Innhold Innhold... 2 VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET VISJON:... 4 VIKTIGE OPPLYSNINGER OM BARNEHAGEN... 8 PERSONALET...

Transkript

1 1

2 Innhold Innhold... 2 VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET VISJON:... 4 VIKTIGE OPPLYSNINGER OM BARNEHAGEN... 8 PERSONALET... 8 TELEFON OG ADRESSER... 9 VIKTIG:... 9 E-POSTADRESSER STYRER OG PEDLEDERE:... 9 VIKTIGE OPPLYSNINGER...10 DAGSRYTME KOSTHOLD...11 Kropp, bevegelse, mat og helse fagområde i rammeplan:...11 BURSDAGSFEIRING I BARNEHAGEN:...12 SYKE BARN...13 Legemiddelhåndtering: SAMARBEID...15 SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE FORELDRERÅD OG SU TVERRFAGLIG SAMARBEID PLANER...18 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER BARNS MEDVIRKNING BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET TRAFIKKSIKKERHET I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE...28 INFORMASJON OM BARNEHAGENS BEKYMRINGER...28 REVEENKA:...29 ASKELADDEN: TOMMELITEN: VESLEFRIKK EN GOD VOKSEN...37 VIKTIGE DATOER...38 OVERGANGER...39 INNKJØRING...39 SMÅBARN- TIL STORBARNSAVDELING...39 BARNEHAGE - SKOLE

3 VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET Hver høst fastsettes en ny årsplan. Avdelingene har hver sin plan over temaer for året. I årsplanen står det beskrevet rutiner, hva rammeplanen går ut på, datoer for arrangement m.m. Det er viktig at foreldre setter seg inn i barnehagens drift og rutiner. Barnehagen forventer at foreldrene følger barnehagens rutiner. I tillegg har barnehagene i Valdres et samarbeid, og satsningsområdet i år er «Personalutvikling». Den enkelte ansattes kompetanse er avgjørende for hvordan vi utfører jobben vår. Kompetanse er i følge rammeplanen summen av de kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som finnes hos den enkelte ansatt. Kompetanseoppbygging er å sikre kvalitet i barnehagen. Dette kan gjøres ved å jobbe strategisk med personalutvikling. Det innebærer satsing på: - Veiledning i grupper og individuelt - Utvikle evne til egen refleksjon - Personlige mål - Tema på personalmøter - Teamarbeid Jeg anbefaler foreldre, ansatte og andre til å bruke årsplanen som et oppslagsverk. Det meste som dreier seg om barnehagens pedagogiske drift står her. Det er viktig å ha skaffet seg et overblikk av hva som forventes av hverandre, for at barna skal trives, følges opp, og ha det best mulig i barnehagen. Det kan aldri poengteres nok hvor viktig samarbeid mellom barnets hjem og barnehagen er! Det er så viktig at vi møter hverandre med intensjoner om en god dialog, uansett problemstilling. Vi har alle felles mål, og det er at barna skal trives så godt som mulig, utvikle seg så godt som mulig og føle trygghet. For å oppnå dette må vi alle bidra, og følge opp alle forventninger og være innstilt på å løse de utfordringene som kan oppstå sammen! Jeg ønsker med dette alle et fortsatt godt barnehageår, og er det noen som har noe på hjertet, er alle velkommen til å ta kontakt med meg! Ingvild Gjevre, Styrer i Eventyrskogen barnehage 3

4 VISJON: EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE GIR TRYGGHET, OMSORG, GLEDE OG VOKSNE TILSTEDE! Hva er trygghet? Stabilitet Forutsigbarhet Grenser Rutiner Inkludering Trygge og gode rollemodeller Bli sett Basalt grunnleggende behov Gode ledere som viser veg Godt samarbeid Hvordan gir vi trygghet? Være imøtekommende Smile 4

5 Anerkjenne Blikk kontakt Vise omsorg Et trygt fang Stå for det du sier Sette grenser Være en god veileder rollemodell Stabilt personal og barnegrupper Tilstedeværelse lyttende Fast struktur rutiner Medmenneskelighet å bry seg om Rolige ansatte som ser og er interessert Inkluderende Skape et godt psykososialt miljø Hva er omsorg? Empati Bry seg om Ha forståelse Se behov Å passe på at de får oppfylt basale behov Hjelp, støtte, trøst Lytte Medmenneske ta vare på Sette grenser Hvordan gir vi omsorg? Vise empati Være våken, følge med på behovene som skal fylles Være tilstede på gulvet Sette seg ned være nær Være kjærlig, god og snill 5

6 Hva er glede? Latter Smil Entusiasme Engasjert Positiv Mestringsfølelse Være inkludert i et fellesskap Boblende følelse gir masse energi Berusende Lekende Tull og tøys Humor huske å være bevisst på hva som er god humor for barna Gode opplevelser og aktiviteter Spenning Hvordan gir vi glede: Smiler Tuller og tøyser Gir komplimenter Humor på barnas premisser barna må inkluderes Være anerkjennende At barnet føler seg sett for den det er Vise positivitet Være inspirerende Være tilstede Være spontan Gi medvirkning 6

7 Hva er voksne tilstede? Være lyttende, åpen Åpne spørsmål: Fortell, hva skjedde, hva skal du, hva skjer nå m.m. Ikke snakke over hodene på barna Inkluder barna i samtalen Bevisste voksne Eventyrskogen barnehage ferdigstilte sin egen visjon 19. august 2016 Utarbeidet av alle ansatte 7

