SU-representanter TVERRFAGLIG SAMARBEID... 19

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET VISJON:... 4 VIKTIGE OPPLYSNINGER OM BARNEHAGEN... 8 PERSONALET... 8 TELEFON OG ADRESSER... 9 VIKTIG:... 9 Mykid... 9 E-POSTADRESSER STYRER OG PEDLEDERE:... 9 KOSTHOLD Kropp, bevegelse, mat og helse fagområde i rammeplan: HELSE, MILJØ OG SIKKERHET TRAFIKKSIKKERHET I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE TILTAKSPLAN MOT MOBBING INFORMASJON OM BARNEHAGENS BEKYMRINGER BURSDAGSFEIRING I BARNEHAGEN: SYKE BARN Legemiddelhåndtering: SAMARBEID SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE FORELDRERÅD OG SU SU-representanter TVERRFAGLIG SAMARBEID Opplysningsplikt til barnevernet RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER BARNS MEDVIRKNING BARNESAMTALER BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET REVEENKA: ASKELADDEN: TOMMELITEN: VESLEFRIKK EN GOD VOKSEN VIKTIGE DATOER OVERGANGER INNKJØRING SMÅBARN- TIL STORBARNSAVDELING BARNEHAGE SKOLE

3 VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET Hver høst fastsettes en ny årsplan. I årsplanen står det beskrevet rutiner, hva rammeplanen går ut på, datoer for arrangement m.m. Det er viktig at foreldre setter seg inn i barnehagens drift og rutiner. Barnehagen forventer at foreldrene følger barnehagens rutiner. I tillegg har barnehagene i Valdres et samarbeid, og satsningsområdet i år er «Relasjonskompetanse» «Individets identitet skapes i relasjon til andre, og barnehagepersonalet må ha ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker.» (Jan Spurkeland) Det innebærer å ha fokus å relasjoners betydning for å skape og opprettholde et trygt læringsmiljø for barna. Ha fokus på relasjoner betydning for godt samarbeid med foreldre og andre samarbeidspartnere. Ha fokus på relasjoners betydning for et godt arbeidsmiljø. Prioritet nr. 1 å lære barna: «Jeg har en stemme, men er opptatt av fellesskapet» (Elin Gullesen Bratt) Det kan aldri poengteres nok hvor viktig samarbeid mellom barnets hjem og barnehagen er! Det er så viktig at vi møter hverandre med intensjoner om en god dialog, uansett problemstilling. Vi har alle felles mål, og det er at barna skal trives så godt som mulig, utvikle seg så godt som mulig og føle trygghet. For å oppnå dette må vi alle bidra, og være innstilt på å løse de utfordringene som kan oppstå sammen! Jeg ønsker med dette alle et fortsatt godt barnehageår, og er det noen som har noe på hjertet, er alle velkommen til å ta kontakt med meg! Ingvild Gjevre, Styrer i Eventyrskogen barnehage 3

4 VISJON: EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE GIR TRYGGHET, OMSORG, GLEDE OG VOKSNE TILSTEDE! Hva er trygghet? Stabilitet Forutsigbarhet Grenser Rutiner Inkludering Trygge og gode rollemodeller Bli sett Basalt grunnleggende behov Gode ledere som viser veg Godt samarbeid 4

5 Hvordan gir vi trygghet? Være imøtekommende Smile Anerkjenne Blikk kontakt Vise omsorg Et trygt fang Stå for det du sier Sette grenser Være en god veileder rollemodell Stabilt personal og barnegrupper Tilstedeværelse lyttende Fast struktur rutiner Medmenneskelighet å bry seg om Rolige ansatte som ser og er interessert Inkluderende Skape et godt psykososialt miljø Hva er omsorg? Empati Bry seg om Ha forståelse Se behov Å passe på at de får oppfylt basale behov Hjelp, støtte, trøst Lytte Medmenneske ta vare på Sette grenser 5

6 Hvordan gir vi omsorg? Vise empati Være våken, følge med på behovene som skal fylles Være tilstede på gulvet Sette seg ned være nær Være kjærlig, god og snill Hva er glede? Latter Smil Entusiasme Engasjert Positiv Mestringsfølelse Være inkludert i et fellesskap Boblende følelse gir masse energi Berusende Lekende Tull og tøys Humor huske å være bevisst på hva som er god humor for barna Gode opplevelser og aktiviteter Spenning Hvordan gir vi glede: Smiler Tuller og tøyser Gir komplimenter Humor på barnas premisser barna må inkluderes Være anerkjennende 6

7 At barnet føler seg sett for den det er Vise positivitet Være inspirerende Være tilstede Være spontan Gi medvirkning Hva er voksne tilstede? Være lyttende, åpen Åpne spørsmål: Fortell, hva skjedde, hva skal du, hva skjer nå m.m. Ikke snakke over hodene på barna Inkluder barna i samtalen Bevisste voksne Eventyrskogen barnehage ferdigstilte sin egen visjon 19. august 2016 Utarbeidet av alle ansatte 7

8 VIKTIGE OPPLYSNINGER OM BARNEHAGEN PERSONALET REVEENKA ASKELADDEN TOMMELITEN VESLEFRIKK ELIZABETH SKÅREN Pedagogisk leder TRUDE HOLM Pedagogisk leder LILL-HEGE SOGN BERGENE Pedagogisk leder MAIKEN A. KJELDSRUD Pedagogisk leder GUNHILD KOMPEN Fagarbeider MARIT LUND Fagarbeider ELLEN RISTEBRÅTEN Barnepleier NORA LYCKANDER AUNE JAKOBSEN Lærekandidat i barne- og ungdomsarbeider faget TORILD HAGEN Assistent INGUNN MERETE GJEILE Barnepleier INGRID HAARSETH Pedagogisk leder/spesialped. TORIL STUBBENE Assistent INGRID A.H. BJØRNØDEGÅRD Fagarbeider MAY BRITT HIPPE Fagarbeider og pedagogisk leder INGRID HAARSETH Pedagogisk leder/spes.ped WENCHE SLETTEN Fagarbeider MAY GUNVOR AURE Fagarbeider MAY BRITT OLSEN 120 stp Barnehagelærer INGRID HAARSETH Pedagogisk leder/spes.ped INGVILD GJEVRE Styrer 8

