FORVALTNINGSREVISJON AV DIGITAL KOMPETANSE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJON AV DIGITAL KOMPETANSE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV DIGITAL KOMPETANSE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ROGALAND FYLKESKOMMUNE APRIL 2010

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontroll- og kvalitetsutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk. Rapporten er et offentlig dokument og er tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: Innholdsfortegnelsen, sammendraget og fylkesrådmannens kommentarer Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 6 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Ressursbruk Bruk av digitale læringsressurser i undervisningen Kompetanse Vurderinger og anbefalinger Innledning Digitale læringsressurser Kompetanse Viktige forutsetninger for å sikre god pedagogisk bruk av IKT i opplæringen Vedlegg Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

4 SAMMENDRAG Innledning I dette prosjektet har vi sett på hvor langt de videregående skolene er kommet i retning av å bli digitalt kompetente skoler skoler der bruk av IKT er integrert i skolens organisering og pedagogiske arbeid. Skolenes digitale kompetanse er vurdert opp mot de fylkeskommunale satsingsområdene om bruk av digitale læringsressurser i opplæringen. Rapporten beskriver hvordan digitale læringsressurser brukes i forbindelse med undervisning og elevadministrasjon, og hvordan dette støttes opp gjennom kompetansehevingstiltak fra fylkeskommunen og internt på skolene. Vi har intervjuet 28 personer, hvorav 24 på skolene (6 rektorer, 5 fra øvrig skoleledelse, 7 lærere og 6 elever). Dette er supplert med skriftlige kilder; styringsdokumenter, nøkkeltall, evaluerings- og forskningsrapporter og kronikker/leserinnlegg i aviser. Digitale læringsressurser I Kunnskapsløftet er digital kompetanse en av de fem grunnleggende ferdigheter, og skal inngå i læreplaner i alle fag. Ifølge fylkeskommunens satsingsområder fra skal elevene på VG1 og VG2 bruke digitale læringsressurser i minimum to fag. Fylkeskommunen når egne målsettinger og vel så det. Vår gjennomgang indikerer at digitale læringsressurser brukes i alle fag på alle trinn. Det er betydelige variasjoner i bruk av digitale læringsressurser, men dataene våre tyder på at det gjerne er større forskjeller internt på skolene mellom lærerne, enn mellom skolene. Variasjonene i bruk av digitale læringsressurser har flere årsaker, blant annet: Kvaliteten på de digitale læringsressursene, behovet i det enkelte fag, lærernes preferanser, lærernes kompetanse, og mulighet for kontroll med undervisningssituasjonen. Flere lærere mener at bruk av pc og internett i klassen svekker styringen med undervisningssituasjonen. Dette blir det også pekt på i to kronikker i Stavanger Aftenblad i Lærerne hevder at de må konkurrere om elevenes oppmerksomhet med nettsteder som Facebook og MSN. Det er imidlertid delte meninger om hvor stort dette problemet er, og hvordan det kan løses. Grovt sett kan vi si at det er to hovedsyn. De som mener problemet kan løses teknisk, og de som mener det kan løses pedagogisk. I intervjuene peker lærerne på en rekke teknikker en kan bruke for å styre elevenes pc-bruk. En undersøkelse blant 942 pedagogisk ansatte i Rogaland fylkeskommune, viser at lærerne bruker It s learning forholdsvis aktivt. Læringsplattformen brukes først og fremst til administrative oppgaver. Funksjonalitet som fører til elevaktivitet og medvirkning brukes i mindre grad. Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

5 Kompetanse Fylkeskommunens satsingsområder 2007/2008 og 2008/2009: 1) Lærerne som underviser på Vg1 skal ha kompetanse i bruk av digitale læringsressurser. 2) Skolene skal ha en plan for digital kompetanseheving for alle lærerne Gjennomgangen vår viste at 4 av 6 skoler hadde en plan for digital kompetanseheving, og at planen var under utarbeiding ved 2 skoler. Det finnes ikke en samlet fylkeskommunal oversikt over den digitale kompetansen på skolene. Dette har man på den enkelte skole. Det samme gjelder registreringen av hvilke videre- og etterutdanningskurs lærerne deltar på. Dataene våre tyder på at de aller fleste lærere har en viss IKT-kompetanse, men at det er en del forskjeller mellom dem. Forskjellene synes å være like store internt på skolene, som mellom skolene. Det sentrale virkemiddelet for å få til en mer variert bruk av IKT i opplæringen synes å være å stimulere til dette gjennom kompetanseheving. Gjennomgangen viser at fylkeskommunen har en rekke kompetansehevingstiltak. Det finnes også en del kursing internt på skolene. Kritiske suksessfaktorer for å sikre god pedagogisk bruk av IKT i opplæringen Den siste problemstillingen i dette prosjektet dreier seg om forutsetninger og hindringer for den videre utviklingen av den digitalt kompetente skolen. Vår oppsummering: Lærernes egen IKT-kompetanse. Det finnes enkelte spesielt kompetente lærere som har interesse av å videreutvikle kunnskapene om pedagogisk bruk av IKT, og som deler kompetansen med kollegaene. Bruk av IKT i undervisningen er forankret i en overordnet strategi på skolen, og ikke overlatt til den enkelte medarbeider. Godt internt samarbeid og delingskultur internt på skolen, og mellom skolene. Muligheter for kompetanseheving. Lærerne klarer å styre undervisningssituasjonen og elevenes IKT-bruk og sørge for at elevene ikke roter seg vekk på nettet. Anbefalinger Fylkeskommunen bør vurdere hva man kan gjøre for å bistå lærerne i å styre undervisningen bedre når digitale læringsressurser brukes Fylkeskommunen bør sikre alle skolene har en plan for digital kompetanseheving Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