8 VIKTIGE OPPLYSNINGER OM BARNEHAGEN PERSONALET REVEENKA ASKELADDEN TOMMELITEN VESLEFRIKK ELIZABETH SKÅREN Pedagogisk leder LISE REHAUG Pedagogisk leder LILL-HEGE SOGN BERGENE Pedagogisk leder MAIKEN A. KJELDSRUD Pedagogisk leder GUNHILD KOMPEN Fagarbeider MARIT LUND Fagarbeider ELLEN RISTEBRÅTEN 85% Barnepleier INGRID HELLE BJØRNØDEGÅRD Fagarbeider INGRID HAARSETH Pedagogisk leder NORA LYCKANDER AUNE JAKOBSEN Lærekandidat i barne- og ungdomsarbeider faget SIRI BERNTSEN Vernepleier og spesialpedagogisk assistent TORILD HAGEN Assistent INGUNN MERETE GJEILE Barnepleier MAY BRITT HIPPE Fagarbeider AREK BES Fysioterapeut og spesialpedaogisk assistent TORIL STUBBENE Assistent INGRID A.H. BJØRNØDEGÅRD Fagarbeider MAY BRITT HIPPE Fagarbeider MALIN SIRHAUG Lærling i barne- og ungdoms arbeider faget. WENCHE SLETTEN Fagarbeider MAY GUNVOR AURE Fagarbeider MAY BRITT OLSEN 120 stp Barnehagelærer MAY BRITT HIPPE Fagarbeider SIRI BERNTSEN Vernepleier og spesialpedagogisk assistent INGRID HAARSETH INGVILD GJEVRE Spesialpedagog Styrer 8

9 TELEFON OG ADRESSER Styrer Tommeliten Veslefrikk Askeladden Reveenka VIKTIG: Når dere ringer barnehagen, ringer det 10 ganger før den slår over på hele huset.. Vi må ha så mange ring, for de ansatte kan være travelt opptatt, og må ha tid på seg til å rekke å ta telefonen. Hvis de ikke er på avdeling, slår den over på hele huset etter 10 ring, og da må dere holde linjen i noen ring til, for at andre skal rekke å ta den. E-POSTADRESSER STYRER OG PEDLEDERE: Ingvild Gjevre Elizabeth Skåren Lill-Hege Sogn Bergene Lise Rehaug Ingrid Haarseth Maiken Aure Kjeldsrud ingvild.gjevre@etnedal.kommune.no elizabeth.skaren@etnedal.kommune.no lill.hege.sogn.bergene@etnedal.kommune.no lise.rehaug@etnedal.kommune.no ingrid.haarseth@etnedal.kommune.no maiken.kjeldsrud.aure@etnedal.kommune.no Barnehagens adresse Eventyrskogen barnehage Eventyrvegen Etnedal 9

10 VIKTIGE OPPLYSNINGER DAGSRYTME Alle tider utenom åpningstid (07.00), oppmøtetid (senest 09.30) og stengetid (16.30) er omtrentlige tider. VIKTIG: Si fra senest kl dersom dere kommer senere, eller ikke kommer samme dag. Om barnehagen ikke har fått beskjed innen 09.30, blir det notert. Etter 10 ganger, kaller barnehagen inn til møte med foreldrene. 07:00 Barnehagen åpner. Frilek og ulike aktiviteter ute eller inne, fram til det felles smøremåltidet. 07:00 08:30 Frokost for de som vil. Ta med matpakke og gi beskjed til personalet. Vi oppfordrer til sunne nistepakker, dvs. ikke sjokoladepålegg og søte frokostblandinger, kake m.m. Vi avslutter frokosten fordi vi har en del praktiske oppgaver som skal ordnes innen morgenmøte og samling. 09:30 10:30 Pedagogisk aktivitet/utelek/samling Ca. 10: Måltid. Barna får trening i å be om hjelp/sette ord på ting i denne sammenhengen. Ved bordet må de spørre andre om å sende og hjelpe hverandre. De lærer også om hvilken oppførsel som er grei når man sitter ved bordet og spiser sammen, alminnelig bordskikk Pedagogisk aktivitet/utelek/samling Ettermiddagsmåltid - matpakke og frukt. Oppfordrer til sunne nistepakker. Hvis dere sender med yoghurt i barnehagen skal dette være vanlig yoghurt, ikke rislunch, sjokoladepudding og lignende. Alle barna får frukt til dette måltidet. 10

11 Frilek inne eller ute. Barna blir hentet. 16:30 Barnehagen stenger! Dette innebærer at man skal være ute av barnehagen til den tida. For sen henting innebærer et gebyr på kr. 200,- pr. påbegynte halvtime. Når klokken begynner å nærme seg 16.30, begynner de ansatte å gjøre klar barnet med påkleding og pakking av sakene. KOSTHOLD Kropp, bevegelse, mat og helse fagområde i rammeplan: Vaner og handlingsmønster tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Gjennom medvirkning i mat og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse Barnehagen skal bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. Personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltagelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Personalet skal bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp, og respekt for andres grenser (barnet sier det er mett..) Personalet skal kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn. I barnehagen serverer vi grovt brød. Det vil være variasjoner i pålegget, og serveres melk til brødmåltidene. Innimellom har vi varmmat. Som tørstedrikk bruker vi vann. Til måltidene som vi har i barnehagen vil vi alltid ha et variert utvalg av grønnsaker og frukt. Vi ønsker å lære barna å kjenne etter når de er mette, derfor er det viktig at de får styre hvor mye de ønsker å spise selv. 11

12 Matpakker: Til frokost og ettermiddagsmat, har barna med seg matpakker hjemmefra. Det er viktig at dere foreldre tenker over hva dere sender med barna i barnehagen. Det vi ønsker, er at de har enkel og sunn mat med seg. Ikke ta med annen drikke, da barnehagen serverer melk og vann. Barna er opptatt av hva de selv og andre har med i matpakken, og dette kan noen ganger være vanskelig for barna. Det er stor variasjon på både mengde og innhold. Det beste er ferskt grovt brød, med sunt pålegg som barnet liker, og evt. litt frukt eller grønt. De får også frukt og grønt i barnehagen. BURSDAGSFEIRING I BARNEHAGEN: Barnehagen ordner med det som skal serveres når barn har bursdag i barnehagen, og ingen foreldre skal ordne med bursdagsservering i barnehagen. Barna får velge hva de ønsker å få servert på bursdagen sin. UTDELING AV BURSDAGSINVITASJONER I BARNEHAGEN: Dette kan bare gjøres dersom ett eller flere av følgende kriterier er innfridd: Alle på avdelingen blir invitert! Alle født samme år som bursdagsbarnet blir invitert! Alle jenter på avdelingen blir invitert! Alle jenter født samme år som bursdagsbarnet, og bare dem, blir invitert! Alle gutter på avdelingen blir invitert! Alle gutter født samme år som bursdagsbarnet, og bare dem, blir invitert! Bakgrunnen for reglene er at vi ikke ønsker at noen av barna blir utestengt eller risikere aldri å bli bedt i bursdager. Barnehagen oppfordrer alle foreldre til å være bevisste på dette. 12