9 TELEFON OG ADRESSER Styrer Tommeliten Veslefrikk Askeladden Reveenka VIKTIG: Når dere ringer barnehagen, ringer det 10 ganger før den slår over på hele huset.. Vi må ha så mange ring, for de ansatte kan være travelt opptatt, og må ha tid på seg til å rekke å ta telefonen. Hvis de ikke er på avdeling, slår den over på hele huset etter 10 ring, og da må dere holde linjen i noen ring til, for at andre skal rekke å ta den. Mykid Vi har en foreldreportal, der dere kan sende beskjeder, legge inn fravær, lese informasjon og planer, se bilder m.m. Dette er en app dere kan laste ned, og ha på mobilen. E-POSTADRESSER STYRER OG PEDLEDERE: Ingvild Gjevre Elizabeth Skåren Lill-Hege Sogn Bergene Trude Holm Ingrid Haarseth Maiken Aure Kjeldsrud Barnehagens adresse ingvild.gjevre@etnedal.kommune.no elizabeth.skaren@etnedal.kommune.no lill.hege.sogn.bergene@etnedal.kommune.no trude.holm@etnedal.kommune.no ingrid.haarseth@etnedal.kommune.no maiken.kjeldsrud.aure@etnedal.kommune.no Eventyrskogen barnehage Eventyrvegen Etnedal Åpningstid: Oppmøtetid: Fri/sykdom: Gi beskjed til barnehagen før kl Helst så fort dere vet at barnet skal ha fri. Dere kan raskt ordne dette i Mykid. 9

10 I henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole 10, skal virksomheten planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile. Det er derfor viktig med rutiner som er tilpasset barnets alder og behov. Barnehagen har en fast struktur med måltider, men tidspunktene varierer fra gruppe til gruppe. 07:00 Barnehagen åpner. Frilek og ulike aktiviteter ute eller inne, fram til det felles smøremåltidet. 07:00 08:30 Frokost for de som vil. Ta med matpakke og gi beskjed til personalet. Vi oppfordrer til sunne nistepakker, dvs. IKKE sjokoladepålegg og søte frokostblandinger, kake m.m. Vi avslutter frokosten fordi vi har en del praktiske oppgaver som skal ordnes innen morgenmøte og samling. 09:30 10:30 Pedagogisk aktivitet/frilek/utelek/samling Ca. 10: Måltid. Barna får trening i å be om hjelp/sette ord på ting i denne sammenhengen. Ved bordet må de spørre andre om å sende og hjelpe hverandre. De lærer også om hvilken oppførsel som er grei når man sitter ved bordet og spiser sammen, alminnelig bordskikk. Måltidene har stor betydning som sosial og kulturell arena, og møtet mellom barn og mellom barn og voksne. Måltidene gir en strukturert ramme for samspill og dialog. Voksne er viktige rollemodeller, og barna lærer av hva de voksne gjør og hvordan man skal omgås rundt et bord. Her kan det også snakkes om mat og kosthold i en naturlig sammenheng. Dette kan bidra til å utvikle barnas kompetanse om mat i et bredt perspektiv, for eksempel i forhold til matvarenes navn, opprinnelse og bruk, mattradisjoner lokalt og i andre kulturer, næringsstoffenes betydning for kroppen, kjenne etter sult, tørst, metthet etc. Måltidene er også en arena for å stimulere sansene ved å fokusere på smak, lukt, farge, konsistens og form. Viktig at barna lærer hva som er god hygiene i forbindelse med mat og måltider. Viktig med gode rutiner for håndvask. Barna og voksne skal alltid vaske hender før de spiser og alltid før matlaging. 10

11 Viktig at barna får god tid til å spise, det settes av minst 30 minutter til måltid Pedagogisk aktivitet/frilek/utelek/samling/sovetid/hviletid Ettermiddagsmåltid/nistemåltid - matpakke og frukt. Oppfordrer til sunne nistepakker (se mer om dette under Kosthold). Hvis dere sender med yoghurt i barnehagen skal dette være vanlig yoghurt, ikke rislunch, sjokoladepudding og lignende. Alle barna får frukt til dette måltidet Frilek inne eller ute. Barna blir hentet. 16:30 Barnehagen stenger! Dette innebærer at man skal være ute av barnehagen til den tida. For sen henting innebærer et gebyr på kr. 200,- pr. påbegynte halvtime. Når klokken begynner å nærme seg 16.30, begynner de ansatte å gjøre klar barnet med påkleding og pakking av sakene. KOSTHOLD Kropp, bevegelse, mat og helse fagområde i rammeplan: Vaner og handlingsmønster tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Gjennom medvirkning i mat og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse Barnehagen skal bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. Personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltagelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Personalet skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp, og respekt for andres grenser (barnet sier det er mett..) Personalet skal kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn. 11

12 I barnehagen serverer vi grovt brød. Det vil være variasjoner i pålegget, og serveres melk til brødmåltidene. Innimellom har vi varmmat. Som tørstedrikk bruker vi vann. Til måltidene som vi har i barnehagen vil vi alltid ha et variert utvalg av grønnsaker og frukt. Vi ønsker å lære barna å kjenne etter når de er mette, derfor er det viktig at de får styre hvor mye de ønsker å spise selv. I henhold til Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet, bør barnehagen ha som mål at maten er av ernæringsmessig god kvalitet, smaker godt og ser fristende ut. For å være ernæringsmessig fullverdige, bør måltidene være satt sammen av flere ulike matvarer og inneholde melk og vann. Barnehagen bør arbeide for at maten som er medbrakt hjemmefra (matpakker/niste) er sunn og variert. Ellers inneholder retningslinjene følgende punkter: Barnehagen bør legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider, hverdag med medbrakt eller servert mat. Barnehagen bør sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat. Barnehagen bør legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme. Barnehagen bør ha minimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere. Barnehagen bør legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna. Barnehagen bør legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø. Barnehagen bør sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilbereding av mat. Barnehagen bør ivareta måltidenes pedagogiske funksjon. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, pasta, ris etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. Ut fra kunnskap om småbarns kosthold og næringsinnholdet i matvarer, vil variert bruk av matvarer fra disse gruppene over tid gi barna tilstrekkelig med energi og næring mens de er i barnehagen. Med grovt brød menes brød hvor minst halvparten av melet er sammalt. Plantemargarin og olje bør velges fremfor smør og smørblandede magarintyper. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås. 12

13 De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke. Dersom det legges til rette for sunne måltider etter anbefalte tidsintervaller med vekt på ro og trivsel, samt muligheter for allsidig fysisk aktivitet, regulerer friske barn sitt eget matinntak etter hva de trenger. Det er derfor ikke utarbeidet retningslinjer for mengde mat og næringsinnhold i det enkelte måltid i barnehagen. Matpakker/niste: Til frokost og ettermiddagsmat, har barna med seg matpakker hjemmefra. Det er viktig at dere foreldre tenker over hva dere sender med barna i barnehagen. Det vi ønsker, er at de har enkel og sunn mat med seg. Ikke ta med annen drikke, da barnehagen serverer melk og vann. Barna er opptatt av hva de selv og andre har med i matpakken, og dette kan noen ganger være vanskelig for barna. Det er stor variasjon på både mengde og innhold. Det beste er ferskt grovt brød, med sunt pålegg som barnet liker, og evt. litt frukt eller grønt. De får også frukt og grønt i barnehagen. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmijø for barn i barnehager. Formålet med forskriften er å sikre at barnas miljø i barnehagen ivaretas. Med barnas miljø menes det fysiske og psykososiale miljøet både innendørs arealer og på uteområder som ligger på barnehagens eiendom, i umiddelbar tilknytning til denne og andre områder som virksomheten drives på. Forskriften vil også gjelde når barna er på utflukter og turer. Barnehagen har utarbeidet diverse planer for å styrke barnas sikkerhet og miljø. Det er viktig at både ansatte og foresatte setter seg inn i og forholder seg til dette. Barnehagen har en egen beredskapsplan, denne er tilgjengelig for alle ansatte og er arkivert i kommunens HMS-system Kvalitetslosen. Der er de fleste rutiner i henhold til forskriften beskrevet. 13