6 RÅDMANNENS KOMMENTAR Fylkesrådmannen har hatt rapporten til uttalelse, og har ingen merknader til rapportens innhold og konklusjoner. Fylkesrådmannen vil følge opp anbefalingene på vanlig måte. Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

7 RAPPORTEN Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

8 1.2 INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Prosjektet skal belyse hvor langt de videregående skolene er kommet i retning av å bli digitalt kompetente skoler skoler der bruk av IKT er integrert i skolens organisering og pedagogiske arbeid. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan har skolene fulgt opp utviklingsmålene for IKT i skolen? o Hvilke strategier og opplegg har de ulike skolene valgt? o Hvilke forskjeller er det mellom skolene? Hvordan brukes IKT i opplæringen, interaksjonen og administreringen på skolene? o Hvilke forskjeller og likheter er det i bruken av digitale læringsmidler og læringsplattformer? Hvilke forutsetninger og hindringer ser lærere og skoleledelse i den videre utviklingen av den digitalt kompetente skolen? REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks lovverk og politiske vedtak. Kriteriene nedenfor er hentet fra fylkeskommunens satsingsområder 2007/2008 og 2008/2009: Skolen skal ha en plan for digital kompetanseheving for alle lærerne Elevene i VG1 og Vg2 skal bruke digitale læringsressurser i minimum to fag Lærerne som underviser på Vg1 skal ha kompetanse i bruk av digitale læringsressurser. En nærmere omtale av kriterier, metode, avgrensninger og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

9 1.3 FAKTABESKRIVELSE RESSURSBRUK Innføringen av den digitale skolen har gått langs fire spor: Teknologisk tilrettelegging i form av god internettilgang og trådløse soner på alle skoler, innføring av bærbare pc-er til alle elever, kompetanseutvikling for så mange lærere som mulig og utvikling av digitale læremidler i fagene. Ressursbruken i forbindelse med dette er illustrert i figuren under: Tabell 1 Ressursbruk i forbindelse med innføring av den digitale skolen 1 Tiltak Ressursbruk Teknologisk tilretteleging Ukjent Innføring av bærbare pcer til alle elever Kompetanseutvikling Utvikling av digitale læremidler i fagene Kommentar: 20 mill til innføring av pcer fordeler seg over to år, mens 3,9 millioner til kompetanseutvikling er over flere år BRUK AV DIGITALE LÆRINGSRESSURSER I UNDERVISNINGEN REVISJONSKRITERIER I Kunnskapsløftet er digital kompetanse en av de fem grunnleggende ferdigheter, og skal inngå i læreplaner i alle fag. Ifølge fylkeskommunens satsingsområder fra skal elevene på VG1 og VG2 bruke digitale læringsressurser i minimum to fag FØRINGER I Rogaland fylkeskommune er det opp til skolene hvordan satsingsområdene skal fortolkes og forstås. Ettersom satsingsområdet dreier seg om hvilke midler som skal brukes for å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet, er dette i tråd med nasjonale føringer 2. Dette innebærer at skolene relativt fritt kan velge omfang og typer av digitale læringsressurser så lenge man bruker det i minimum to fag på Vg1 og Vg2. 1 Tallene er for Beløpet for kompetanseutvikling er beregnet på bakgrunn av de tallene som presenteres senere i rapporten. 2 I Kunnskapsløftet er det lokal frihet til å velge egnede midler til å nå de nasjonalt vedtatte kompetansemålene. Stortingsmelding 30 ( ) Kultur for læring, s 25: De nasjonale læreplanene skal fastsette tydelige kompetansemål, men det bør i størst mulig grad overlates til skolene hvordan målene skal nås. Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