13 SYKE BARN Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Smittespredning i barnehagen skjer hovedsakelig gjennom kontaktsmitte, og en viss smittespredning synes uunngåelig på grunn av barns atferd (tett lek, nærkontakt). Fordi mange sykdommer er smitteførende før tegn til sykdom viser seg (virus), vil det å ha strenge regler for å stenge barn ute fra barnehagen, ha begrenset effekt på smittespredning. Allikevel vil det være en del tilfeller der syke barn bør holdes hjemme en periode for å hindre smittespredning til andre. Ved sykdom kan det være andre grunner enn smittevern til å holde barnet hjemme, som hensyn til det syke barnet selv, og allmenntilstand. Men barnet må være friskt nok til å kunne delta i aktiviteter som foregår ute og inne i løpet av dagen, om dette ikke er mulig bes barnet om å holdes hjemme. Det vil som regel være opp til foreldre/foresatte å avgjøre om barnet skal i barnehagen eller ikke. Dette kan for mange være en vanskelig vurdering. Nedenfor er det satt opp en del anbefalinger, som kan hjelpe foreldre/foresatte med dette. Anbefalingene tar utgangspunkt i faglige råd fra Folkehelseinstituttet. 1. Generelt for alle sykdommer: Barn bør holde seg hjemme når: - Feber 38,0 grader C eller høyere, målt med termometer i endetarmen. - Allmenntilstanden er svekket; d.v.s. uopplagt, slapp og virker syk. Baseres på foreldrenes skjønn. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å delta i normale aktiviteter i barnehagen. 2. Forkjølelse: Ingen spesielle restriksjoner, evt. feber og allmenntilstand avgjør. 13

14 3. Diaré med eller uten brekninger: Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som stadig har tendens til løs avføring (allergier, nervøs mage og lignende), trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Foreldrene avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. 4. Øyekatarr: -Ved mild til moderat øyekatarr: ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnet holdes hjemme (skyldes svært ofte virus). -Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse, bør barnet, av smittevernhensyn, holdes hjemme inntil pussdannelse har avtatt. Naturlig å kontakte lege. -Ved igangsatt behandling kan barnet gå i barnehagen dagen etter. 5. Brennkopper: Kan vende tilbake til barnehagen når sårvæsken er under kontroll, enten ved god tildekking eller tørre og i god tilheling. 6. Vannkopper: Retur til barnehagen når utslettet har begynt å tørke inn. 7. Hodelus: Hvis det oppdages hodelus hos barn i barnehagen, må foreldrene hente barnet så raskt som mulig for å ta lusekur. Barnet kan fortsette i barnehage som normalt etter at lusekuren er gjennomført. Vi minner om at det er viktig å sjekke alle i familien, men det er KUN den som har påvist lus som skal ta kuren. Helsesøster Legemiddelhåndtering: All medisinering er foreldres ansvar. Så langt det er mulig skal foresatte gi barna legemidler utenom barnehagetiden. Om det må gis medisin til barnet av ansatte i barnehagen, skal dette formaliseres. Ansvarsovertakelsen skal gjelde for et angitt begrenset tidsrom, dog ikke mer en et år, og til navngitte personer. Foreldrene må ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen, og klargjøre alle skjemaer som må fylles ut. Før personalet kan påta seg ansvar for legemiddelhåndtering, må foresatte levere barnehagen et legemiddelkort, og eventuell instruks for akuttmedisinering. 14

15 Legemidlene bør ligge i en dosett for en dag eller en uke, merket tydelig med barnets navn, dato, innhold og klokkeslett som legemiddelet skal gis. Dette er foresattes ansvar. Det som ikke kan legges i dosett skal leveres til barnehagen i originalemballasje merket med barnets navn og bruksanvisning fra apoteket. Medisin som ikke gis til faste tider, men kun ved behov, skal leveres i originalpakning merket med navn på barn og bruksmåte. Det er foresattes ansvar å påse at legemiddelet ikke har gått ut på dato. Eventuelle medisiner leveres tilbake til foreldrene. Barnehagen skal sørge for gode rutiner for oppbevaring av medisiner. Disse skal låses inne i medisinskap. SAMARBEID SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. Barnehagelovens 1. Skal alltid ha barnets beste som mål Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte. Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger ovenfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Det daglige samarbeidet må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldrene skal gjøres kjent med barnehagens taushetsplikt og spesielle opplysningsplikt i forhold til barneverntjenesten. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om, og begrunnelse for, barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål. Det kan i enkelte tilfeller være riktig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet med barn og familier i vanskelige situasjoner. Det skal være 2 obligatoriske foreldresamtaler i året. Ellers etter behov. 15

16 FORELDRERÅD OG SU Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet skal bli forelagt saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget skal bi forelagt saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet, og for forholdet til foreldrene. Samarbeidsutvalget skal fastsette barnehagens årsplan. Øvrige saker av viktighet er for eksempel forslag til budsjett eller driftsendringer. Barnehageloven 4: «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. Samarbeidsutvalget skal påpeke overfor eier og kan melde fra til tilsynsmyndigheten dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammene som settes av gjeldende lover, forskrifter, barnehagens vedtekter og barnehagens budsjett. Representantene kan komme med råd og innspill og arrangere dugnader, temakvelder og andre arrangementer som kan skape kontakt mellom hjemmene og barnehagen.» I følge vedtekter for kommunale barnehager i Etnedal kommune, er styrer sekretær i SU og har ikke stemmerett. Medlemmene i SU skal velges tidlig på høsten, og velges for ett år av gangen. Leder i foreldrerådet er leder for SU. I Eventyrskogen barnehage er følgende valgt til representanter i SU: 2. SU-representanter Tommeliten : Ansatt: May Britt Hippe Foreldre: Emilie Andersen 16