14 I henhold til forskriften er også en del rutiner beskrevet her i årsplanen. Vi har i tillegg utarbeidet disse planene: TRAFIKKSIKKERHET I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE TILTAKSPLAN MOT MOBBING db0e40/tiltaksplan_mot_mobbing_okt_2016.pdf INFORMASJON OM BARNEHAGENS BEKYMRINGER f41ee07a37de/informasjon_om_bekymringer_brosjyrer_til_foreldre-ny.pdf Vi ber om at foresatte hjelper oss med å ivareta barnas sikkerhet og miljø. Spesielt disse punktene er viktige: Sikkerheten ved porten og parkeringen Psykososialt miljø snakk positivt om andre inkludering Smittevern Ernæringsmessig riktig kost i nistematen BURSDAGSFEIRING I BARNEHAGEN: Barnehagen ordner med det som skal serveres når barn har bursdag i barnehagen, og ingen foreldre skal ordne med bursdagsservering i barnehagen. Barna får velge hva de ønsker å få servert på bursdagen sin. 14

15 UTDELING AV BURSDAGSINVITASJONER I BARNEHAGEN: Dette kan bare gjøres dersom ett eller flere av følgende kriterier er innfridd: Alle på avdelingen blir invitert! Alle født samme år som bursdagsbarnet blir invitert! Alle jenter på avdelingen blir invitert! Alle jenter født samme år som bursdagsbarnet, og bare dem, blir invitert! Alle gutter på avdelingen blir invitert! Alle gutter født samme år som bursdagsbarnet, og bare dem, blir invitert! Bakgrunnen for reglene er at vi ikke ønsker at noen av barna blir utestengt eller risikere aldri å bli bedt i bursdager. Barnehagen oppfordrer alle foreldre til å være bevisste på dette. SYKE BARN Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Smittespredning i barnehagen skjer hovedsakelig gjennom kontaktsmitte, og en viss smittespredning synes uunngåelig på grunn av barns atferd (tett lek, nærkontakt). Vi forholder oss til opplysninger fra folkehelseinstituttet om barnehager og smittevern. Fordi mange sykdommer er smitteførende før tegn til sykdom viser seg (virus), vil det å ha strenge regler for å stenge barn ute fra barnehagen, ha begrenset effekt på smittespredning. Allikevel vil det være en del tilfeller der syke barn bør holdes hjemme en periode for å hindre smittespredning til andre. Ved sykdom kan det være andre grunner enn smittevern til å holde barnet hjemme, som hensyn til det syke barnet selv, og allmenntilstand. Men barnet må være friskt nok til å kunne delta i aktiviteter som foregår ute og inne i løpet av dagen, om dette ikke er mulig bes barnet om å holdes hjemme. Det vil som regel være opp til foreldre/foresatte å avgjøre om barnet skal i barnehagen eller ikke. Dette kan for mange være en vanskelig vurdering. Nedenfor er det satt opp en del anbefalinger, som kan hjelpe foreldre/foresatte med dette. Anbefalingene tar utgangspunkt i faglige råd fra Folkehelseinstituttet. 15

16 1. Generelt for alle sykdommer: Barn bør holde seg hjemme når: - Feber 38,0 grader C eller høyere, målt med termometer i endetarmen. - Allmenntilstanden er svekket; d.v.s. uopplagt, slapp og virker syk. Baseres på foreldrenes skjønn. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å delta i normale aktiviteter i barnehagen. 2. Forkjølelse: Ingen spesielle restriksjoner, evt. feber og allmenntilstand avgjør. 3. Diaré med eller uten oppkast: Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som stadig har tendens til løs avføring (allergier, nervøs mage og lignende), trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Foreldrene avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. 4. Øyekatarr: -Ved mild til moderat øyekatarr: ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnet holdes hjemme (skyldes svært ofte virus). -Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse, bør barnet, av smittevernhensyn, holdes hjemme inntil pussdannelse har avtatt. Naturlig å kontakte lege. -Ved igangsatt behandling kan barnet gå i barnehagen dagen etter. 5. Brennkopper: Kan vende tilbake til barnehagen når sårvæsken er under kontroll, enten ved god tildekking eller tørre og i god tilheling. 6. Vannkopper: Retur til barnehagen når utslettet har begynt å tørke inn. 7. Hodelus: Hvis det oppdages hodelus hos barn i barnehagen, må foreldrene hente barnet så raskt som mulig for å ta lusekur. Barnet kan fortsette i barnehage som normalt etter at lusekuren er gjennomført. Vi minner om at det er viktig å sjekke alle i familien, men det er KUN den som har påvist lus som skal ta kuren. Ved andres sykdommer undersøker vi hvilke råd folkehelseinstituttet gir. 16

17 Vi ber om at barnehagen får beskjed om hvilke type sykdom barnet har. Det er viktig å stoppe epidemier ved å forebygge, og da trenger vi informasjon. Legemiddelhåndtering: All medisinering er foreldres ansvar. Så langt det er mulig skal foresatte gi barna legemidler utenom barnehagetiden. Om det må gis medisin til barnet av ansatte i barnehagen, skal dette formaliseres. Ansvarsovertakelsen skal gjelde for et angitt begrenset tidsrom, dog ikke mer enn et år, og til navngitte personer. Foreldrene må ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen, og klargjøre alle skjemaer som må fylles ut. Før personalet kan påta seg ansvar for legemiddelhåndtering, må foresatte levere barnehagen et legemiddelkort, og eventuell instruks for akuttmedisinering. Legemidlene bør ligge i en dosett for en dag eller en uke, merket tydelig med barnets navn, dato, innhold og klokkeslett som legemiddelet skal gis. Dette er foresattes ansvar. Det som ikke kan legges i dosett skal leveres til barnehagen i originalemballasje merket med barnets navn og bruksanvisning fra apoteket. Medisin som ikke gis til faste tider, men kun ved behov, skal leveres i originalpakning merket med navn på barn og bruksmåte. Det er foresattes ansvar å påse at legemiddelet ikke har gått ut på dato. Eventuelle medisiner leveres tilbake til foreldrene. Barnehagen skal sørge for gode rutiner for oppbevaring av medisiner. Disse skal låses inne i medisinskap. SAMARBEID SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. Barnehagelovens 1. Skal alltid ha barnets beste som mål Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte. Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene 17

