lys av Gjest l` s frustrasjon over å bli kastet ut. Når det gjelder rapportens opplysning om velting av søppelkasse ved utgangen kan det være et resultat av at Gjest l er oppskaket etter at han fikk beskjed om å forlate stedet. Denne hendelsen er derfor lite egnet til å belyse Gjest I`s grad av alkoholpåvirkning. Videre forklarer Vakt 3 til DAK etter episoden at han så seg nødt til å snakke med Gjest l for å finne ut av om han var påvirket. Etter vaktens syn var det ikke mulig å finne ut av en eventuell åpenbar påvirkning ved bare å observere Gjest l`s oppførsel og væremåte. Hva gjelder Vakt 3`s svar på kontrollørens spørsmål om vakten var enig i at Gjest l var 5

6 åpenbart påvirket, kan dette ikke tillegges stor vekt. Fra vaktens ståsted er det vanskelig å motsi kontrolløren. Ut fra situasjonen må det antas at vakten følte et visst press til å samtykke. Vaktene ønsker å ha et godt forhold til kontrollørene og det kan av den grunn være vanskelig for vaktene å motsi kontrollørene. I lys av disse momentene mener DAK det kan stilles spørsmålstegn ved om vedkommende oppfylte kriteriene for å være "åpenbart påvirket", jf. forskriften til alkoholloven, og at vedkommendes tilstand i alle tilfelle må anses å være i nedre sjikt for hva som kan anses å oppfylle kriteriene. Hvorvidt DAK brøt sin aktsomhetsplikt, jf. kommunens retningslinjer punkt I tilleggsrapporten kommer det frem at DAKs vakter ved tre anledninger var i nærheten av Gjest l og hans venner. På det første tidspunktet (rundt kl ) var det imidlertid vanskelig for vakten å oppdage synlige tegn til at Gjest l var åpenbart påvirket da han sto sammen med sine venner inntil veggen og ikke var verken høyrøstet (kontrollørene kan ikke høre om talen var sløret, jf. rapportens s. l avsnitt 7), sløv eller viste dårlig balanse. Den andre gangen en vakt var i nærheten (rundt kl ) var Gjest l inne på toalettet. På det tredje tidspunktet (rundt kl ) befant Gjest l seg på dansegulvet der det grunnet lyset, bevegelsene og lydnivået er vanskelig å oppdage en åpenbart påvirket person. På bakgrunn av dette kan vaktenes manglende inngrepen ikke tas til inntekt for at DAK bryter sin handleplikt. I alle tilfelle er de nevnte momentene formildende omstendigheter. Det bemerkes også at det kun gikk rundt 5 minutter mellom hver gang det var en vakt i det aktuelle rommet slik at rommet kun i korte perioder var uten tilsyn. Vedrørende mulig reaksjon Ordlyden i kommunens retningslinjer angir ikke om prikker kan eller skal tildeles, men det følger av deres brev av at svært alvorlige brudd "kan" føre til prikkbelastning. DAK antar derfor at det utøves et visst skjønn rundt tildelingen og vil i den forbindelse anmode dere om særlig å vektlegge de ovennevnte momenter som taler mot å ilegge DAK prikkbelastning for tilfellet. DAK skal undersøke nærmere hvordan det var mulig at situasjonen oppsto og iverksette tiltak for å forhindre at dette skjer igjen. Det Akademiske Kvarter anmoder den rette instans om ikke å ilegge prikkbelastning i saken, subsidiært å ilegge den mildest mulige reaksjon.» Kontroll 23. august Tilleggsrapport fra skjenkekontrollørene: «Kontrollør 011 og 041 ankom skjenkestedet klokken 22:50. Det var svært mange mennesker i kø utenfor skjenkestedet. Køen strakte seg rundt bygget og det var et generelt høyt beruselsesnivå hos gjestene i køen, noe som utartet seg i mye høylytt roping og knuffing. En av dem, en mannlig gjest, utmerket seg særlig med sløvt blikk, svaiende holdning og høylytt snakking. Den mannlige gjesten, Gjest 1, var ikledd togaantrekk (hvitt laken) og hvite sko. Han hadde en hårete solbrun kropp og hadde mørkt kort hår. Han var angivelig cm høy. Kontrollørene sto og observerte gjestene i køen i ca. 10 minutter. Ca. klokken 23:00 legitimerte kontrollørene seg for ordensvaktene ved inngangen og ble deretter sluppet inn i skjenkelokalet. Kontrollørene ble oppmerksomme på at det allerede var 6