17 Vara: Karianne Rogne Veslefrikk: Ansatt: Maiken Aure Kjeldsrud Foreldre: May Britt Steine Vara: Elin Hestekind Askeladden: Ansatt: Torild Hagen Foreldre: Kari Skogstad Vara: Hilde Kolstad Reveenka: Ansatt Elizabeth Skåren Foreldre: Gunn Smedsrud Vara: Trude Martinsen Ruud TVERRFAGLIG SAMARBEID Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barn oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelser om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Samarbeidsparter til barnehagen er: Grunnskole Barnevernstjenesten Helsestasjon Pedagogisk psykologisk tjeneste BUP barne- og ungdomspsykiatrisk Utdanningsinstitusjoner Andre i lokalsamfunnet, kultur, frivillige, menigheter m.m. Tilrettelagte tjenester 17

18 PLANER RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER 2017 Barnehagens verdigrunnlag: Skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagnes pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling Barnehagens samfunnsmandat: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Barn og barndom Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden. Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, persektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et postitivt forhold til seg selv og tro på egne evner. 18

19 Barn skal møtes med empati og få mulighet til å videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse. Demokrati: Gjennom å delta i barnehagens fellesskap skal barna få mulighet til å utvikle forståelse for samfunnet og den verden de er en del av. Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter. Ulike meninger og perspektiver skal få komme til uttrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som demokratisk fellesskap. Mangfold og gjensidig respekt Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Bærekraftig utvikling Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen Omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Bærekraftig utvikling handler om at mennekser som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen Barnehagen skal bidra til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette 19

20 Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet for ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske kompetanse. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorg- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet. ANSVAR OG ROLLER Barnehageeier: Har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk Har juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet. Vektlegge de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring Barnehageeierens lokale tilpasning bør fremgå av barnehagens vedtekter. Styrer: Er gitt det daglige ansvaeret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk Skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. Skal ha et godt samarbeid til barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagen øvrige personalet. Leder og følger opp arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres Skal sikre at barnehagen her innarbeidet gode rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogiskpsykologiske tjenesten og barnevernet. 20

21 Pedagogisk leder: Er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. Skal veilede og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede. BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg: Personalet skal: Ivareta barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile Legget til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre Sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen Møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn Være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet. Støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg. Bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre. Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek: Personalet skal: Organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek Bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer Fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek Observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser Veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre Være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek Ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken. 21

22 Barnehagen skal fremme danning: Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse Støtte barnas aktivitet, engasjement og deltakelse i fellesskapet Synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet Legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger Utfordre barnas tenking og invitere dem inn i utforskende samtaler Barnehagen skal fremme læring: Personalet skal: sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner utvide barnas erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold støtte barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og sammen med dem skape forståelse og mening sørge for at alle barn får utfordringer og mestringsopplevelser, og legge til rette for at de kan bidra i egen og andres læring Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap: Personalet skal: støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner forebygge og stoppe diskriminering, mobbing og krenkelser og hindre uheldige samspillsmønstre Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk: Personalet skal: anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling 22

23 legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler og får delta i språkstimulerende aktiviteter sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser være bevisst sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme barnas norskspråklige kompetanse BARNS MEDVIRKNING Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal kunne erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilretelegge for medvirknng på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. 23

24 Planlegging: Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Planleggingen synliggjør hvordan barnehagen fortolker og realiserer rammeplanen og skal være utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling, individuelt og i gruppe. Den skal også baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Årsplan: Barnehagen skal utarbeide en årsplan. I tillegg skal det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter behov. Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Styreren skal lede prosessen med å utarbeide årsplanen. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og innhold og barnehageeierens lokale tilpasninger til pedagogisk praksis. Årsplanen skal blant annet vise hvordan barnehagen arbeider med omsorg, lek, danning og læring. Her må også progresjon tydeliggjøres. Det skal synliggjøres hvordan barns og foreldres medvirkning bringes inn i planleggingsarbeidet og hvordan barnehagen vurderer sitt pedagogiske arbeid. Det skal også fremkomme hvordan barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og ivaretar samarbeid og sammenheng med skolen. Årsplanen skal vise hvordan barnehagen knytter det pedagogiske arbeidet til årets gang og endringene i naturen. Vurdering: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. 24

25 Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling er viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Dokumentasjon: Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen, og om hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen. Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle det pedagogiske arbeidet. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Et etisk perspektiv skal derfor ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Personopplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningsloven. Med behandling av personopplysninger menes all innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering av opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Dersom barnehagen skal utlevere personopplysninger om barnet til andre instanser og det ikke foreligger lovhjemmel, må foreldrene samtykke til dette. Kravet om samtykke fra foreldrene gjelder for eksempel ikke i tilfeller der personalet deler personopplysninger med barnevernet for å oppfylle opplysningsplikten i barnehageloven

26 Foreldre har rett til å se og få utlevert dokumentasjon om egne barn, og til å få slettet eller korrigert opplysninger som er feilaktige eller misvisende. Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte: Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling. Inkludering i barnehagen handler også om tilrettelegging for sosial deltakelse. Barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. Barnehagens viktigste sosialiseringsarena er leken. For noen barn kan tidlig innsats innebære at personalet arbeider særlig målrettet og systematisk over kortere eller lengre perioder med å inkludere barnet i meningsfulle fellesskap. Hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan dekkes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, skal barnehagen opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og i det allmennpedagogiske tilbudet. BARNEHAGENS ARBEIDSOMRÅDER Personalet skal: ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter bygge på kreativitet og lek og være åpne for improvisasjon og barns medvirkning veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter stimulere barnas undring og evne til å stille spørsmål, søke opplevelser, ta initiativ og mestre nye ting gi barna varierte inntrykk og mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter arbeide tverrfaglig og helhetlig og se de ulike delene i rammeplanen i sammenheng inkludere nærmiljø og lokale forhold ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter 26