18 På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger ovenfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Det daglige samarbeidet må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldrene skal gjøres kjent med barnehagens taushetsplikt og spesielle opplysningsplikt i forhold til barneverntjenesten. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om, og begrunnelse for, barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål. Det kan i enkelte tilfeller være riktig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet med barn og familier i vanskelige situasjoner. Det skal være 2 obligatoriske foreldresamtaler i året. Ellers etter behov. FORELDRERÅD OG SU Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet skal bli forelagt saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget skal bli forelagt saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet, og for forholdet til foreldrene. Samarbeidsutvalget skal fastsette barnehagens årsplan. Øvrige saker av viktighet er for eksempel forslag til budsjett eller driftsendringer. Barnehageloven 4: «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. 18

19 Samarbeidsutvalget skal påpeke overfor eier og kan melde fra til tilsynsmyndigheten dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammene som settes av gjeldende lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og barnehagens budsjett. Representantene kan komme med råd og innspill og arrangere dugnader, temakvelder og andre arrangementer som kan skape kontakt mellom hjemmene og barnehagen.» I følge vedtekter for kommunale barnehager i Etnedal kommune, er styrer sekretær i SU og har ikke stemmerett. Medlemmene i SU skal velges tidlig på høsten, og velges for ett år av gangen. Leder i foreldrerådet er leder for SU. Det er 2 foreldremøter i året. I Eventyrskogen barnehage er følgende valgt til representanter i SU: SU-representanter Tommeliten : Ansatt: Ingrid H. Bjørnødegård Foreldre: Albert Asbjørnsen Vara: Veslefrikk: Ansatt: Wenche Sletten Foreldre: Anita Vestheim Vara: Karianne Rogne Askeladden: Ansatt: Torild Hagen Foreldre: May Britt Steine Vara: Henning Byfuglien Reveenka: Ansatt Elizabeth Skåren Foreldre: Elisabeth Ødegård Vara: Bente Andrine Låksrud TVERRFAGLIG SAMARBEID Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barn oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. 19

20 Samarbeidsparter til barnehagen er: Grunnskole Barnevernstjenesten Helsestasjon Pedagogisk psykologisk tjeneste BUP barne- og ungdomspsykiatrisk Utdanningsinstitusjoner Andre i lokalsamfunnet, kultur, frivillige, menigheter m.m. Tilrettelagte tjenester 22.Opplysningsplikt til barnevernet Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring, c) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernloven 6-4. Endret ved lov 20 apr 2018 nr. 5 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 839). RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER 2017 Barnehagens verdigrunnlag: Skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling Barnehagens samfunnsmandat: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 20

21 Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Barn og barndom Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden. Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Barn skal møtes med empati og få mulighet til å videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse. Demokrati: Gjennom å delta i barnehagens fellesskap skal barna få mulighet til å utvikle forståelse for samfunnet og den verden de er en del av. Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter. Ulike meninger og perspektiver skal få komme til uttrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som demokratisk fellesskap. Mangfold og gjensidig respekt Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap 21

22 Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Bærekraftig utvikling Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen Omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen Barnehagen skal bidra til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet for ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske kompetanse. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorg- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet. 22

23 ANSVAR OG ROLLER Barnehageeier: Har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk Har juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet. Vektlegge de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring Barnehageeierens lokale tilpasning bør fremgå av barnehagens vedtekter. Styrer: Er gitt det daglige ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk Skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. Skal ha et godt samarbeid til barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagen øvrige personalet. Leder og følger opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres Skal sikre at barnehagen her innarbeidet gode rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogiskpsykologiske tjenesten og barnevernet. Pedagogisk leder: Er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. Skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede. 23

24 BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg: Personalet skal: Ivareta barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile Legget til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre Sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen Møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn Være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet. Støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg. Bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre. Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek: Personalet skal: Organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek Bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer Fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek Observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser Veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre Være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek Ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal fremme danning: Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse Støtte barnas aktivitet, engasjement og deltakelse i fellesskapet Synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet Legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger Utfordre barnas tenking og invitere dem inn i utforskende samtaler 24

25 Barnehagen skal fremme læring: Personalet skal: sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner utvide barnas erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold støtte barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og sammen med dem skape forståelse og mening sørge for at alle barn får utfordringer og mestringsopplevelser, og legge til rette for at de kan bidra i egen og andres læring Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap: Personalet skal: støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner forebygge og stoppe diskriminering, mobbing og krenkelser og hindre uheldige samspillsmønstre Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk: Personalet skal: anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler og får delta i språkstimulerende aktiviteter sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser være bevisst sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn 25

26 følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme barnas norskspråklige kompetanse BARNS MEDVIRKNING Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal kunne erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. BARNESAMTALER Hver vår gjennomføres barnesamtaler med de to eldste barnegruppene. De får spørsmål om hvordan de har det i barnehagen, og hva de liker å gjøre. Ut fra svarene, lager vi en tiltaksplan som evalueres etter et år. På denne måten får barn medvirkning i vurderingen av barnehagen som pedagogisk virksomhet. De medvirker videre til planleggingsarbeidet i forhold til hvordan barnehagen vurderer sitt pedagogiske arbeid. BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. 26

27 Planlegging: Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Planleggingen synliggjør hvordan barnehagen fortolker og realiserer rammeplanen og skal være utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling, individuelt og i gruppe. Den skal også baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Årsplan: Barnehagen skal utarbeide en årsplan. I tillegg skal det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter behov. Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Styreren skal lede prosessen med å utarbeide årsplanen. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og innhold og barnehageeierens lokale tilpasninger til pedagogisk praksis. Årsplanen skal blant annet vise hvordan barnehagen arbeider med omsorg, lek, danning og læring. Her må også progresjon tydeliggjøres. Det skal synliggjøres hvordan barns og foreldres medvirkning bringes inn i planleggingsarbeidet og hvordan barnehagen vurderer sitt pedagogiske arbeid. Det skal også fremkomme hvordan barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og ivaretar samarbeid og sammenheng med skolen. Årsplanen skal vise hvordan barnehagen knytter det pedagogiske arbeidet til årets gang og endringene i naturen. 27

28 Vurdering: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling er viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Dokumentasjon: Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen, og om hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen. Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle det pedagogiske arbeidet. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Et etisk perspektiv skal derfor ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Personopplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningsloven. Med behandling av personopplysninger menes all innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering av opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. 28