7 svært mange mennesker i lokalet. Det var mye søl og flere steder på gulvet var det våte dammer som gjorde det svært glatt. Klokken 23:02 ble kontrollørene oppmerksom på at Gjest 1 var sluppet inn i skjenkelokalet og han ble raskt vurdert til å være åpenbart påvirket. Gjest 1 befant seg på dette tidspunktet ved inngangsområdet i skjenkelokalets 1. etasje, like ved trappen som fører opp til 2. etasje. Klokken brøytet Gjest 1 seg forbi en kvinnelig ordensvakt som stod plassert ved trappeoppsatsen. Han sjanglet kraftig opp trappen og måtte ta flere støttesteg. Da det var svært mye folk i lokalet klarte ikke kontrollørene å holde følge med Gjest 1, og mistet ham følgelig av synet. Klokken ble kontrollørene igjen oppmerksomme på Gjest 1. Han kom gående mot kontrollørene fra barområdet i «Speilsalen» og gikk inn i rommet «Maos lille røde». Han hadde et halvliterglass med øllignende væske i hånden og gikk ustødig, men i høy fart da han passerte kontrollørene. I «Maos lille røde» var det svært mange gjester og høy musikk. Kontrollørene plasserte seg på hver sin side av rommet for å bedre kunne observere Gjest 1. Klokken 23:14 stod Gjest 1 på dansegulvet og utførte noen ustødige danselignende kroppsbevegelser mens han sølte ut ca. 1/4 av innholdet i glasset han holdt i den ene hånden. Klokken 23:15 satte Gjest 1 seg ned på en stol omtrent midt i rommet. Han satte seg ned med så stor kraft at stolen tippet bakover. Gjest 1 lente seg derimot fremover slik at stolen ikke veltet før han tok en stor slurk av glasset. I dette øyeblikk passerte en ordensvakt. Klokken 23:17 var glasset Gjest 1 hadde i hånden halvfullt. Han hadde på dette tidspunktet reist seg opp og stod nå på dansegulvet hvor han mistet balansen og tok et støttesteg. Klokken 23:18 sjanglet Gjest 1 bort til to andre mannlige gjester som stod plassert i et hjørne ved inngangen til rommet, og ropte følgende til dem: «Ta deg en slurk for faen! En slurk da? Står damene her og.?». Dette ble ropt snøvlete mens han vaiet frem og tilbake og støttet seg med noen støttesteg før han så ut til å gjenvinne balansen. De andre gjestene så ut til å bli brydd av dette og responderte i liten grad verbalt. Gjest 1 holdt ølglasset ustødig og sølte ut en del væskeinnhold på gulvet, men synes ikke å være klar over dette da han ikke gjorde noe for å unngå å søle. Han var uoppmerksom og hadde svømmende, samt søvnige øyne i form av tungt blikk. Klokken 23:21 gikk Gjest 1 med stor fart inn mot «Speilsalen». Han gikk et stykke inn i rommet før han snudde ustødig og gikk med like stor fart tilbake mot rommets utgang. Like ved rommets utgangsdør kolliderte han i en annen mannlig gjest som kom gående inn. Han beklaget seg snøftende og gikk til «Maos lille Røde» igjen. Der utførte han kroppslige bevegelser som kunne minne om dans mens han vaiet frem og tilbake. Like etter ble kontrollørene oppmerksomme på en annen kvinnelig gjest, heretter omtalt som Gjest 2, som også ble vurdert til å være åpenbart påvirket. Gjest 2 ble bortvist av første vakt som passerte henne, og kontrollørene vurderte dette derfor til å være tilfredsstillende bortvisning av denne åpenbart påvirkede personen. I dette tidsrommet forlot Gjest 1 skjenkestedet på eget initiativ. Ca. klokken 23:27 ble kontrollørene på nytt oppmerksomme på at Gjest 1 var kommet inn igjen på skjenkestedet. 7