27 jevnlig vurdere om valg av arbeidsmåter bidrar til å realisere rammeplanen. Progresjon: Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Personalet skal: utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barnehagens innhold og arbeidsmåter introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna. Barnehagens digitale praksis: Personalet skal: utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer vurdere relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna BARNEHAGENS FAGOMRÅDER: Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Barnehagens verdigrunnlag og formål skal gi retning for og prege arbeid med fagområdene, og barnas rett til medvirkning skal ivaretas. Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidrag slik at arbeidet med fagområdene kan oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag. 27

28 Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres, og barnehagen skal bidra til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Barna skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter. Barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. De syv fagområdene er: 1) KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST. 2) KROPP, BEVEGELSE MAT OG HELSE. 3) KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. 4) NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI. 5) ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI. 6) NÆRMILJØ OG SAMFUNN. 7) ANTALL, ROM OG FORM. Hver avdeling i Eventyrskogen har en frihet til å velge tema, fagområde m.m. og hvor lenge de skal holde på med et tema. Hver avdeling utarbeider en grovplan til årsplanen, som utdyper mål og metoder. Ellers skjer planleggingen fra måned til måned. TRAFIKKSIKKERHET I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE Barnehagen har en egen plan for trafikksikkerhet. Det forventes at alle foreldre og ansatte følger opp denne! INFORMASJON OM BARNEHAGENS BEKYMRINGER Barnehagen har en brosjyre som informerer foreldrene om hva som kan bekymre barnehagen i forhold til omsorg for barna. Viktig at alle setter seg inn i denne. 28

29 REVEENKA: I dette barnehageåret vil vi ha hovedfokuset vårt på vennskap/sosial kompetanse og barns medvirkning. Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre. Vi vil aktivt jobbe for å legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Vi vil støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner. Vi vil jobbe med å støtte barnas selvfølelse, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Vi skal støtte de i å se andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, meninger og opplevelser. Vi vil også støtte de i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner. Vi SKAL forebygge, stoppe og følge opp all diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillmønstre. Mobbing handler om et maktspill, der noen barn ignoreres, utestenges, blir utsatt for negative handlinger i form av ekskludering, håning og trusler verbalt eller fysisk. Her i Eventyrskogen barnehage har vi en egen tiltaksplan mot mobbing, som vi følger nøye opp! Alle barna i barnehagen har rett til medvirkning i barnehage hverdagen, uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Vi har noen små barn og noen store barn her på Reveenka. Noen barn er stille, mens andre hevder lettere sin mening, noen er språklig sterke, mens andre ikke er. Men felles er at alle skal ha lik rett til å medvirke, og få erfaring med å være en del av fellesskapet. Alle skal føle at de blir sett, hørt og lyttet til! De skal oppleve å ha innflytelse, samtidig som de også må erfare at deres ønsker må avvike til fordel for andres ønsker iblant. Vi ønsker å gi barna erfaringer med å ta egne valg, og samtidig ta ansvar for fellesskapet (egen oppførsel, rydding etc.). Vi vil gi rom for barnas stemme, ved at vi spør, lytter og samtaler med dem, og aksepterer deres valg. Vi vil tilrettelegge for at alle barna skal tørre å hevde sine meninger, samtidig som vi må observere barnas uttrykk og kroppsspråk, og vurdere/jobbe ut i fra det. Videre har vi mange temaer vi skal igjennom i løpet av året, blant annet skal vi innom alle de syv fagområdene i den nye Rammeplan. 29

30 Hvordan skal vi jobbe for å forbedre praksisen vår i forhold til språkmiljø og språkstimulering på Reveenka: Vi har nå forandret litt på dagsrytmen på Reveenka for å få mer tid til trening med de barna som har tiltaksplaner. Vi har samlingsstund fra kl. 09:30-10:15, og pedagogisk aktivitet fra kl. 10:15-11:00. Der vil det bli lagt inn språkgrupper for de barna som trenger det, og andre ulike aktiviteter for de barna som har andre behov/interesser. Vi har også snakket mye om bevisstheten i hverdagen, hvordan vi snakker med barna, at vi gjentar riktig etter dem og snakker mye med dem. Tar de også med på ulike aktiviteter alene eller sammen med andre, i ledige stunder. Ingrid (spesialpedagog) har fast trening hver uke, med barna som har tiltaksplaner. Slik vil vi på Reveenka jobbe med barns medvirkning i barnehageåret 2017/2018: Vi vil være litt mer aktive (vise mer interesse/bli inspirert, engasjement) med i leken deres, legge til rette og gi de redskaper til å drive leken videre. Være med de i leken på deres premisser, og støtte de i valgene de tar. Møte deres initiativ og interesse, og respektere de for det. Vi gir de medvirkning i styrte aktiviteter. Vi har laget til mange flere hyller på avdelingen den siste tiden. Nå ligger alt mye mer tilgjengelig for barna. Alt av bøker, ulike spill, leker, tegnesaker, perler, modelleire ligger i barnas høyde, slik at de kan selv se hva de har lyst å drive med. Vannflaskene til barna er også tilgjengelig i barnas høyde gjennom hele dagen. Hvert enkelt barn skal anerkjennes, slik at de alle skal føle selvverdi. Barna skal få hjelpe til med daglige gjøremål. Barna bestemmer selv hva de ønsker å spise. De smører maten selv, sender til hverandre, heller i drikke og rydder opp etter seg. Barna får selv være med på å bestemme hvilke klær/uteklær de vil ha på seg innenfor rammene. Vi jobber med små grupper gjennom dagen, da har vi mulighet til å observere barna bedre, og legge til rette for at alle har det bra og tørr å ytre sin mening enten verbalt eller kroppslig. La barna hjelpe/trøste hverandre, få erfaring med å samarbeide og trene på ting som kan være litt vanskelig. Vi gir rom for barnas følelses utbrudd, og at de reagerer forskjellig. Vi viser forståelse for hvordan de reagerer, samtidig som vi veileder de. Vi gir barna valg, der de har reelle valgmuligheter. Vi vil gi de erfaringer ved å vente på tur, og lytte til andre. Vi gir de god tid, innenfor rimelighetens grenser! Hjelpe de/veilede de med å lære de sosiale spillereglene (Å lære å omgås andre på en god måte, er kanskje det meste vesentlig et barn kan lære). Vi hjelper/veileder de til å bli selvstendige små mennesker. 30