29 Dersom barnehagen skal utlevere personopplysninger om barnet til andre instanser og det ikke foreligger lovhjemmel, må foreldrene samtykke til dette. Kravet om samtykke fra foreldrene gjelder for eksempel ikke i tilfeller der personalet deler personopplysninger med barnevernet for å oppfylle opplysningsplikten i barnehageloven 22. Foreldre har rett til å se og få utlevert dokumentasjon om egne barn, og til å få slettet eller korrigert opplysninger som er feilaktige eller misvisende. Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte: Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling. Inkludering i barnehagen handler også om tilrettelegging for sosial deltakelse. Barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. Barnehagens viktigste sosialiseringsarena er leken. For noen barn kan tidlig innsats innebære at personalet arbeider særlig målrettet og systematisk over kortere eller lengre perioder med å inkludere barnet i meningsfulle fellesskap. Hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan dekkes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, skal barnehagen opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og i det allmennpedagogiske tilbudet. BARNEHAGENS ARBEIDSOMRÅDER Personalet skal: ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter bygge på kreativitet og lek og være åpne for improvisasjon og barns medvirkning veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter stimulere barnas undring og evne til å stille spørsmål, søke opplevelser, ta initiativ og mestre nye ting 29

30 gi barna varierte inntrykk og mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter arbeide tverrfaglig og helhetlig og se de ulike delene i rammeplanen i sammenheng inkludere nærmiljø og lokale forhold ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter jevnlig vurdere om valg av arbeidsmåter bidrar til å realisere rammeplanen. Progresjon: Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Personalet skal: utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barnehagens innhold og arbeidsmåter introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna. Barnehagens digitale praksis: Personalet skal: utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna BARNEHAGENS FAGOMRÅDER: Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Barnehagens verdigrunnlag og formål skal gi retning for og prege arbeid med fagområdene, og barnas rett til medvirkning skal ivaretas. 30

31 Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidrag slik at arbeidet med fagområdene kan oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag. Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres, og barnehagen skal bidra til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Barna skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter. Barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. De syv fagområdene er: 1) KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST. 2) KROPP, BEVEGELSE MAT OG HELSE. 3) KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. 4) NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI. 5) ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI. 6) NÆRMILJØ OG SAMFUNN. 7) ANTALL, ROM OG FORM. REVEENKA: Dette barnehageåret ønsker vi å ha et stort fokus på ulike kulturer og tradisjoner. Vi ønsker å bygge opp respekten for menneskeverdet og støtte opp om retten til å være forskjellige. Barnehagen er en viktig arena for inkludering. Barna lærer seg å ta hensyn til hverandre, lærer å dele, vente på tur, samarbeide og inngå kompromisser. Barn omgås barn med en annen hudfarge, en annen religion og et annet språk. Gjennom kunnskap og viten kan man forebygge fremmedfrykt og mobbing både når de er små og senere i livet. Her i barnehagen og på Reveenka, har vi flere barn fra ulike land og kulturer. Vi ønsker å bli kjent med noen av de ulike landene, kulturene og tradisjonene, og vi ønsker å utvikle toleranse og respekt for hverandre, og støtte retten til å være ulike. Ulike temaer vi kan ha innenfor dette området: 31

32 høytider, nasjonaldager/merkedager, årstider, mat/kosthold, klesdrakter, musikk, familie. Vi i personalgruppa har relasjonskompetanse som fokusområde dette barnehageåret, vi vil derfor også ha mye fokus på språket. Vi vil at barna skal bli møtt av trygge, varme, lydhøre voksne, som kan vise omsorg, trøste og veilede, som hjelper de å organisere og sette ord på følelser, og som deler deres engasjement og glede. Vi ønsker et godt samspill med barna, og vi ønsker gode samtaler med barna. Vi ønsker at barna skal få uttrykke sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter, og at vi samtidig kan undre oss, reflektere og stille spørsmål. Vi vil legge til rette for at barna skal få videreutvikle begrepsforståelsen og bruke et variert ordforråd. Vi vil også bruke snakkepakken en del. Det er et pedagogisk verktøy, som egner seg for barn i fra 2 års alderen og helt opp til ni års alderen, uansett språkferdigheter og morsmål. I Snakkepakken finnes rundt 140 gjenstander, ulike spill, sanger og bøker. Der vil de møte et mangfold av eventyr og fortellinger, rim og regler. De fleste barna kjenner til en del av det fra før og er veldig glad i det, det er lystbetont, fengende og skaper motivasjon. Ellers ønsker vi å ha fokus på mat og helse. Vi vil at barna skal få være med helt fra bunn av når vi lager mat. Slik at de får en innsikt i matens opprinnelse, produksjon og veien fra mat til måltid. Gjennom medvirkning skal barna få mulighet til å motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. Det er viktig at barna tilegner seg gode holdninger, kunnskaper, vaner om kost, hygiene, aktivitet og hvile fra de er små. Dette vil de ta med seg videre i livet. Det er også viktig å vite at alle har forskjellige vaner ut fra de ulike stedene vi kommer fra, vi håper på å kunne lage litt mat fra de ulike kulturene vi skal bli kjent med gjennom året. Vi ønsker å legge til rette for at måltidene og matlagingen skal bidra til måltidsglede, deltakelse, samtaler, og en god og trygg fellesskapsfølelse for alle barna våre. Alt vi hele tiden gjør i barnehagen kommer inn under de syv fagområdene i Rammeplanen; Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse, mat og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknologi. Antall, rom og form. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. 32