8 Klokken 23:32 gikk Gjest 1 inn i rommet «stjernesalen» der han kolliderte med en av rommets støttesøyler nær bardisken. Etter dette snudde han seg og gikk ut på gangen der en kvinnelig ordensvakt, senere identifisert som ordensvakt 2696, tok tak i ham og pratet til ham. Klokken 23:35 bortviste ordensvakt 2696 Gjest 1 fra skjenkestedets lokaler. Gjest 1 sjanglet ut mot gaten og forlot området. Like etter dette tok kontrollørene kontakt med ordensvakt 2696 og fortalte om sine vurderinger av Gjest 1 som åpenbart påvirket. Til dette responderte ordensvakt 2696 umiddelbart følgende: «Ja, det var derfor jeg viste han ut». Kontrollørene stilte henne deretter oppfølgingsspørsmål om hun var enig i vurderingen om at Gjest 1 var åpenbart påvirket. Hun tok seg en lang tenkepause før hun uttalte at hun viste ham ut grunnet at han sjanglet. Hun ville imidlertid ikke uttale seg om gjestens beruselsesnivå, men ba kontrollørene om å følge henne inn på et kontor der ansvarshavende og en annen ordensvakt befant seg. Inne på dette kontoret ble kontrollørene fortalt av en annen kvinnelig ordensvakt at Gjest 1 tidligere hadde blitt vist ut av skjenkestedets lokaler grunnet at han var åpenbart påvirket, men kunne ikke redegjøre for hvordan eller hvorfor han var kommet tilbake etter denne bortvisningen. Hun kontaktet deretter vedkommende ordensvakt hun mente tidligere hadde vist ut gjesten og ba ham om å komme inn på kontoret for å snakke med oss. Denne ordensvakten, en mann angivelig i begynnelsen av 20-årene med kort brunt hår, fortalte kontrollørene at han ikke hadde vist Gjest 1 ut av stedet, men sett at han forlot skjenkestedet. Han hadde da bedt de andre ordensvaktene vurdere Gjest 1 sin tilstand på nytt dersom han skulle ønske å returnere i skjenkelokalet. Ordensvakten uttalte at han hadde gjort dette på grunn av at han mente Gjest 1 sjanglet og så påvirket ut, men han ville ikke uttale seg om Gjest 1 var åpenbart påvirket. Kontrollen ble avsluttet klokken 23:45.» Uttalelse fra bevillingshaver: «Vi viser til deres brev datert ,skjematisk kontrollrapport datert og udatert rapport forfattet av skjenkekontrollørene 011 og 041 vedrørende åpenbart beruset person. I det videre følger Det Akademiske Kvarters (DAK} uttalelse om saken. DAK ønsker innledningsvis å presisere at det jobbes kontinuerlig og iherdig med å unngå brudd på skjenkelovgivningen og at denne i aller høyeste grad tas på alvor. Sakens rettslige side Som beskrevet i brevet fra dere følger det av Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (FOR nr 538) 4-1 (2) at " dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet". Videre følger det av Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden (vedtatt av Bergen bystyre i møte ) punkt , annet alternativ at når "åpenbart beruset gis adgang til skjenkestedet eller ikke blir... vist ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet", anses dette som "svært alvorlige brudd [på alkoholloven], 5 til 8 prikker", jf. punkt

9 Ordlyden "åpenbart beruset" er et skjønnsmessig vilkår og hvorvidt et forhold faller under dette, må vurderes konkret. Ordlyden "åpenbart" tilsier at det må være fullstendig klart og utvilsomt at personen har en høy alkoholpåvirkning. At utfallet av vurderingen er så alvorlig for bevillingshaver, jf. kommunens retningslinjer punkt , tilsier også at det må være klare holdepunkter for at vilkåret faktisk kommer til anvendelse. Av lovkommentar av Knut Brofoss til alkohollovens 8-11 fremgår det at det "må kreves en relativt kvalifisert grad av påvirkning. Dak`s kommentarer til sakens rettslige side Det følger ikke klart av skjenkekontorets rapport hvorvidt de mener det foreligger brudd på første eller andre alternativ i retningslinjenes pkt Vi vil derfor knytte kommentarer til begge alternativene. Det følger av rapporten at skjenkekontrollørene fulgte med på køen før de gikk inn. Rapporten forteller at