31 Vi viser respekt for barna og deres lek, fungerer en lek optimalt unngår vi å bryte den opp. Fordeler vår oppmerksomhet, og sørger så godt det lar seg gjøre for likestilling av oppmerksomheten mellom barna. Vi skal hele tiden tenke barns beste, og ikke overkjører dem! ASKELADDEN: I år er det et av fagområdene i «Rammeplan for barnehagen» som skal være det overordna temaet på Askeladden, nemlig «Kommunikasjon, språk og tekst». Den viktigste grunnen til det, er at språk, både med og ute ord, er veldig viktig for all utvikling, lek og læring når ungene er små. Ikke minst er det viktig for hvordan vi er sammen med andre, både unger og voksne. Alf Prøysen er en norsk dikter, sanger, forfatter osv. Han har laget mange sanger, rim, regler, bøker og eventyr. Mye av det er vanskelig for små unger, men vi skal bruke det vi syns passer, og tilpasse det til barnegruppa. Vi skal lese, synge, dramatisere, si rim og regler. Vi skal bruke det til å skape et godt språkmiljø for ungene, og for å stimulere språket. Alf Prøysen var opptatt av bl.a. unger, dyr, natur, tradisjoner, respekt for de svake i samfunnet, likhet. Alt dette passer godt inn i andre gjennomgående tema i løpet av barnehageåret, som naturen og hva som skjer med den i løpet av året/ de fire årstidene, vatn. Ungene i barnehagen har rett til å påvirke situasjonen og hverdagen sin, ved barn sin medvirkning, d.v.s. at vi voksne skal høre på meningene deres, la dem delta og bidra, og ta hensyn til det i planlegginga av innholdet i barnehagen, når det er hensiktsmessig. Eksempel på dette kan være at førskoleungene er «ordensbarn» hver si uke, at ungene kan velge aktivitet i lekegruppa o.l. I tillegg skal vi ha fokus på å øke ungene sin sosiale kompetanse, det er det samme som at ungene skal bli flinke/ flinkere til å være sammen med andre, mestre å delta i større og mindre grupper. Vi skal hjelpe dem til å bli gode til å akseptere, respektere og være rause mot (hver)andre. Vi skal bruke både lekegrupper og språkgrupper i denne prosessen, sammen med tradisjonelle samlingsstunder, måltidene, styrte aktiviteter og frileiken. Alle disse arenaene er svært viktige for språklig og sosial læring. For å få til alt dette som vi ønsker for ungene på Askeladden, må vi voksne være til stede, både fysisk og psykisk. Sånn at vi kan fange opp ungene sine opplevelser, inntrykk og interesser. Vi må høre, vi må se, vi må bruke kunnskapen vår til å behandle ungene ulikt. Vi må snakke med ungene og vi skal være omsorgsfulle, engasjerte, rause og tydelige voksne. Vi må tolke og vurdere situasjoner ulikt. 31

32 Vi må være gode rollemodeller for ungene med å vise respekt, samarbeidsvilje og raushet i forhold til de andre ungene og voksne i barnehagen. Alt vi gjør i barnehagen, kommer inn under 7 fagområder. De står omtalt i «Rammeplan for barnehagen» og i årsplanen vår. Disse fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for unger i barnehagealder. De skal fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Vi i barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og de skal være en gjennomgående del av barnehagen sitt innhold. Alle tema og alle aktiviteter ligger under ett eller flere av fagområdene. Vi vil referere til fagområdene i månedsbrevene når det er naturlig, og etter hvilke aktiviteter og tema som er aktuelle. Halve barnegruppa på Askeladden er førskoleunger. De har en egen plan for opplegget sitt. På Askeladden går det unger som er flerspråklige, i tillegg er det et stort aldersmessig spenn. Det gjør at språk som et hovedtema, blir veldig aktuelt. Og det krever at vi voksne er «lydhøre» i forhold til ungene sine forutsetninger og behov. Det krever tilpasning og tilrettelegging. Vi har som mål å ha fast turdag 1-2 ganger i måneden. Det vil variere hvor vi går, og hvor langt. Vi skal prioritere å være ute om dagen, uansett vær, Vi behøver ikke å være ute så lenge, men det er viktig, og nødvendig, og godt for både store og små. At vi skal ut å røre oss, og puste inn frisk luft, er viktig for trivsel, humør og læringsevne. TOMMELITEN: Dette barnehageåret her har vi på Tommeliten bestemt oss for å ha «Sosial kompetanse og trygghet bli kjent med hverandre og omgivelsene» som hovedtema. Dette fordi både sosial kompetanse og trygghet er veldig viktige da det gjelder de små barna. Vi har utfra temaet satt oss fire hovedmål for året: Vi skal ta vare på og utvikle et godt samspill mellom barn-voksen og mellom barn-barn Vi skal gi barna en hyggelig, lærerik og utviklende tid Barna skal føle trygghet og at de får omsorg Vi skal styrke og øke den sosiale kompetansen gjennom samspill og kommunikasjon i hverdagssituasjoner Dette er mål som kontinuerlig blir jobbet med, og gjelder hver måned, gjennom hele året. Av den grunn blir det ikke delt inn i mer spesifikke tidsrammer. Som det står i rammeplanen: Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre, og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. 32