33 ASKELADDEN: OVERORDNET MÅL: Barnehagen skal være et trygt og utfordrende der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser (Rammeplanen 2017, s. 11) FØLELSER Årets tema på Askeladden (Støtte til tekst hentet fra May Britt Drugli, artikkel produsert på om «følelser» og foredrag og bok av Emilie Kinge, «Utfordrende atferd i barnehagen») Når barn får god veiledning til å forstå, regulere og håndtere egne følelser i daglige situasjoner, blir de i bedre stand til å takle ulike belastninger videre i livet. Det er viktig at barn har en positiv emosjonell utvikling de første leveårene, dette er avgjørende grunnlag for sosialt samspill, lek og språkutvikling, og videre modenhet til dybdelæring når de begynner på skolen. Selvregulering har stor betydning for barnas læring og mestring. Dersom den emosjonelle reguleringen ikke er på plass, vil barnet slite sosialt og gjøre mer komplekse læringsprosesser vanskelig. For å være gode og trygge veiledere for barna i deres emosjonelle utvikling, krever det at vi voksne er sensitive, søkende og lydhøre ovenfor hvilke behov barna uttrykker og gi dem den oppfølgingen/veiledningen de trenger i de ulike hverdagssituasjonene. Ved å fange opp og dele barnas følelsesuttrykk vil barna føle seg sett og forstått, og dette fremmer den følelsesmessige utviklingen. Når vi selv er trygge emosjonelt, stiger våre forutsetninger for å utøve empati for andre. Gjennom blant annet disse situasjonene i hverdagen vil vi være med på å fremme barnas utvikling; Legge til rette for positive erfaringer (aktiviteter og leiker med stor grad glede og mestring) Snakke om følelser, formelt og uformelt, bruke samlingsstunder, aktiviteter og hverdagssituasjoner til å sette ord på alle følelsesaspekter Være støttende/anerkjennende i barnas følelsesregulering, også de «negative» Opptre som gode rollemodeller i egen regulering FAGOMRÅDENE PÅ ASKELADDEN Det er mye barnehager må gjennom i løpet av ett år og de syv fagområdene vil være gjennomgående i alt arbeid slik at barna, i fellesskap og individuelt, jevnlig videreutvikler sin erfaring og kompetanse. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og i skjemaet under ser dere en kort oversikt over fagområdene, med mål og noen av metodene som brukes for 1-3 og 3-6 -åringene på Askeladden. Fagområdene Mål for 1-3 år Metode Mål for 3-6 år Metode Kommunikasjon, språk og tekst - Lytte, observere og gi respons i samhandling med andre - Utvikle begrepsforståelse - Bruke språk for å uttrykke følelser/meninger/ ønsker, både nonverbal - Skape språkstimulerende miljø i alle hverdagssituasjoner (samlingsstund, matsituasjon, garderobesituasjon osv.) - Billedbøker/ - Lytte, observere og gi respons i samhandling med andre - Videreutvikle begrepsforståelsen - Bli fortrolige med symboler (tallsiffer og bokstaver) - Skape språkstimulerende miljø i alle hverdagssituasjoner (samlingsstund, matsituasjon, garderobesituasjon osv.) - Lese bøker sted få 33

34 Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form og verbal - Oppleve mestring i bruk av egen kropp - Videreutvikle kroppsbeherskelsen - Kjennskap til ulik mat/drikke og smak/konsistens - Øve på å spise og drikke selvstendig - Få erfaring med friluftsliv i ulike årstider - Få erfaring med musikk - Bli kjent med og bruke ulike formingsmaterialer - Få kjennskap til ulike farger - Bli kjent med barnehagens uteområde - Få kjennskap til dyr - Bli kjent med årstidene - Vise omsorg - Kjennskap til tradisjoner - Ta hensyn til hverandre - Bli fortrolig med barnehagen - Få erfaring med deltakelse i et fellesskap - Bli kjent med nærmiljøet - Begynnende trafikkopplæring - Utforsker og leker med tall og former - Øve på telleregler pekebøker - Sanger/regler/ rim/eventyr - Variert, sunn og god mat - Turer - Hinderløype - Tilrettelagt miljø for fin- og grovmotorisk aktivitet - Sang, dans og instrument - Samlingsstund - Bruke fargeblyanter, maling, leire m.m. - Engasjerte og deltagende voksne - Frilek - Dialog/bøker - Nærkontakt med dyr - Lavvodag - Turer - Gode rollemodeller - Markere høytider - Høytlesing - Samlingsstunder - Samarbeid med barnas hjem - Samtaler/dialoger - Turer i nærmiljøet - Leker/klosser - Aktiviteter - Dialoger - Konstruksjonslek - Sette ord på følelser/meninger - Kjennskap til alfabetet - Gjenkjenne eget navn - Kunne spise og drikke selvstendig - Utvikle gode bordskikkvaner - Videreutvikle kroppsbeherskelsen - Få kunnskap om menneskekroppen - Utvikle forståelse og respekt for ulikhet - Kunne kle på seg - Få erfaring med musikk, dans og drama - Kjennskap til ulike formingsaktiviteter - Å kunne fargene - Å kunne uttrykke seg estetisk - Lytte, bli kjent med og kunne gjenfortelle eventyr/ fortellinger - Få erfaring og kunnskap om dyr og vekster - Få kunnskap om de ulike årstidene - Utvikle respekt for naturen - Utøve omsorg og empati - Få kunnskap om tradisjoner - Kjennskap til andre religioner - Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer/verdier - Erfare at alle inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap - Trafikkopplæring - Få kjennskap til lokalmiljøet vi bor i - Tilegne seg matematiske begreper - Erfarer og utforsker former og mønster - Erfarer ulike type størrelser, mål og former - Bruke telleregler - Sanger/regler/ rim/eventyr - Spill - Samtaler - Navneskriving/ tekstskaping - Smøre maten selv - Utfordrende miljø for fin- og grovmotorisk aktivitet - Samtaler og undringssamtaler - Hinderløype - Sang, dans og instrument - Samlingsstund - Dramaspill - Utfordrende formingsaktiviteter - Frilek - Dialog/Sanger/ bøker - Nærkontakt med dyr og vekster - Lavvodag - Turer - Gode rollemodeller - Markere høytider - Undringssamtaler - Høytlesing - Samlingsstunder - Samtaler og dialoger - Tarkus - Turer og utflukter - Tall, former og bokstaver på veggene - Aktiviteter - Borddekking - Spill - Dialoger - Lekepenger - Kassaapparat - Konstruksjonslek 34

35 TOMMELITEN: Dette barnehageåret skal vi ha identitet og selvfølelse som hovedtema. Et barn med god selvfølelse har utviklet en grunnleggende tillit til seg selv og sine omgivelser. De som har en god selvfølelse har god tro på egen mestring. Men det er også viktig å huske på at barna må lære seg at de ikke alltid får til det de prøver på. Om ikke barnet mestrer det de vil med en gang, er det viktig at vi voksne støtter dem og hjelper dem videre ved å vise dem at vi er derfor dem, og gir dem troen på seg selv. Vi skal møte barna på en anerkjennende og likeverdig måte. Dette gjør at barna utvikler en positiv opplevelse av seg selv, noe som da fører til en god selvfølelse. For å øke barnas muligheter til å bli harmoniske, robuste og motstandsdyktige, er det viktig å ha en god selvfølelse og også en god selvtillit. Dette viktige arbeidet vil vi legge særskilt vekt på i barnehageåret 2018/2019. Identiteter kan forstås som vårt selvbilde, vår selvoppfatning og selvfølelse. Identiteter kan dermed si noe om «hvem er jeg»? For å finne svar på hvem jeg er eller hvem jeg kan være i ulike situasjoner, er jeg avhengig av å være i relasjon med andre mennesker. Barn og voksne konstruerer sine identiteter i samhandling med andre mennesker, og identitet forandrer seg over tid. Dermed er ikke svaret på «hvem er jeg»? gitt eller fast. I takt med at livet endrer seg, vil svaret forandre seg. Dermed blir identitetsdanningen en kontinuerlig prosess livet gjennom. Hos de fleste mennesker vil det finnes noen faste elementer av identiteter, som for eksempel kjønn, språk og etnisk tilhørighet. Vi har både en subjektiv og en sosial tilskrevet identitet. Den subjektive identiteten er individets opplevelse av seg selv. Dette er barnets forståelse av de andres opplevelse av seg selv. Barnets opplevelse av seg selv påvirkes blant annet av hva slags bekreftelse barnet får fra andre barn og voksne. Sosialt tilskrevne identiteter er de andres definisjon av barnet, sosialt definert ut fra faktorer som språklig eller kulturell bakgrunn, religion, hudfarge, kjønn, sosial status etc. Barn fødes med forskjellige forutsetninger. Noen er sårbare, andre har god kapasitet til å møte livets utfordringer. En god oppvekst handler om at barnet får sine basale behov dekket av gode og stabile omsorgsgivere. Dette samspillet forutsetter at barnet møter respekt, frihet til å utforske seg selv, trygge rammer og positiv bekreftelse. Det er i barndommen grunnmuren legges. 35