10 DIGITALE LÆRINGSRESSURSER DEFINISJON Digitale læringsressurser er pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring 3 : Læringsressurser er alt en lærer bruker for å støtte undervisningen, som oppslagsverk, romaner, aviser, kart, tavle og kritt. Digitale læringsressurser kan være verktøy til undervisningsstøtte, som presentasjonsprogrammer og regneark. Men det kan også være elementer av innholdsmessig karakter, som læremidler, nettsider, film, og digitale kurs. Også bruk av digitale læringsplattformer (LMS) om it s learning regnes som digitale læringsressurser. Det som gjør disse ressursene til digitale læringsressurser at de knyttes til et læringsmål. En klar kobling til et uttalt læringsmål gjør at for eksempel et nettsted blir noe annet enn en samling løsrevne elementer HOVEDFUNN La det være slått fast med en gang: Fylkeskommunen når egne målsettinger og vel så det. Det er et betydelig avvik mellom målet i satsingsområdene og den faktiske bruken av digitale læringsressurser i skolene, i positiv forstand. Vår gjennomgang indikerer at digitale læringsressurser brukes i alle fag på alle trinn. Ved Sauda vgs har man eksempelvis lagt opp til et betydelig høyere ambisjonsnivå i virksomhetsplanen (08/09): Mål: Elevene på Sauda vgs skal ta i bruk digitale læringsressurser i alle fag. Tiltak: Fagseksjonene skal finne og kvalitetssikre minimum 5 digitale læringsressurser som utdyper, tydeliggjør og forklarer tema i læreplanen på en annen måte en hovedlæremiddelet. En gjennomgang gjort av Rogaland Revisjon viser at skolen har lagt ut en rekke ressurser i tilknytninger til de ulike fagene, spesielt i norsk og engelsk HVILKE DIGITALE LÆRINGSRESSURSER BRUKES? Digitale læringsressurser brukes både i forarbeidet til undervisningen, i selve undervisningen og i etterarbeidet. Eksempler på hvilke nettressurser som brukes i undervisningen: November/desember Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

11 Programbasert tekstbehandling. For eksempel office-pakken med word, excel osv. Nettbasert tekstbehandling. For eksempel o.l) Nettbaserte matteprogrammer It s learning Oppslagsverk (wikipedia) NDLA (Nasjonal Digital LæringsArena) Forlagenes nettsteder Fagsider (skoler, forskningsinstiusjoner, læresteder etc.) Offentlige nettsider (skoleporten, direktorat, lover, regler, veiledere etc.) Nett-TV, filmer (NRK, BBC, etc.) Øvesider/faglig relaterte spill Animasjonsverktøy Youtube Blogger Fagwikier EKSEMPLER PÅ BRUK AV DIGITALE LÆRINGSRESSURSER På byggfagene på Jåttå vgs bruker man en rekke digitale læringsressurser. Her utdannes blant annet murere, tømrere og rørleggere. Selv om mye av undervisningen er praktisk bruker man digitale læringsressurser i den teoretiske delen, og i oppfølgingen av den praktiske. Elevene på betongfaget bruker eksempelvis bransjesider for å finne priser på betong. Det praktiske arbeidet som gjøres loggføres elektronisk, elevene tar bilder av arbeidet underveis, og dette legges inn i et nettbasert tekstbehandlingsprogram. Bildene er en del av dokumentasjonen av arbeidet, og kan deles med andre. Ellers bruker man tegneprogrammer, lover og forskrifter, Byggforsk og e-læringsprogrammer. Dataene våre tyder på at det gjerne er større forskjeller i bruk av digitale læringsressurser internt på skolene enn mellom skolene. Vi ba lærerne vi intervjuet på Jåttå å anslå hvor mye av undervisningstiden som gikk med til bruk av digitale læringsressurser. På det laveste ble det anslått prosent av tiden, og på det høyeste mellom prosent (variasjoner fra uke til uke). Vi ba også lærerne på St. Svithun vgs å anslå hvor mye av undervisningstiden som gikk med til bruk av digitale læringsressurser. Også her var det betydelige forskjeller. Samme lærer brukte digitale læringsressurser i 5 prosent av tiden i matte, og om lag 50 prosent av tiden i naturfag. Han hevdet det ofte var tungvint å bruke digitale læringsressurser i matte (f.eks når man skal skrive tunge brøker og matematiske formler), og at det var mer effektivt for progresjonen i undervisningen å begrense bruken. Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