gjesten var høylydt og stod svaiende. Det var etter kontrollørenes mening høyt alkohol- og støynivå. Gjestens oppførsel må ses i sammenheng med stemningen ellers i køen. Vi bemerker at det var et svært populært fadderopplegg med stort oppmøte og engasjert publikum. At en person snakker høyt som følge av støynivået og blir påvirket av de naturlige bevegelsene i køen kan klarligvis ikke oppfylle det strenge kravet til vilkåret «åpenbart beruset». Også etter at Gjest 1 slipper inn på skjenkestedet er det etter vår oppfatning ikke grunnlag for å si at gjesten var «åpenbart beruset». Det var en kveld med mye folk både inne og utenfor skjenkestedet. Oppførselen til Gjest 1 må ses som et utslag av at mange mennesker oppholdt seg på lite plass. Da blir det naturlig nok en del brøyting og ustødig gange. l tillegg blir det mer utfordrende å skille ut enkeltpersoner i mengden. Dette underbygges av skjenkekontrollørenes rapport som angir at de også mistet gjesten av syne flere ganger i løpet av de 33 minuttene gjesten angivelig befant seg i lokalet. l forbindelse med vaktenes vurdering av Gjest 1 s grad av alkoholpåvirkning etter dette tidspunktet, forklarer Vakt 2 til DAK at han søkte å ta kontakt for å vurdere situasjonen, men at Gjest 1 forlot lokalet før han rakk det. Vakten hadde dermed ikke grunnlag for å vurdere om det forelå «åpenbar beruselse». Vakt 1, som foretok utkastelsen forklarer at Gjest 1, ble vurdert som å være synlig, men ikke overstadig beruset. Hun vedkjenner at han sjanglet og at hun av denne grunnen bestemte seg for å kaste han ut. Det var også dette hun siktet til da hun ble oppsøkt av skjenkekontrollørene. Da vakt 1 tok kontakt med Gjest 1, ba han om å få hente jakken sin, og forlot så huset uten å lage oppstyr. Vedkommendes reaksjon på å bli kastet ut taler klart mot at han var åpenbart beruset. Han opptrådte ikke voldelig og ga heller ikke på annen måte inntrykk av å være så beruset at den kan kvalifisere som «åpenbart.» Hvorvidt DAK brøt sin aktsomhetsplikt, jf. kommunens retningslinjer punkt Innledningsvis må det klart slås fast at ordlyden i kommunens retningslinjer tilsier at det bare kan gis prikker dersom gjesten ikke er kastet ut før kontrollørene melder fra. Dermed 9

10 synes det klart at det ikke kan ilegges prikker i det foreliggende tilfellet. l det følgende vil det vurderes om vaktene allikevel burde reagert tidligere. l tilleggsrapporten kommer det frem at DAKs vakter ved tre anledninger var i nærheten av Gjest 1. På det første tidspunktet (rundt kl ) var det imidlertid vanskelig for vakten å oppdage synlige tegn til at Gjest 1 var åpenbart beruset da han befant seg i en tett befolket trappeoppgang. Det er godt mulig at en eventuell vingling kan ha vært som følge av høy trafikk i trappeoppgangen, og det vil være uheldig om en observasjon basert på opptreden her vil være avgjørende for vurderingen. Den andre gangen en vakt var i nærheten (rundt kl ) var Gjest 1 inne på Maos Lille Røde. Det vises her til situasjonen hvor han satte seg ned på en stol. Her er det klart at Gjest 1 har en noe nedsatt, men fortsatt god fungerende kroppslig koordinasjon ettersom han klarer å unngå at stolen velter. En åpenbart beruset person ville i mindre grad klart å holde balansen i en slik situasjon. Angående Gjest 1 s opptreden i Maos Lille Røde ønsker DAK å kommentere at det god stemning, et hektisk dansegulv og mange mennesker inne i rommet som både gjorde at støynivået og opptreden ellers ikke kan regnes som avvikende fra den generelle opptreden som ble utvist av de resterende gjestene. På det tredje tidspunktet (rundt kl ) har Gjest 1 blitt sett av Vakt 2 som søker å få kontakt med han for å vurdere hans tilstand. Her forlater Gjest 1 