33 I barnehagen skal alle barn kunne erfare og være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Vi skal legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Vi skal Støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner Samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap Støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger Støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner Forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige sampillsmønstre Med sosial kompetanse mener vi sosiale ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Barn utvikler positive selvbilder og personlighet i en gjensidig vekselvirkning med resten av barnegruppa og de voksne, og dette er avhengig av de holdninger og reaksjoner som er i omgivelsene. Barn lærer seg til å forholde seg til andre når de møtes direkte i lek og samspill. De lærer sosiale spilleregler og samhandlingsmønstre. Dette er noe som må læres og øves på, hele tiden. Vi jobber med sosial kompetanse i alle hverdagssituasjoner, som lek, måltid, håndvask, bleieskift og påkledning, og vi vil også etter hvert benytte oss av ulike verktøy som f.eks bøker, sang og lek. Hvordan vi jobber med sosial kompetanse på Tommeliten: Empati: å kunne sette seg inn i hvordan andre har det. Her må vi voksne la barna delta i konflikthåndtering, og vi voksne skal være gode rollemodeller Positiv sosial atferd: å kunne hjelpe, vise omsorg, dele og støtte hverandre. Her skal vi voksne gi positive tilbakemeldinger på gode gjerninger. Selvkontroll: å kunne sette egne behov til side, og vente på tur. Her skal vi øve på turtaking. Vi hjelper barna og setter ord på egne og andres følelser Selvhevdelse: å kunne ta kontakt med andre, og gi uttrykk for egne meninger på en positiv måte. Vi voksne støtter og veileder barnas deltakelse i lek Når det gjelder trygghet er det ekstremt viktig. For et lite barn kommer trygghet foran alt. Menneskebarnet kommer til verden med et innebygget og automatisk «program» for å søke trygghet og beskyttelse. Men alle barn er også født med et annet 33

34 grunnleggende behov, nemlig behovet for og utforske og mestre omgivelsene. Det finnes altså to grunnleggende behov hos ethvert menneskebarn. To behov som går i hver sin retning, men som likevel henger tett sammen: Tilknytning: barnets avhengighet og behov for beskyttelse og omsorg Utforsking: barnets selvstendighet og behov for å undersøke og mestre verden Disse behovene er avhengig av hverandre. For å kunne utforske må barn kjenne seg trygge og under beskyttelse. Det vil si at barn må ha en viss ro inni seg for å klare å være nysgjerrig på verden. På den andre siden: mens barnet utforsker verden, kan det bli både redd, sint og trøtt. Da trer behovet for nærhet og tilknytning fram igjen. På denne måten er både tilknytningsbehovet og utforskningsbehovet avhengig av hverandre, og hvordan behovene ivaretas er grunnleggende for trygghet og livsglede. Trygge barn er utforskende barn. Om barna vet at de har en trygg voksen i nærheten, kan barna ta seg en tur ut i verden, som for et lite barn kan innebære å krabbe bort til lekekassa eller bøkene, i trygg forvissning om at den voksne er der og passer på. Tilknytning og trygghet er viktig for alle barna i barnehagen. Men jo yngre barna er, desto mer avhengig er det av å bli imøtekommet og forstått av en voksen som det kjenner seg knyttet til. På en småbarnsavdeling oppstår behovet for nærhet og omsorg nær sagt hele tiden. Når ettåringen begynner i barnehagen, er det viktig at de får muligheten til å utvikle en sikker havn og trygg base også i barnehagen. Vi voksne i barnehagen må tre inn som en erstatning for foreldrenes trygge base så lenge barnet er i barnehagen. Om ikke barnet får en trygg base i barnehagen vil barnet kjenne seg utilpasset og stresset gjennom hele barnehagedagen. Uten tilknytning og trygghet vil ikke barnet få ro til og utforske og lære mens de er i barnehagen. De små barna er altså svært sårbare hva trygghet angår. Lek, vennskap og læring blir vanskelig uten den livsnødvendige tilknytningen og tryggheten på plass. Når vi skal hjelpe barn til å kjenne seg trygge, må vi være oppmerksomme på hva de føler og hva de trenger barn trenger å bli forstått innenfra. Og når vi ser barnet innenfra, skjønner vi at behovet for oppmerksomhet er grunnleggende og noe som skal tas på alvor. Et barn som får nærhet og omsorg når det trenger det, blir mindre oppmerksomhetskrevende etterpå, og mer innstilt på å leke eller gjøre det som trengs, som å spise sammen med de andre. De små barna trenger å føle seg trygg på alle voksne på avdelingen, og slik trygghet oppnår vi ved at vi er dedikerte, hengivne og empatiske. Det er viktig å snakke med og smile til ettåringen. Selv om de kanskje ikke forstår hva vi sier, så forstår de holdningen bak ordene. Det er viktig å være til stede for barna, uansett om det er da alt er fryd og glede, eller da det er frustrasjon og litt trist. De små barna trenger mye fysisk kontakt for å føle seg trygge, derfor er det fint å ha tilgang til et fang eller en arm når behovet melder seg. Både sosial kompetanse og trygghet er selve nøkkelordene for barns hverdag i barnehagen, og vi gleder oss til å følge alle de små barna inne på Tommeliten på deres vei inn i barnehagelivet 34

35 VESLEFRIKK I år vil våre hovedfokusområder være språkutvikling, sosial kompetanse og omsorg på Veslefrikk. Vi vil gjennom dette jobbe ut ifra rammeplanenes fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse, mat og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknologi. Antall, rom og form. Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Språkutvikling: Vi vil jobbe aktivt med snakkepakken som er et pedagogisk verktøy spesielt tilrettelagt for språkutvikling sammen med andre. Språket er viktig for at man skal kunne samhandle med andre og skape felles forståelse. Språk har stor betydning for den følelsesmessige, sosiale og intellektuelle utviklingen. Mye av språket læres i «her og nå» situasjoner der barna kan knytte ordene opp mot noe konkret. Med snakkepakken så bruker man konkrete hjelpemidler for å formidle historier og sanger. På den måten så vil barna ha noe de kan knytte ordene til underveis i formidlingen av historier. Vi bruker også mange tradisjons fortellinger så det naturlig knyttes opp mot kultur. På en småbarnsavdeling så vil det være naturlig å ha fokus på språket i ulike situasjoner, slik som: under måltider, ved påkledning, under aktiviteter/lek og i stellesituasjon. Ved å bruke språket aktivt i naturlige situasjoner og ved konkrete handlinger så vil barna lettere kunne koble ordene opp mot noe. Sosial kompetanse: Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. (rammeplanen, 2017) En viktig del av å kunne utvikle sosial kompetanse er selve leken, den er en naturlig form for samhandling mellom barna. Og vi voksne kan hjelpe barna inn i lek, og støtte dem i leken der det er behov. Omsorg: Omsorg er en naturlig del av vår hverdag i barnehagen, dette er noe som står i fokus absolutt hele dagen. Vi ønsker å fungere som rollemodeller for barna når det kommer til å vise omsorg for hverandre. Vi skal også ivareta barnas behov for ro og hvile i en travel hverdag, og legge til rette for at de skal kunne knytte seg til oss voksne og de andre barna. Vi ønsker å møte alle barna med åpenhet, varme og vise omsorg for hvert 35