12 I andre almenfag som norsk og engelsk ble digitale læringsressurser brukt i nesten hver time. Det betyr ikke at man bruker pc hele tiden. En vanlig inndeling er eksempelvis at timen starter med gjennomgang av stoff fra lærer. Elevene lytter, og arbeider med digitale læringsressurser i midten av timen (oppgaveløsning), og så en felles gjennomgang (med eller uten digitale læringsressurser) mot slutten av timen. Det er flere grunner til at bruken av digitale læringsressurser varierer. Vi peker på noen nedenfor: Kvaliteten på de digitale læringsressursene (se for eksempel avsnitt om NDLA). Behov. Det er ikke like stort behov for å bruke pc og digitale læringsressurser i alle fag. Tilgangen på digitale læringsressurser er også langt større i norsk og engelsk enn eksempelvis i byggfag. Lærerens preferanser. De læringsressursene læreren mener fungerer best for å jobbe mot kompetansemålene i Kunnskapsløftet kan like gjerne være tradisjonelle (tavle og kritt) som digitale. Kompetanse. Lærernes IKT-kompetanse og kjennskap til digitale læringsressurser er også avgjørende for hvor mye IKT brukes i opplæringen. God IKT-kompetanse gjør også den enkelte lærer bedre i stand til å vurdere når det er hensiktsmessig å bruke digitale læringsressurser og når det er hensiktsmessig å bruke mer tradisjonelle læringsressurser. Det understrekes at det ikke er nok å sitte oppe med pc, men at bruken av digitale læringsressurser er gjennomtenkt og knyttes direkte til faglig progresjon i forhold til læreplanmålene. Kontroll med undervisningssituasjonen. Enkelte peker på at bruk av IKT i undervisningen ofte fører til at elevene lar seg distrahere av andre ting (facebook, msn osv). For å få bedre kontroll på undervisningssituasjonen reduserer man bruken av IKT i opplæringen INTERNETT OG STYRING AV UNDERVISNING En del lærere mener at bruk av pc og internett i klassen svekker styringen med undervisningssituasjonen. Dette blir det også pekt på i to kronikker og én artikkel i Stavanger Aftenblad i mars I intervjuene pekes det på at lærerne må konkurrere om elevene oppmerksomhet med nettsteder som facebook og MSN, og at en del elever roter seg vekk på nettet i løpet av timen. Dette skjer blant annet når elevene synes stoffet blir for vanskelig, og de ønsker seg vekk fra undervisningssituasjonen. Et annet problem er at elevene er i gang med en dialog med venner i friminuttet, som de forsøker å fortsette i timen. Grovt sett kan vi si at det to hovedsyn på denne utfordringen blant lærerne. De som mener den kan løses teknisk, og de som mener den har en pedagogisk løsning. 6 *Stavanger Aftenblad: Se for eksempel Videregående IKT-idoti, , artikkelen Lærere vil begrense pcbruken samme dag (basert på kronikken), eller Mye å ta fatt i på skolen, Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

13 Førstnevnte gruppe lærere mener at styringen med undervisningen hadde blitt styrket om de kunne skru av nettet eller koble ut enkelte nettsteder. Vi får opplyst fra IKT-sjef at det på skolene ikke er mulig å stenge av nett-tilgang på bruker- eller klassenivå 7. Skolene kan imidlertid stenge av nett-tilgangen for hele skolen, noe som bare gjøres ved eksamen. Sistnevnte gruppe mener at det ikke er nødvendig å skru av nettet, men hevder at det er fullt mulig å bruke pedagogiske virkemidler for å få kontroll på undervisningen. To forhold synes å influere det synet en har. 1) Lærernes kompetanse, evne og mulighet til å styre undervisningen med pcen på, og evne til å slå av ved behov. 2) Elevenes modenhet til å la være å distrahere seg av andre konkurrerende medier som er tilgjengelig på pcen. I intervjuene pekes det på følgende teknikker for å styre elevenes pc-bruk: Etablere klare regler for bruk av pc. Bruk som ikke er skolerelatert er forbudt. Snu klassen. Skjermen vendes mot lærer og det blir enklere å følge med på at elevene arbeider med det de skal. Jobbe med elevenes holdninger til bruk av pc. Slik at de klarer å administrere seg selv, og vet når skal skru på og når de skal skru av. At læreren har en tydelig hensikt med bruk av pc i forhold til konkrete læringsmål. Sørge for at elevene skrur a pc en når noe skal gjennomgås av lærer. Problemet med dette er at det kan ta lang tid før alle har logget seg på igjen når man skal bruke pc NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA (NDLA) NDLA er et felles fylkeskommunalt prosjekt for innkjøp og utvikling av digitale læremidler i den videregående skolen 8. NDLA tilbyr pr i dag (1. mars 2010) digitale læremidler i 7 fag 9. Disse læremidlene kan erstatte læreboka, eller brukes som supplement. I de øvrige fagene finnes det supplement til læreboka på NDLA, men de kan pr. dags dato ikke erstatte lærebøkene. Ifølge NDLAs nettsider vil læremidlene som tilbys her kunne erstatte læreboka i flere fag ved skolestart 2011, unntatt i fremmedspråk. 7 IKT-seksjonen i fylkeskommunen kan stenge nett-tilgang på brukernivå. Vi får opplyst at dette er vanskelig, og skjer svært sjelden. 8 NDLA er et interfylkeskommunalt samarbeid (IS), eies av alle fylkeskommuner, unntatt Oslo, og tilbyr elevene gratis digitale læremidler. Budsjettet er på ca 60 millioner kroner, noe som tilsvarer ca. 20 prosent av statsstøtten fylkeskommunene får til læremidler. Minst 40 prosent av læremidlene må kjøpes av forlagene. Produksjon av læremidler skjer i ulike fagredaksjoner med frikjøpte lærere. Skolebokforlagene mener dette er konkurransevridende, og at den offentlige støtten NDLA mottar er i strid med EØS-reglene, og forleggerforeningen forbereder en klage til ESA (18 februar 2010 i Kommunal rapport). NDLA mener selv at forlagene misforstår fordi NDLA ikke er et forlag, men et innkjøpssamarbeid, som ønsker å kjøpe mest mulig fra forlagene. Også fra lærerorganisasjonene er det kommet kritikk mot NDLA. De mener ordningen kan føre til faglig ensretting ved at utvalget reduseres, og at lærerne langt på vei blir fratatt muligheten til å velge mellom ulike læremilder på fritt grunnlag. 9 Norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk P og T, engelsk, kroppsøving og helse- og sosialfag. Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