imidlertid lokalet på eget initiativ uten at vakt 2 får muligheten til å foreta en nærmere vurdering. Avslutningsvis påpekes det at gjest 1 oppholdt seg på DAK kun i to kortere tidsperioder; i 19 minutter fra kl til kl og i 8 minutter fra kl til kl Dette er svært kort tid for vaktene til å bli observert hans alkoholnivå. Det kan ikke bebreides vakene at de ikke grep inn mot Gjest på et tidligere tidspunkt. Det må derimot legges positiv vekt på at vaktene raskt grep inn når de oppfattet personen som synlig beruset og i faresonen for å bli åpenbart beruset. Manglende tidligere inngripen kan ikke tas til inntekt for at DAK bryter sin handleplikt. l alle tilfelle er de nevnte momentene formildende omstendigheter. Vedrørende mulig reaksjon Ordlyden i kommunens retningslinjer angir ikke om prikker kan eller ska/ tildeles, men det følger av deres brev av at svært alvorlige brudd "kan" føre til prikkbelastning. DAK antar derfor at det utøves et visst skjønn rundt tildelingen og vil i den forbindelse anmode dere om særlig å vektlegge de ovennevnte momenter som taler mot å ilegge DAK prikkbelastning for tilfellet. DAK skal undersøke nærmere hvordan det var mulig at situasjonen oppsto og iverksette tiltak for å forhindre at dette skjer igjen. Det Akademiske Kvarter anmoder den rette instans om ikke å ilegge prikkbelastning i saken, subsidiært å ilegge den mildest mulige reaksjon.» Orientering om regelverket: Alkoholloven av 2. juni 1989, nr. 27 og forskriftene til loven, forskrift av 8. juni 2005, nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. inneholder bl.a. regler om utøvelse av skjenkebevillinger og regler om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelsene. I tillegg har 10

11 Bergen bystyre vedtatt retningslinjer for hvordan kommunen ønsker å forvalte alkoholloven, innenfor de rammer loven selv trekker opp. Alkohollovens 4-7 inneholder følgende bestemmelse: «Utøvelse av bevillingen Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte.» Forskriftens 2-2 har følgende ordlyd: «Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salg og skjenking etter salgsbevillinger etter alkoholloven 3-1 annet ledd og skjenkebevillinger foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den. Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og skjenking, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten. Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.» Forskriftens 4-1 har følgende ordlyd: «Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand.» Reaksjoner når åpenbart påvirket person oppholder seg på et skjenkested og ved skjenking til åpenbart påvirket finner vi i retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden , vedtatt av Bergen bystyre i møte 27. juni «10.3 Svært alvorlige brudd, 5 til 8 prikker Åpenbart beruset gis adgang til skjenkestedet/ blir ikke vist ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet» Alkoholloven 1-8 sier følgende om inndragning av skjenkebevilling: "Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen". 11

12 I retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden , går bl.a. følgende frem i kap. 10: «Ved andre overtredelser enn de nevnte kan bevillingen inndras i 2 uker dersom summen av prikker kommer opp i 8, ved gjentagelse kan bevillingen inndras i inntil 1 måned, mens tredje gangs overtredelse kan føre til en inndragning i 2 måneder. Gjentagelse ut over dette kan føre til inndragning i resten av bevillingsperioden.» Vurdering kontroll : Bevillingshaver har allerede fått tildelt 5 prikker for at åpenbart påvirket gjest ikke ble bortvist før skjenkekontrollørene gjorde oppmerksom på forholdet. Prikktildeling er en prosessledende avgjørelse, ikke et enkeltvedtak, og således