36 enkelt barn. Når barna er trygge på de rundt seg så er det også lettere for dem å kunne tilegne seg ny kunnskap. Plan for året Måned September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Tema/Aktivitet - Innkjøringer i begynnelsen av måneden. - Brannvernuke (38) - Eventyret: Rødhette og ulven. - Eventyret: Gullhår og de tre bjørnene. - Lavvotur - Eventyret: Den nysgjerrige musa. - Farsdag og Sparbankuka - Julekalender med aktiviteter. - Baking - Forming - Nissefest, Lucia og julefrokost - Eventyret: Bukkene Bruse - Eventyret: Skinnvotten - Karneval, morsdag og fastelaven. - Eventyret: Prinsessen på erten - Forming - Påskefest - Eventyret: Pannekaka - Lavvotur - Eventyret: Den lille røde høna Mai - Eventyret: Geitekillingen. Vi ser fram til et nytt barnehageår sammen med alle barna og foreldrene. Hilsen damene på Veslefrikk 36

37 EN GOD VOKSEN RESPEKT EMPATI DIALOG PERSONLIG ENGAGEMENT Hilse på alle Være engasjert Ta seg tid Bry seg om Være Være til stede i imøtekommen barneflokken de mot foreldre Interessert og og barn Være positiv genuint opptatt av Alle Snakke til barna på en ordentlig måte barn og voksne er likeverdig Møte barn og foreldre uten fordommer Respektere barn og foreldre Se, høre og observere Behandle barna rettferdig Vi tar foreldre på alvor for de er våre viktigste samarbeidspart nere Sette seg inn i barns perspektiv Ta barns tanker og følelser alvorlig Møte barna der de er med deres interesser og talent At vi voksne har et godt samarbeid, tørre å snakke sammen og korrigere hverandre God dialog Være romslig barna By på seg selv og tørre å vise hvem vi er som voksne Være barnslige å ha godt humør Være hjelpsomme for å vise at vi er en god rollemodell At alle voksne i barnehagen skal prøve å bli den ene Prøve å være i forkant av situasjoner ANER- KJENNELSE Gi ros og tilbakemelding Anerkjenne og sette pris på hvert enkelt barn Bygge oppunder selvtillit og selvfølelsen Jobbe med barna og ikke imot dem Utarbeidet av de ansatte i barnehagene i Etnedal

38 VIKTIGE DATOER Planleggingsdager: Onsdag 16. august 2017 Torsdag 17. august 2017 Fredag 18. august 2017 Tirsdag 2. januar 2018 Mandag 3. januar 2018 Stengte dager: Jul: F.o.m. 26. desember 2017 t.o.m. 3. januar 2018 Påske: 26. mars 2018 t.o.m. 2. april 2018 Andre helligdager: Tirsdag 1. mai Arbeidernes dag Torsdag 10. mai Kristi himmelfartsdag Torsdag 17. mai Grunnlovsdag Mandag 21. mai 2. pinsedag Arrangement i barnehagen: Mandag 18. september Fjelltur til stølen til Gunhild Kompen Ølslykkja September Brannvernuke m/brannøvelse Fredag 29. september Fotografering Mandag 23. oktober Kulturskolen 30. oktober 3. november Sparebankuka (uke 44) Torsdag 9. november Kosedyr og pysj fest 12. november Farsdag Torsdag 16. november Forestilling «Gjøkungen» kl Tirsdag 5. desember Julefrokost for hele barnehagen Onsdag 13. desember Lucia feiring? Julegudstjeneste kl for alle Torsdag 21. desember Nissefest 11. februar Morsdag Torsdag 22. februar Karneval og fastelaven Torsdag 8. mars Ski og akedag Torsdag 22. mars Påskefest april Brannvernuke/Trafikksikkerhetsuke Onsdag 16..mai 17. mai feiring?. mai(dato kommer senere) Barnas dag på museet Torsdag 14. juni Sommerfest i barnehagen (et lite forbehold om at endringer av datoer kan forekomme) Hver fredag kl er det fellessamling for alle barn i Eventyrskogen barnehage. 38

39 OVERGANGER INNKJØRING Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Barnehagen har egne innkjøringsrutiner og informasjon til foreldrene, som blir tilsendt før barnet starter. Alle nye barn blir invitert til besøksdag innen de starter. SMÅBARN- TIL STORBARNSAVDELING Overganger skjer også innad i barnehagen. Personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter avdeling. De voksne i barnehagen er bevisste på å ta kontakt med barna på andre avdelinger, både ute og inne, for at barna skal bli trygge på alle voksne. Småbarna besøker storbarnsavdelingene jevnlig utover våren. Pedagogiske ledere har overføringsmøte på våren BARNEHAGE SKOLE Tidspunkt Innhold Ansvar September Foreldremøter i barnehagene. Barnehagen Skoleklubben får egen info om forberedelser til skolegangen. Februar Skolen sender invitasjonsbrev til elevene. Skolen Innskriving på skolen. Mai Overføringsmøte mellom barnehagen og skolen Barnehagen/skolen (ped.leder og 1.klasselærere). Mai/juni Førskoledager, med fordeling av faddere. Barnehagen/skolen 39