14 Alle læringsressursene på NDLA er til fritt bruk for alle, og det kreves ingen pålogging eller passord. Vi får opplyst fra opplæringsdirektøren at det er opp til skolene selv om de vil bruke ressursene i NDLA, og at det ikke legges noe press på dem fra opplæringsavdelingen. NDLA ble evaluert av Rambøll Management Consulting (på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet) 10. Noen hovedfunn (juni 2009): Bruk på skoler svært begrenset. Innholdet på NDLA sine sider er av høy faglig kvalitet på enkelte steder, og langt tynnere på andre Innholdet ligger tett opp til læreboka hva gjelder utforming og innhold. Til nå har en ikke tatt ut det dynamiske potensialet som digitale læremidler kan gi. Tidlig publiserte man uferdige produkter med tekniske løsninger og innhold som ikke framsto som gjennomtenkt og kvalitetssikret. Men dette har bedret seg den siste tiden. Tilbakemeldingene i våre intervjuer tyder på at læremidler fra NDLA brukes i flere fag som norsk, engelsk og matte. Også her pekes det på at læringsmidlene i større grad nå fremstår som helhetlige gjennomtenkte produkter. Det blir videre hevdet at læremidlene vil kunne erstatte lærebøkene i enkelte fag på sikt. Men det er delte meninger om dette. Noen mener at vanlige skolebøker bør være et supplement til nettressursene fra NDLA, mens andre mener at de digitale læremidlene bør være et supplement til skolebøkene. Det finnes foreløpig ikke byggfag på NDLA. Hovedinntrykket er at NDLA er en av mange digitale læringsressurser, og at nettstedet begynner å få en mer sentral rolle i de fagene der læremidlene er en fullgod erstatning for læreboka IT S LEARNING En digital læringsplattform, ofte omtalt som LMS 11, er et dataverktøy for å ivareta og håndtere en rekke administrative, organisatoriske og pedagogiske funksjoner på en skole 12. Et LMS er et utvalg verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Eksempler på slike verktøy er koordinering av arbeidsprosesser, samhandling, samarbeid, vurdering, brukeradministrasjon, rettighetsstyring og produksjon, organisering og tilrettelegging av læringsressurser. 10 Evaluering av Nasjonal Digital LæringsArena, RMC, Juni LMS står for Learning Management System 12 Veierød, D og Kure, B, 2006 i Prosjektoppgave ved NTNU, 2009 (se metode for tittel). Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