er en slik avgjørelse unntatt fra forvaltningslovens klageadgang. Bevillingshavers rettssikkerhet er imidlertid ivaretatt ved at inndragning av skjenkebevilling skjer i vedtaks form og følgelig er det klageadgang på fattet vedtak. I denne saken er det tildelt prikker og Kontor for skjenkesaker må da ta med vurderingen om hvorvidt det var riktig å tildele 5 prikker etter skjenkekontroll Til støtte i vurderingen av når en person ansees som «åpenbart påvirket» nevnes følgende: I rundskriv I-6/8 fra Sosial- og Helsedepartementet er det uttalt at spørsmålet om hvorvidt en person må anses å være åpenbart påvirket vil avhenge "ikke bare av om beruselsen er synbar, men også av graden av påvirkning". Det er videre uttalt at "alt inntak av alkohol fører til en viss beruselse, og ikke en hver form for beruselse gjør at man er "åpenbart påvirket". Beruselsen må være kvalifisert". Helsedirektoratet har i 2011 utgitt en veiledning til hjelp i vurderingen av de ulike beruselsesnivåer. Når det gjelder åpenbart påvirket er det gitt følgende karakteristika: Uoppmerksom, vanskeligheter med å feste blikket, snakker utydelig, problemer med å gå rett, slepphendt, ofte høyrøstet, kan virke forstyrrende på andre gjester. Kontrollørene ble oppmerksom på gjest 1 kl Han var tydelig ustø, hadde sløret blikk og tunge øyelokk. Gjest 1 sjanglet når han gikk og måtte støttes av andre gjester ved skjenkestedet. Han hadde tydelig problemer med å holde balansen og trengte støtte for å stå oppreist av de to andre gjestene. Gjest 3 prøvde å gi vann til gjest 1 uten hell. Gjest 1 falt frem og tilbake mot veggen mens han snakket med gjest 4. Da gjest 1 forlot skjenkestedet kl sjanglet han tydelig på veien. Bevillingshaver hevder at gjest 1 kommuniserte med både sine venner og vaktene og var ikke høyrøstet. Videre hevdes det at han hadde en normal opptreden og var heller ikke til sjenanse for andre gjester. Kontor for skjenkesaker er av den oppfatning at det ikke er nødvendig at gjest 1 oppfyller alle karakteristika som er listet opp veiledningen fra Helsedirektoratet. Det må også nevnes at andre årsaker enn rusmidler kan forårsake en atferd som er sammenfallende med helsedirektoratets beskrivelse av åpenbart påvirket, f.eks sykdom. Kontor for skjenkesaker kan ikke se at så er tilfelle i denne sak. 12

13 På bakgrunn av en helhetsvurdering, der gjest 1 sin atferd som ble observert over lang tid er utslagsgivende, finner Kontor for skjenkesaker at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at gjest 1 var åpenbart påvirket ved skjenkekontroll Dette viser at det var riktig å tildele 5 prikker for det aktuelle forholdet. Vurdering kontroll : Fra skjenkekontrollørenes rapport fremgår det bl.a. at gjest 1, i køen utenfor skjenkestedet kl , utmerket seg med sløvt blikk, svaiende holdning og høylytt snakking. Kl sjanglet han kraftig opp trappen og måtte ta flere støttesteg. Kl gikk han ustødig. Kl sto gjest 1 på dansegulvet og utførte noen ustødige danselignende kroppsbevegelser mens han sølte ut ca ¼ av innholdet i glasset han holdt i ene hånden. Kl sto han på dansegulvet hvor han mistet balansen og tok et støttesteg. Kl roper han følgende til to andre mannlig gjester: «Ta deg en slurk for faen! En slurk da? Står damene her og.?» Dette ble ropt snøvlete mens han vaiet frem og tilbake og støttet seg med noen støttesteg før han så ut til å gjenvinne balansen. Videre holdt gjest 1 ølglasset ustødig og sølte ut en del væskeinnhold på gulvet, men synes ikke å være klar over dette da han ikke gjorde noe for å unngå å søle. Han var uoppmerksom og hadde svømmende, samt søvnige øyne i form av tungt blikk. Gjest 1 forlot skjenkestedet av eget initiativ ca Han var imidlertid kommet inn igjen kl , men ble bortvist av en vakt kl Bevillingshaver mener at oppførselen til gjest 1 må ses som et utslag av at mange mennesker oppholdt seg på lite plass. Videre mener de at gjest 1 sin reaksjon på å bli kastet ut taler klart mot at han var åpenbart beruset. Han opptrådte ikke voldelig og ga heller ikke på annen måte inntrykk av å være så beruset at den kan kvalifisere som «åpenbart.» På bakgrunn av den atferden gjest 1 utviste vurderes det at denne er sammenfallende med de karakteristika som fremkommer i listen fra Helsedirektoratet. Det er ikke fremkommet andre årsaker som forklaring på gjest1 sin atferd. Det som fremkommer fra bevillingshavers side forandrer ikke noe på den atferden som faktisk er utvist. Når det gjelder Bergen kommunes retningslinjer pkr er et gjengitt to alternativer. Det er tilstrekkelig om bevillingshaver bryter med et av disse alternativene. Det vil si at åpenbart påvirket gis adgang til skjenkestedet eller ikke blir vist ut før kontrollørene gjør oppmerksom på forholdet. Et spørsmål som da reiser seg er hvor lang responstiden en forventer seg fra bevillingshaver, som naturligvis må få tid på seg til å oppdage en åpenbart påvirket gjest. Det er utviklet en praksis som tilsier at bevillingshaver forventes å reagere innen minutter, dersom spesielle forhold ikke gjør seg gjeldende. I dette tilfellet oppholdt gjest 1 seg, i første omgang, lengre enn et kvarter i skjenkelokalet. I tillegg ble han sluppet inn igjen. Først da ble han, av de som arbeidet på stedet, vurdert som åpenbart påvirket og ble vist ut etter ca. 8 minutter. For overtredelser som omhandles i denne saken kan bevillingshaver tildeles mellom 5 og 8 prikker, for hvert tilfelle der en åpenbart påvirket gjest ikke ble bortvist fra skjenkearealet. En ser det ikke hensiktsmessig å tildele prikker da denne saken bør kvalifisere til inndragning av bevillingen. 13

14 Konklusjon: Overtredelsens art og grovhet skal gjenspeiles i den reaksjon som utmåles. At det er observert åpenbart påvirkede personer på skjenkestedet som ikke vises bort, er i de kommunale retningslinjene vurdert som svært alvorlige brudd på alkoholloven og dens bestemmelser. Det er ved to ulike kontroller observert 2 åpenbart påvirkede personer. Dette forsterker alvorligheten i overtredelsen. Kontor for skjenkesaker vurderer det dithen at en inndragningstid på 14 dager er en adekvat reaksjon, da det dreier seg om to åpenbart påvirkede personer som ikke vises ut. Kontor for skjenkesaker finner hverken særlig formidlende eller skjerpende omstendigheter i denne saken. En inndragning vil alltid påføre bevillingshaver en belastning i form av at de ansatte muligens blir uten arbeid i inndragningsperioden, tap av goodwill, tap av inntekter osv. Likevel må bevillingsmyndigheten påse at bevillingshaverne overholder alkohollovens bestemmelser. Når så ikke er tilfelle skal det reageres. I hht signaler fra statlige myndigheter bør kommunen i større grad enn tidligere reagere ved overtredelser av lovens bestemmelser. Bergen kommune ser det som viktig å reagere ved overtredelser og Kontor for skjenkesaker følger de anvisninger som bystyret har gitt i sine retningslinjer for bevillingspolitikken. Utfordringen i forhold til fastsettelse av reaksjoner er å fastsette reaksjoner som er adekvate ut fra type overtredelser og overtredelsens grovhet. I denne saken overfor denne bevillingshaveren er Kontor for skjenkesaker av den oppfatning at en inndragning i en periode på to uker ikke er uforholdsmessig i forhold til overtredelsens grovhet. Med hjemmel i alkoholloven 1-8 og Bergen kommunes retningslinjer innstilles det på at bevillingen inndras for Det Akademiske Kvarter, Olav Kyrresgate 49, for en periode på 2 uker (14 dager). 14