36 Selvfølelsen sier noe om hvordan vi opplever oss selv, det vi føler om oss selv. Selvfølelsen vil si en visshet om egen verdi, slik du selv ser det, altså hvordan det føles å være deg. Graden av selvfølelse kan være viktig uansett hvor «berettiget» den er. Et barn med god selvfølelse har som regel også positive tanker om seg selv. God selvfølelse fører som regel til et stabilt selvbilde, som igjen er grunnlaget for å bygge opp en selvtillit. Lav selvfølelse kan høynes ved at selvtilliten utvikles. Det at man presterer/mestrer noe øker troen på seg selv. Barn med god selvfølelse, som føler seg verdifulle og er trygge, vil ha lettere for å skape gode relasjoner til andre barn og voksne. Sunn selvfølelse er en rustning mot livets små og store utfordringer. Vi kan styrke barns selvfølelse ved å fange opp hva barn er opptatt av å invitere oss selv inn i barns lek. Å oppleve mestring er viktig i utviklingen av hvordan en oppfatter seg selv. Når barn lykkes og opplever mestring, erfarer barna helt spesiell glede. De føler seg flinke og uavhengige. De får tilbakemeldinger fra oss med bekreftelse og øyekontakt, og selvfølelsen stiger. Disseerfaringene forsterker ønsket om nye forsøk på mestring. Noen av forutsetningene for at barna skal utvikle en god selvfølelse er gode samspillsrelasjoner. Vi har daglig muligheter til å bety noe for barns utvikling av en god selvfølelse. Ved å være bevisst på hvor viktig dette er, og ved å våge å gå utenom de planlagte aktivitetene, tror vi at vi kan utrette mye for det enkelte individ. Vi må lære barna å ha et nøkternt og aksepterende syn på seg selv. Her har vi en liten sjekkliste på god selvfølelse hos barn: Se barna slik de er. Lik barna som individer. Trøst og reparasjon er et nøkkeloppdrag. Følg barnas utvikling og lek. La barna prøve, igjen og igjen. Le sammen med barna, lag lommer for humor. Det som er viktig for barna er at de blir sett, bekreftet og oppmuntret i en inkluderende relasjon. Opplevelsen av stolthet over og følelsen av tilhørighet til sin egen avdeling/barnehage vil være viktig for identifikasjon og dermed for sosial handlingsdyktighet. Dette forutsetter at barna opplever trygghet og at det som betyr noe for dem og de kan noe 36

37 om, er synlig innenfor avdelingens rammer. Det er viktig å være sensitiv og lydhør for barnas egne oppfatninger og synspunkter. Et positiv selvbilde er avhengig av positive samhandlinger med andre, for eksempel avdelingens personale eller andre barn. Vår evne til empati og anerkjennelse er noen viktige elementer for at barns selvoppfattelse skal bli ivaretatt på best mulig måte. Vi jobber med å støtte utviklingen av det personlige indre, identiteten. Med det mener vi blant annet evnen til forundring og oppmerksomhet. Barnet skal ha kjennskap til egne følelser og å være hensynsfull mot andre. For å kunne dette skal barnet oppleve å være betydningsfull og føle selvtillit som setter barna i stand til å møte verden med et åpent sinn, føle tillit til seg selv og andre, og møte verden som en verden full av muligheter. Utviklingen av det personlige indre er en vesentlig forutsetning for en optimal utvikling av andre områder. Vi ønsker å støtte barnets utvikling og forståelse av egen identitet. Vi ønsker å støtte barnet i å utvikle god selvtillit. Barnet skal føle seg verdifullt og verdsatt av andre. Barnets identitet, selvoppfattelse og selvtillit er av grunnleggende betydning for barnets utvikling og mulighet til å tilegne seg læring. Det er i det sosiale fellesskapet, gjennom relasjoner og samspill at barn utvikler sin personlighet. Videre jobber vi med å følge opp og bygge videre på barnets initiativ. Vi har en positiv tilgang til barnet og signaliserer ovenfor barnet at vi tror det kan. Vi skal støtte barnet i å være selvhjulpen og støtte det at det er OK å si ifra. I tillegg skal vi være nærværende og hjelpe barnet til å bli bevisst sine egne verdier og vi skal rose positiv atferd. Hovedmål: Alle barna skal føle trygghet, trivsel og glede, de skal oppleve mestring og bygge opp en god selvfølelse. Delmål: Barna skal være aktive deltakere i utviklingen av sin egen identitet, selvstendighet og kompetanse gjennom samvær og samhandling med jevngamle og med voksne. For å nå målene kreves det at vi er tilstede og tilgjengelig for barna. Vi må sette av tid og rom for å lytte og ta på alvor de signalene barna sender. Med voksne som rollemodeller, vil barna kunne lære, og videreføre de voksnes væremåte i sin relasjon til andre barn og voksne, og i sin utvikling av sosiale ferdigheter. Vi er opptatt av progresjon og det innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og vi skal legge til rette for at barna får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Videre skal vi utvide og bygge på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 37

38 Gjennom å fokusere på identitet og selvfølelse dette året, er vi også innom de forskjellige fagområdene. Hvert fagområde i Rammeplanen spenner over et vidt læringsfelt og opptrer sjelden isolert. Fagområdene er presentert samtidig i et tema hvor de er satt inn i en naturlig sammenheng. 1. Kommunikasjon, språk og tekst: I leken kommuniserer vi og utvikler språket. 2. Kropp, bevegelse, mat og helse: Kroppsbeherskelse, vekslende aktiviteter og godt kosthold. 3. Kunst, kultur og kreativitet: Opplevelser og barnas egne uttrykk. 4. Natur, miljø og teknikk: Hvis vi blir glade i naturen så ønsker vi å bevare den når vi blir store. 5. Antall, rom og form: Vi teller, vi snakker om farger og utforsker rom og form.. 6. Etikk, religion og filosofi: Ute i naturen får vi tid og ro til å undre oss, og vi har opplegg for jul og påske. 7. Nærmiljø og samfunn: Barns medvirkning i barnehagens indre liv, og er en del av et nærmiljø. VESLEFRIKK Årets tema: Årstidene. Vi vil jobbe med temaet årstidene dette barnehageåret, vi vil sammen med barna observere endringene i naturen som følger med årstidene. Vi skal i samlingsstundene bruke tid til å undre oss over det vi har sett, og snakke litt om de ulike dyrene som lever rundt barnehagen og hvordan de tilpasser seg overgangen mellom sommer-høstvinter-vår. Plantene og trærne har også sine overganger mellom årstidene og vi skal samle inn og bearbeide ulike naturmaterialer. Naturen er en arena for både lek og læring og har et mangfold som skaper gode muligheter for undring. Vi skal oppleve naturen gjennom barnas øyne og skape glede rundt nye opplevelser sammen. Ut ifra barnehagens fagområder så har vi satt oss noen hovedmål innenfor hvert område som vi vil ha fokus på dette året, og disse viser hva vi skal bidra til at barna opplever: - Kommunikasjon, språk og tekst: Inkludere alle barna i språkstimulerende aktiviteter. Vi vil jobbe for at alle barna skal kunne delta aktivt i hverdagen, at de skal kunne kommunisere på sin måte, og med støtte fra de voksne så skal de kunne bruke språket i samhandling med andre. Språklæringen skal være en naturlig del av barnehagehverdagen, og vi skal kunne fange opp ulike behov for ekstra støtte. - Kropp, bevegelse, mat og helse: Opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt. Barna skal kunne oppleve mestring og glede i det å være fysisk aktive både inne og ute uansett årstid. Vi som voksne skal jobbe for at barna finner gleden i de 38

39 ulike aktivitetene som de forskjellige årstidene bringer med seg. Og støtte barna i deres fysiske lek slik at de kan utforske å respektere egne og andres grenser. - Kunst, kultur og kreativitet: tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Vi skal gjennom formingsaktiviteter legge til rette for barnas egen fantasi, og la de utforske ulike materialer og måte å bruke det på. - Natur, miljø og teknologi: Opplever og utforsker naturens mangfold. Spesielt gjennom årets hovedtema om årstidene så vil dette punktet være veldig aktuelt. Naturen gir oss mye mat gjennom blant annet bærsanking, jakt og fiske. Men også mye glede og lærdom gjennom det å utforske naturen rundt oss. - Antall, rom og form: oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger. Innunder dette fagområdet så er det fokus på å undre seg over former, mønster og antall. Allerede i småbarnsalder skal vi kunne lære barna å sette ting i sammenheng etter størrelse farge og form. Og skape en begynnende interesse for telling. - Etikk, religion og filosofi: utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap. Vi skal lære barna å respektere alle rundt seg for den de er. Og vise dem at vi kan lære av hverandres likheter og ulikheter. - Nærmiljø og samfunn: barna skal oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikle tillit til deltakelse i samfunnet. Barnas medvirkning er i fokus i barnehagehverdagen, og de skal oppleve muligheten til å kunne påvirke egen hverdag ut ifra alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Sosial samhandling med andre barn og voksne gir en følelse av deltakelse i samfunnet. Relasjonskompetanse: Barnehagenettverket for Valdres har dette barnehageåret hovedfokus på relasjonskompetanse. «Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker.» (Spurkeland, 2012). Måten dette vil påvirke barnehagehverdagen er hvordan vi ansatte er i møte med barna. Alle barn skal føle seg sett, hørt og anerkjent. Vi skal ta på alvor deres ønsker om å formidle eller fortelle noe utfra deres individuelle forutsetninger. God relasjonskompetanse vil også bidra til at barna opplever likeverd, trivsel og at det enkelte barnet blir møtt av et optimalt utviklings- lærings- og arbeidsmiljø. Et godt foreldresamarbeid er også viktig for at vi kan legge opp hverdagen i barnehagen til barnets beste. Vi ser fram til et nytt barnehageår sammen med alle barn og foreldre på Veslefrikk Hilsen: Damene på Veslefrikk 39

40 EN GOD VOKSEN RESPEKT EMPATI DIALOG PERSONLIG ENGAGEMENT Hilse på alle Være engasjert Ta seg tid Bry seg om Være Være til stede i imøtekommen barneflokken de mot foreldre Interessert og og barn Være positiv genuint opptatt av Alle Snakke til barna på en ordentlig måte barn og voksne er likeverdig Møte barn og foreldre uten fordommer Respektere barn og foreldre Se, høre og observere Behandle barna rettferdig Vi tar foreldre på alvor for de er våre viktigste samarbeidspart nere Sette seg inn i barns perspektiv Ta barns tanker og følelser alvorlig Møte barna der de er med deres interesser og talent At vi voksne har et godt samarbeid, tørre å snakke sammen og korrigere hverandre God dialog Være romslig barna By på seg selv og tørre å vise hvem vi er som voksne Være barnslige å ha godt humør Være hjelpsomme for å vise at vi er en god rollemodell At alle voksne i barnehagen skal prøve å bli den ene Prøve å være i forkant av situasjoner ANER- KJENNELSE Gi ros og tilbakemelding Anerkjenne og sette pris på hvert enkelt barn Bygge oppunder selvtillit og selvfølelsen Jobbe med barna og ikke imot dem Utarbeidet av de ansatte i barnehagene i Etnedal

41 VIKTIGE DATOER Planleggingsdager: Onsdag 15. august 2018 Torsdag 16. august 2018 Fredag 17. august 2018 Torsdag 20. desember 2018 Fredag 21. desember 2018 Stengte dager: Jul: F.o.m. 20. desember 2018 t.o.m. 1. januar 2019 Påske: 15. april 2019 t.o.m. 22. april 2019 Andre helligdager: Onsdag 1. mai Arbeidernes dag Torsdag 30. mai Kristi himmelfartsdag Fredag 17. mai Grunnlovsdag Mandag 10. juni 2. pinsedag Arrangement i barnehagen: Torsdag 20. september Fjelltur til stølen til Gunhild Kompen Ølslykkja September Brannvernuke m/brannøvelse Torsdag 13. september Fotografering Mandag 22. oktober Kulturskolen 31. oktober Sparebankuka (uke 44) Fredag 9. november Kosedyr og pysj fest 11. november Farsdag Tirsdag 4. desember Julefrokost for hele barnehagen Torsdag 13. desember Lucia feiring? Julegudstjeneste kl for alle Tirsdag 18. desember Nissefest 11. februar Morsdag Torsdag 21. februar Karneval og fastelavn Mandag 11. mars Ski og akedag Mandag 8. april Påskefest april Brannvernuke/Trafikksikkerhetsuke Torsdag 16..mai 17. mai feiring?. mai(dato kommer senere) Barnas dag på museet Torsdag 13. juni Sommerfest i barnehagen (et lite forbehold om at endringer av datoer kan forekomme) Hver fredag kl er det fellessamling for alle barn i Eventyrskogen barnehage. 41