15 It s learning er den digitale læringsplattformen som er valgt i Rogaland fylkeskommune. Fra 2002 og fram til i dag har Rogaland fylkeskommune (RFK) og de 30 videregående skolene økt aktiviteten på It s learning i stor grad. Det er per i dag ca brukere hvorav ca ansatte i RFK, og siste måneden har ca (79 %) vært pålogget med opp til samtidige 13. En brukeroversikt fra for de siste 30 dager viser en enda høyere brukerandel: 84 prosent av de ansatte og 93 prosent av elevene hadde vært pålogget. Vi får opplyst fra fylkeskommunen at prosentandelene sannsynligvis skulle vært høyere. Dette fordi tallene for ansatte gjelder alle ansatte som er registrert i SATS, dvs. merkantilt personale, rengjøringspersonale osv. På flere skoler er ikke disse brukerne aktive brukere av it s learning. Elevtallet er sannsynligvis heller ikke 100 % riktig på alle skoler. Dette skyldes at enkelte elever kan fortsette å ligge inne i SATS selv om de har byttet skole eller sluttet. Uansett er det tydelig at de aller fleste lærere og elever bruker It s learning. HVORDAN BRUKES IT S LEARNING? Nedenfor gjengis tallene fra en undersøkelse om bruk av It s learning i undervisningssituasjoner. Tallene er hentet fra en prosjektoppgave i faget Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet (2009). Totalt var det 2230 elever (av totalt ) og 942 pedagogisk ansatte (av totalt 2500) i Rogaland fylkeskommune som svarte på spørreundersøkelsene. I figurene på neste side gjengir vi svarene fra lærerne. I oppgaven opereres det med 6 kategorier; i liten grad, i noen grad, i stor grad, aldri brukt, vet ikke og ikke besvart. I fremstillingen vår har vi bare tatt med to av kategoriene våre, i stor grad og aldri brukt. Dette er gjort for å få frem hovedtrendene i dataene (grunnlagstallene finnes her). 13 Prosjektoppgave ved NTNU, 2009 (se metode for tittel). Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

16 Figur 1 Funksjoner i It s learning brukt i undervisningssituasjoner (lærere) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aldri brukt I stor grad Figur 2 Øvrige funksjoner i It s learning brukt i undervisningssituasjoner (lærere) 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Aldri brukt I stor grad Blant de funksjonene som brukes mest er meldinger, oppslagstavle og utlegging av filer. I oppgaven tolkes dette slik: LMSene ser først og fremst ut til å spille en sentral rolle når det gjelder strukturering av læringsaktivitetene, som informantene ikke kan være forut. I oppgaven pekes det på at dette er aktiviter som i liten grad kan være med på å skape læring. I oppgaven beskrives innleveringsoppgaver, tester, undersøkelser og diskusjon som aktiviteter som kan skape læring. Vi ser at innleveringsoppgaver blir brukt i stor grad, mens tester, undersøkelser og diskusjoner blir brukt i mindre grad. Vi ser også et blandet bilde når det gjelder bruken av øvrige funksjoner i It s learning. Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

17 I oppgaven tolkes dette slik: Ut fra resultatene i undersøkelsene ser vi at den vanlige lærer ikke i stor grad bruker funksjonaliteter i LMSer som kan være med på å skape læringsaktiviteter for elevene og som kan gjøre LMSet brukerstyrt for elevene. Undersøkelsen viser at lærerne bruker It s learning forholdsvis aktivt, men en del av resultatene bidrar til et bilde av LMS som et verktøy som først og fremst brukes til å administrere, kommunisere, legge ut lærestoff og organisere innleveringsoppgaver. Dette samsvarer godt med tilbakemeldingene i våre intervjuer. Her pekes det videre på at: It s learning har gjort det lettere å administrere elevene. Det er langt enklere å ha oversikt over fravær, hvilken informasjon som er gitt, hvilke oppgaver som er innlevert, og hvilke karakter elevene har fått på innleveringene. De aller fleste innleveringer av elevoppgaver foregår på it s learning, og hjemmearbeid leveres bare unntaksvis utenom it s learning. Det er lettere å avsløre juks. Elektronisk retting av prøver gir mer individuell oppfølging ettersom lærerne som regel gir tilbakemelding når prøven er rettet. Dermed er det ikke alltid nødvendig med en felles gjennomgang av prøvene, som bare enkelte av elevene vil kunne ha utbytte av. Både i undersøkelsen og i våre intervjuer pekes det på at lærernes pedagogiske bruk av it s learning begrenser seg til å legge ut word-dokumenter, powerpoints, eller lenker til læreplan og årsplan. Its learning er et arkiv for lærerne. Herfra sendes det ut en rekke powerpoint- og word-dokumenter, men det skapes liten elevaktivitet (bortsett fra oppgavebesvarelser). Forfatterne i prosjektoppgaven tolker funnene i retning av at lærerne behersker den grunnleggende bruken av verktøyet, men at de i mindre grad utnytter de pedagogiske verktøyene som kan være med å gjøre undervisningen mer elevaktiv WEB 2.0 Web 2.0 blir ofte sett på som motsetningen til LMS. Begge kan beskrives som digitale verktøykasser for pedagogisk bruk av IKT i skolen 14. Mens sistnevnte har en mer hierarkisk administrativ struktur, er 2.0-teknologien langt åpnere der innlegg og kommentarer er lenket sammen. Web 2.0 karakteriseres av noen som mer brukervennlig, innovativt og fleksibelt enn LMS, og er et verktøy som kan bidra til å gjøre undervisningen mer elevaktiv. 14 Prosjektoppgave ved NTNU, 2009 (se metode for tittel). Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

18 Web 2.0 beskrives som et diffust begrep som kan være vanskelig å forklare. Det er ingen ny versjon av internett, men en videreutvikling av nettet. Hovedprinsippet er at aktiv deltagerstyring er nødvendig for drift og ekspansjon av de ulike Web 2.0 applikasjonene 15. Hver enkelt deltaker produserer selv og legger ut produktet på nettet, der produktet distribueres til og deles med andre. De ulike Web 2.0-verktøyene har lav brukerterskel. Kjente Web 2.0 applikasjoner er Wikipedia, Youtube, Facebook, blogg, Twitter, Ning og Del og bruk. Wikipedia er blant de mest brukte 2.0-applikasjonene, og er et gratis, flerspråklig, internasjonalt og nettbasert leksikon. Wikipedia er også eksempel på en wiki, som innebærer at alle og enhver kan legge inn og redigere innhold 16. Ning er en lukket wiki-variant, noe som innebærer at man kan begrense antall deltakere. Del og bruk er et ningnettverk for pedagoger som er opptatt av den digitale skolen. Bruk av Web 2.0-applikasjoner vil kunne skape mer deltakelse og involvering fra elevene, og dermed bidra til å gjøre undervisningen mer elevaktiv. Et eksempel på bruk av web 2.0-applikasjoner hentet fra våre intervjuer: Elevene utvikler sin egen lærebok i engelsk sammen med læreren ved hjelp av en fagwiki. Rettesnoren for arbeidet er læreplanmålene, og wikien utvikles og forbedres gjennom skoleåret. Det påfølgende skoleåret kan wikien brukes og videreutvikles av det nye elevkullet. I den nevnte prosjektoppgaven undersøkte man også lærerne og elevenes bruk av web 2.0-teknologien. Vi gjengir ikke tallene her, men oppsummerer hovedtendensene: Tallene viser at lærerne bruker Web 2.0 i liten grad i en pedagogisk sammenheng. Elevene scorer langt høyere på bruk av Web 2.0. Det ligger et stort potensial i at elevene behersker og bruker Web 2.0..samtidig som skolen ikke har kultur for, kompetanse til, og endringsvilje stor nok til å utnytte den. I undersøkelsen har man også undersøkt en gruppe superbrukeres bruk av web 2.0- teknologi og LMS. Undersøkelsen viser at superbrukerne gjør pedagogisk bruk av Web 2.0 i langt større grad enn det lærerne gjør. Det var forventet forskjell, men ikke så markant. Superbrukerne er også aktive brukere av It s learning. 15 Wikipedia og Prosjektoppgave ved NTNU, 2009 (se metode for tittel). 16 Ifølge Wikipedia selv er det pr februar 2010 over 14 millioner artikler på over 200 språk. Til tross for at hele Wikipedia er bygget av frivillige bidragsytere holder leksikonet et høyt presisjonsnivå og er helt på høyde med velrennomerte og kommersielle aktører, og er i dag et av de mest brukte og siterte oppslagsverk (Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet, november 2009). Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

19 I undersøkelsen konkluderes det med at det ikke er noen motsetning mellom bruk av LMS og Web 2.0 i pedagogisk sammenheng. Begge har sterke og svake sider og de bør brukes sammen. Allerede i dag har LMS bra muligheter for integrering av Web 2.0 applikasjoner. I konklusjonen pekes det på at det verken er LMS eller Web 2.0 som er avgjørende, men den enkelte lærers evne til å gjøre pedagogisk bruk av verktøyene. Kommentar til slutt: I oktober 2009 satte Rogaland fylkeskommune i gang videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT der læringsarenaen er it s learning. Det er også egne moduler for de lærerne som allerede bruker it s learning og Web 2.0 som et av flere pedagogiske verktøy 17. Opplæringsavdelingen vil om ikke lenge prøve ut Web 2.0 som kommunikasjons- og samhandlingsverktøy KOMPETANSE PLAN FOR DIGITAL KOMPETANSEHEVING Et av fylkeskommunens satsingsområder innen IKT for 2008/2009 var: Skolen skal ha en plan for digital kompetanseheving for alle lærerne Gjennomgangen av våre utvalgte skoler i oktober/november 2009 viste at 4 av 6 hadde en plan for digital kompetanseheving, og at planen ved to skoler var under utarbeiding. Tabell 2 Status plan for digital kompetanseheving (oktober/november vårt utvalg av skoler) Plan for digital kompetanseheving Ja Nei Under utarbeiding Jåttå Gand Kongsgård St Svithun Sauda Godalen X X X X X X Det er imidlertid bare én av de utvalgte skolene som har en egen kompetansehevingsplan, Sauda. De andre tre har inkorporert kompetansehevingsbiten i virksomhetsplanen Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet, november 2009 Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

20 Ifølge fylkeskommunens satsingsområder for 2009/2010 skal skolene iverksette og evaluere egen strategiplan for den digitale skolen. Det samme bildet som i tabell 1 viser seg også der LÆRERNES KOMPETANSE Fylkeskommunalt satsingsområde 2007/2008: Lærerne som underviser på Vg1 skal ha kompetanse i bruk av digitale læringsressurser. Vi får opplyst at det ikke finnes noen samlet fylkeskommunal oversikt over den digitale kompetansen ved den enkelte skole. Dette har man på den enkelte skole. Det samme gjelder registreringen av hvilke videre- og etterutdanningskurs lærerne deltar på. Dataene våre tyder på at de aller fleste lærere har en viss IKT-kompetanse, men at det er en del forskjeller mellom lærerne. Forskjellene synes å være like store internt på skolene, som mellom skolene. Resultatene som viser bruken av it s learning tolkes i retning av at lærerne behersker den grunnleggende bruken, men at de ikke utnytter verktøyets pedagogiske muligheter fullt ut. Gjennomgangen vår tyder på at det er de mest interesserte og kompetente brukerne av IKT og digitale læringsressurser er de som gjør mest bruk av Web 2.0-applikasjoner i opplæringen. Det sentrale virkemidlet for å få til en mer variert bruk av IKT i undervisningen synes å være å stimulere til dette gjennom kompetanseheving. Fra opplæringsavdelingen får vi opplyst at enkelte skoler også stiller et minstemål til hva lærerne skal kunne av bruk av digitale læringsressurser KOMPETANSEHEVINGSTILTAK Tabell 3 Fylkeskommunale ordninger 19 Hva Etter og videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT Fagforumskurs (ikke bare IKT) Fylkeskommunalt utdanningsstipend Beløp 1,6 millioner kroner 3 millioner kroner 1,3 millioner kroner FYLKESKOMMUNALE ORDNINGER Etter og videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT har vært et av satsingsområdene i fylkeskommunen. Dette er et samarbeid mellom UiS og RFK. Her tilbys det 4 moduler á 15 studiepoeng (¼ årsenhet). Vi får opplyst fra fylkeskommunen at det er 19 Tall og info om kompetansehevingstiltak består av tilbakemeldinger fra opplæringsavdelingen, politiske saker, informasjonsbrosjyrer og årsmeldingen Digital kompetanse Rogaland fylkeskommune

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Resultater fra undersøkelse Buskerud Fylkeskommune

Resultater fra undersøkelse Buskerud Fylkeskommune Bærbar PC i opplæringen Resultater fra undersøkelse Buskerud Fylkeskommune RESULTATER FRA UNDERSØKELSE BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 1 SAMLEDE RESULTATER 2 LÆRERUNDERSØKELSE SAMLEDE RESULTATER 2 ELEVUNDERSØKELSE

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Like vilkår for IKT-bruk i skolen? Funn fra undersøkelsen Monitor skole 2016 Monitor skoleleder Om Monitor-undersøkelsene Bakgrunn for innretning på 2016- undersøkelsen

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

Norsk Nettskole 2009/2010

Norsk Nettskole 2009/2010 ...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen Digitale læremidler - utforsking og vurdering 30. september 2012 Håkon Swensen 31.10.2012 Plan for dagen Digitale læringsressurser Studieplan og arbeidskrav Begreper og definisjoner Om digitale læringsressurser

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Et uendelig prosjekt En uendelig prosess

Et uendelig prosjekt En uendelig prosess Et uendelig prosjekt En uendelig prosess F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Kilde: Aftenposten.no/reise 1 En arena En arena for kunnskapsdeling Kilde:

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011

IKT-strategiplan for. Fræna vidaregåande skole. for perioden 2009-2011 IKT-strategiplan for Fræna vidaregåande skole for perioden 2009-2011 IKT-ABC 2008 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 4 4 Kritiske suksessfaktorer... 5 5 Visjon... 6 6 Pedagogisk

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/1429-1 430 DRAMMEN 26.04.2006 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN 2006 - GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Kompetanseutviklingsplanen

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

AFP og seniorpolitikk

AFP og seniorpolitikk Forvaltningsrevisjon Rapport AFP og seniorpolitikk Februar 2009 Stavanger kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2016-2019 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2016 2019 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008 Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/01273-004 430 DRAMMEN 26.05.2005 STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I DRAMMENSSKOLEN 2005-2008 En

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Buskerud fylkeskommune Drammen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune...

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer